arne22

Har jobbet som ingeniør innenfor luftfartsteknologi og elektrofag gjennom en del år. Vil si at jeg i liten grad har brukt matematikken direkte, slik som man gjør det innenfor matematikkfaget, men i teknisk sammenheng så brukes det ofte formeler og matematiske modeller som man må forstå betydningen av. Hvis man for eksempel er innom aerodymikk, så er det masser av regneformler man må forstå betydningen av, og tilsvarende for termodynamikk innenfor for eksempel jetmotorer i fly og varmepumper nede på bakken, som begge er termodynamikk, på hver sin måte. Man må forstå de matematiske prinsippene bak teknologien, men det er ikke særlig ofte at man må sette seg ned å regne med papir og penn. Matematikken er på et vis en "ekstra måte å tenke på", for å forstå teknologien bedre. Man kan også forstå teknologi uten matematikk, men når man legger til en matematisk forståelse, da får man i en del sammenhenger en bedre forståelse av hvordan tingene henger sammen.

Volvo Amazon med B18 leveres garantert uten diesel. For å være på den helt sikre side, så kan man fylle på diesel og forsøke å starte den.

Men nå ikke som direkte årsak men som indirekte årsak som følge av livsstilsendringer. https://nhi.no/psykisk-helse/psykiske-lidelser/stress-og-sykdom

Psykisk årsak har jo i utgangspunktet med å gjøre hvordan man opplever situasjonen. Samtidig så vil den subjektive opplevelsen kunne medføre fysisk sykdom. Lever man for eksempel med vedvarende høyt stresnivå, som medører vedvarende høyt blodtrykk, så har man kanskje kurs for et hjerteinnfarkt eller et hjerneslag, som absoultt kan være fysisk nok. Magesår og blødning i magesekken er jo også en stressrelatert sykdom. Motsatt, har man en fysisk sykdom, men i utgangspunktet en grunnleggende høy grad av trivsel og opplevd livskvalitet, så vil man kanskje kunne klare å tilpasse seg sykdommen. Det dreier seg jo sånn sett ikke om det ene eller det annet, men heller "summen av det hele", der miljø er en av de parametrene som kan endres.

For de av oss som har båter som kan brukes til å bo i, så har vi vel mye av dette kjørende ombord. Hvis man skal ha en billigst mulig "nødstrøm med god kapasitet", så vil jeg anbefale følgende løsning, som jeg selv har testet ut gjennom flere år. Først så kjøper jeg et par brukte bilbatterier av størst mulig type hos en bilhugger. Pleier vel å betale 200-300 Kr pr stk. Så bruker jeg et solcellepanel i fra Jula, på 110W. Så bruker jeg en USB-c billader i fra Kjell og co. Så behøver man også et 12V grenuttak, for eksempel dette. Da er man oppe i en samlet pris på ca 2.600,- og da kan man holde det gående året rundt når det gjelder strøm til PC, Mobiltelefon, lys osv. Lyskilder som drives via USB kommer jo da i tillegg, men det dreier seg jo bare om noen hundrelapper. Har hatt en slik installasjon både i båten og i hytta, og det har fungert meget bra. Jeg har også et par 12-230V invertere, men det er noe jeg nestan aldri har bruk for. Det eneste jeg kan huske å ha brukt den til er til lading av en elektrisk tannbøste. Nå for tiden så kan man jo kjøre det aller meste på USB-C. Den laderegulatoren som følger med Jula sin løsning er ikke veldig god, men den fungerer. Skal man ha litt oppgradering så kan man koste på en litt bedre regulator, for eksempel denne fra Maritim. Med en slik regulator, så får man mye bedre lading i litt dårlig sollys. (Har denne ombord og er meget godt fornøyd med den.) Se også dette alternativet for socellepanel. (Bruker selv Jula sitt, men det kostet bare 1000,- med en enkel regulator, da jeg kjøpte det.) Har også investert i et Lithium LiFePo4 batteri av denne typen, men det er på et vis litt "overkill" og mer enn det som jeg egentlig behøver. (LiFePo4 batteriene tåler å bli tappet til ca 10% lading, mens blybatterier ikke bør komme lavere enn ned mot 50% lading.) Har også kjøpt inn en 12V billader fra Biltema, for det tilfellet at jeg skulle ha behov for forholdvis hurtig lading i fra landstrøm, men foreløig så har vel solcellepanelet klart å holde batteriet fullt, slik at det ikke har vært behov for den. (Kan da brukes sammen med eller i stedet for solcellepanel, alt etter som det måtte passe.) Biltema har ellers noen USB arbeidslamper med innebygde batterier. Belaster 12V hovedbatteri så lite at det knapt nok merkes. Denne kan også brukes. Ellers så bruker jeg gass og diesel til alt som har med oppvarming og koking og slike ting ombord. Ellers så reiser jeg en del i utlandet i strøk der stømmen faller ut rett som det er. Normalt så pleier mobilnettet å kunne holde det gående i et døgn eller to, på nødstrøm, etter at alt annet har falt ut. Har testet ut disse tingene gjennom flere år, så det er bare å spørre.

