what_no2000

Dette vil jeg tro løser seg i det forberedende rettsmøte, men du kan/bør også kontakte tingretten for råd i forkant (fremfor å kontakte advokat). Det forberedende rettsmøte brukes ofte av tingretten for å unngå at det blir et offentlig skifte. Det fornuftige er nok å trekke begjæringen om offentlig skifte. Hvis man går videre med et offentlig skifte som du har begjært så vil du måtte dekke kostnadene for gjennomføringen hvis dødsboet ikke har midler, dvs. dekke kostnadene til den advokaten som gjennomfører det offentlige skifte, det er ofte kostbart (f.eks 100 000). Så å begjære offentlig skifte hvis det ikke er midler i dødsboet er ikke lurt. Men du vil ikke være ansvarlig for dødsboets gjeld. Det man heller ikke skal gjøre i en slik situasjon med mer gjeld enn formue er å be om et normalt privat skifte der man påtar seg ansvaret for gjeld. Man skal altså ikke fylle ut "Erklæring om privat skifte av dødsbo" eller andre varianter der man påtar seg ansvar for gjeld. Men kan isteden: Gjøre ingenting: Da får man ingenting, verken gjeld eller formue. Gjennomføre privat skifte etter å ha fylt ut "Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi": Da påtar man seg bare ansvar for gjeld opp til det beløpet avdøde hadde i formue. Moderate begravelsekostnader skal dekkes først. Se https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/skjema-for-arv-og-skifte/ for mer informasjon.

Hvis problemstillingen er at du ikke kan betale hele husleien selv så er en løsning fremleie, altså at du flytter ut og du/dere leier boligen videre til noen andre. Husleieloven § 7-5 gir deg/dere denne muligheten ved tidsbestemte avtaler: Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17/ for hele husleieloven.

Denne siden gir en grei oversikt, hvis du ikke har funnet den alt: https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/hva-ma-arvinger-gjore-etter-et-dodsfall/ Be Tingretten om en: Formuesfullmakt - En slik fullmakt gir dere mulighet til å spørre andre om informasjon om formue (og gjeld), f.eks spørre Skatteetaten om selvangivelse og skatteoppgjør, spørre banker om innskudd, mm. Informasjon fra Skattetaten vil gi en grei oversikt over formue og gjeld fra i fjor. Proklama - Da vil Tingretten offentliggjøre en kunngjøring, og (de fleste) som mannen har gjeld til må melde kravet sitt til Tingretten for å ikke tape det. Proklama koster ca 3000 kr men er en god forsikring mot å "arve gjeld". En estimert markedsverdi fra eiendomsmegler er nok et godt utgangspunkt. I hvertfall hvis alle arvinger (kone og særkullsbarn) er enig om at verdien er riktig. Ved uenighet og/eller hvis arven kan passere 4 G bør man forsøke å få et mer presist tall (f.eks bruke flere eiendomsmegler, og gjerne der kone og særkullsbarn velger hver sin eiendomsmegler). Riktig, i tillegg skal også andre utgifter trekkes fra først, f.eks: Begravelseskostnader Proklamakostnader Ev. restskatt Andre regninger Hvis sluttsummen er under 4 G og man vet/tror at arven går i pluss kan man bruke skjemaet "Erklæring fra gjenlevende ektefelle som oppgir å være enearving etter reglene om minstearv". Hvis man ønsker at særkullsbarn skal arve etter at konen også har død, kan konen enten skrive testamente, eller alternativ kan særkullsbarn godta at kona sitter i uskifte, i begge tilfeller vil særkullsbarnet arve senere. Ja, i utgangspunktet, men hvis det er snakk om gjenstander av liten/ingen markedsverdi bør man være rause med å gi minner.

