arne22

Slår av synkronisering og automatisk bacup. Sjekker mail via web browser. Da blir det jo 0,0 "ukjent" datatrafikk. Risiko: Bilder og nedlastede filer forsvinner jo hvis telefonen tar kvelden.

Hele poenget med å overta kontrollen med en server eller en PC som tilhører en forholdvis anonym person, det er jo å kunne bruke den til videre angrep mot andre servere og andre datamaskiner. Når politiet sjekker loggene etter et større dataangrep for å finne ut hvem som sto bak, så er det du som har blitt logget som angriperen. En annen variant er jo ved gjennomføring av DDOS angrep. Her legger man bare din server eller din PC in som en del av et boot net, so så kan aktiveres til ønsket angrep ved tid og anledning.

Har brukt Cloudflare, men ikke cloudflare tunnels. Dette ser jo på maqnge måter ganske bra ut: Man kan vel velge mellom gratis eller betalt versjon. Har tidligere brukt gratisversjon ifbm drift av webserver. (MEn ikke "tunnels".)

Ja, selvfølgelig er det en sikkerhetsrisiko. Hvor stor den er kommer jo an på graden av robusthet og motstandsdyktighet mot angrep som den serverfunksjon som ligger ba den åpne porten har. For mange kjente åpne porter og serverfunksjoner, så fungerer det slik at når man åpner portene, så vil dette mer eller mindre automatisk medføre at det trigges hackerangrep, i løpet av noen timer. Disse hackerangrepene vil så kjøre mer eller mindre automatisk, med for eskempel hundrevis eller tusenvis av angrep gjennom døgnet. For IPv4 adresser så skjer disse angrepene som automatiserte angrep fra servere, som er satt opp til å scanne tusenvis av nettverksadresser for bestemte åpne porter. Neste trinn i denne automatiserte prosessen, det er jo å undersøke om den serverfunksjonen som ligger bak den åpne porten har bestemte svakheter, som man er på jakt etter. Hackeren vil så kunne få oversent en liste fra de automatiserte angrepssystemene over systemer og servere som har de svakheter man er på jakt etter, slik at man kan fokusere mer inngående angrep mot "gunstige objekter". Hvis man setter opp en server som kjører ut mot internett, og man leser i systemloggen, så ser man loggingen av alle disse angrepene. Det er forholdvis enkelt å sette opp slike automatiserte angrepsrutiner. Det krever ikke mer enn litt "basic IT kompetanse". Linux kernel har ellers innebygd firewall funksjonalitet, slik at man for eksempel kan åpne for eller stenge for de avsender ip som man måtte ønske. Det er også mulig å bare ha åpen en enkelt port, for eksempel ssh, som er sikret med "nøkler" og så ha alle de andre portene vanligvis stengt, og så bare åpne dem midlertidig, via script, når man skal bruke dem.

Helt rett. Brukte debitkort før og fikk masser av gebyrer. Banknorwegian gir ingen gebyter og ingen renter ved betaling ved forfall. Man bør også velge å la vekslingen gå gjennom Banknorwegian og ikke via lokal bank der man tar ut. Gir normalt en god del bedre vekslingskurs. Har selv blitt ganske forbauset over hvor mye man kan spare på at man setter seg godt inn i disse tingene. Man bør også unngå ATM'er inne på flyplassområder og alle ATM'er merket "Euronet".

Begynte å bruke kredittkort etter en gjennomgang av økonomien, for å se hvilke unødvendige utgifter jeg har. Fant ut at jeg for eksempel betalte ca 2.000,- for en reiseforsikring som jeg like godt kan få gratis via kredittkort, pluss at jeg også betalte mange gebyrer for bruk av debitkort, som ikke er på de kredittkortene som jeg nå bruker. Regner med at jeg sparer ca 4-5.000,- pr år ved å bruke kredittkort i stedet for debitkort, og som kjent: Alle monner drar. Dessuten så kommer fordelen med økt sikkerhet ved internetthandel. Hadde nylig en handel der jg fikk pengene tilbake som følge av at jeg brukte krdittkort i stedet for debitkort.

