arne22

Før i tiden så pleide jeg å reise med ett nettbrett og en mobiltelefon. Etterhvert så har jeg gått over til å bruke en litt stor mobiltelefon og så greie meg med det. Er veldig fornøyd med Motorola G84, som nå er nede i ca 2.600,- Har andre dyrere modeller liggende, men foretrekker å bruke G84'en. Skal man ha nettbrett med tilsvarende spesifikasjoner, så skal man opp i en veldig dyr modell. Med 256 GB lagring så er det god plass. GPS virker meget bra. Når det gjelder "nettbrett til media" så er det totalopplevelsen som teller, og da er det viktig å ha en skjerm med god kontrast og hurtig oppdatering og at man har med et par gode hodetelefoner eller ørepropper. På et vis så får "god lyd" en liten skjerm til å virke "ok". Har en powerbank med innebygd lading fra solcelle, men det virker nesten ikke. Har også et sammenleggbart panel på 50 Watt og det virker bra. Hvis man skal ha batteriet til å vare, så er det lurt å installere så få programmer som mulig, og å skru av oppdatering, mens man er på tur.

Nei, det har ikke skjedd noe mer enn at jeg fikk pengene tilbake som en "midlertidig avgjørelse". Kiwi.com henvendte seg så til banken og sto på sitt og gjorde krav på pengene med begrunnelse ut i fra regelverket til og deres avtale med Mastercard. Banken ba meg så om en uttalelse og å bekrefte at jeg ikke hadde fått noe refundert av kiwi.com eller flyselskapet. Jeg bekreftet at jeg ikke hadde fått noen penger tilbake, og så satte jeg fram den påstand at kiwi.com refererer til feil regelverk. Når kiwi.com, som europeisk selskap selger flyreiser til kunder i Europa og EØS, da har de å forholde seg til det regelverket som gjelder for salg av flyreiser til forbrukere i Europa, ikke amerikansk avtalerett for avtaler mellom næringsdrivende. Siden har det vært helt stille fra den andre siden, og jeg har som sagt fått pengene tilbake, til tross for protester fra kiwi.com Skulle det bli noe mer, så vil jeg følge opp saken så langt som det er nødvendig. Jeg ser saken som kun gjelder et lite beløp som en prinsippsak, og en prøve på hva regelverket egentlig er, og hvilken rettsikkerhet man faktisk har.

Er det ikke slik at staten eksporterer verdier tilsvarende hele personbeskatningen, gjennom vekst i oljefondet? Samtidig så holdes kronekursen kunstig lavt ved at man krever skatt og avgift inn i kroner som så blir vekslet til utenlandsk valuta. Hver gang Norges Bank gjennomfører disse periodiske store vekslingene, så ser man et drop i kronekursen, slik at man vedlikeholder en kunstig lav kronekurs, høy inflasjon og lav kjøpekraft. Hadde man i stedet krevd skatter og avgifter fra oljenæringen i dollar og gjennomført støttekjøp av kroner ved hjelp av dollar, så kunne man jo holdt kursen oppe. Hvorfor er det viktigere å bygge opp og investere i næringslivet i utlandet enn å bygge opp en god norsk infrastruktur og et konkurransedyktig norsk næringsliv, som kan ta over når inntektene fra oljen går ned og tar slutt? Når det er norske politikere som bestemmer at vi skal følge EU sitt regelverk, bør ikke de samme politikerne ha ansvaret for å finansiere kostnadene som følger av det som de selv bestemmer? Ser ellers at petroleumsindustrien nå står for ca 50% av den totale skattetilgangen og at disse midlene investeres fortløpende i industrien i utlandet, mens kronekursen faller og Ola Dunk blir fattigere og norsk industri står på stedet hvil.

