arne22

Hvorfor er det viktigere å sørge for milliardoverskudd hos Statskraft og å bygge opp et omfattende oljefond i utlandet enn å gi brukbare rammevilkår for norsk industri og norske innbyggere? Litt om Statskraft. Vil det være helt nødvendig å skattelegge, slik at man kan invistere midlene i utlandet, på samme nivå som før? Hvorfor ? Hvorfor er det ufornuftig å selge den strømmen som Statskraft produserer til kostpris til det norske markedet, slik at den norkske vannkrafen kan komme norsk industri og norske inbyggere til gode?

Ikke helt. Dette står jo forholdvis utdypende forklart i skrivet fra NKOM: (Fra side 5 og 6) Men det står jo ingen plass at tildelingen av offentlig ipv4 adresse må være gratis? Hvis man for eksempel kan få tildelt en fast offentlig IPv4 adresse mot et pristillegg, da skulle man vel tro at kravet er oppfylt? Faktisk også litt uklart.

Samfunnets, Industrien og næringslivets rammevilkår bør kanskje ikke være en handelsvare. Det som produseres kan være det.

Tilgangen på billig energi fra naturen sin side, har nok vært noe av forutsetningen for den industrielle utviklingen og bosettingen i landet. Da kan det vel tenkes at kommunikasjonsproblemet har et navn: Jonas Gahr Støre. Når man på partiets landsmøte velger å sette fokus på gratis skolefrokost i stedet for økte elpriser, fall i valutakurs, økte priser, inflasjon og økt kriminalitet i samfunnet, da har man vel et lite kommunikasjonsproblem, både i forhold til samfunnet og velgerne, og kanskje også i forhold til den kommunikasjon man burde ha med seg selv. Det kan nok se ut som at dagens akademikerne i Arbeiderparti er av den oppfatning at norske arbeidere lett lar seg lure trill rundt av litt markedsføring. At man må etterisolere husene med et Eu direktiv som den direkte grunn, det er vel kanskje ikke helt sant, men at norske politikikere har latt strømprisene gå til himmels, og at man kanskje oppnår en reduksjon i forbruket på den måten. Så er det jo det store spørtsmålet: Skyldes dette en polititisk villet handling, eller skyldes det en alminnelig inkompetanse, slik at en del politikere ikke helt forstår hva som blir den praktiske og faktiske konsekvensen av egne handlinger? Kan det finnes noe slikt som faglig inkompetente politikere. Man kan ha sine politiske mål og verdier, men når man kommer til den praktiske gjennomføringen, så oppnår man det stikk motsatte av det som man hadde som mål. Er det for eksempel slik i dag, at når man skal ta taxi fra Gardemoen så blir man møtt med svært lave priser og et høyt servicenivå, som følge av "liberalisering og økt konkurranse"? Når politkerne oppdager feil ved egne beslutninger, vil dette da være "hellige kyr" som det ikke er mulig å rette opp på?

Da er det nok forskjell både på kredittkortene og bruksmønstrene. Mener at bunuser og rabatter er det som teller minst for min del. Tar disse faktorene ikke med i betraktning noen særlig grad. Det som teller mest er heller fravær av gebyr, rentefrie lån, gratis forsikring og økt grad av sikkerhet. Om man taper 10.000 kr eller ikke taper dem pga at man brukte kredittkort i stedet for debitkort, det kan jo utgjøre en forskjell. For en del brukere så handler jo bruken av kredittkort om svært dyre forbrukerlån. Da brukes kredittkort på grunn av at dette er en måte å få tak i kreditt på. Når kredittkortene brukes på denne måten, så er de jo kostbare i bruk. Når man har OK økonomi, så kan man jo tjene penger på å bruke kredittkort. Hvis man for eksempel har 5 kredittkort a kr 50.000 så har man jo 250.000 i lommen til enhver tid. For noen så kan nok det være en fristelse som lett leder til "kredittkortgjeld", og da løper kostnadene. Da kan man jo heller ikke avslutte bruken før man har betalt tilbake. Noen fikser også tilbakebetalingen ved å flytte penger mellom forskjellige kredittkort. Tilsynelatende så betaller man tilbake, men i virkeligheten øker gjelden og kostnadene. Når man bruker kredittkort, så bør man ha god kontroll på bruken, hvis det skal være lønnsomt.