Tuc-tuc var vel mer vanlig og nødvendig før i tiden. Nå har jo skytrain og tunellbane blitt bygd ut så mye at man kommer seg de fleste plassene på den måten. Det er ikke så ofte jeg tar "vanlig taxi" i bangkok, men kan ikke huske å ha blitt lurt eller å ha hatt noen dårlige erfaringer med de vanlige gule/grønne taxiene. Tilbud om skreddersydd dress og slike ting, er jo noe som preller av automatisk. Når de tilbudene kommer opp, så er det jo bare å lukke ørene og se en annen vei.

Og så har man lært at det er en gammel Thailandsk tradisjon at noe av det første man kan møte som turist, det er "tuc-tuc drivers" som driver litt markedsføring for sin skredder. Det har vel sannsynligvis blitt solgt noen tusen skreddersydde dresser på den måten.

Det kan høres ut som at lite har forandret seg på de siste 30 årene. For ca 30 år siden så ønsket jeg å kjøre fra punkt A til punkt B i Bangkok med Tuc-Tuc. Først så diskuterte vi pris, og så sa sjåføren at han gjerne kunne kjører meg gratis, hvis jeg ville være med og besøke en skredder på veien. Jeg opplyste at jeg ikke hadde noen interesse av noen skredder, ogat jeg saketens kunne betale. Sjåføren sto på sitt og insisterte på at det aller viktigste for han var å besøke skredderen. Jeg syntes jo at dette var litt snodig, men ble nå på et vis litt nysgjerrig på hvorfor denne skredderen var så viktig, så jeg sa at OK, jeg kan betale, og så kan vi også ta en rask stopp hos skredderen. Dette syntes sjåføren var veldig bra, og så kjørte vi av gårde og stanset så hos en indisk skjedder, som ville selge de nevnte dressene til meg. Jeg kikket litt og takket for tilbudet, og sa at det kunne være jeg kom tilbake ved en senere anledning. Så kjørte vi videre til riktig destinasjon, og tuc-tuc sjåføren var veldig glad og fornøyd. Jeg spurte han hvorfor han var glad og førnøyd, for jeg hadde jo ikke kjøpt noe. Kan/kunne snakke litt Thai, og det hjalp litt på praten. Sjåføren sier så at: Jo, du skjønner at jeg eier ingen tuc-tuc. Den leier jeg for hver dag, og så må jeg betale for drivstoff. Når jeg har betalt dagsleie og drivsttoff så er det ikke så veldig mye igjen til lønn. Jeg har en avtale med skredderfirmaet, at når jeg leverer et avtalt antall turister inn til skredderbutikken, da dekker skredderbutikken alle driftsutgiftene for meg for den dagen, og da går alle de inntektene jeg får inn direkte til meg selv. Jeg takket for turen og at jeg hadde fått lære noe nytt og at jeg godt kunne forstå at det var litt mer lønnsomt å kjøre tuc-tuc med null i leie og driftsutgifer. Det er vel ingen ting av dette som er ulovlig, så det vil vel hjelpe lite å gå til politiet og klage på at man selv valgte å kjøpe en liten samling med dresser. At en forholdsvis fattig tuc-tuc sjåfør sper på inntekten sin ved å markedsføre for en skredder, det er vel heller ikke ulovlig. Man må i all enkelhet tenke litt og forstå hva men er med på. Tuc-Tuc har nok vært en etablert salgskanal for dresser i Bangkok gjennom ganske mange år, og det kan vel se ut som at metoden fortsatt er i bruk, og at den fungerer like bra nå som den gang.