Veldig interessant. Skal se litt nærmere på disse opplysningene. Jeg legger merke til en formulering fra regjeringen.no: Den litt mer korrekte formuleringen ville vel være: "Har nå etter hvert blitt innlemmet i EØS avtalen" hadde kanskje heller passet bedre enn "er innlemmet". Så spørs det om hvordan tingene er formulert om det framgår at det er et mål i seg selv å spare energi, å redusere utslipp eller å isolere hus. Jeg har selv bodd i et hus fra slutten av 1800 tallet og der var den eneste praktiske muligheten å redusere antall rom i bruk om vinteren, eller å bygge om hele huset, eller å bruke litt mer enn hele lønna til fyring. Har pleid å redusere antall rom i bruk om vinteren og så la resten ligge på noen plussgrader. Det har faktisk fungert helt fint. (Men da må man ha kontroll på det som går på kondens og slik i de kalde rommene.) Det er noen som snakker om de er for eller mot EØS avtalen, men "EØS avtalen" er jo et konglomerat av hundrevis av delavtaler, som man framforhandler i ettertid, samtidig som man argumenterer med at "det var helt nødvendig for det står i EØS avalen" (Med avtalen nevnt i entall). Det som kan kanskje heller kunne snakke om det er hvordan man tilpasser innholdet i alle disse tilleggsavtalene, som inngås i ettertid, slik at de kan være tilpasset den norske virkeligheten. Edit: Det skjedde noe rart med denne tråden. Jeg svarte på og kommenterte en link som var lagt ut av Ørjanø. Skal tro om det var denne? https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima-miljo/eos-avtalen-og-miljo1/id2339794/ (Ser ut til å stemme. Sitatet er der.)

Er litt over i samme gata men har litt ulik erfaringer. Kjører tung motorsykkel i utgangspunktet ikke bare for at det er gøy, men for å spare penger. Kjører 30 år gammel BMW 1100. Den er kjempebillig i drift og kjempebillig å forsikre og den går som en klokke. Mye billigere transport enn bil, men merkelig nok så bruker den sånn omtrent like mye bensin som en bil, så akkurat det koster litt. Ettersom den er mange ganger mer gøy å kjøre enn en bil, så er den tilgitt. Når hundrelappene flagrer ut på pumpen, så er det liksom "gøy for alle penga", så det gjør liksom ikke så mye. Husker ikke helt hva jeg betalte, men det var i alle fall mindre enn 10% av 400K Elektronikk har jeg holdet på med på jobb i mange år, så det blir liksom litt i meste laget. Så vil jeg anbefale innkjøp av seilbåt og den bør være av en av såpass størrelse at det går an å dra på tur og bo i den. Det finnes ikke bedre naturopplevelser. Man kommer liksom "kloss på" slik at man opplever naturen "uten filter". Det er mulig at det kan fungere bra i en snekke også, men det har jeg aldri prøvd. Har bare hatt seilbåter. Stor ulempe: Når man skal under en bro eller inn på grunt vann. Seilbåt behøver ikke å være veldig dyrt. Prisen både for innkjøp og drift har en tendens til å øke nærmest "kvadratisk og dramatisk" i forhold til antallet fot. Det går fint an å bo i og dra på tur i en båt fra 25-28 fot, og de kan man få forholdsvis rimelig, når man kjøper en båt som typisk har blitt produsert på 80 tallet. Min båt er en 1982 modell, og "bruksmessig" så er den "bedre enn ny" ved at den med årene har fått litt ekstra utstyr. Hvis man liker å holde på med "elektro og elektronikk" så er er også båt et godt utgangspunkt. Det er ikke noe "båttilsyn" som må kontaktes for godkjenning, og det finnes ikke noe "EU kontroll for båt". Man har ansvaret selv. Vedlikehold av båt er liksom ikke bare jobb heller. Det pleier å være veldig godt miljø i båtforeningene, slik at vedlikeholdet av båten på et vis blir en "hobby for seg selv", som kommer i tillegg til alle turene man kan dra på. Hvis man skal kjøpe en "gamal og rimelig seilbåt", så bør man nok ha en "båtkyndig" med seg. Det kan forekomme strukturelle feil, for eksempel i forbindelse med infesting av kjøl, som er av en slik art at båten egentlig er kondemnerbar. Ellers så har de jo en tendens til å leve veldig lenge med riktig vedlikehold.

Jo faktisk. På side 32 punkt 1.6.2: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/repub/innhold_kap1.pdf Det står at 90 prosent av miljøforuresningen kommer utenfra og at avtalen gir Norge mulighet til å drøfte denne problemstillingen med EU landene, slik at vi kan forhindre utenlands forurensning å komme inn til oss. Det står ingen ting om at Norge er forpliktet til å innordne seg det som EU har bestemt. Det som beskrives er et likeverdig samarbeide, ikke at Norge må gjennomføre EU direktiver etter hvert som de blir vedtatt.