Mange takk for meget god info. Skal nok helt sikkert teste ut noe utstyr fra EcoFlow, for dette høres veldig interessant og spennende ut. Har litt dårlig samvittighet for å ha spurt om ting som tradstarter kanskje ikke er så interessert i. Trodde nok jeg var innenfor temaet.

I følge informasjon på diverse steder på internett, så har et Litiumbatteri ca 3 ganger så stor ladestrøm som et tilsvarende AGM batteri. Så vidt vites kan en dynamo i VW Caravelle levere 90-120A peak, men ikke kontinuelrilg.

Dette var veldig interessant info. Min bruk er seilbåt og hytte og ikke bil, men prinsippene blir vel noenlune de samme. Delta 2 ser ut til å ha egenskaper som kan konkurrere med det man typisk bruker i en båt. Samtidig så er prisen omtrent på nivå og man slipper de tekniske problemene som følger med en fast installasjon, for eksempel dyre reparasjoner av bil/båt etter havarert dynamo. Behov kan vel variere litt individuelt, og det jeg for min del har gjort feil tidligere, det er å "overspesifisere" slik at jeg har endt opp med utstyr som har blitt for tungt og lite transporterbart til at det har blitt brukt. Synes derfor modellene av type River 2 ser veldig attraktive ut mht transporterbarhet. Eskove -> Har du noen ide om hvor mye River og Delta modellen trekker av 230V støm under opplading, for det er vel ikke justerbart? (Grunn til spørsmål: Har et lite bensinaggregat og lurer på om det vil kunne klare oppgaven som "nødlader" for River 2 eller Delta 2. Tror det leverer 1.2 kilowatt eller noe slikt.) Hvordan er det plugger og tilkoblinger og slikt? Har noen solcellepaneler fra før. Er det sannsynlig at disse kan brukes? Hvordan er det med støynivået når man kjører 230V forbruk? Går viften ved froholdvis lav belastning?

Se der ja. Dette er jo en løsning som kunne passe for min filosofi også. https://eu.ecoflow.com/products/river-2-pro-portable-power-station Har faktisk et par litt mindre og dårligere utgaver av en slik "Power station", en på hytta og en i båten. Leverer ikke mer enn 300W AC 230V og da bråker den noe forferdelig pga vifte. Med belastning 5V, 12V og 20V via USB-C, altså som en vanlig høykapasitet powerbank, så fungerer det særdeles bra. Lys, mobiltelefon og PC kan holdes i gang i det nesten uendelige, uten at det minker noe større på lagret energi. Hvis man lader ved hjelp av sigarettenner, så blir jo ikke det noen særlig stor ladestrøm, (10A/120Watt?) så dette er nok noe som bilens generator vil tåle helt fint. Her vil jo Ecoflow Power Station nødvendigvis ha en innebygd ladestrømsregulator, for ellers så vil jo sikringen til sigarettenneren måtte ryke. Kapasiteten på en Ecoflow River 2 pro, er jo på den annen side oppgitt til ca 50% av et middels LiFePo4 batteri (100Ah) og en tredjedel av et litt større batteri på 150Ah, slik at man ikke får helt den samme energimengde lagret som ved et "anlegg bygd inn i bilen". Tekniske data ser ut til å indikere at en kokeplate på 1200Watt, det kan i praksis ikke fungere, mens en microbølgeovn på 700 Watt, det bør kunne fungere. Er det noen som har testet ut dette? Når dere har solcellepaneler på bil, hvordan gjør dere dette, er de fastskrudd, eller blir de montert ved parkering? Edit: Ser at Elkjøp faktisk fører flere slike modeller. I forhold til ha det koster å bygge et anlegg selv, så er jo dette egentlig ikke så særlig dyrt, og mulighetene for større feil, den er vel sannsynligvis litt mindre. https://nye.elkjop.no/hjem-rengjoring-og-kjokkenutstyr/belysning-og-elektriske-artikler/elektrisk-utstyr/stromstasjon https://nye.elkjop.no/product/hjem-rengjoring-og-kjokkenutstyr/belysning-og-elektriske-artikler/elektrisk-utstyr/stromstasjon/ecoflow-river-2-pro-barbar-stromstasjon/585351 Edit 2: Power fører dem også, ser jeg: https://www.power.no/search/?q=strømstasjon