Enig med alle over. Sørg for enighet mellom alle i forkant (foreldre, du og andre søsken) på alle punktene under, og minst like viktig sørg for å dokumentere enighet med en signert avtale mellom alle, der alle har en signert original (foreldre, du og andre søsken). Få en eller flere verdivurderinger/takst av hytten. Enighet om hvilken verdi hytta har når du overtar den (enten verdivurderingen, snittet av flere vurderinger, osv). Enighet at du skal arve hytten som forskudd på arv (at det ikke er en ren gave). Enighet om hvilket beløp som skal trekkes fra (avkortes) i arveoppgjøret. Her er det flere muligheter: Beløpet dere ble enige om i punkt 2 ("krone-for-krone"). Dette er arvelovens utgangspunkt hvis ikke noe annet er avtalt. Beløpet dere ble enige om i punkt 2 regulert opp på en eller annen måte. Hvis dere velger denne varianten må dere være veldig presise for å unngå diskusjon i fremtiden. Mulige alternativer er f.eks månedlige konsumprisindeksene fra SSB, Norges Bank sin styringsrente, verdivurdering av hytten når arveoppgjøret gjennomføres minus oppgraderinger gjort av deg, osv. Enighet om hvilke forventninger foreldre har til bruk av hytten i sin levetid. Enighet om hvilke forventninger søsken har til bruk av hytten (i foreldrene sin levetid og senere). Enighet om forventninger rundt fremtidig salg av hytten. Skal du kunne selg når som helst og fritt til hvem, er det en forventing om at du skal beholdes den for alltid, er det en forventing at søsken ha forkjøpsrett ved ev. salg, osv. Se også arvelovens regler om avkorting i arv: Hele arveloven finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21

Jeg kan ikke se at jeg sa at det var motstrid, jeg påpekte kun innledningsvis at "skadeserstatningsloven viker for mer spesifikk lovgivning". Det gjorde jeg for å unngå diskusjon mellom de to lovene, og for å få fokuset bort fra skadeserstatningsloven, og over på bilansvarslova. Så forsøkte jeg å påpeke at det for trådstarters situasjon så er det bilansvarslova som er mest relevant, og der igjen er det § 8 som er mest relevant. Slik jeg forstår trådstarter ønsker han å få dekt en skade motparten ganske åpenbart er skyld i nå, det burde han få dekt nå uten problemer fra motpartens ansvarsforsikring, ved å sende inn skademelding til sitt forsikringsselskap. Ellers oppfatter ikke at trådstarter forsøker å blande skade og et lån til den samme motparten som forfaller til betaling en gang i fremtiden. Slik jeg oppfatter trådstarter ønsker han i utgangspunktet ikke å blande disse forholdene. Jeg oppfatter også at han primære ønske er å ta det via vanlig vei (via forsikringsselskap). Mens motparten hans ønsker å blande forholdene.

Skadeserstatningsloven viker for mer spesifikk lovgivning: I de tilfellet der en motorvogn gjør skade er det "Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova)" som gjelder. En lov som forøvrig har en veldig beskrivende tittel. Den mest relevante paragrafen i bilansvarslova er § 8: Hele bilansvarslova: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-02-03. Hele skadeserstatningsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-26

Hvis du greide å få 11 stemmer for å kaste styret, med 12 stemmer for å beholde styret, så var du nære med å lykkes. Dette bør du forsøke igjen. Enten på neste årsmøte eller ved å gå sammen med andre å kreve ekstraordinært årsmøte. Merk at det er seksjonene som har stemmerett på årsmøte. Styremedlemmer har ikke stemmerett i kraft av å være styremedlemmer, men vanligvis har de stemmerett fordi de representerer en seksjon. Ektemannen og kona som begge sitter i styre har dermed kun en stemme på deling (gitt at de eier en seksjon sammen). Styret vil derfor kun ha 4 stemmer på årsmøte.

Jeg ville forsøkt meg med en "siden bilen skulle betales i forbindelse med overlevering ønsker jeg at dere midlertidig tilbakefører beløpet". Et par spørsmål du bør stille deg, og kanskje også undersøke med f.eks NAF eller andre bilkyndige: Du har avtalt å kjøpe en fabrikk ny bil fra forhandler. Vil forhandleren faktisk levere en fabrikk ny bil til deg hvis de leverer en bil som etter at den har rullet ut av fabrikken har blitt svært vesentlig reparert? Vil verdien av bilen faktisk tilsvare en fabrikk ny bil? Hadde du kjøpt den for samme pris, hvis forhandleren hadde lagt den ut til salg med informasjon om at den var vesentlig reparert? Hvordan har skaden skjedd? Hva er muligheten for at det vil oppstå følgefeil eller at det finnes andre feil som ikke oppdages og heller ikke blir reparert før du får bilen utlevert? Vil du ende opp med en B-vare kjøpt for fullpris? Et annet spørsmål er om det faktisk er vanskelig eller kostbart for forhandleren å gi deg en annen identisk fabrikk ny bil? Hvis dette er en kurant modell bør det stå en identisk bil "på kaia i Drammen" og "din" bil kan selges til noen andre når den er reparert, gitt at den fortsatt kan selges som fabrikk ny. Og hvis den ikke kan selges til noen andre som fabrikk ny, så skal/bør den heller ikke selges til deg som fabrikk ny.