Hva med å opplyse litt om trollfabrikken din? Er det denne eller en annen?

Har du ikke nå bevist at du er et nettroll som bare gjentar deg selv uten å dokumenter og at det du presenterer er usannheter? Det er jo sånn sett, nå fortiden at noen nettroll driver sin virksomhet og sine aktiviteter profesjonelt og har betalt for å gå på jobb og holde på med dette. Andre nettroll er vel kanskje litt mer inspirert av seg selv og drevet av sine egne ideer. Det ville jo være veldig interessant om nettrollet kunne si litt om seg selv, spesielt om det dreier seg om et nettroll fra den profesjonelle liga, det ville jo på alle måter være både gøy og spennende. Det blir liksom litt sånn "James Bond aktig". Er du James Bond, eller kanskje en av motpartene? Når det gjelder den politiske debatten og demokratiet, så mener jeg at det er litt viktig at folk flest har en mest mulig korrekt forståelse av hva EØS avtalen er, hva den var da den ble etablert og hvordan den har blitt til noe litt annet gjennom alle de tilleggsavtalene som har kommet i stand i ettertid. Den opprinnelige EØS avtalen ble i Stortingsmeldingen beskrevet som noe som ikke handlet om energi, og så kom det da noen frivillige tilleggsavtaler over veldig lang tid. Er vi i dag framme ved en helt ny avtale, i forhold til den opprinnelige EØS avtalen, der EU gjennom et direktiv kan pålegge 200.000 nordmenn å etterisolere sine boliger? Jeg kan ikke se at det finnes noe rettslig belegg for å hevde at det finnes en slik forpliktelse, og at en slik beslutning eventuelt måtte komme som resultat av en demokratisk prosess i Norge, uavhengig av hva som måtte stå i EU sitt direktiv, på grunn av en slik politisk beslutning fortsatt går utenfor rammene av EØS avtalen. Hvem vil påta seg å begrunne en påstand om, ad vanlig anerkjent metode, at Norge er forpliktet å følge et direktiv fra EU som, hvis det blir fulgt, pålegger 200.000 nordmenn å etterisolere sine boliger?

Nå er det slik at EØS avtalen ble innlemmet i norsk lov og er en del av norsk lovgivning. Når man gjennomfører nye lover så vil man man først utarbeide lovforarbeider som utdyper og forklarer lovgivningens innhold. En del av juridisk metode går ut på å gå gjennom og ta stilling til innholdet i lovforarbeidene. Dette er det som står i lovforarbeidene: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/repub/innhold_kap1.pdf Kan du være vennlig å forklare ved bruk av vanlig anerkjent juridisk metode hvordan du går fram for å begrunne at "Energipolitikk var dekt av avtalen helt fra starten av".

Dette var meget interessant. Dette kom altså i 1997, 5 år etter at EØS avtalen først ble underskrevet, og 5 år etter at man hadde slått fast at EØS samarbeidet ikke berørte eller hadde noe å gjøre med norsk energipolitikk. Her er noe mer info: https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/Stortingsforhandlingar/Saksside/?pid=1993-1997&mtid=28&vt=a&did=DIVL18780 Ordlyden sier jo ellers "skal delta". Fram til nå så har jo "deltakelsen" bestått av et likeverdig samarbeide mellom like parter, der noen av EØS landene, spesielt Island har valgt sine engne nasjonale løsninger, mens Norge og norske politikere i større grad "har sagt seg enig". Det som ble lagt inn 5 år etter avtalen trådte i kraft var en generell programerklæring, som ikke var bundet opp som en nødvendighet ut i fra den opprinnelige EØS avtalen, men som et nytt tillegg som man ønsket å gjøre nytte av senere. Man måtte så vente enda mange år før det kom noe som lignet på et konkret innhold. Det innholdet som kom viser at de forskjellige EØS nasjonene kunne velge graden av implementering og at norske politikere kanskje har vært de mest ivrige i forhold til det å bygge ut EØS samarbeidet i form av nytt innhold. Sånn sett så blir det jo helt feil å snakke om "EØS avtalen" som om det var "en avtale". Det dreier seg jo om en opprinnelig avtale, og så et konglomerat av nye avtaler som har blitt lagt til EØS avtalen i ettertid. Så argmenterer man i realiteten med at "nå har vi lagt til så mye av EU sitt regelverk at nå finnes det ingen vei tilbake, vi må bare følge EU legge til alt sammen". Men det er vel kanskje ikke helt sant at dette nødvendigvis er noe som må bevege seg i den retningen, med mindre det er slik at folk flest går rundt og tror at det er slik. At det finnes et grunnlag i den opprinnelige EØS avtalen, som faktisk var en handelsavtale for at man skulle kunne stille krav om at alle normenn må etterisolere sine boliger, det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det finnes vel heller neppe noe i de manfe tillegsavtalene som har blitt gjort i ettertid, noen forpliktelse som kan underbygge et slikt krav.