Det må vel være gjennomført i forholdvis nyere tid og noenlunde ut i fra dagens regelverk, hvis spørsmålet kommer opp nå. Hvor ansvaret for eventuelle feil ligger, avhenger ja av hvorvidt det har blitt brukt et autorisert installasjonsfirma til oppgaven. Dersom arbeidet ikke er korrekt utført, da er jo dette installatørens ansvar. Da er det mangelfullt utført arbeid. Hvis det dreier seg om ulovlig utført arbeid, som ikke har skjedd i regi av et godkjent installasjonsfirma, så er det jo tidligere styreleder selv som står ansvarlig for dette. Men det er vel noe med språkbruken i tilstandsrapporten som det kanskje er verdt å legge merke til. Siste utgave av en forskrift som inneholdt detaljerte beskrivelser av teknisk utførelse, den kom jo i 1994. Siden 1998 så har den praktiske utførelsen av det elektriske anlegget vært styrt/regulert av normen NEK400. Det er jo nå 26 år siden man utførte det praktiske arbeidet direkte ut i fra "forskriften" eller FEB94. Det kan jo dreie seg om en litt gammeldags formulering, men det kan jo også være slik at tilstandsrapporten ikke helt bygger på dagens regelverk. Dette kan man jo få brakt klarher i ved å la et autorisert installasjonsfirma se på saken, eventuelt det firmaet som utførte jobben. Å be DLE om å se på saken er jo også en mulighet.

Noe er da bra med Ipaden. Det som jeg har lagt merke til, som positivt, det er teknisk utførelse, bra skjerm og veldig bra lyd. Jeg vil jo ikke se bort i fra at hvis den nå kom med en del bere og mer fleksibel og konfigurerbar programvare, så ville den kunne vært et veldig bra alternativ. Det er jo det som er etterlysningen, litt informasjon om riktig bruk, fra de som eventuelt får Apple Ios til å fungere, ut i fra de kravene som jeg har beskrevet over. Jeg liker forresten bredde/høydeforholdet på Ipad bedre enn det som gjelder for de store Samsungbrettene som jeg har. De er for breie i forhold til bredden. Men bortsett fra det så fungerer de jo bra. Breddeforholdet fungerer bra i forhold til video, men når det kommer til lesing av e-bøker, så er det kanskje ikke optimalt. Hadde Apple laget programvare som kan fungere ut i fra mine ønsker og mine behov. så skulle jeg da gjerne ha kjøpt en Apple Ipad.

