arne22

Glemte en ting: De satsene som er nevnt over for frivillig medlemskap i Folketrygdene gjelder jo bare for "helsedelen" av Folketrygden, for eksempel alderspensjonister. Går ut i fra at dersom man også skal ha dekket inn rett til dagpenger og slike ting, så koster det mer.

I følge NAV så kan man betale for "begge deler" mens man bor i Norge og reiser på turer utenfor EU som til sammen kan komme til å telle mer enn 183 dager. (Halvparten av avreise og ankomstdagene regnes også med som opphold utenfor Norge). Det finnes et maksimumbeløp, som er forholdvis lavt, men det er faktisk litt høyere enn det som jeg trodde: https://www.helsenorge.no/bo-i-utlandet/hva-dekker-ordinar-stonad-ved-opphold-i-utlandet/

Skatteavtaler eksisterer bare i forhold til noen land, ikke alle, og hvor man skatter har i utgangspunktet ingen betydning for om man er medlem av folketrygden eller ikke. Som det framgår av diskusjon og rettskildebruk over, så kan man være bosatt i Norge og betale full skatt og trygdeavgift til Norge, og samtidig miste medlemskapet i Folketrygden. (Hvis man bryter de vilkårene som er nærmere definert i de rundskirvene som er refert til over.) Nå sier jo de rettskildene som vi har refert til over at det ikke forholder seg slik. Det kan ta opp til 12 måneder å få tilbake medlemskapet i Folketrygden. (Les NAV sine rundskriv som er lenket opp i diskusjonen over.)

Diskuterte saken med NAV nå i dag. De sier at man kan søke om frivillig medlemskap mens man bor i Norge og er "pliktig medlem". Saksbehandlingstiden kan være i fra 3-6 måneder, men om jeg tolker veileder rett, så gjelder vedtaket i fra den dagen man er søkt. Man kan så bo i Norge og være vanlig skattebetaler og vanlig medlem av folketrygden pluss også ha muligheten til å reise ut av landet mer enn 183 dager pr år, flere år på rad. Enten man nå er frivillig medlem eller ikke, så er vel opplegget at man kan betale et tillegg i trydeavgift og så ha muligheten til å reise utenfor EU i mer enn 183 dager, flere år på rad, uten at det får konsekvenser. Skulle tro at for å kunne betale for frivillig medlemskap, så må man ha et slikt medlemskap innvilget. Jeg spurte også om satsene: 2.5 % tillegg i skatterekket, hvis man skatter til Norge. (Eller var det 2.6% de sa?) 7.5 % tillegg i skattetrekk, hvis man betaler kildekskatt på 15%, slik at man kommer opp i 22.5 % 9.5 % trygdeavgift til Norge, for frivillig medlemskap i Folketrygden, hvis man skatter til et annet land enn Norge. Dette er ellers litt høyere satser enn det jeg har blitt fortalt av folk som faktisk bor i utlandet, men opplysningene i fra NAV kan jo være riktige nok likevel. Jeg spurte også om hvordan man regnet antallet dager i Norge og i utlandet, når man gjennomførte mange forholdsvis korte reiser, mht avreisedag og ankomstdag. Svaret var at den ene dagen regnes for å være i utlandet og den annen i Norge, slik at man "mister" en av reisedagene som "opphold i utlandet".

Mener å ha sett at for en "vanlig alderspensjonist", så forholder det seg slik at man først skal betale full skatt, for eksempel 25% og så kommer det da til en tillegsavgift på 2.6% slik at man da er oppe i en samlet skatt (inklusive trygdeavgift) på 27,6 % Det litt spesielle med den situasjonen, det er jo at man skal søke om "frivilling medlemskap i folketrygden" på et tidspunkt at man er "pliktig medlem av folketrygden" slik at man for en periode både vil være "pliktig medlem av folketrygden" og "frivilling medlem av folketrygden", samtidig, inntil at man eventuelt har gått ut over 6 eller 12 mnd grensen, slik at man er bare "frivilling medlem". Det er vel kanskje ikke alle, eller kanskje faktisk de færreste som kjenner til at ved å søke om "å betale ekstra skatt", så kan man strekke feriene eller oppholdene utenfor EU ut over 6 og 12 måneders grensen. Ellers så virker vel også "det frivillige medlemskapet" også som en slags "fattigmanns reiseforsikring" ved at man kan få dekket "helsehjelp av rimelig/billig standard" mens man er i utlandet, men man vil ikke kunne få dekket noen utgifter til hjemreise eller hjemtransport. Hadde for eksempel en tidligere bekjent som valgte å betale ekstra for det frivillige medlemskapet i Folketrygden. Han ble så syk i utlandet, utenfor EU. Han ble for syk for å kunne ta rutefly hjem. Han ble da liggende på et lite lokalt sykehus, som ikke hadde noen mulighet eller ressurser til å gi noen effektiv behandling, ut i fra de ressurser som fantes der. Hans dødspleie bel da betalt av folketrygden ut i fra hands frivillinge medlemskap i den norske folketrygden.