Så har jeg funnet fram til noe av det opprinnelige som ble vedtatt i forbindelse med EØS avtalen. Jeg siterer St.Prp 100 (1991-92) Fra punkt 1.3.9 om Energi: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/repub/innhold_kap1.pdf Er da en påstand om at en felles energipolitikk inngikk iden opprinnelige EØS avtalen sant eller usant?

Spørs om vi har det direktivet som stiller krav til energiytelsen til eksisterende bygninger her: Fra artikkel 3: Fra Artikkel 9, punkt 2: https://data.consilium.europa.eu/doc/document/PE-102-2023-INIT/en/pdf EØS avtalen handlet vel opprinnelig om noe litt annet, eller det som tittelen sier: "Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.", atså en avtale om økonomisk samarbeid. Ut i fra de endringer som våre politikere etter hvert velger å legge inn i avtalen, så blir jo avtalen til noe litt annet, slik som det sto bekrevet allerede i NOU 2012:2, ut i fra det som var status den gangen, nå for 12 år siden. Utviklingen har vel ikke akkurat blitt reversert.

Her kommer du med en udokumentert påstand som jeg mener er feil. Jeg har forsøkt å sette meg litt inn i hvordan EØS avtalen har utviklet seg over tid. Min konklusjon er at man startet opp med en handelsavtale, som stille og rolig over tid utviklet seg til å bli noe helt annet. Jeg ser at NOU 2012:2 skriver nesten ordrett det som også er min konklusjon: Og: Og: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-2/id669368/sec5 Det som står konkret om energipolitikk i artikkel 2 ble redigert inn i 2011. Grunnen til at Norge har gjennomført diverse direktiver, det er jo ikke at dette har vært nødvendig ut i fra avtale, men at norske politikere har ønsket å "dilte eller", som det (nesten) står i NOU'en. "EØS avtelen" er altså ikke den avtalen som ble vedtatt i 1992, men det innholdet som våre politikere nå legger til fortøpende som et resuktat av frivillige forhandlinger. Det skulle være interessant å finne fram til den opprinnelige avtaletskten. Det er uklart om tillegg no 4 om energi ble opprettet som et "tomt rammeverk" i 1992 eller 1994. Her er et eksempel på et EØS rådsvedtak fra 2001. Kan du legge fram eksempler på EØS rådsvedtak innenfor energiområdet som er eldre enn 2001, eller fra tiden rundt den opprinnelige EØS avtalen? https://lovdata.no/static/NLX3/31999d0280.pdf Hvike av disse EØS rådsvedtakene er datert i løpet av de 2-4 første årene av EØS avtalens løpetid? https://lovdata.no/dokument/NLX2/avtale/avt-1992-05-02-1-v4 Så vidt jeg kan se så har alle sammen blitt lagt til i ettertid, etter at den opprinnelige EØS avtalen ble inngått. Når det gjelder om spørsmålet om EU de nye EU ditrektivene gjelder nye eller gamle bygninger så er det snakk om flere direktiver, hvor av minst ett stiller krav til både bye og gamle bygninger. Hadde det framme og skal forsøke å finne det igjen.