Det er flerfodige år siden jeg kjøpte et Apple produkt, testet og fant ut at det var fullstendig ubrukelig. Siste prodult var en Ipad for mange år siden, og siden den var ubrukelig så ble den bare liggende gjennom flere år, intil den ble kastet. Ønsket bruk var at jeg hadde en samling med mp4 videoer liggende, som var laget for studieformål, slik at jeg måtte ha en mediaspiller som fungerte eksakt slik som jeg ønsker, for å få brukt de videofilene, i forbindelse med studier. Sentralt behov var å kunne stanse og starte video bare ved å "tappe" mot skjermen. For Andriod så fungerte dette perfekt og problemfritt. For Apple, så viste det seg den gang at det ikke fantes noen ordinær filemanager på Ipaden. For overføring av filer så måtte man bruke et helt forferdelig Apple program som jeg i dag ikke husker navnet på. For å spille av videoene så kunne jeg bruke Apple sin mediaspiller, som ikke var egnet til dette formålet i det hele tatt. Det var heller ikke mulig å kunne se hvor mye lagrinsplass man hadde brukt opp og hvor mye som var tilbake. Konklusjonen den gang var at Apple Ipad var søppel som ikke kunne brukes til noe fornuftig i forhold til mine ønsker og behov. Samtidig så fungerte alle tingene problemfritt på Android, der jeg også kunne konfigurere tingene til å kjøre akkurat slik som jeg ville. Da ble det i stedet mange Andriod brett opp gjennom årene, for til enhver tid å kunne ha det beste utstyret, i forhold til mine mine behov. Men i dag, så ser jeg at det finnes filemanagere på Apple Store, og at man også kan få kjøpt MX player, som er min foretreukkede mediaplayer. Er dette nå mulig med Apple Ipad: Å kunne overføre mp4 filer i fra PC til Ipad på en enkel måte, å bygge opp filedirectory på Ipad, samtidig som man kan se hvor mye plass man har brukt og hvor mye som er tilbake, og så spille av filene med MX Player, som så må kunne konfigureres til å starte og stanse video ved å tappe på skjermen. Hva slags program bruker man nå til å overføre filer i fra PC til Ipad? Er det mulig å navigere gjennom filedirectories vha filemanager, eller ser man bare alle filer, som "flatt bilde" ? Hvorfor skal man skape seg ekstra problemer ved å bruke Apple og Ipad, kan man vel spørre seg, men faktum, synes jeg, det er at mage Apple Ipads framstår med god teknisk byggekvalitet, god skjerm og god lyd. Før i tiden så var programvaren det som gjorde Apple Ipad ubrukelig til mitt bruk, men det kan jo være at det har endret seg? Hvordan overfører man for eksempel filer i fra PC til Apple Ipad, nå for tiden?

Kina er ikke ett av de landene som jeg ikke kjenner til. Men så at de nå har åpnet for visafri adgang for norske turister, for en bestemt avgrenset besøksperiode. Hvordan gikk du fram som norsk statsborger for å få jobb og visum til Kina? Når det gjelder Thailand, så har jeg vært der en del ganger, og er rimelig godt kjent med forholdene der. Det stemmer jo at det er en del personer som får jobb der som engelsklærere, men de jeg har kjent har enten vært engelskmenn eller amerikanere. Prinsippet er at du må kunne dokumentere en kompetanse som ikke finnes tilgjengelig i Thailand, og tilbud om tilsvarende jobb, for å få arbeidsvisum der. Vietnam kjenner jeg ikke så mye til, men de som er der, eller har vært der sier at det er problematisk å få visum for langtids visum, uten jobb. Kan vanskelig se for meg at det er enklere å få arbeidsvisum. Men det finnes jo selskaper i Asis som driver support og markedsføring rettet mot skandinaviske land. Da kan jo det å kunne skrive og snakke norsk flytende, være en kompetanse som det er vanskelig å finne lokalt. Kanskje en mulighet der. Slike jobber er vel vanligvis også bedre betalt enn "lokal håndverker".

Nå er jeg nå tilfeldigvis her nede i området, dvs i syd øst Asia og mener å kjenne rimelig godt til visumreglene rundt omkring her. I hvilke land er det enkelt å få seg et arbeidsvisum? Noen linker? Lønnen har eller en tendens til å være ganske lav, for eksempel 100,- kr pr dag, med lange arbeidsdager. Da kan man for eksempel tjene 10,- kr timen. Vanligvis så vil jobbing på turistvisum kunne medføre utvisning i fra landet. (Men det er jo ikke alle som blir tatt.) Da lever man nok en god del bedre på satsene fra en norsk gjeldsordning. Man ser jo ellers en og annen europeer her nede som har gått tom for penger og som lever på gata som tiggere. Mange av disse har jo heller ikke mulighet for noen returbilett. Hvilke land her i sydøst Asia er det som du har jobbet i, eller refererer til?

Det var nå litt drøyt om man skulle gi oppskrift på hvordan man blir kvitt gjelden i fra Lånekassen, utenom den lovlige varianten som er en gjeldsordning. Men når man undersøker saken, så ser man at det faktisk finnes muligheter, selv om gjeldsordning sannsynligvis er den raskeste vei. Men det er vel en liten hake ved de fleste muligheter som blir nevnt. For så å si å forsvinne under jorden i utlandet, så må man jo i de fleste tilfeller ha en ganske stor "startkapital" og oppsparte midler å leve på. Ganske mange av de norske som bor i for eksempel Thailand og Filippinene, lever jo på trygd/pensjon eller en annen inntekt i fra Norge. Den kan lånekassen og andre namsmyndigheter ta beslag i. Om man har et turistvisum så har man jo heller ingen mulighet til å arbeide i disse landene. Etter at man har opparbeidet 1 mill i studielån, da har man vel sannsynligvis levd på det lånet, og da er det vel ikke videre sannsynlig at man har oppsparte midler til å finnansiere mange år i utlandet.