Ja, frivillig medlemskap. Tror det fungerer slik at man først betaler vanlig "full skatt", og så en tillegsavgift i tillegg til den fulle skatten. (Pågrunn av for mye reising og for stort fravær utenfor EU) En forutsetning er jo da at man har forstått regelverket rett, slik at man vet at dette er nødvendig.

Ja, dette med EU og at det er et spørsmål om hvorvidt man hører inn under det ene eller det annet land sin trygdeordning, det prinsippet hadde jeg vel egentlig hørt om, selv om det kanskje ikke er så lett å finne fram til de eksakte rettshjemlene. Tror ikke at det er noe større tvil om det prinsippet, slik at det heller ikke er så nødvendig å argumentere for det. Men når det gjelder det som ligger utenfor EU, så må jeg innrømme at det kan se ut som at jeg har tatt feil, når jeg nå leser den eksakte ordlyden i disse rundskrivene. Gitt at man er pensjonist, uføretrygdet eller at at man på en eller annen måte har fiansiering nok til å reise rundt og se verden. Så er man litt vagabond og reiser rundt for eksempel i Afrika, Syd-Amerika og Asia, uten at det finnes noe bestemt sted som er "det annet hjem" eller "fast tilholdssted". Slik som jeg har resonert rundt dette fram til nå, så har jeg tenkt at så lenge det ikke finnes noe annet alternativt sted som man har noen særlig tilknytning til, så skulle det være godt mulig å for eksempel reise i 7 måneder rundt om i den store verden, pr år, og så skulle "reelle hensyn" tilsi at Norge fortsatt er "hjemstedet" og der man har den "primære tilknytning", slik at man fortsatt etter 2 år med 7 måneders reise utenfor EU, fortsatt skulle kunne opprettholde medlemskapet i Folketrygden. Når man imidlertid leser ordlyden i de rundskrivene som er referert over, så ser dette faktisk ut til å være feil, og hvis saken skal bli korrekt avgjort ut i fra "loven slik som den er", så har man faktisk mistet medlemskapet i folketrygden, hvis man har prakktisert 2 gange 7 måneder fravær, utenfor EU, og mangt og mye tyder på at man vil fortsette med det samme det tredje året. Spørs om det ikke er en og annen Asia eller Syd-Amerikafarer, som har feilberegnet dette litt. En annen problemstilling, det er jo om det finnes noe sentralt register, som NAV slår opp i for å undersøke hvor mange fraværsdager hver enkelt borger har i forhold til landet og EU. Man kan vel sannsynligvis finne ut av det ved misstanke, men sannsynligvis ikke ellers. Det som der i mot ser ut til å fungere, det er hvis man veksler mellom 5 måneder og 11 måneder fra år til år. Det skulle gi 8 måneder i snitt utenfor EU, og fortsatt innenfor grensen for å kunne opprettholde medlemskapet i Folketrygden. Enig? (Egentlig ganske viktig sak for noen av de som det gjelder. Er man til slutt en gammel utslitt pensjonist, litt mett av dager og mange opplevelser, og klar for oppbevaring, så er det jo en litt viktig sak å fortsatt være medlem av Folketrygden,)

Men butikkansatt eller vekter kan holde personen tilbake intil politiet ankommer for å foreta ransakingen. Skal tro om ikke det stemmer? (Straffeprosessloven §176)