Som sagt man må bruke "juridisk metode" ikke bare referere til at "det finnes et tillegg". Like relevant må det vel være å oppdage at "det finnes et tillegg", så må det vel også være å ta stilling til: "Hva er det egentlig som står i dette tillegget, og hvordan kom dette tillegget til?" Jeg har undersøkt litt, og ettersom dette jo tar ganske mange arbeidstimer å gjennomføre, så har jeg ikke alle linkene for referanse for hånden, men den som ønsker det kan jo undersøke litt videre. Jeg noterer oppsummeligen, slik som jeg kan huske det og ut i fra hukommelsen: Jeg noterer meg at følgende sekvens av hendelser ser ut til å ha skjedd: Det ser ut som at den oprinnelige EØS avtalen fra 1992 slik som den ble vedtatt, i prinsipp var en handelsavtale der samarbeide rundt energi ikke står nevnt med et ord. I 1994 så opprettet man et rammeverk for tillegg til avtalen som skulle gi mulighet for et mer omfattende samarbeid mellom landene, enn det som gikk direkte fram av den opprinnelige avtalen, basert på fortløpende forhandlinger. Dette rammeverket inneholdt også et tillegg om energi, men det ble stående tilnærmet "tomt" over en periode på nesten 20 år, da det begynte å få innhold, dog basert på vage formuleringer i 2011. Når man går inn og leser i de dokumentene som inngår i tillegget fra 2011 (husker jeg rett årstall?) så kan man se at innholdet viser at det har skjedd frivillige og likeverdige forhandlinger mellom partene, der de ulike landene har opptrådt noskå forskjellig. Island har reservert seg og takket nei til det meste, og Norge har takket ja, til det aller meste, selv om det konkrete innholdet kanskje er forholdvis "vagt" og forhioldvis lite forpliktende. Det kan se ut som at det gjennom årenes løp har skjedd en gradvis utvikling av EØS avtalen, fra å være en handelsavtale til at man nå forsøker å få dette til å bli noe mer av man forsøker å få EØS til å bli til en slags "politisk union" og "de fakto medlamskap med et annet navn". I 2018 så vedtok Stortinget at Norge skulle gå inn i et Energisamarbeid med Europa kalt ACER. Så til over til det spørsmålet som bør være litt viktig for denne tråden: Medfører det riktigehet at 200.000 norske boliger må etterisoleres som følge av et EU direktiv og EØS avtalen? "Etterisolering av gamle hus" må vel komme så langt vekk fra den opprinnelige EØS avtalen som det er mulig å komme. Spørsmålet om avtalen fra 2018 inneholder forpliktelser som medfører at man må etterisolere husene. Da må man jo kikke litt nærmere inn på denne avtalen. Hvis prinsippet er "like konkuransevilkår" så skal det vel godt gjøres at "krav om nullenergihus" og "elproduksjon med solcellepaneler" vil gi like konkurransevilkår mellom de norlige delene av Norge og Syd Spania, i mørketiden. Sannsynligheten er nok stor for at man fortsatt kan gjennomføre "nasjonale tilpasninger", men jo mer de norske politikerne forhandler vekk, jo mindre blir det jo tilbake av det norske demokratiet. Siden Island har takket nei til det meste i tillegg 4 tidligere, så kan det jo være interessant å se hvordan Island har tilpasset seg ACER. (Har ikke kommet så langt.) Ny informasjon som kan kastge et bedre lys over saken mottas med takk.

Nei, det er vel selvfølgelig forskjell på prisnivået, Filippinene som er brukt som eksempel over er vel ikke det aller billigste. Det er vel ikke alle billige land som egentlig er u-land heller. Det kommer litt an på hva man legger idet. Det som kan være et typisk kjennetegn på et u-land det er jo at eksporten består hovedsaklig av råvarer, som for eksempel olje og sjømat. Ut i fra en slik definisjon så er jo Norge et ganske dyrt u-land. Flytter man til Norge, så har man jo flyttet til et ganske dyrt u-land, for å si det slik. Hvis man flytter til et "land med rimelig prisnivå", så kommer det jo litt an på hva man gjør ut av det. Sier man til seg selv at "jeg er norsk, jeg må jo leve og te meg som en nordmann", så kan det bli dyrt hvis man skal endre sine omgivelser, importere brunost og fenalår, og leve i et lite lokalt norsk miljø. Kan man tilpasse seg lokal levemåte der man er, og hvis lokalbefolkningen lever på 3.000 pr mnd, så kan man også det, og man kan leve enda bedre for 20.000. Det er ikke "antallet kroner" som er det avgjørende, men hva man faktisk får kjøpt for de pengene man har. Hvilke andre u-land er det som er spesielt dyre, med unntak av Norge?