Har et ganske stort utvalg av PC'er, Chroombooks og nettbrett og har et syn på saken. Skal man ha noen stor glede av Chromebook så må den være tilkoblet Internett, skal man ha noen større nytte av den, mens PC kan klare seg greit eller noe bedre uten Internett. Det finnes forskjellige utgaver av Chromebook, både med veldig dårlige spesifikasjoner og gode spesifikasjoner. De dårligste og billigste har ofte dårlige skjermer, og så er de trege, men det gjelder jo også for PC'er. Man kan ikke bruke Microsoft Office i nedlastet lokal variant på Chromebook, men man kan bruke både Google og Microsoft sin online variant, dvs den som kjører via Internett. Vil si at de beste Croomebookene som jeg har har meget bra ytelse og ogå meget bra skjermer, mens de dårligste er litt slappe, og de har litt dårlige skjermer. Til kontorarbeid så er Chromebook mye bedre enn nettbrett med tastatur. Chromebook og PC mangler vanligvis innebygd GPS og dersom godt fungerende karttjenester med angivelse av posisjon, som man trenger, da er det nettbrett som gjelder. Bruker ikke Cromebook så mye selv, men her gitt en til min datter. Hun er veldig godt fornøyd, og har Chromebooken som sin favoritt over PC og nettbrett. Er faktisk usikker på hvor god Chromebooken er til utprinting. Ville tro at den fungerer til det også, men har så langt latt utprintingen skje via en PC.

Se på svaret til sedsberg over. Det er rett, men det var vel litt i overkant mye "krystaller" på bildene over. Bør gjøres rent før det skapes problemer.

Til dette utsagnet, så vil jeg si meg uenig. Kredittkort er først og fremst noe jeg bruker på grunn av at de er mye mer økonomisk i bruk, enn debitkort, når man betaler hele regningen ved forfall. Innsparinger er sånn sett første grunn. Neste grunn er bonuser. Hvis man bruker kredittkort til ting man egentlig ikke har råd til, da blir det nok lett slik at man opptar veldig dyre lån, og da er man nok en av de som sørger for gode inntekter for kredittkortselskapet. Har flere kredittkort for å sammenligne over tid. Synes så langt at DNB Mastercard og Banknorwegian har vært veldig bra. Det eneste kortet som har gitt meg noen form for problemer er Gebyrfri fra Santander. Gebyrfri.no hadde gitt meg et ukjent gebyr på 50 kroner og renter på 2 kroner, eller noe slikt, uten at jeg hadde mottatt noen regning i nettbanken. Så ble kontoen sperret etter registrert overtrekk på 52,- kroner og så ble jeg oppringt av en dame, som framsto som kanskje noe aggresiv og pågående i praten. Det virket på meg som at denne damen hadde ganske god rutine i forhold til det å være frekk og pågående. Jeg betalte så regningen på 52,- kroner, og etter det så fikk jeg et nytt gebyr fra gebyrfri.no for at de hadde vært så snille å ringe meg opp pr telefon og snakke litt hardt til meg. Husker ikke hva gebyret var for å ringe meg opp, men det var i alle fall mer enn det første gebyret på 50 kroner. Bortsett fra Santander Gybyrfri, som så langt skiller seg veldig tydelig negativt ut, i forhold til gebyrer, så har erfaringen med de andre kredittkortene bare vært at de medfører innsparinger og bedre økonomi. DNB Mastercard er gode på bonuser, og sikkerhet ved kjøp, og Banknorwegian har så langt vært fantastisk, ved reiser i utlandet. Tar høyde for at episoden med Santander Gebyrfri kan være en slags "systemfeil" eller "gretten dame på jobb", og at dette kanskje ikke var typisk for kvaliteten i deres tjenester. Så langt så er det bare gebyrfri.no som har gitt meg noen form for gebyr eller andre problemer.