Men hvis man skal bli til et selskap med svært høy lønnsomhet, dvs at det koster mye mindre å produsere tingene, enn det man kan selge dem for, og også mest mulig økonomisk inntjening for de tjenestene, som blir levert, må ikke Apple da fokusere på de inntjeningen til eget selskap, og ikke det som er billigst og best mulig for kundene?

Den raskeste veien vil nok være med gjeldsordning i Norge. https://lanekassen.no/nb-NO/gjeld-og-betaling/betalingsutsettelse/varige-betalingsproblemer/ Norge skal etter det jeg kjenner til mangle bilaterale avtalet om indrivelse av gjeld for land i Syd Øst Asia som Thailand og Filippinene. Men det hjelper vel ikke så mye fra eller til, hvis oppholdet der forutsetter en inntekt i fra Norge. Da kan man jo gjennomføre trekk eller ta beslag i fra den Norske inntekten. Det finnes også noen regler om foreldelse som kan være interessante. Tror den er 10 år når det gjelder krav i fra Statens Lånekasse. (Men Statens Lånekasse kan også ha mulighet til å avbryte fristen.) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1979-05-18-18/

Veldig mange år siden jeg var med på en slik historie, men i føge denne informasjonen så skal vanlig saksbehandlingstid fortsatt være ca 2 mnd. Det skal også finnes en mulighet for å få utbetalt et forskudd, også gjennom NAV, hvis saksbehandlingen tar lang tid. https://www.altinget.no/arbeidsliv/statsradensvarer/14530 https://www.nav.no/lonnsgaranti https://www.nav.no/samarbeidspartner/bostyrer https://www.smartepenger.no/jobb/673-lonnsgaranti Så vidt vites så beskattes utbetalingen som lønn i det året pengene faktisk utbetales. Når det er NAV som står for utbetalingene, på basis av informasjon i fra bobestyrer, så må det vel være NAV som står for skattetrekket? Bobestyrer må vel også kunne svare på om relevante opplysninger er oversendt til NAV.

Det kan vel tenkes at "mange merkelige symptomer" henger sammen på den måten at de har en psykisk årsak. Da ligger det vel i sakens natur at man ikke vil finne så mye med ved hjelp av utredninger som leter etter årsaken i fysiske sykdommer, og at konklusjonen blir "inken klar konklusjon". Men "psykisk årsak" ligger jo ikke nødvendigvis bare inne i en selv. Det kan også ha noe å gjøre med samspillet med omgivelsene. Et tydelig skifte av miljø, og så se har noen effekt, det kunne kanskje også være noe som kan prøves ut. Den subjektive opplevelsen av "hvordan man har det" vil jo uansett ha noe med det psykiske å gjøre, også selv om det eventuelt ligger en fysisk årsak bak. Sånn sett så er det en mulighet for at et skifte av miljø, kunne ha en innvirkning på situasjonen, enten årsaken til symptomene er det ene eller det annet.

Der ringte de i fra Sparebank1 og opplyste at prisen for årsregnskap hos dem er 1.200,- Så "basis" så blir det da 6 mnd gratis, og så blir det en billig pris opp til 150 bilag, og der etter så går det automatisk over på Basis pluss. Starter man opp i desember så blir det gratis fram til i mai, men næringsoppgave (årsregnskap) både for 24 og 25. https://www.sparebank1.no/nb/bank/bedrift/regnskap/regnskapsprogram/sparebank1-regnskap.html Fra DNB så har jeg ikke hørt noen ting, og det er vel det jeg frykter mest med DNB, at de er så store, og det er så mange som jobber der, at av og til så stopper tingene opp i en evighet, mens man bare må vente.