Ja, det ble litt off-topic med ungeflokker og slikt. Den minste ytelsen man kan få det blir jo ca 2.28*118.620=ca 270.000 pr år. Det er vel ca der som skatten starter, slik at man får dette tilnærmet skattefritt, så lenge man kan skatte til Norge. Omregnet til "lokal kjøpekraft i billig land", så kan det tilsvare ca 1-1.3 millioner kroner pr år med forbruk i Norge. Enkelte ting vil ofte ikke være billigere, for eksempel reiser hjem til Norge, PC utstyr, mobiltelefoner og ting som handles internasjonalt. Med litt vett og forstand, så kan man være rimelig godt stilt, ut i fra den vekslingskurs som gjelder nå, his man sørger for å unngå noen av de "fellene" som er listet opp over. Eksempler: Bussbillett: 2-4 kr, Hårklipp: 20 Kr, Måltid på cafe: 20 Kr, husleie 1.000 pr mnd osv. Da strekker jo pengene litt lenger.

Det spørs da hvilken felle denne bamsen gikk i da, det vet man jo ikke helt. En variant som finnes der nede, det er at "utlendinger" klumper seg sammen i områder der det bor mange andre utlendinger, og så kjøper man importert mat og andre produkter, slik at man kan treffe flest mulig likesinnede opprettholde et levesett som ligner mest mulig på det man hadde hjemme. Da behøver man også high speed Internett slik at man kan bruke dagene på å følge med på NRK, VG, Dagbladet og diskusjon.no I disse områdene så er husleien etter lokale forhold ganske høy, ca en tredjedel av tilsvarende i Norge, og prisen på en del matvarer og andre produkter kan faktisk bli høyere enn i Norge. Poteter er for eksempel en eksotisk grønnsak som man må betale litt ekstra for. Så er det den andre varianten. Man har blitt kjent med en dame på Internett eller på annen måte, og så reiser man ned for å bli kjent og å gifte seg i løpet av en uke eller to. Da flytter man inn i et forholdsvis fattig område der damen og hennes familie bor. Så blir den norske uføretrygden fordelt ut til storfamilien, til damens foreldre, søsken, besteforeldre, osv, slik at det er et lite kvartal i landsbyen som lever av den norske uføretrygden. Hvis man kommer ned med en kjøpekraft tilsvarende for eksempel 200.000 kr pr mnd, så kan man nok bli til en liten nedtur om trygden reduseres slik at man bare har en lokal kjøpekraft tilsvarende 80.000 kr pr mnd. Det vil nok kunne merkes hos de som bor for eksempel 3 hus borte i gata, og man får generelt en dalende stjerne, slik at man har behov for noen millioner i nødhjelp for å kunne komme seg hjem, til nye trygdetillegg i Norge. Også er det da varianten med å kjøpe seg bolig og fast eiendom. Siden utlendinger ikke kan være formell eier av eiendom, så er man så heldig at man kjenner noen lokale som er så snille og behjelpelige at de lar eiendommen stå i sitt navn. Da tar det i en del tilfeller ikke så lang tid før de pengene har fordampet. Tilsynelatende et godt kjøp, kun med den lille ulempe at alle pengene gikk tapt. I "rimelig område" så ligger husleien ellers på ca 10% av i Norge, slik at dette kan være et noe bedre valg. Synes ikke NRK og Tore på sporet gjorde så veldig mye research i forhold til vekslingskurs og forskjeller i kjøpekraft, og andre forhold knyttet opp mot dette. Tidligere så var det slik at man kunne flytte ned med uføretrygd og ha eller å etablere seg med en stor ungeflokk, og så ha mangedobbel kjøpekraft i forhold til en som har et ordinær jobb i Norge. Nå har dette blitt redusert til at man bare kan leve ganske bra, og man er kanskje ikke i like stor grad som før i stand til å forsørge "storfamilien" i form av besteforeldre, onkler, tanter, osv. Det spørs om ikke også NRK og "Tore på sporet" også gikk i en liten felle, i hvert fall i forhold til det å undersøke litt nærmere omkring vekslingskurser, div lokale forhold, osv. En variant som har dukket opp i den senere tid, det er at "love scam" har blitt industrialisert og satt i system, ved at det er hundrevis av personer som har det som sin heldags jobb, å ligge inne med kontoer på dating sider, og å gi seg ut for å være "på jakt etter den rette partner" og så sørge for å hente pengene ut i fra ofrene når de "henger på". Det finnes nok også en "virkelig verden" utenfor "Tore på Sporet" sine tåredryppende og sentimentale historier.