Det kan du faktisk: https://www.skatteetaten.no/kontakt/frivillig-innbetaling/ Det er nok med vilje ikke hel-digitalisert, slik at man ikke gir "tips" ved en feil.

Ikke helt det du spør om, men i forbindelse med flytting fra "SBanken et konsept fra DnB", er jeg akkurat ferdig med å bestille bankid fra OBOS banken. Hele prosessen med å bestille bankid tok totalt 10 arbeidsdager og bestod av: Bestille kodebrikke (tok 4 arbeidsdager). Bestille bankid inkludert mottak av PUM i post i butikk for pass/id sjekk og registrering hos banken (tok 10 arbeidsdager). OBOS banken sa også at mottak av kodebrikke kunne ta 7 dager... så DnB er åpenbart på overtid i forhold til vanlig leveringstid fra andre banker akkurat nå.

Hvis "Per" og "Kari" skal ha en felleskonto, så er det viktig å være klar over at dette egentlig er en konto som eies kun av (f.eks) Per, der Kari kun har en disposisjonsrett til kontoen. Per vil derfor ha større rettigheter til kontoen enn Kari, f.eks kan han trekke tilbake disposisjonsretten på et hvilket som helst tidspunkt. Det mest normale er nok at man har 3 konti: At både Per og Kari beholder sin egen lønnskonto/brukskonto, og så oppretter en av dem en ekstra konto som den andre gis disposisjonsrett til. Så velger man sammen hvor mye som bør overføres til felleskonto hver måned og hvor mye hver enkelt bør beholde til privat forbruk. Man bør også avtale hvilke utgifter som er fellesutgifter som skal gå av felleskonto, og hvilke utgifter som er private og som skal gå fra egen konto. Man kan velge å gi hverandre disposisjonsrett til hverandres konti, slik at både Per og Kari har tilgang til hverandres lønnskonti. Det kan man gjøre uavhengig om man velger å lage en 3. "felleskonto", om man velger å bruke Per sin lønnskonto som "felleskonto", eller om man velger å bruke både Per og Kari sin lønnskonto som "felleskonti". Hvis Kari ikke har en egen bankkonto i sitt navn vil det skape flere problemer for dere: Kari kan ikke motta e-faktura i sitt navn. Kari kan få problemer med å få/fornye bankid (banker krever ofte at du har lønnskonto/aktivt kundeforhold). Hvis Per dør så vil Kari (midlertidig) miste tilgang til felleskonto (eid av Per) og bankkort knyttet til den kontoen. Kari kan få problemer med å betale regninger der hun skal/bør stå som betaler (kanskje spesielt i de tilfeller der regningen ikke har KID som identifiserer henne som betaler). Kari kan få problemer med å få utbetalt penger, i mange sammenhenger er det nok et krav at penger utbetales til egen konto. (Dette gjelder i hvertfall lønn, men jeg vil tro det kan gi problemer for mange andre "offisielle" utbetalinger også.)

Som flere andre har nevnt må du skille mellom Statens vegvesen sine interne håndbøker og Norges lover (og forskrifter). Håndbøkene til Statens vegvesen er (som det står på side 2) "en samling fortløpende publikasjoner som først og fremst er beregnet for bruk innen etaten", dette er altså interne håndbøker Staten vegvesen benytter. Norges lover (og forskrifter) derimot gjelder oss alle. For oss med førerkort så gjelder blant annet skiltforskriften: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-10-07-1219 Skiltforskriften sier blant annet følgende: Det er altså skiltforskriften ("som fastsatt her") og ikke Statens vegvesen sin håndbok som bestemmer hva som er lovlige trafikkskilt, og hva de betyr. Skiltforskriften beskriver hovedskiltet du har tatt bilde av slik: Skiltforskriften beskriver underskiltet du har tatt bilde av slik: Underskiltet "808 Tekst" er altså et "fritekst" tekst underskilt. De enkelte tekstene som kan stå på 808 er ikke beskrevet i forskriften, og må tolkes etter "sunn fornuft"/"almindelig forståelse". Hvis du ønsker å argumentere mot et forenklet forelegg så er det altså teksten i denne forskriften du må argumentere for at du ikke har brutt. Et underskilt med "Gjelder gjennomkjøring" vil gi deg lov til å passere skiltet, men ikke kjøre igjennom. Du kan f.eks kjøre inn til eiendom (som du sier ikke finnes i ditt tilfelle), eller parkere langs veien (før nærmeste vegkryss) eller snu og kjøre samme vei ut igjen. "Gjennomkjøring forbudt" ville jeg tolket på samme måte. Den eneste muligheten jeg ser for meg til at du kan komme deg unna et forenklet forelegg for å ha kjørt forbi nærmeste vegkryss, er hvis vedtaket om å sette opp skiltet bestemte at man skulle sette opp et underskilt med en annen betydning f.eks "Gjelder gjennomkjøring til x vei", men at man ved en feiltakelse har satt opp "Gjelder gjennomkjøring"/"Gjennomkjøring forbudt". Ref. følgende del av forskriften:

