sureup

Det blir jo bare NATO vs russland, nord korea og belarus... Om det blir atomkrig eller ikke er spørsmålet. Vi trenger ikke ha som mål å kaste putin, kan være nok å bare befri Ukrainsk territorium og lamme militære installasjoner i Russland til de må kapitulere. Hvor skal det stoppe? Bedre å ta konfrontasjonen nå enn når Ukraina har mistet enda flere liv og Russland ikke har fått tid på å ruste opp ytterligere. Kunne startet for lenge siden å gi Ukraina det de behøver for å vinne, vs akkurat nok til å bare holde en stillingskrig. Helt latterlig å måtte drive en forvarskrig kun på eget land...

Står her: https://www.santanderconsumer.no/kredittkort/

NAV IT kan anbefales. Sluttet der for et halvt år siden og tjener nå mye mer i provisjonsbasert arbeid i det private, men trivdes veldig godt den tiden jeg var der. + Bra miljø, spennende oppgaver, bra plattform, stort direktorat (kan bytte område om du blir lei), grei lønn til å være statlig, god pensjon hvis du tjener over 7.1G, betalt lunsj, fleksitid, gode muligheter for hjemmekontor/remote arbeid. - Blitt litt mer gniene i det siste med pengebruk, som blant annet til konferanser etc. Få muligheter for betydelige opprykk i lønn senere. (som de fleste steder)

Om det går skeis så blir det jo ingen skatt, og går det skikkelig skeis så blir det høyt skattefradrag Som noen nevnte tidligere, men som mange glemmer og/eller ikke forstår; vi har skjermingsfradrag. Nå med høyere renter så påvirker det også skatten av investeringene i mye større grad. Feks i år så blir det nok 3.5% ish, og med en forventet årlig avkastning på 7% så blir den effektive skattesatsen halvert. Får vi derimot 20% avkastning og dermed høyere andel skatt så bør man ikke klage så jævla mye... Om rentene går ned så kan man vurdere å investere mer for en billig penge. Det finnes fortsatt muligheter i Norge, selv om det selvsagt ikke er lagt opp til at vi alle kan spare noen mill og slutte i jobben som 35åringer.

@aklla Dobbeltsjekk de totale kostnadene på din pensjonskonto hos Nordea. Virker som de i tillegg har en administrasjonskostnad på 0,2%/0,3% på visse pensjons-avtaler/kontotyper. ref: https://www.nordea.no/privat/vare-produkter/priser/priser-for-liv-pensjon-og-forsikring-personkunder.html#tab=Pensjonskonto @NoTrace Det laveste en kan ha hos DNB er 0,2% totalkostnad (feks hvis en velger DNB Global Indeks A) Finansportalen har en god sammenligning over kostnader på pensjonskontoer: https://www.finansportalen.no/pensjon/egen-pensjonskonto/ Angående pensjonsportefølje, andel aksjer vs rentefond/obligasjoner, så har Ben Felix en ny video om akkurat dette:

Er det noen som har fortalt deg at et globalt indeksfond vil slå alle aktivt forvalta fond i alle sektorer til enhver tid? Har du en slik forventning så blir du fort skuffet. Her ser du et teknologi indeksfond sammenlignet med DNB teknologi over det siste året. Betyr det at det ene er bedre enn det andre? Nei ikke nødvendigvis. De har jo helt forskjellige eierandeler, helt forskjellige kostnader, helt forskjellig risiko, og perioden sammenlignet er ekstremt kort. Hvorfor betaler du 1,16% for å tjene 44,27% istedenfor 0,29% for å tjene 60,43%. Å sammenligne på denne måten er helt meningsløst. I etterpåklokskapens navn så burde alle investert alt i Nvidia, Bitcoin og liknende.

Har hatt en liten SAVO stol i mange, mange år som må byttes ut. Er 1,83m og beveger meg mye når jeg sitter, men kjenner nå at jeg også trenger en stol som har god støtte i korsryggen til når jeg sitter mer stille. Aeron virker bra men jeg vet ikke om jeg orker mesh. Må kanskje prøve det... Liker stoff godt og har vurdert Embody, men knirkingen skremmer meg litt... Tar nok en tur til kjellmann etterhvert, men er det noen som kjenner til noen gode showrooms med ulike high-end kontorstoler nærmere Oslo sentrum? (mulig å nå med kollektivt)

Å investere i globale indeksfond er ikke basert på vilkårlige prosenter. Det er en enkel, relativt stabil og billig måte å langsiktig spare penger på. Du tar da del i den globale økonomiens generelle ekspansjon, effektivisering og innovasjon. Ja det finnes en haug med investeringsstrategier, og utregninger av forventet avkastning, risiko ++. Ingenting av det er sikkert, heller ikke for indeksfond. Men det folk flest taper penger på er ikke at de sparerer jevnt og trutt i "kun" indeksfond... Det de taper penger på er at de enten ikke sparer, ikke lar pengene stå urørt, eller at de prøver å slå "markedet". Vi hadde alle vært tjent med å erkjenne at en ikke bør tro at man kan slå markedet, og da heller bruke tiden på å øke andre faktorer som betydelig påvirker hvor mye en kan sitte igjen med: inntekt og sparerate.

Det er tryggest å bli saksbehandler i en statlig etat som aldri blir borte og tjene medianlønn på 550 000, aldri bytte jobb, betale ned boliglån og aldri bruke penger på ferie eller andre goder. Men er det den beste måten hvis du vil oppnå finansiell frihet? Hva hvis målet er å leve i luksus? Hvor mye penger taper du på å ikke ta en annen utdanning? Hvor mye taper du på å ikke bytte jobb? Hvor mye penger taper du på å ikke investere? Hvor mye penger taper du på å betale ned boliglån fremfor investere? Etc etc. Ens personlige mål bør styre hvor mye og hva slags risiko en vil ta. Ja riktig at det ikke blir fullt 20% fradrag. Lagde et case i skattekalkulatoren: Hvis du har leilighet med verdi 4mill, så er din formuesverdi 1 mill. Hvis du har leilighet med verdi 4 mill, 1 mill i boliglån og 1 mill i aksjefond så er din formuesverdi 840k

https://en.wikipedia.org/wiki/Opportunity_cost Forøvrig per nå så er det flere grunner til at det er økonomisk gunstig å låne opp på primærbolig så lenge en har solid økonomi og investerer langsiktig. - Du får all gevinst i økt boligverdi, uansett om du har høy belåningsgrad eller ikke. - Du får lavere formueskatt da 25% av boligen regnes som formue, men 100% av lånet motregnes formue og du får 20% verdsettingsrabatt på aksjer/fond. - Du kan investere pengene og kan potensielt oppnå høyere avkastning enn kostnaden av lånet. En annen ting å tenke på er renten hvis du låner opp på bolig for å investere; vi antar 5% boliglånsrente, 2,5% skjermingsfradrag, 22% rentefradrag og 37,84% skatt på fondsavkastning så blir din reelle kostnad per år: 5% * 0,78 - 2,5% * 0,3784= 2,954% Med antagelsen om at du tjener nok til å bruke rentefradraget og har aksjegevinst lik eller høyere enn skjermingsgfradraget ved uttak. I tillegg så er dette uten å ta høyde for inflasjon, som gjør lånet mer gunstig over tid så lenge lønna øker.

> betyr større enn.

Fordi barn og biler koster penger..