arne22

Man behøver jo ikke å ha "penger til å flytte". Kravet er jo bare at man har til en enveis billett med tog eller buss.

Man kan nok ikke velge bolig, nei. Men man kan vel faktisk velge kommune for opphold. (Så vidt jeg kan huske.)

Det er nok slik at man til tider må kjenne regelverket til NAV ut og inn, for ellers så snakker de deg trill rundt og lurer deg også trill rundt. Selv om man ikke har rett til "kommunal bolig", på litt mer permanent basis, så har man fortsatt krav på en kortsiktig løsning for overnatting i bolig, som så kan utvides etter behov. Man kan med andre ord møte opp hos NAV og si at "jeg vil ha en bolig for overnatting, nå i kveld", med loven i hånd, og den ansatte hos NAV har ingen rett til å nekte dette. Det man kan gjøre det er å forsøke å "snakke rundt" og "lure" den personen som har dette behovet til å tro at rettigheten ikke finnes. https://www.nav.no/midlertidig-botilbud#hvem Hvis det er så enkelt at man har blitt lurt, så er det jo bare "å stå på krava".

Det har man. Kommunen ved NAV er forpliktet til å skaffe bolig. (Men ikke en Bavaria, som nevnt over,)

Jeg er enig i det perspektivet. Det skal vel også vanskelig la seg gjøre å kombinere teltlivet med å ha en jobb, eller studere. Har man der i mot bobåt, så kan det fungere helt fint. Hadde NAV rekvirert en Bavaria Cruiser til alle de trengende, så hadde man jo kunne løse mange problemer og samtidig spart penger.

Har faktisk overnattet i en snøhule i minus 20, og det var faktisk ikke så galt, bortsett i fra hvis man våkner midt på natten og må på toalettet. Hvis man bor i en bolig av tre så er det jo en risiko for at boligen skal ta fyr og at man omkommer i brann. Risikoen for at en snøhule skal ta fyr slik at man brenner opp, den er vel sannsynligvis noe mindre.

Det er jo et alternativ til å bo i skogen, som er litt mer behagelig og likt med å bo i leilighet, og det er jo å bo i båt. Man kan kjøpe inn en brukbar "bobåt" for ca 50.000-200.000 og da kan man ha innlagt strøm, kjøleskap, toalett, en god dobbeltseng, osv. Ikke så ulikt det man har i en leilighet, men mye billigere. Så kan man jo også flytte i fra sted til sted, ettersom man måtte ønske. Man sparer fort 10.000,- pr mnd, som man kan bruke til noe annet. Det er vel kanskje noe med naturopplevelsen som kan være litt likt med båten og skogen, og som kanskje er en hel del bedre enn i en leilighet.

Da skyldes nok feilen i brannmuren rust i armeringen. Bør kunne fikses med Biltema rusteter og et lite strøk med Bengallakk.

Den viktigste årsak til at Pc'er kan oppleves som trege ligger jo hos brukeren. Har man lite programvare installert og få samtidige prosesser kjørende, så vil en dårlig spesifisert PC kunne oppleves som rask. Legger man på tilstrekkelig nok programvare, tilstrekkelig antall kjørende prosesser, og bloatware, så kan selv en høyt spesifisert PC oppleves som treg. Første steg bør være å gå inn i task manager og se hva man har kjørende, og så få tatt vekk det som ikke behøves. Hvis viften kjører ofte så er det jo også en indikasjon på at man har installert unødvendig programvare, som bidrar som bloatware til å sløve maskinen ned. Det vil man jo også kunne se i taskmanager som unødvendig prosessorbelastning. En annen faktor som kan sløve ned maskinen er hvis man installerer extensions på webbrowseren. Da kan man i enkelte tilfeller mangedoble prosessorbelastningen når man er på Internett. Hvis man får vekk all "crapware", så oppleves de fleste PC'er som ganske raske.

Veldig nyttig opplysning, at det det går an å føre tulleselskap ved siden av.

Før i tiden så var det i alle fall slik at man pleide å si noe slikt som at "strømprisene ligger jo heldigvis så lavt her i Norge, at det er i de minste noen ingen av oss behøver å bekymre oss for, på grunn av at vi har denne billige vannkraften." Har ikke inntrykk av at "folk flest" mener det samme nå i dag. Justert for inflasjon så er vel oppfatningen hos "folk flest" at strømprisene har gått fra "veldig billig" til "veldig dyrt".