Det er akurat dette som "folk" tror. Det som er delvis rett, det er at når man bare bytter ut forbruksbatteriene på en båt med Lithium, dva LiFePo4 batterier, så vil det "fungere" ett stykke tid, men dynamoen vil levere alt for stor ladestrøm til litiumbatteriet, slik at dynamoen ryker etter litt, og så blir ladespenningen for lav for LiFOPo4 til at dette batteriet blir fulladet. Forskjellen mellom LiFePo4 og bly ved lading med vanlig dynamo, det er at bly passer umiddelbart, mens LiFOPo4 krever en ladestrømsregulator som begrenser ladestrømmen pluss at LiFOPo4 krever ca 1 volt høyere ladespenning, dvs ca 14,6V for å bli fulladet.

Har ikke tatt steget ut i litiumsbatterienes verden men har satt meg litt inn i tingene og har solceller i båten og på hytta, foreløpig bare med blybatterier. Slik som jeg forstår det, så er det ikke særlig lurt å lage mat og trekke mer enn 1.000 watt ut av noen typer batterier. Til det vil gass være en bedre løsning. Unntaket er kanskje en microbølgeovn på 700 Watt. Noe av grunnen til at jeg ikke kommer til å sette inn Litium forbruksbatterier i båten, der hvor forbruksbatteriene nå står, det er at dette er kjent for å medføre en ødelagt dynamo som så må skiftes ut med jamne mellomrom. Grunnen til det er at litiumbatteri trekker så mye ladestrøm at det blir mer enn det som ordinære dynamoer tåler. Man må eventuelt bruke en dc til dc ladestrømsregulator. https://www.maritim.no/victron-orion-xs-tr-smart-12-12v-50a Det er også en problemstilling at litiumbatterier og blybatterier krever forskjellig ladespenning. Har ikke de helt store kraftverkene bare ca 2 x 100 W på hvert sted, men det fungerer egentlig meget bra, slik at batteriene alltid er fulle. Hvis man lager et eget 230V/12V system som ikke er koblet opp mot bilens dynamo, men solceller og "landstrøm", og hvis man kan nøe seg med noen hundre watts forbruk, kanskje max 700W til en micro, så kan det jo gjøres forholdvis billig, ca 10.000 (Ved bruk av forholdvis rimelige komponenter.) Refererer egentlig til det jeg har funnet ut for båt, men prinsippene for bobil må jo bli sånn omtrent de samme. Tenker litt på å sette opp en tilsvarende løsning i båten, med et eget 230V/12V elektrisk system som ikke er koblet opp mot motorens dynamo, av grunner som er nevnt.

Ble oppringt fra Ice og fikk beskjed om at de holdt på å gå gjennom kundeporteføjen. De lurte så på om jeg ikke heller ville gå over til Ice Max med Netflix og frere gigabyte i EØS. Et fantastisk tilbud fikk jeg høre. Jeg svarte at det tilbudet takker jeg gladelig nei til, ettersom jeg da vil miste 2 simkort og data frihet, og det blir en veldig mye dårligere løsning for meg. Å ja, det har du vel kanskje rett i sa da denne kundekonsulenten. Håper at det ikke kommer noe stort press for fantastiske nye oppgraderinger, der man mister det man først og fremst er interessert i å ha.

Ja, man lærer stadig noe nytt. Hadde aldri hørt om Kraft Bank eller Nordax, men ser at Nordax er "søsterbank" til "Bank Norwegian", som jeg ellers skryter så mye av.