Ja, de fleste har jo en 30 dagers gratis demo eller utprøving, av systemene, og da må man jo kunne teste ut slike ting. Men det skulle jo ikke være nødvendig å teste ut med virkelige data. Fantasy Holding AS eller Fantasy Drift AS må vel kunne fungere fint for uttesting. Det skulle jo ikke være nødvendig å bruke virkelige data, for å se hvilke funksjoner som er der. Problemet mitt er jo at jeg er så fullstendig grønn på regnskap at jeg har litt regnskaps og prøveangst, "prøve ut systemet, hvordan gør man egentlig det?" Godt mulig at jeg gjør det vanskeliger enn det er for det må vel egneltig handle om å opprette et firma og så legge inn noen faturaer og regniger, og så se hvordan det fungerer?! Har jo vært en god del borte i IT men for et par uker siden så ante jeg jo ikke hva balanse og resultatregnskap var for noe.

Ja, det var en ganske morsom sammenligning. Jeg ble spurt om å kikke inn på Etoro, en gang gi tiden, av en bekjent som opplyste at han hadde funnet århundrets plattform for å spekulere seg rik på aksjer. Når jeg kikket inn på Etoro, så kunne jeg ikke få øye på noe eierskap til noen aksjer i det hele tatt, bare et slags monopolspill eller "casino" som ikke hadde noen direkte tilknytning til eierskap i noen aksjer, men med masse markedsføring rettet mot de som ikke aner noen ting om aksjehandel og som drømmer om å bli rik. Jeg frarådet da denne Etoro plattformen på det sterkeste, som noe som framsto som profesjonelt drevet svindel og lureri, men ville vekommende høre på meg? Selvfølgelig ikke. Da jeg besøkte han litt senere, så var han helt i hundre, for han hadde kjøpt seg olje og gull og platina, og aksjer og masser av ting på Etoro. Jeg måtte så spørre han om hvor han hadde dette lagret sitt av olje og gull og alt det andre henne, men han sa at det visste han ikke for det var på Etoro. Alt det viruelle gullet og oljen var jo på PC skjermen. Så fulgte det da med måneder med å kikke på skjermen og følge opp alle investeringer, til alt var helt borte. Da fantes det jo ikke noe annet godt alternativ enn å ta opp lån for å ta tilbake det tapte. Så var også de pengene tapt og han beteler vel fortsatt på det lånet. Dette sår øverst på Etoro sin side: Hvis jeg hadde blitt bedt om å laste opp lønsslipp og bankutskrift til Etoro, da tror jeg at jeg ville sett på det som en enkel intelligenstest på om jeg hadde tilstrekkelig vett nok til å la være å gjøre det.

Nei, det tor jeg ikke er tilfellet. Fiken opplyser at de kan eksportere, men ikke importere. Dat samme gjelder for Bas21. Bas21 har ellers sitt eget bacup format som både kan ekporteres og importers som heter Bas21. Luca opplyser at de kan importere SAFT filer, men det står ingen ting om at Luca kan eksportere til formatet. https://www.lucaregnskap.no/hjelp/saft-import Har ellers sjekket litt omkring regnskapstall og slike ting i forhold Fiken og Luca. Det viser seg at Fiken er et veldig mye større selskap med mange flere medarbeidere. Luca regnskap ser eller svært enkelt ut. Jeg kjenner jo bare til disse tingene ved å gå gjennom dokumentasjon og video, og er det noen som kan korrigere ut i fra erfaringer i fra virkeligheten, så vil det jo være veldig bra. Jeg ser at det er en del argumentasjon, på nett for at skybaserte løsninger gir bedre sikkerhet, men hva hvis selskapet bak regnskapssystemet går konkurs, eller hvis serveren for regnskssystmet blir utsatt for løsepengevirus og kryptert, slik at den ikke er tilgjegelig? Med et system som kjører lokalt, som Bas21, så har man i alle fall muligheten til å ha en bacup.