Hvis spørsmålet er framstilt muntlig, så er det vel grunn til å tro at svaret blir sånn litt "her og der". Hvis spørsmålet er framstilt skriftlig og i samsvar med det regelverket som gjelder "hva har dere registrert på meg", så får man nok sannsynligvis et svar som er sånn noenlunde i samsvar med det regelverket som gjelder.

Det var vel gjerne det jeg også trodde en gang i tiden, helt til jeg leste forsikringsvilkårene mens jeg var på reise og oppdaget at jeg ikke hadde noen reiseforsikring. Det hjelper sånn sett lite å tro det ene eller det annet, man må lese og forstå forsikringsvilkårene. Her er for eksempel det som gjelder for Nordea Premium: https://www.nordea.no/Images/152-434026/Nordea-reise-og-avbestillingsforsikring-for-kredittkort-nordea-premium.pdf Ser at dette også gjelder for TF-Bank sin forsikring: https://tfbank.no/media/8d93c976ade3c6b/gouda-norge_637_kreditkortsreiseforsikring-tf-bank_jul21.pdf Andre selskap har bestemmelser om at forsikringen ikke gjelder for noen del av reisen, hvis man ikke har kjøpt returbillett før avreise. Uansett hvilket selskap man velger, så må man jo gå gjennom og lese forsikringsvilkårene i detalj. De fleste selskapene har jo med det vilkåret at mer enn 50% av billetten må være kjøpt med kortet før avreise og da ligger det jo i sakens natur at returen må være med for at det skal bli mer enn 50% av transportkostnaden. Edit: Dagens vilkår hos DNB mastercard sier faktisk ikke noe konkret om returbillet, men det er vel ikke utenkelig at "mer enn 50% av reisekostnaden" også vil måtte medføre at returbilletten også må være med. https://dokument.fremtind.no/documents/bevis-reiseforsikring-dnb-mastercard.pdf

Ja, der er du inne på noe vesentlig. De aller fleste om ikke samtlige av de forsikringene som man får med som gratis forsikring ved bruk av kredittkort har det med i forsikringsvilkårene at reisen enten må starte "hjemme" eller minimum i norden. Det samme gjelder også for de fleste ordinære reiseforsikringer. Man må også ha kjøpt forsikringen før avreise. En gang i tiden så var jeg ute på reise og så oppdaget jeg i løpet av turen at jeg ikke hadde en gyldig reiseforsikring. Husker ikke hva grunnen var, at jeg ikke hadde kjøpt returbillett, at reisen ble over 70 dager eller hva det var, men i alle fall så oppdaget jeg i løpet av turen, at jeg var uten reiseforsikring. Da fant jeg fram til ett eller annet dansk selskap som aksepterte å selge "en ny forsikring" fra der hvor man allerede var utenlands og for hjemreisen. Det gjorde jeg. Forsikringen var forholdsvis dyr, men jeg er ikke i stand til å huske hvilket selskap dette var.

Jeg for min del ønsker en forsikring som dekker reise og knapt nok det. Reiser for eksempel uten bagasje, slik at det eneste som er aktuelt er å ha en forsikring som dekker ved alvorlig ulykke eller sykdom. Ut i fra erfaring så er "reklamasjons delen" av kredittkortet like viktig som forsikringsdelen. Det finnes jo en hel del tilfeller der en reiseforsikring ikke gjelder, men der man stadig vekk kan pengene tilbake som følge av en reklamasjon når man har kjøpt med kredittkort. Ser at Nordea Premium og Nordea Gold tilbyr litt spesielle vilkår. Hvis man kjøper en reise som skal vare i mer enn 90 dager, så vil man få de første 90 dagene av reisen dekket gratis, og så kan man kjøpe en tilleggsforsikring, (ett eller annet sted) som dekker det som går ut over de 90 dagene. Kjøpte en gang før i tiden en slik tilleggsforsikring, men jeg var ute og reiste, men kan ikke huske hvilket selskap det var som leverte denne.