Felles for disse bankene ser ut til at de ikke leverer ordinære banktjenester, men at de fokuserer på et lite produktområde innenfor sparing og refinasiering. Det kan se ut som at det dreier seg finansieringsforetak som formelt sett er registrert som banker, men som reelt sett ikke ufører det man assosierer med ordinære banktjenester, med den produktbredde man vanligvis ser i sammenhen med en "bank".

Syntes websiden til Kraftbank så ut som en typisk scam side, og hadde aldri hørt om Kraft Bank. Men dette ser jo ut til å være reelt nok, og en liten bank fra Sandnes som har det som sin forretningside å gi lån til personer med økonomiske problemer. Når innsuddsrenten er litt høyere enn vanlig, og kanskje risiko for utlånene også er litt over snitt, så ligger det vel i sakens natur at rentenivået på deres utlån, sannsyligvis også ligger over gjennomsnitt. (Selv om det ikke står noen steder.) Det kan se ut som at banken i forholdvis mindre grad utfører ordinære banktjenester, og at produktområdet er "økonomisk førstehjelp og refinasiering" og at det er der man tjener pengene sine. Forutsetningen for "hjelpen" er jo også at man kan stille en tilstrekkelig grad av sikkerhet i form av bolig eller andre verdier. litt spesielt for denne banken er at man i følge websiden ikke får sin egen bankkonto. Pengene man betaler inn går på en felles bankkonto man deler med andre, og så identifiseres eget innskudd vha et KID nummer. https://kraftbank.no/sparing-kraft-bank

Jo, der er sant, men det er ganske få prosent. Leste i dag at det meste går til de internasjonale selskapene Visa og Mastercard. Det ligger nok i sakens natur at de kundene som betaler for eksempel 25.000 kroner i året i renter og gebyr, de bidrar ganske positivt til drift og lønnsomhet. De som betaler ingen ting og får det meste gratis, de bidrar sannsynligvis i noe mindre grad.

Jeg betaler alltid ved forfall og jeg har fortløpende gratis forsikringer, rentefritt lån og uttak i Norge og i utlandet uten gebyr. regner at bruken av kredittkort framfor debitkort gir en innsparing på minst 5.000,- i året. Samtidig så ser jeg at Bank Norwegian hadde 370 milliner i inntekter i 2022. Må ikke disse inntektene da komme fra noen andre enn de som bare får alle tjenestene alle fordelene gratis? Kunne de ha drevet dette kortselskapet uten disse 370 millionene i inntekt? Ser at de også har ca samme beløp i utgifter slik at driften går sånn omtrent i balanse. Hvis inntektene stanser opp, da må det vel også være også slutt på fordelene til de som nesten ikke betaler noen ting for tjenester og fordeler?

Det stemmer på en prikk. Man må ha minst to kort, og så må man holde styr på når det lønner seg å bruke hvilket.

Hvis store deler av inntektene faller bort, så må noen andre betale.

De som driver kortselskapene må jo tjene pengene ett eller annet sted. Det kan jo ikke være særlig mye fortjeneste i de kundene som bare henter inn fordeler og rentefritt lån. Ett eller annet sted må jo inntektene komme fra. Har nok hørt om de som ikke har klart å betale, som har hatt kredittkortgjeld stående over flere år. Da kan kredittkortselskapene låne inn til 4-5% og låne ut til mangedobbelt rente pluss gebyrer. Det blir det gode inntekter av, og da er det også mulig å gi fordeler til et antall kunder som betaler til tiden og som man ellers kanskje ikke tjener særlig mye på. Sannsynligvis så er det "de dårlige betalerne" som er de gode kundene, som bidrar mest til overskudd og fordeler til alle, spesielt til de som betaler hele beløpet ved forfall. Kjenner noen som har kredittkortgjeld i hundretusen kroners klassen, og hører litt om hva de betaler i renter og gebyrer uten at beløpet synker noe særlig. Har vanskelig for å tro at de tjener like mye på meg som de tjener på dem. Det er nok grunn til å tro at kredittkortselskapene i praksis og i noen grad fungerer som en slags "omvendt Robin Hood" som tar fra de fattige og gir til de rike.

