arne22

Jeg har en 11-12 år gammel Lenovo Thinkpad, med datidens utgave av Intel I7-prosessor og 32GB RAM. Jeg bruker den ikke så mye for den er jo stor og klumpete, og spesielt strømforsyningen på 120 Watt er tung å dra med seg. Bortsett i fra det, så kjører den som en kule, og jeg synes ikke at jeg merker noen forskjell i fra denne gamle PC'en og de nye PC'ene som jeg har skaffet meg senere, bortsett i fra at de nye PC'ene er mye lettere og har et batteri som varer lengre. Har også en HP mini PC som er 7 år eller noe slikt. Også med I7-prosessor og 32 GB RAM. Bruker den som skrivebords PC og merker ikke at den er noe seinere enn de nye laptopene som jeg ellers bruker. Vet ikke om en PC kan bli raskere av å ha mer RAM en den ser ut til å ha bruk for, men disse to gamle PC'ene fungerer i alle fall veldig bra. (Men jeg driver aldri med gaming og slikt.) For meg så er de nye laptopene bare mye bedre på vekt, transporterbarhet og lavt strømforbruk.

Det var ikke lett å finne noen riktig tema eller rubrikk for dette spørsmålet, for det har jo på et vis mer med studier og jobbutførelse å gjøre enn med programvare, men jeg la det nå under programvare i mangel av noe som egentlig passet noe særlig. Jeg ser at i en undersøkelse gjort blant studenter, så bruker ca 80% av studentene AI systemer, innenfor enkelte fagretninger. Samtidig så opplyser ca 66% av studentene at de ikke har fått opplæring i bruk av slike systemer. https://www.vg.no/nyheter/i/AvBo93/laererstudenter-regjeringen-maa-ta-ansvar Den tanke jeg selv har gjort meg, etter å ha fulgt diverse diskusjoner omkring bruk av AI, det er vel at det også er nødvendig å vite litt om teknologien bak og virkemåten, slik at man også kan forholde seg fortløpende og kritisk til de begrensningene som ligger i slike systemer. ( ..eller?!!..) Er det noen av dere på diskusjon.no som har noen linker til gode guider, Youtube-videoer eller andre nettresurser som gir en godt beskrivelse av hvordan man kan bruke ChatGPT på en bra og nyttig måte, i forbindelse med studier og jobb?!

Da må det vel i utgangpunktet være mye enklere og tryggere å starte opp et nytt selskap og så kjøpe opp driftsmidlene. Hvis det dreier seg om å overta kvoter eller lignede som tilhører det eksisterende driftsselsapet da blir jo problemstillingen en annen.

Mange kommuner har jo en gratistjeneste der man kan møte opp og få en innledende vurderingav en advokat. Ingen sørsmål om hvem du er eller hva du tjener.

Det finnes jo ikke noe rettsmiddel der namsmannen eller andre kan tvinge komplett.no eller andre til å gjennomføre bestemte innkjøp for å oppfylle ktavene etter §29. Hvis nettbutikken opplyser "utsolgt fra vår leverendør", så finnes det jo ikke noen praktisk mulighet til å tvinge nettbutikken til å få tak i noe som de sier er "umulig å få tak i for dem". Hvis man selv kan kjøpe den samme tingen i fra en annen nettbutikk, til samme pris og kostnad, så har man jo ikke lidt noe tap, og da har man heller ikke noe krav. Hvis man har lidt et tap på 200 Kr så kan man i teorien nå fram med et krav på 200 kroner i erstatning etter §24. https://jusinfo.no/forbrukerkjopsrett/erstatning-forbrukerkjopsrett/erstatning-for-forbruker/

Litt info om hvordan tingene fungerer og hvorfor man kaller modellen for "opensource" selv om de tradisjonelle kriteriene for "opensource" ikke er oppfylt. Det refereres til Llama modellen for sammenligning, og Llama er da Meta eller Facebook sin variant: https://ai.meta.com/blog/meta-llama-3-1/ Og Phi-4 er som tidligere nevnt Microsoft sin variant. Alt sammen enkelt tilgjengelig via ollama.

Ja, det var da en utrolig kronglete skrivemåte. "Vere til meins" betyr faktisk "å være til hinder". https://ordbokene.no/nob/nn/til meins Ser at sameielovens §14 som handler om "Bruksdeling" også gir den ene part rett til "skift og skipa.." (som kanskje betyr: "Gjennomføre et skifte og å få fastslått..") Forstår det slik at i det tilfellet som denne tråden handler om, så blir det helt rett det som @krikkert sier over at den som ikke bor i leiligheten kan kreve husleie, enten via avtale eller et skifte som omhandler bruksrett. Også en litt utdypende forklaring neders på siden her: https://jusinfo.no/tingsrett-statisk/sameie-2/sameiers-fysiske-radighet/

Hvis man først er i gang med Deepseek-R1 så ser det ut til å være en del andre alternativ også, som kan installeres og kjøres på akkurat samme måten (for eksmepel Phi4 fra Microsoft): https://ollama.com/library/phi4 Info i fra Microsoft Framgangsmåten for å installere via Ollama ser ut til å være identisk den samme.