Før i tiden så betalte jeg de fleste utgifter med debitkort, og så kjøpte jeg reiseforsikring til ca 2.000 pr år, inntil jeg oppdaget at kredittkort er betydelig mer lønnsomt og gir mange kroner spart, for eksempel i forbindelse med gratis reiseforsikring. For to av disse, så er det nå slik at maksimal reiselengde for reiseforsikringen er redusert i fra maks 90 dager til maks 70 dager for TF Bank og nå bare 45 dager for Bank Norwegian. Av alternativer med 90 dagers reiseforsikring, så kjenner jeg til disse: DNB Mastercard ser ut til å ha en bra reiseforsikring som dekker reiser med en lengde opp til 90 dager. Coop Mastercard ser også ut til å dekke reise på 90 dager. Santander Gold ser ut til fortsatt å dekke 90 dager, Hvilke kredittkort med brukbar reiseforsikring på 90 dager eller mer har vi nå ellers å velge i?

Ved å kikke litt nærmere på lovens paragraf 1-3, bokstav c, så kan jeg se at det kan være slik at @mobile999 faktisk har rett: https://lovdata.no/lov/2009-06-19-58/§1-3 Lar problemstillingen stå, ettersom spørsmålet om hvorfor man eventuelt skal betale moms ved salg av domener, som man har leierett til, også er interessant.

Det er jo rett, men hvilken lovhjemmel skulle man ha for å kreve inn moms for en rettighet til kjøp av en tjeneste, som leie av et domene jo faktisk er? Lov om merverdiavgift gjelder jo i utgangspunktet for salg av varer og tjenester. Se paragraf 1-1 og 1-3: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-58 Hvordan skulle man argumentere for å hevde at en leierett til et domene er en vare eller en tjeneste? Leien av domenet er jo, som nevnt, i seg selv en tjeneste, som er moms belagt, men hvordan skulle man argumentere for å hevde at også salget av en rettighet til å kjøpe en tjeneste også skulle være momsbelagt? Litt relevant info her: https://teknisk.norid.no/no/registrar/nytt/ikke-merverdiavgift-for-utenlandske-registrarer/ Nå finnes det sikkert "til seg gått praksis" for dette rettsområdet, som så mye annet, men sånn i utgangspunktet så er det jo ikke så lett å se for seg hvordan en rettighet til å kjøpe en tjeneste, i seg selv skulle være en vare eller en tjeneste som det kan beregnes moms av, ved gjennomføring av et salg av rettigheten til å leie domenet.

Dette var da både en litt interessant og kanskje også litt morsom problemstiling. Det vil jo være litt snodig når Hans Olsen ringer inn til politiet, og spør noe slikt som: Ja, du det er Hans Olsen, jeg ville spørre og minne dere på, om dere har husket å starte etterforskning av de pengene som jeg stjal i februar, og så den gangen jeg stjal den mopeden i fra lensmannens garasje .. Man har vel til en viss grad krav på innsyn i de opplysningene som er lagret, hos politiet, men samtidig så har politiet også mulighet for å holde noe av dette tilbake, hvis det er nødvendig av hensyn til etterforskningen: https://lovdata.no/lov/2010-05-28-16/§48 https://jusinfo.no/straffeprosess/rett-til-dokumentinnsyn/innsyn-under-etterforskningen/ https://www.politiet.no/kontakt-politiet/innsyn-og-offentleg-journal/innsyn-i-personopplysninger/ Om man ikke kan ringe, så kan man i alle fall sende inn et skjema med krav om å få vite hva Politiet har lagret av data, men samtidig så kan de vel ha lovlig hjemmel for også å holde noen opplysninger tilbake.

Foreldelsesfristen i forhold til straffeansvar i økonomiske saker, vil vel ofte være kortere enn 25 år: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§86

I doubt that Statens Veivesen will accept the car as is with the damage that the workshop has made. Statens Vievesen can not do anything to get this damage repaired. To obtain this you will have to follow the legal procedures that exist for such a situation.

I think they will do nothing. We will see. What can be done is explained in the trad above.

Se der ja. Der har vi både dokumentert at bilens eier, med loven i hånd, kan kreve å gjennomføre reparasjonen selv og at verkstedet har påført bilen skade ved å la være å følge veiledningen til Statens Vegvesen. Sitat fra veiledningen: Da åpner det seg jo opp flere klagemuligheter. Da kan man jo i utgangspunktet både kreve å få tilbake pengene for gjennomført EU kontroll og erstatning for påført skade. En måte å komme seg ut av denne situasjonen for bilverkstedet, det vil være å gjennomføre en gratis reparasjon, slik at kanalen oppfyller kravene til EU godkjenning. En enklere måte å komme i gang med et krav mot verkstedet er å ta saken opp via Forbrukerrådet, og så få saken avgjort i regi av Forbrukerklageutvalget. Først så må man da forsøke å komme til en minnelig løsning med verkstedet, for eksempel at de gjennomfører en gratis reparasjon av den kanalen som de har ødelagt.