Når det gjelder spørsmålet om alderspensjonisten mister retten til alderspensjon etter litt for lange ferier i utlandet, og kanskje spesielt utenfor EU, så ser det ut som at et hovedprinsipp står beskrevet i Folketrygdelovens § 19-3, første ledd: Så finnes det en mengde tillegsbestemmelser rundt dette, som kanskje tilsier at det er det motsatte prinsipp som gjelder. Ikke noe spesielt lettlest lektyre, kan man vel si: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_6-1#KAPITTEL_6-1 https://lovdata.no/nav/rundskriv/r19-00 Når det gjelder det konkrete eksemplet at vekommende pensjonist faller og brekker lårhalsen, så har vel vedkommende gjennom sitt brudd av lårhalsen også sannsynliggjort at vedkommede vil bli boende i Norge i løpet av de neste 12 månedene, men for forholdvis mindre alvorlige ulykker og sykdommer, så er det kanskje ikke slik at man nødvendigvis bare an si at "nå er jeg tilbake, nå er jeg medlem igjen".

Det var jeg faktisk ikke klar over. Skal tro hva dette for eksempel betyr for en pensjonist som har feriert i Spania og i Hellas i 6 måneder og 1 dag, to år på rad. Hvis vedkommende for eksempel har alderspensjon i fra Folketrygden, hva vil det da si at "vedkommende mister medlemskapet i Folketrygden"? Det høres jo litt urimelig ut, om det skulle medføre at alderspensjonen opphører? Hvorfor er det eventuelt ikke slik? Hva så hvis pensjonisten etter ferieoppholdene i henholdvis Spania og Hellas faller og brekker lårhalsen, slik at vedkommende først får behov for opphold på sykehus og så på sykehjem. Vil NAV da kunne si: Sorry, disse feriene dine i Spania og i Hellas, de var faktisk akkurat en dag for lenge, så desverre her blir det verken noen alderspensjon, sykehusbehandlig eller påfølgende opphold på sykehjem ??!! Nå kan det jo tenkes at det finnes spesielle regler for opphold i Hellas og Spania, som er medlemmer i EU, men hva så hvis det dreide seg om opphold utenfor EU, for eksmpel Albania eller Asia?

Det er da et ganske viktig moment. Men i det rundskrivet som @krikkert refererer til så går det vel fram at det ikke nødvendigvis forholder seg slik. https://lovdata.no/nav/rundskriv/r02-00#ref/lov/1997-02-28-19/§2-1 Det står også en henvisning til et annet rundskriv, som jeg ikke umiddelbart får opp: Rettelse. Det er vel her: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r02-00#ref/lov/1997-02-28-19/§2-14 Og der ser jeg noe som ser ut til å være relevant under punkt 3.2:

Jo det stemmer vel det. Hvorvidt man synes det er "mystisk" må vel bli en smakssak. Tyngdekraft = Masse x Tyngdens akselerasjon (Sistnevnte kan variere litt i fra sted til sted, ikke så mye, men litt.) Om bord i båt, så virker jo tyngdekraften i retning nedover, og oppdrift oppover. Oppdriften har sammenheng med vannets densitet, slik at man flyter bedre i saltvann og kvikksølv enn i luft og vann.

Tror det kan være et lite poeng der. Jeg pleier å sjekke anmeldelsene på Trustpilot og se hva kundene egentlig skriver. For BankNorwegian, så var anmeldelsene delt i to, den gruppen som var kjempefornøyd og den gruppen som var like så misfornøyde. De fornøyde var de som hadde betalt til tiden og de misfornøyde var de som ikke hadde betalt til tiden, og som fortalte om gebyrer og en pågående kreditor. Min konklusjon var at dette ser veldig bra ut, og siden så har jeg vært kunde, og er veldig fornøyd. (Men håper at jeg aldri noen gang kommer til å glemme å betale faktura til tiden.)

Hvis hotellet ligger innenfor grensen på 10 Km, da har man vel muligheten for at forsikringen gjelder på den måten at man kan få igjen pengene for billetten, før avreise?!

I utgangspunktet så vil jo alle forsikringsvilkår i en forsikringsavtale bare gjelde for det ene selskapet og den ene typen forsikring, slik at det som gjelder i forhold til andre selskap, og andre forsikringsavtaler, uansett ikke vil være bestemmende. Som ramme utenom det som går på den individuelle forsikringsavtale, så gjelder Standardvilkår og lovgivning rundt reiseforsikringer og finanstjenester. Vilkåren her er vel at UD må ha frarådet reisen, etter at reisen har blitt bestilt. Hvis det eventuelt dreier seg om en pakkereise, da gjelder også pakkereiseloven §22: https://lovdata.no/lov/2018-06-15-32/§22

Det ser ut som at dette kan stemme, hvis luft og vann er i kontakt med hverandre. Omtrent det motsatte som skjer i en brusflaske. Når trykket synker så frigjøres den gassen som er oppløst i brusen, og når trykker stiger, så kan vi for eksempel tilsette CO2. https://no.wikipedia.org/wiki/Henrys_lov Hvis vannet under gassen ikke skiftes ut så vil det være begrenset hvor mye luft som kan løses opp. Skifter man ut vannet så kan man løse opp mer luft i vannet fortløpende.