Men søsteren kan vel komme unna alle krav ved å bare bo i og bruke bare halvparten av leiligheten, og i prinsipp la den andre halvparten stå tom og til disposisjon for den som eier den andre halvparten?! Hun har vel ikke boplikt i den delen av leiligheten som hun ikke eier, eller ..?! Har sett annonser for slike halve eierretter på finn.no. Skal tro om man da oppnår noen form for borett, hvis man kjøper halvparten, eller en eller annen brøk av en bolig? Tror faktisk jeg har sett 1/5 av eierrettighetene til en enebolig med 3 soverom til salgs. Følger det virkelig med en borett, hvis man kjøper for eksempel halvparten av en eindom som allerde er bebodd??

Hvordan går du fram for å lese innholdet i modellen? "Opensource" brukes jo vanligvis for å beskrive programkode som er i lesbar klartekst. Her er det som er lagt ut: https://github.com/deepseek-ai/DeepSeek-R1 Hvor er resten av det som er lagt ut som "opensource"?

Men det er jo bare spesifikasjonene som er opensource. Selve modellen selv er jo bare en stor samlig med tall.

Det spørs om jeg ikke besinner meg når jeg kommer hjem og får testet på det beste jeg har av hardware. Slik som jeg ser det, så er det vikrigste med en slik AI modell ikke hava den kan yte i diverse tekniske tester, men der i mot hva den kan brukes til i praksis i forhold til å gi gode svar og beskrivelser. Da blir nok kvaliteten på treningsdata noe av det som er viktigst. Det spørs om ikke ChatGPT er den varianten som fortsatt gir best kvalitet i det som kommer ut av den og som har størst praktisk nytteverdi. Det spørs om ikke Deepseek-R1 først og fremst er for de som vil lære hvordan sike systemer fungerer, ved å kjøre dem lokalt, og så er den jo kanskje også et brukbart utgangspunkt for alle makthavere som vil forklare sin befolkning litt om historie og sitt mer eller mindre spesielle syn på politikk og samfunn. Da kan et tilpasset og riktig trent AI system være makthaverens røst ut til folket. For ingen kan jo tvile på det som kommer ut i fra et system for AI eller kunstig intelligens.

Hva vil det si at en LLM er opensource? Det ser ut som at det betyr at man kan laste ned datastruktukturen og spesifikasjonen for LLM'en er lagt ut åpent. https://github.com/deepseek-ai/DeepSeek-R1

Interessant med litt tilbakemelding om hva slags skjermkort man kan bruke for å kjøre de litt større modellene. Dette er et skjermkort til ca 12.000,- kan det stemme? (Har ingen kraftige skjermkort og vil vurdere å kjøpe ett.) Hva slags prosessor/hovedkort/RAM vil man ellers ha bruk for? Fant en vide med noe relevant/interssant info:

Det var da en interessant problemstilling og en demo på at et AI system ikke nødvendigvis gir "de riktige svarene" men heller de svarene som "eieren" eller den som har utviklet språkmodellen ønsker at den skal gi. Sånn sett så kan eier av språkmodellen ha en viss makt til å definere hva som er "sant" og hva som ikke er "sant" og hva som har skjedd og hva som ikke har skjedd. Hvis eier eller utvikler av språkmodellen bevist har utelatt visse data, så nytter det jo ikke å ta vekk noen sperre for å få tilgang til de data som faktisk ikke er der. Men nå skal Deepseek-R1 være "open source", og hva i alle dager vil det da si at en språkmodell er "open source"? Språkmodellen består vel i sitt praktiske bruk av to deler, av det programmet som opererer opp mot språkmodellens datastruktur, i dette tilfellet Ollama, som er en opensource programvare, og så selve språkmodellen Deepseek-R1 som sannsynligvis ikke er noe annet enn en samling med tall, eller eventuelt tegn, som ikke gir mening for andre enn Ollama programmet, og andre program som kan lese data, eventuelt skrive data ut i fra det samme formatet. Selve Deepseek-R1 språkmodellen eller datastrukturen, blir vel nærmest å sammenligne med en kryptert fil(?!) Men det skal i teorien være mulig å "finetune" eller "retrene" Deepseek-R1 med nye data, som den ikke har fått lagt inn i fra før, ved hjelp av egen programvare som er egnet til det formålet. Det skal også være mulig å legge inn sperrer i en språkmodell, slik at det blir vanskelig å trene den i forhold til visse typer data. En annen metode skal være å ikke endre selve datastrukturen i språkmodellen, men å koble den opp mot en ekstern database, slik at den både bruker sine egne data pluss også eksterne data, som man da har koblet opp. Tenker at noe av forutsetningen for at "Deepseek-R1" skal kunne kalles "open source" og bie en "big hit", det er at den kan re-trenes og spesialiseres og spisses i mot forskjellige anvendelsesområder. Ville ellers forvente at OpenAI kommer litt tilbake i sitt gamle spor og også lanserer en "opensource modell" for "offline processing". Noen på forum som har god greie på AI og som kan korrigere eller legge ut ny, eventuelt utdypende info?