Det tror jeg ikke, du må nok: Endre verdien i skattemeldingen for 2023, som kommer i 2024. Denne endringen vil også få effekt 5 år frem i tid, men vil bli oppjustert hvert år som nevnt over. Sende inn skattemelding for tidligere år på nytt. Basert på egen erfaring: Jeg kontaktet eiendomsmegler, forklarte at jeg trengte vurdering pga skattmelding, oppga addresse/gnr/bnr/snr, og fikk en verdivurdering tilsendt på epost uten hjemmebesøk. Denne vurderingen brukte jeg ved neste normale innsending av skattemelding. I tillegg brukte jeg den samme verdivurdering når jeg sendte inn tidligere skattemeldinger på nytt. Alternativet ville vært å bedt om en egen (og lavere) verdivurdering/observerbar markedsverdi for tidligere år. Året etter fikk jeg en formuesverdi på skattemeldingen som var oppjustert basert på verdivurdering fra året før. Jeg ba om en ny verdivurdering fra eiendomsmegler, som var noe lavere enn skatteetatens estimat, og brukte den nye verdivurderingen for å igjen justere skattemeldingen før innsending.

Skatteetaten sin egen veiledning ser ikke ut til å være enig med krikkert: Kilde: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/formuesverdi/annen-bolig-sekundarbolig/endre-formuesverdien/ Dokumentasjon: Skatteetaten godtar 3 typer dokumentasjon: "takst som er gitt av kvalifisert takstmann verdivurdering fra eiendomsmegler som har kjennskap til distriktet observerbar markedsverdi - det den aktuelle boligen/tomten eller tilnærmet lik bolig/tomt i samme område er solgt for. Dokumentasjon på observerbar markedsverdi kan være kjøpekontrakt eller lignende der salgssummen framgår." Endring for tidligere år: "Endring etter at du har levert skattemeldingen eller mottatt skatteoppgjør: Ønsker du å endre formuesverdien etter at du har levert skattemeldingen eller mottatt skatteoppgjøret, kan du selv endre skattemeldingen og levere på nytt. Du kan endre for inntektsårene 2020 og 2021 ved å sende endringsmelding. Adgangen til å endre selv gjelder i tre år etter fristen for levering av skattemeldingen (normalt 30. april) for det inntektsåret du ønsker å endre." Endring for fremtidige år: "For å unngå at du må kreve nedsettelse av formuesverdien på nytt hvert år, gis det ved fastsettelsen i de fem påfølgende inntektsår et forholdsmessig fradrag i formuesverdien." En slik automatisk nedsettelse de neste 5 år er, slik jeg leser Skatteetatens veiledning, noe som gjøres for at du skal slippe å måtte ta jobben med å kreve nedsettelse hvert eneste år, men veiledning sier ingenting om at du ikke kan fremskaffe dokumentasjon og kreve endring de neste 5 årene hvis den automatiske justeringen ikke stemmer.

Leiekontrakten viser til følgende regel i husleieloven: Hele husleieloven finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17 Gitt teksten i § 11-4 gjelder ikke: § 9-5 som setter begrensninger for hvilke grunner utleier må ha for å si opp leieforholdet. § 9-7 og § 9-8 som setter formkrav til oppsigelsen og gir mulighet for å protestere på oppsigelsen. Så svaret er nei på begge spørsmålene dine.