Det bør vel være klart at dette er så feil jus som det kan få blitt. Det regelsettet som du anvender kommer kommer etter mitt syn forløpig ikke til anvendelse i det hele tatt. Men det kan komme til anvendelse litt senere hvis/når saken har utviklet seg litt videre i en litt mer negativ retning, slik at man er der hvior dekningsloven har relevans. (Forutsatt at jeg da husker sånn omtrent rett faktum for saken.)

Island er med i EØS. Hvis man går gjennom de avtalene som har blitt ingått, så ser man at det er to laqnd som skiller seg ut. Det er Norge som har sagt seg enig i det meste, og så er det Island som har bedt om egne nasjonale løsninger for mangt og mye. Etterpå så har man sagt "at dette må vi gjennomføre på grunn av at det står i EØS avtalen". Men det sto ikke i den opprinnelige EØS avtalen. Det ble var forpliktelser som et bestemt land, Norge ønsket å legge til. Hvis man går gjennom et utvalg av de tilleggsavtaler som har blitt lagt til i ettertid, så ser man at dette typiske mønseret går igjen. Norge som ønsker å legge til nye forpliktelser og Island som reserverer seg og oppnår sine egne nasjonale løsninger. Hvis Norge gjennomfører et krav om at alle gamle norske trehus skal gjøres om til "nullenergihus", vil det da være en effektiv vei fram mot målet, eller vil det tvert i mot være en avsporing, som medfører at målene i forhold til "en grønn politikk" ikke kan nås?

Men løsningene blir vel ikke nødvendigvis bedre eller mer effektive gjennom et stort inneffektivt byråkrati, som medfører mer kostnad enn gevinst. Hvis de naturgitte forutsetninger er forskjellige i Finnmark og i Syd Spania, vil det da være representativt for eller et uttrykk for "egoisme og nasjonalisme" å velge løsninger som kan passe for henholdvis Syd Spania og Finnmark? Man kan vedta hva man vil i Brussel eller i Syd Europa, men ingen av vedtakene vil gjøre det praktisk mulig å produsere solenergi gjennom mørketiden i Finnmark. Er det ikke nettop dette som man melder fra EU, at de løsningene som velges innenfor unionen ikke er tilpassede eller fleksible nok til at de lar seg gjennomføre?! Vil det ikke være en bedre ide, å først formulere målene og så velge en gjennomføring, med nødvendige lokale tilpasninger, som faktisk lar seg gjennomføre?

Skulle vært interessant å vite hvor jeg står politisk. Er ikke kjent med å stå noe spesielt sted, annet enn det at jeg mener at slik som samfunnet nå fungerer, positivt og negativet, det en et resultat av praktisk politikk gjennomført over tid. Jeg vil vel mene at hvordan samfunnet blir i framtiden også vil være et resultat av framtidig praktisk politikk, gjennomført over tid. Jeg vil nok mene at det også er viktigere å kunne se helheten og kompleiksiteten, og å forstå hvordan og i hvilken retning utviklingen går, både nasjonalt og internasjonalt, enn å ha en bestemt politisk farge. Det gjøres nok både titt og ofte. Har enda ikke sett noen helt konkret dokumentasjon for hvorfor vi ikke skulle ha nasjonal selvråderett til å bestemme hvordan vi gjennomfører "det granne skiftet" på en best mulig måte.

I en totalitær stat så kan det være farlig å ha sine meninger om domstoler, styresett og annet. På Stortinget så argumenterer man hele tiden for at "loven er feil", og i forbindelse med dette så revideres lovene forløpende. Det er noe av demokratiets grunnprinsipp. Ingen norsk dommer er pålagt gjennom noen lov å følge eller å dømme i samsvar med norsk lov. Det vil derfor også være en viktig del av en demokratisk prosess å følge med på saksbehandlingen, og det som skjer hos domstolene.

All lovgivning i en demokratisk stat er jo et resultat av en demokratisk prosess, der lovene blir vedtatt. Hvis det forholder seg slik at "resstpraksis" framstår som "absurd og lite gjennomtenkt", da bør det jo være fritt fram å føre en argumentasjon for at dette er tilfellet, og at lovgivningen bør endres.