Ja, det var interessant, men for meg så blir den løsningen som jeg har i fra ICE bedre. (25 mbs fungerer ok, men 3 mbs blir for lite.) https://www.chilimobil.no/mobilabonnement/fri-data/ Det jeg imidlertid sa til selgeren til ICE da de forsøkte å overale meg vekk i fra det abonnementet som jeg har nå: "Nei jeg vil ikke ha noen endringer i mitt abonnement, da blir det heller en overgang til Chilli", så det er godt det er konkurranse i markedet. Ellers så må vel 3 mbs være all right for overvåking og fjerstyring av varme og slikt, og ellers kanskje godt nok på en hytte til personlig bruk, hvis man laster ned de store filene hjemme.

1. Du kan også få et ekstra data-sim kort til å ha i routeren, og det koster litt mindre. 2. Sannsynligvis på grunn av at noen kunder ønsker å betale mer, og at de har behov for å tjene penger. Det finnes nok sannsynligvis mange kunder som tror at dyrere er bedre, og som føler at de har fått et bedre produkt når de har betalt mer. 3. 4G og 5G, avhengig av hvor du er. Når jeg bruker mobilen som modem/hotspot så kobler den jo om automatisk mellom 4G og 5G. Det stasjonære modemet som jeg har på hytta har større og bedre antenner, men dekningen er såpass god at jeg ikke har noe behov for å bruke det, og da blir det i alle enkelhet mobilen som utfører alle oppgaver.

Jeg har den faste kvoten som nå kan være 12 eller 20 GB kjørende fast hele tiden. Det koster nå for eksempel 300 kr. Hvis jeg behøver ekstra data, så aktiviserer jeg 1 TB ekstra for 100,- for den ene måneden. (men jeg har aldri noen gang brukt mer enn ca 150 GB) Det kan du jo velge selv. Jeg gjør det slik at jeg har en utenlandsk og en norsk sim i den samme telefonen. I de fleste land og i Norge så bruker jeg Ice sin sim til data. Det andre sim kortet bruker jeg i ett bestemt land, der Ice sin utenlandsløsning blir for dyr. Man behøver ikke å ha noe egen data-sim, men man kan ha det hvis man ønsker det. Og hvis man ikke bruker et modem, da må man bruke mobilen som modem og hotspot. Jeg har eksperimentert og testet ut begge deler over flere år, og har vel oppdaget at mobilen i praksis fungerer akkurat like bra som et dedikert modem. På hytta så har jeg et dedikert 4G modem som gir kablet LAN inne på hytta. Men etter å ha testet litt ut så har jeg funnet ut at det fungerer like ba med å bare bruke mobiltelefonen som hotspot.

Det kan da gjøres litt enklere. Betaler ca 300 pr mnd for 2 simkort som jeg bruker på to forskjellige telefoner. Da følger det med "fr tale" og 40 Gb data som også kan brukes i Telenor og Telia sitt nett. Hvis jeg har bruk for opp til 1.000 GB data i løpet av en måned, så betaler jeg 100,- Kr ekstra for den måneden. En vanlig mobiltelefon virker like bra som et modem, for min praktiske anvendelse. Har aldri opplevd å komme utenfor ICE+ sonen i løpet av de siste 5 årene, så denne begrensningen blir vel mest av teoretisk natur. Ice har også fungert meget bra i alle de EU landene, og også utenfor EU ved kjøp av datapakke. Når jeg reiser utenfor EU, da kjøper jeg bare den minste datapakken til 200,- Kr og så bruker jeg gratis wifi på hoteller og restauranter, når jeg kan, og da holder den minste datapakke for en måned. Ser at de nå har tatt vekk den gamle avtalen som jeg har fortsatt, men at man kan få den halve mengden, 20 BG, som "grunndata" for 300,- (For alle praktiske formål, så ville det ikke spille noen rolle fra eller til, for meg.) Hvis men bruker bredbådet skjeldent, så få man jo "rollover", slik at man uansett har 40 GB "på konto" som man kan bruke opp før man behøver å aktivisere "data frihet". Hos meg så står det jo vanligvis 80 GB "på konto", slik at behovet for "data frihet" ikke dukker opp så ofte. https://www.ice.no/mobilabonnement/ Ser at de også tilbyr "ICE-Max", men det er ikke det samme som "data-frihet". https://www.ice.no/produkt/data-frihet/ Også 0 tekniske problemer og 0 kr i uventede regninger gjennom de siste 5 årene. Mener at 300,- pr mnd og en hundrelapp ekstra, ved behov, bør være den rette pris å betale.