Dette var meget interessant! Jeg har sett at også andre reklamerer med "askjemodul". Jeg tror at dette betyr at man enten kan velge å føre bilagene for aksjehandel manuelt, eller å bruke en "akskjemodul" som gjør at dette skjer mer eller mindre automatisk. Det er ikke slik at man må ha en askjemodul for å få det til, men det gjør arbeidet hurtigere og enklere. (Slik som jeg tolker det, uten å ha prøvd tingene i virkeligheten.) Så ser jeg at prisen pr mnd er veldig lav, bare 99 kroner pr mnd, hvis man tegner abonnement for et år. Man har da også auutomatisk ferdig årsregnskap for 1250.- pluss moms. https://www.lucaregnskap.no/priser.html Og så kommer "rosinen i pølsa": Du har også mulighet til å levere årsregnskapet "manuelt" slik som før, men via Luca. Da koster hele fornøyelsen 1.000,- Kr for et regnskapsår. https://www.lucaregnskap.no/produkter/kun_arsavslutning Hvis man kombinerer litt her, med ting som er nevnt tidligere i tråden, så finnes det et progrsam som heter Bas21, som kan brukes til å føre regnskap, men det er litt usikkert hvordan dette programmet vil fungere for å få sendt inn årsoppgjør. Men da har vi altså lucaregnskap, som leverer akkurat den funksjonen "i løs vekt". Det skulle jo bety at man kan "slippe unna" med kun 1.000,- pluss moms pr år for regnskapsfunsjonen. Et tilfelle det dette kan være aktuelt, det er jo hvis man stifter og registrerer i November/Desember, og så først kjører i gang driften i Januar. Da skal man jo fortsatt lever en næringsoppgave for to måneder uten drift, og da kan det jo ikke bli så mye å rapportere, ut over innbetaling av aksjekapital. Kanalen på Youtube ser jo i utgangspunktet ganske OK ut: https://www.youtube.com/@lucaregnskap

Alle de forsekjellige variantene av regnskapsprogrammer eller onlinetjenester har jo muligheten til å levere ubegrenset antall bilag ved bruk av fullprisversjonen av progranmmet eller tjenesten. Det som er forskjellen, det er at enkelte av leverandørene tilbyr et rimeligere abonnement i en oppstartfase. Noen av disse rimelige abonnementene har en litt redusert mengde funsjoner slik som for eskempel DNB mini: https://www.dnb.no/bedrift/dagligbank/regnskap/priser-regnskap Andre leverandører tilbyr redusert pris og full funksjonalitet begrenset antall bilag i en oppstartperiode. Aller billigst ut, for en oppstartperiode, av de alternativene jeg har klart å finne fram til, det er Sparebank1 Regnskap. Her får man først 6 måneder gratis og så er det 145,- kr pr mnd, fram til man passerer 150 bilag. Når man har passert den grensen, så går man automatisk over på et dyrere abonnenment fra det tidspunktet, og så har man man mulighet for ubegrenset antall bilag, dvs det har man jo hele tiden, men man kommer opp på ordinær pris etter 150 bilag. https://www.sparebank1.no/nb/sr-bank/bedrift/regnskap/regnskapsprogram/sparebank1-regnskap.html#priser Det som Sparebank1 ikke opplyser, det er hva de faktisk tar for det nå obligatoriske årsoppgjøret, med automatisk innsending til ligningsmyndighetene, og da kjenner man jo ikke totalprisen for regnskapsåret. For Fiken så finnes det ikke noe tilbud om en slik redusert pris i oppstartfasen. (Bortsett fra å prøve systemet i 1 mnd.)

Han fetteren til Birgitte Teng samarbeidet jo, og etter en liten tilståelse, så fikk han jo gå ut på fotballkamp.

For et stykke tid siden så kjørte jeg på en liten europaturne med motorsykkel. Holdt en fart på litt i underkant av 200 km/t der dette var tillatt. Så kom jeg til Norge og kjørte på vanlig Norsk vei, uten å kikke på speedometeret og så ble jeg stanset i fartskontroll. Da var jeg forhodvis livredd, mens jeg sto og ventet på hva tilbakemeldingen ville være. Så kom politimannen bort til meg og sa at det var en alvorlig sak og at jeg måtte betale et par tusen, eller hva det nå var, som forenklet forelegg. Da ble jeg så håppende glad at jeg kunne ha omfavnet og kysset denne politimannen. Etterpå, så var det å dra ut på byen og feiere denne fartsboten.

De kan vel også ha litt fokus på sitt eget beste, og det er vel ikke alltid at det faller så godt ut, jamfør saken mot fetteren til Bilgitte Tengs, Baneheiasaken og saken som aldri ble reist mot Tom Hagen.

Hvis man ikke møter opp frivillig til avhør, så kan man jo, bli pågrepet med hjemmel i Straffeprosessloven § 171. (eller en av de andre paragrafene som hjemler pågripelse.) (Hvis sakens alvorlighetsgrad tilsier det.)