Jada. Dagens "Arbeiderparti" har nok endret karakter fra å være "arbeiderparti" til å være "akademikerparti", som markedsfører seg selv som "partiet for de fleste". Egentlig litt rart at et parti for "arbeidsky akademikere" ikke klarer mer enn 15%. Kikker man på CV til noen kjente politikere, så ser man at arbidslivserfaringen utenfor politikken begrenser seg til noen sommerjobber. Da blir man ikke spesielt representativ for den norske befolkningen. Problemet er ikke de politiske sakene man profilerer og hvordan man markedsfører seg, men heller det faktiske resutatet av den politikken som man allerede har gjennomført. De politiske partiene bør først og framst stilles til ansvar for den politikken de allerede har gjennomført og i den forbindelse så bør "valgløfter" ha minimal betydning, hvis man i praktisk handling har vist at man ikke har vilje eller evne til å gjennomføre en politikk som kan infri valgløftene. Politikk bør vel kanskje i større grad handle om kvalifikasjoner i form av utdanning og praktisk erfaring fra samfunnet, enn om partibok og "fagre løfter". Ja. Hvis mange tvinges til å kjøpe produkter og tjenester, som det egentlig ikke er behov for, så vil jo dette gi økt omsetning og økt brutto nasjonalprodukt. En lov om obligatorisk hårklipp hver 14 dag, ville jo for eksempel kunne skape nye arbeidsplasser. Men et økt "verdiskapning" og forbruk, som bare forbrukes internt i landet, vil jo ikke bidra til en ny og sterkere eksportindustri, når inntektene fra oljeindustrien etter hvert forsvinner. Det er jo denne problemstillingen man skulle ha fokus på og invistere i. Hvis man velger vekk de partiene som ser politikk som en "markedsføring av politiske saker" og i stedet fokuserer på "graden av faglig dyktighet" og "evne til gjennomføring" og "helhetsforståelse" så er man kanskje et stykke på vei.

Nei, dette må vel være et godt eksempel på at man ikke kan lese hva som er "gjeldende rett" ved å ta utgangspunkt i en bokstavtolkning av en enkelt lovparagraf, uten å se tingene litt i helhet. For å vurdere rekkevidden og anvendelsen av Straffelovens § 402. Hvis man ser på lovteksten allene, og trekker konklusjoner bare ut i fra den, så kan man vel til tide komme fram til litt absurde konklusjoner. For eksempel at man kan hevde at det ikke er lov til å prioritere og betale ned prioritert gjeld, slik at dette totalt sett gir en bedring av situasjonen. Ett av vilkårene for at Straffelovens § 402 skal kunne komme til anvendelse er jo dette: "når skyldneren er eller blir eller står i påtakelig fare for å bli insolvent og av den grunn forringer fordringshavernes dekningsutsikt i betydelig grad.". Hvis man får forbedret situasjonen for de flesgte fordringshavere, så vil man jo være lang utenfor lovparagrafens anvendelsesområde?! Hva er det i "historien over" eller i "sakens faktum" som skulle tilsi at dekningloven kommer til anvendelse i denne saken, og hvorfor drar du inn begrepet "dividende"? Hvordan vil du ut i fra alminnelig anerkjent metode begrunne at dekningslovens bestemmesler kommer til anvendelse? Hva er det ved "sakens faktum" som tilsier det? Så vidt som jeg husker av dialogen over, så er ingen krav så langt gått til inkasso. Da blir det vel forelløpig noe absurd å trekke inn lovginingen rundt straffelov og konkurs?! Selfølgelig så har man full frihet til å rydde opp i den økonomiske situasjonen, så lenge som situasjonen er der den er, og det bør man selvfølgelig også gjøre.