.. Hvis det da ikke hadde blitt dyrere for dem som betaler hele regningen til tiden.

Jeg har både debit og kreditkort. Etter at jeg oppdaget at uttakene med kredittkort koster en del mindre enn når jeg bruker debitkort, så sluttet jeg å bruke debitkort til kontantuttak i utlandet. Her er det jo allikevell en del forskjell på kredittkortene. Banknorwegian er uten gebyr og uten renter fram til forfall. Tror man taper en vekslingskurs på 1.5% og at dette er noe av det gunstigste man kan få til. Stort sett så blir alle ting litt billigere når man bruker kredittkort og betaler regningen fra kredittkortet ved forfall, hvis man følger med i hva som er vilkårene for hvert enkelt kredittkort. Det finnes nok sikkert også dem som gir dyre kontantuttak, med gebyr og renter fra første dag, men de kortene bruker man jo ikke.

Når man har et "rulerende rentefritt lån" for kredittkortene, så kan jo de pengene som man har i gratis kreditt settes over på høyrentekontoen, slik at slik at denne får en forholdvis større rentebærende saldo. Forskjellen blir jo bare at man har et større beløp i reserve, samtidig som man oppnår mer rente på høyrentekontoen, når man bruker kredittkort. (Rentefritt lån til forbruk kan reelt sett stå på høyrentekontoen.) Kombinasjon med å alltid å ha penger på sparekonto og bruke kredittkort fungerer optimalt, for da er det ikke risiko for å ikke kunne betale kredittkortregningene ved forfall. Hvis man har lett for å la seg friste, og problemer med å betale til tiden, og lite eller ingen ting i reserve, så kan nok kredittkort bli en del dyrere enn debitkort.

Jeg husker ikke i farta sikkert om jeg måtte sette opp konto. Hvis man skal kunne streame til seg selv, og det kan man jo, så må man vel ha en pålogging. Etter at man har brukt kontoen til konfigurering så behøver man ikke å bruke den mer, og kamera og app kan kjøre uten internett tilkobling. Noe av grunnen til at dette var viktig for meg, å kunne få det til å kjøre uten Internett, det er at jeg skal bruke kamera ombort i båt, der det ikke alltid vil være internettilgang. Ideelt sett så skulle kameraet hatt en innebygd webserver, men det tror jeg ikke at de har, nå i dag, ikke de i den rimelige prisrangen. Man kan som nevnt sette opp en slik kamara webserver på en mobiltelefon, og få til funsjonaliteten på den måten, men da er det jo en mobiltelefon som fungerer som kamera. Testet det ombord ved å reipe fast en mobiltelefon til masta på seilbåten, for å ha et "vindu framover" nede under dekk. Brukte så en 15 toms laptop som "vindu" og det fungerte faktisk ganske bra. Noe tidligere diskusjon her: https://baatplassen.no/i/topic/173460-webcamera-for-utsikt-til-dekk-land-og-sjø/

Jeg har også et par TP link, Tapo kameraer. For å få konfigurtert og satt opp så må man kommunisere ut til Internett, en gang. Det krever ingen abonnement eller åpne porter. Bare åpen trafikk ut, og det har man jo vanligvis. Når man har fått konfigurert kameara, da kan man streame direkte fra kameara til klient på mobiltelefon direkte, uten å gå via Internett. Fikk kamera også til å strame til PC ved hjelp av noe "hobbymekk". (Huster ikke detaljene, men har notatene ett eller annet sted. Mener jeg brukte vlc player som klient.) En annen "motsatt variant", det er jo å bruke mobiltelefonen som IP Camera. Man setter opp en weserver på mobiltlefonen, og så streamer man video fra telefonen til PC, eller det man måtte ha for hånden, som har en web browser. En annen variant av "mobiltelefon som IP camera" det er "Samsung Dex" hvs man har en nyere Samsung telefon. Her fungerer det slik at PC fungerer som skjermbilde for alt som kjører på mobiltelefonen, inklisive kamera. Kan kjøre USB-C eller Wifi.