Det er jo også andre ytelser som faller vekk ved utflytting, for eksempel barnetillegg. Det har jo være skrevet ganske mye om Bamsemann og andre som plutselig mistet diverse tillegg, og som måtte ha noen millioner i nødhjelp for å komme seg hjem til Norge, da han bare tjente 4-5 ganger så mye som en vanlig lokal familie. Selv om man mister tillegg, så kan det være at den kjøpekraften man sitter tilbake med er noe større enn den man hadde i Norge, med tilleggene. I "billige land" så er det ofte slik at hvis man kjøper de varene som er produsert lokalt i landet, så kan man også 4-5 doble kjøpekraften, på det man har utbetalt, i forhold når man bor og handler i Norge. Når trygd eller pensjon synker så blir også skatten svært lav, så lenge man skatter til Norge. Har du en utbetaling på for eksempel 20.000 Kr pr mnd, så betaler man ingen skatt, men kjøpekraften lokalt for varer produsert i "billig land" kan være for eksempel tilsvarende 80.000, i forhold til bosatt og utbetalt Norge. (Tror skatten starter opp ved 22.000,- pr mnd. Sjekket for pensjon, men går ut fra at det samme må gjelde for andre trygdeutbetalinger.) De som tidligere kunne ta med seg uføretrygd og barnetillegg kunne før i tiden ha en kjøpekraft tilsvarende for eksempel 200.000 kroner utbetalt pr mnd. I enkelte land så var det nærmest blitt etablert som en næringsgren at man kunne ha en norsk trygdemottaker boende i landsbyen, slik at man kunne få forsørget storfamilien og nærmeste omgangskrets. For fysiske produkter og varer så kan kjøpekraften være for eksempel 4-5 doblet. For tjenester så kan forskjellen være anda større for eksempel en 10 dobling i kjøpekraft for slike ting som bussbillett, hårklipp, kinobillett, osv. Det er vel kanskje ikke så merkelig at en del tillegg til utføretrygden har blitt tatt vekk for de som flytter ut. Eller så er vel kronekursen nå kanskje tydelig på vei nedover, slik at denne "valutafordelen" etter hvert blir forholdvis mindre.

Hvis skal drive litt stort og være offentlige personer innenfor forretningområdet scamming så er er det nok selvfølgelig nødvendig med avtaler om taushetsplikt. Det jo i sakens natur at det er viktig nok at de sanne fakta ikke kommer ut. Prinsippet bak all scamming, det er jo å fortelle en historie som ikke er sann og så klare å skaffe seg inntekter fra noe som egentlig bare er tull og tøys. Om den gode Durek ikke blir konge i Norge, så må han vel med rimelighet kunne titulere seg som "King of Scam". Prinsessen er vel ikke helt borte hun heller, enten man nå kaller det scam eller healing eller engleskole, som selger oppskriften på en lykke, som som stikker så dyp at man kanskje må gå til psykolog for å komme ut av sin egen lykkefølese.

Antallet år å betale ned på vil bli færre, men dette vil i noen grad bli kompenser med at typisk 20-30% av lånet er "spist opp" av inflasjon i de 8 årene man ikke betalte avdrag, "verdien av det man skal betale tilbake" har blitt mindre. Selv om man ikke har betalt avdrag, så har man allikevel oppnådd en "reduksjon i lån". For å si det slik: Kronebeløpet for det som skal betales om 8 år vil gå opp, men lønn, pensjon og trygd vil også ha gått opp, slik at "prosentvis", så er det ikke sikkert at man må betale så veldig mye mer. Hvis man bor i et område med stigende boligpris, så vil man jo også kunne sitte igjen med en fortjeneste, selv om man aldri har betalt avdrag.