Jeg har en 11-12 år gammel Lenovo Thinkpad, med datidens utgave av Intel I7-prosessor og 32GB RAM. Jeg bruker den ikke så mye for den er jo stor og klumpete, og spesielt strømforsyningen på 120 Watt er tung å dra med seg. Bortsett i fra det, så kjører den som en kule, og jeg synes ikke at jeg merker noen forskjell i fra denne gamle PC'en og de nye PC'ene som jeg har skaffet meg senere, bortsett i fra at de nye PC'ene er mye lettere og har et batteri som varer lengre. Har også en HP mini PC som er 7 år eller noe slikt. Også med I7-prosessor og 32 GB RAM. Bruker den som skrivebords PC og merker ikke at den er noe seinere enn de nye laptopene som jeg ellers bruker. Vet ikke om en PC kan bli raskere av å ha mer RAM en den ser ut til å ha bruk for, men disse to gamle PC'ene fungerer i alle fall veldig bra. (Men jeg driver aldri med gaming og slikt.) For meg så er de nye laptopene bare mye bedre på vekt, transporterbarhet og lavt strømforbruk.

Det var ikke lett å finne noen riktig tema eller rubrikk for dette spørsmålet, for det har jo på et vis mer med studier og jobbutførelse å gjøre enn med programvare, men jeg la det nå under programvare i mangel av noe som egentlig passet noe særlig. Jeg ser at i en undersøkelse gjort blant studenter, så bruker ca 80% av studentene AI systemer, innenfor enkelte fagretninger. Samtidig så opplyser ca 66% av studentene at de ikke har fått opplæring i bruk av slike systemer. https://www.vg.no/nyheter/i/AvBo93/laererstudenter-regjeringen-maa-ta-ansvar Den tanke jeg selv har gjort meg, etter å ha fulgt diverse diskusjoner omkring bruk av AI, det er vel at det også er nødvendig å vite litt om teknologien bak og virkemåten, slik at man også kan forholde seg fortløpende og kritisk til de begrensningene som ligger i slike systemer. ( ..eller?!!..) Er det noen av dere på diskusjon.no som har noen linker til gode guider, Youtube-videoer eller andre nettresurser som gir en godt beskrivelse av hvordan man kan bruke ChatGPT på en bra og nyttig måte, i forbindelse med studier og jobb?!

Da må det vel i utgangpunktet være mye enklere og tryggere å starte opp et nytt selskap og så kjøpe opp driftsmidlene. Hvis det dreier seg om å overta kvoter eller lignede som tilhører det eksisterende driftsselsapet da blir jo problemstillingen en annen.

Mange kommuner har jo en gratistjeneste der man kan møte opp og få en innledende vurderingav en advokat. Ingen sørsmål om hvem du er eller hva du tjener.

Det finnes jo ikke noe rettsmiddel der namsmannen eller andre kan tvinge komplett.no eller andre til å gjennomføre bestemte innkjøp for å oppfylle ktavene etter §29. Hvis nettbutikken opplyser "utsolgt fra vår leverendør", så finnes det jo ikke noen praktisk mulighet til å tvinge nettbutikken til å få tak i noe som de sier er "umulig å få tak i for dem". Hvis man selv kan kjøpe den samme tingen i fra en annen nettbutikk, til samme pris og kostnad, så har man jo ikke lidt noe tap, og da har man heller ikke noe krav. Hvis man har lidt et tap på 200 Kr så kan man i teorien nå fram med et krav på 200 kroner i erstatning etter §24. https://jusinfo.no/forbrukerkjopsrett/erstatning-forbrukerkjopsrett/erstatning-for-forbruker/