Nei, det er jo ikke nødvendig å reise noe sted. Før var det rike normenn som dro på ferie og fikk omvisning for å kikke på sydeuropeere. Nå kan sydeuroperene reise oå ferie nordover, og se på hvordan Ola Dunk har det oppe blant sauer og gråstein, og kjenne etter hvor godt og kaldt det er.

Men har man da reflektert over hvofor mobiltelefoner utstyres med AI og hva som kan være fordeler og ulemper med det? Hvilke AI funksjoner er det som er egnet for lokal prosessering på en mobiltelefon?

Oppdatering: Jeg mottok nå en spørreundersøkelse fra DNB om hvor fornøyd jeg var med saksgangen og utfallet av klagen. Jeg tar det jo da også som et uttrykk for at saken nå må være avsluttet, for ellers så blir jo en slik spørreundersøkelse litt meningsløs. Hvis man først får vite at man får medhold, og så etterpå at spørreundersøkelsen er gjennomført, så får man vite at man alikevel ikke fikk medhold så gir jo det forholdvis lite mening. Jeg la til grunn at det ikke kan skje, og ga 5 av 6 mulige poeng, selv om det aller meste av saksoppfølgingen kanskje kom fra meg selv. Utfallet er jo det som teller. Det var ellers litt merkelig å observere at et stort selkap som kiwi.com sto på sitt standpunkt til siste ende, til tross for at de måtte vite at det var feil. Saken kom ellers aldri lengre enn at den ble sendt over fra DNB til Mastercard for "agjørelse". Når/hvis denne avgjørelsen i regi av Mastercard går i favør av kunden, så er det jo ikke noen grunn til å følge opp saken videre. Selv om jeg nok kunne ha ønsket meg en raskere saksbehandling, litt bedre informasjon, osv, så synes jeg at saken har vist at bruk av DNB Mastercard faktisk gir det ekstra "lag" av sikkerhet, som det hevdes i markedsføringen av kredittkortet at man får. Således så ga saken et positivt inntrykk av bank og kredittkortselskap. Når det der i mot dreier seg om kiwi.com, så er nok inntrykket heller det at når kiwi.com kommer opp i søkemotorene for flybiletter, så er nok reaksjonen "å nei ikke den" og at man så blar seg videre til noen av de andre byråene som selger flybiletter, og helst dem man har gode erfaringer med fra før.

Hvordan man gjennomfører undersøkelser og etterforskning av enkelte saker, har nok sannsynligvis ikke noe enkelt svar. Når det der i mot gjelder hvordan man eventuelt kan "tracke" en kontainer, koffert eller beholder, med penger eller annet innhold, så har dette jo et enkelt svar, på grunn av at det er "hyllevare" basert på IOT teknologi. Brukes til stort og smått. https://knowhow.distrelec.com/no/vedlikehold-reparasjon-og-drift/smart-emballasje-forbedring-av-produktsikkerhet-og-sporing/

Problemstillingen: "Kan kontantbruk spores?" kan jo tolkes på litt forskjkellig måte. Hvis det for eksempel dreier seg om å bekjempe grov og alvorlig kriminalitet, så er det selvfølgelig teknisk mulig å loggføre serienumrene, eller å merke dem på annen måte slik at det er teknisk mulig å føge med på hvor de flytter på seg eller blir brukt. Hvis det dreier seg om litt større mengder kontanter som ligger i og blir liggende i en eller ennen form for "transportbeholder", så er det selvfølgelig mulig å bygge inn GPS sporing, slik at man kan få pengene opp på skjermen hele tiden, slik at man kan se på hvor de flytter seg. Hvis det der i mot dreier seg om et lite oppstart beløp, der sedlene blir lagt til, litt her og litt der, uten at det er noen fokus på dette, så er nok sannsynligheten for at dette kan retferdiggjøre kostnadene ved sporing, ikke så spesielt stor. Ja, der ligger selve det viktige poenget. Den problemstillingen kan nok ha mye større betydning enn det beløpet man eventuelt klarer å legge til side.