Hvis man bare betaler renter, og hvis inflasjonen er 5%, så vil det si at "verdien av det man skylder" reduseres med 5% pr år. Det vil igjen si at etter 8 år uten betaling av avdrag og bare betaling av renter, så er ca 1/3 av lånet "borte" og det man skylder etter 8 år, det er bare 2/3 av det man lånte, selv om man ikke har betalt en krone i avdrag. Hvor mye man "tjener" på å bare betale avdrag vil jo avhenge av inflasjonen. Hvis inflasjonen er bare er 3% så vil man etter 8 år ha oppnådd en reduksjon i "verdien av det man skal betale tilbake" på ca 20%, dvs at da vil bare ca 1/5 del av lånet "være borte". Hvis man skal komme positivt ut av dette så forutsetter jo det at de inntektene som man har øker likt med inflasjonen. Hvis man kan betrakte de rentene man betaler som "husleie" så vil man jo tjene på dette, og normalt "opparbeide seg kapital", selv om man ikke betaler avdrag. Skal man "opparbeide seg kapital" så må jo prisutviklingen på boligen også holde tritt med inflasjonen.

Slik pleier det å være. Nå er dette en ganske gammel maskin som er laget for Windows 7 og Windows 8, men drivere for Windows 8 har jo pleid å fungere for Windows 10. Det står jo ikke opplyst om det er Windows 10 som nå er installert, eller hva det er. https://www.asus.com/my/supportonly/ux32vd/helpdesk_download/ Eller så er det også andre metoder som kan fungere. Fortløpende oppdateringer av Windows kan medføre at drivere kommer på plass av seg selv. Ellers så er det å bruke "komponent ID" (fra enhetsbehandling) og så søke etter drivere på Internett. Min erfaring det er at hvis man for eksempel skal "gi støtte" til et nyere operativsystem som egentlig ikke er støttet, så kan det også fungere å laste ned drivere for samme "produkt ID" for et annet PC merke, for eksempel HP, eller Lenovo. Det enkleste er nok å starte opp med de Windows 8 driverne som leveres fra Asus og så se hvordan det kjører. Har aldri brukt Windows 11 på gamle maskiner, så det har jeg ikke noen erfaring med. Windows 10 har alltid pleid å fungere OK på maskiner av samme årgang, selv om det noen ganger har tatt litt tid å få alle driverne på plass.

Hvor i EØS avtalen står det at man EØS landene har forpliktet seg til en felles energipolitikk? https://energifaktanorge.no/regulering-av-energisektoren/eos-avtalen-og-norsk-energipolitikk/ Her framgår det vel at man skal ha et samarbeid med EU i forhold til energipolitikk. "Samarbeid" betyr vel et samarbeid mellom to frie, selvsendige og likeverdige parter? Er det slik at Energidepartementet feilinformerer om energisamarbeidet emd EU?

Nå er det jo akkurat det jeg har gjort. Kan ikke ut i fra det sånn umiddelbart finne noe som tilsier at norge skulle være forpliktet til å etterisolere boliger som følge av EØS avtalen. Det er jo den som hevder at dette framgår av EØS avtalen, som må kunne opplyse hvor dette står i avtalen. Det ligger i sakens natur at det kan være vanskelig å bevise at noe ikke eksisterer. Da vil det være kanskje være mer nærliggende at den som hevder at noe eksisterer faktisk viser at det man hevder er sant. Hvordan kan man utlede av EØS avtalen, med relevante tillegg, at Norge er forpliktet til å etterisolere boliger ut i fra EU sitt direktiv? Det var jo nettop dette som ble argumentert med for litt siden "man må skjønne juss". Det består jo i å kunne forstå og anvende juridisk metode og å kunne begrunne et standpunkt.

Hvis det ikke ut i fra alminnelig anerkjent juridisk kan utledes at EØS avtalen også omfatter etterisolering av norske bygninger, så er det jo ikke EU men en gruppe norske politikere som dikterer norsk politikk.