Mente å vite det som står her oppe i tråden, at man har rett til å reparere egen bil, men sleit litt med å finne rett lovparagraf. I vegtrafikkloven § 19b så står det bare dette: Og det så jo ikke helt bra ut, men når man går problemstillingen litt etter i sømmene så oppdager man at dette bare gjelder for de verkstedene som driver kommersielt, for når man går videre i verkstedforskriften §6, så finner man: Så, ja faktisk, med loven i hånd, så kan man faktisk si at man har rett til å utføre alle typer reparasjoner på egen bil. Det var interessant å finne ut av. Har skrudd masse selv, men har aldri visst om dette egentlig er helt lovlig, men det ser det da ut til å være. Når det gjelder den skaden som bilen er påført i forbindelse med EU kontroll, så er det vel tvilsomt om veivesenet kan gjøre så mye fra eller til. Det man der i mot bør kunne gjøre det er å sende et krav om erstatning til verkstedet, som tilsvarer den verdiforringelsen som bilen ble utsatt for i forbindelse med EU kontrollen. Du må da framsende en krav om erstatning sammen med dokumentasjon og for eksempel bilder som underbygger kravet. Dersom verkstedet ikke betaler, så kan saken oversendes til forliksrådet som forliksklage, og eventuell avgjørelse. Hvis verkstedet ikke møter opp, så blir det vel en uteblivelsesdom i ditt favør.

Det forholder seg jo ganske ofte ikke slik at man kan tolke innholdet i en forskrift bare ut i fra ordlyden i forskriften. For å tolke innholdet FEL så kreves det faktisk en fagbakgrunn som det tar ca 10 år å fullføre. Når man har gjennomgått gått gradene fra utdanning som elektriker og videre til installatør, da har man den formelle kompetanse som kreves for å kunne tolke innholdet i FEL. DSB har i hvert fall pleid å si, opp gjennom årene, når den saken har blitt diskutert, at de er tolkningsmyndighet i for FEL i Norge. Ut av det som jeg kan huske av diskusjonene med DSB så er praksis rundt samsvarserklæringer den at samsvarserklæringen gjelder den jobben som er utført og den del av det elektriske anlegget som finnes i umiddelbar tilknytning til det arbeider som er utført. Når man jobber på en intaks eller en fordelingstavle, så vil man i praksis vanligvis måtte levere en samsvarserklæring som gjelder hele skapet. Man kan ikke se og observere at deler av skapet ikke oppfyller relevante krav til sikkerhet, og så utarbeide en samsvarserklæring som bare gjelder en del av tavlen. Ellers så er det jo akkurat dette som er forskjellen mellom en elektriker og an installatør. Det er bare en installatør som kan stå for en selvstendig tolkning av innholdet i FEL. Installatøren sitter da også med ansvaret for at tolkningen er rett. Installatøren kan selvfølgelig godt henvende seg til DLE eller DSB og få deres veiledning for tolkningen av kravene i forskriften. Å referere til en bokstavtolkning av FEL for å fastslå innhold eller krav i FEL vil ikke gi noen større mening, eller som det ikke er slik elektrobransjen i Norge fungerer. Det å tolke rettskilder og formulere rettsregler, det kaller man i den juridiske teorien for rettsregelformulering. Når man så skal anvende rettsregelen på et bestemt faktum, så kaller man dette for "subsumbsjon". Ut i fra bestemmelsene i FEK så må man være registrert intallatør, for å kunne tolke og ha ansvaret for anvendelsen av FEL i forhold til en konkret elektrisk installasjon. Hvis man skal få en menigsfull vurdering av om hvorvidt det utførte arbeidet er mangelfullt utført eller ikke, så kan man spørre en "sakkyndig" dvs en installatør, eller eventuelt tilsynsmyndighetene, dvs DLE/DSB. Å sitte å finlese FEL ut i fra ordlyden, det gir neppe noen mening. Her er det nok heller snakk om en innarbeidet bransjestandard i forhold til hva samsvarserklæringen skal omfatte og hva kunden kan forvente.