Autzen

https://www.elkjop.no/product/gaming/gaming-pc-laptop/203382/lenovo-ideapad-3-15imh05-15-6-barbar-gaming-pc

Er på utkikk etter en ny laptop (som delvis egner seg til litt gaming). Er dette her et godt tilbud? Har dere eventuelt noen andre forslag? 

Noen tanker om Sibas tilbud på ASUS Zenbook UX305FA-FC171T?

Vet dere om netonnet.no kommer med black friday-prisene rett over midnatt?

Chad Smith fra Juggernaut Training Systems har en ganske bra video på problemet ditt. Sjekk den ut: https://www.youtube.com/watch?v=LnFyYuY2Sro

Heisann,

Du kan alltids få redusert fettprosenten din. Uavhengig om du har fylt 20 år eller ei. Hvis du vil ned i fettprosent så må du som Sungun utpeker ligge i kaloriunderskudd. Det er vanskelig å si hvor mange kalorier du må få i deg for å ligge i underskudd, men det finnes noen kalkulatorer på nett som kan gi deg en pekepinne. Jeg ville anbefalt deg å redusere kaloriene på 250-500 kalorier om dagen. Prøv å gå sakte ned i vekt, omtrent 0.5 - 1kg i uka. Tren styrke og legg til litt kondisjonstrening på siden. Da vil du over tid gå ned i fettprosent og få en brystkassa du er mer komfortabel med.

Når det kommer til å bygge muskler så må det påpekes at man i de fleste tilfeller ikke kan bygge muskler og gå ned i fettprosent på samme tid. Man må velge det ene eller det andre. Når du har kommet til en fettprosent som du er komfortabel med kan du jo begynne å fokusere på å akkumulere muskelmasse.

Helt enig med Maurys serier. Da spesielt Bored to Death og The Life and Times of Tim, som er blant favorittseriene mine noensinne. Ikke nok med at de er veldig gode serier i seg selv, de har begge rom til flere sesonger. Bored to Death ble avbrytt mitt inne i spennende utviklinger som sesong 4 kunne bygd videre på, mens jeg er sikker på at Steve Dildarian kunne tatt The life and times of Tim i nye retninger uten at det ville svekket kvaliteten.

Jaja, får vel bare finne på en god hashtag og satse på at Netflix plukker opp tråden!

Hei!

Jeg er på utkikk etter tips til nye sanger i treningspillelisten min. Den er hovedsakelig dominert av punk,rock og litt metal - men jeg er åpen for de fleste sjangere. Kom gjerne med forslag til sanger som får adrenalinet til å pumpe!

Dette er hva jeg har så langt:

http://open.spotify....GQMPSCROpCSDoiW

+

obligatorisk youtubeklipp

Takk! Jeg fant ikke den da jeg søkte. Det er bare å slette denne tråden.

Hei!

Jeg er på utkikk etter tips til nye sanger i treningspillelisten min. Den er hovedsakelig dominert av punk,rock og litt metal - men jeg er åpen for de fleste sjangere. Kom gjerne med forslag til sanger som får adrenalinet til å pumpe!

Dette er hva jeg har så langt:

http://open.spotify.com/user/autzen/playlist/6sF5F1uGQMPSCROpCSDoiW

Haha, ifølge deg så "hater" jeg alt, Steffen!

Men det begynte i forrige sesong og fortsetter nå. Jeg føler serien har mistet gnisten den hadde tidligere. Som betyr rett og slett at jeg ler mindre enn tidligere når jeg ser på serien.

Gleder meg! Shameless US har blitt en av favorittseriene min.

Jeg må ærlig si at Parks har tapt seg. Hva synes dere? Jeg føler det har begynt å få samme viruset som nå har tatt helt knekken på The Office US.

20 dager til sesongstart på Community. Gleder meg!

 

Har for øvrig sett ferdig The Office UK. Kommer det en tredje sesong noen gang? Vil ha mer.

Det finnes en julespesial.

Godt å se flere Wilfred-fans her inne! Trodde nemlig serien var litt oversett av folk her på forumet.

Jeg orker på en måte ikke bruke tid på å se på en fyr røyke weed hele dagen. Det er et halvt steg unna å selv sitte å røyke weed hele dagen, og det gjør jeg heller ikke

Wilfred er jo sannelig ikke en serie om en fyr som røyker gress. Det blir som å si at Breaking Bad handler om at Walter Jr. spiser frokost. Wilfred er en serie som utforsker sinnet til en velfungerende schizofren person - et vakkert eventyr om menneskets psyke!

Noen her som følger med på Wilfred fra FX? Må virkelig gi serien en liten shout! Den ferskeste episoden var veldig, veldig flott.

Kan hende du bare er pseudointellektuell? Lite er mer kjedelig å lytte til mennesker av den sorten.

I dag var det sesongstart (4) på den britiske komedieserien The Thick Of It. Jeg vil virkelig anbefale å sjekke ut serien. Den er utrolig moro! Serien har også "gitt ut" en film som het "In the loop" for dere som likte den.

I frykt for å starte en annen diskusjon vil jeg gå litt inn på et av temaene. Dette er bare for å vise hvorfor jeg mener flere ateister er veldig selektive med sin kritiske sans, og for å vise hvorfor jeg mener tro ikke er betinget teister.

Oppsummert mener du at et evig antall universer er logisk fordi du selv lever i et univers. Du ser på det som helt logisk at fordi noe eksisterer så eksisterer alt. Du mener dette er knyttet til virkeligheten, men hypoteser om en designer ikke er tilknyttet virkeligheten.

 

Her gjør du tolkninger som ikke er berettighet: Nei, jeg mener ikke at idéen om multivers er "logisk". Nei, jeg mener ikke at fordi det eksisterer et univers (vårt), så derfor eksisterer alle mulige univers. Dette er tull.

Det jeg skriver er at idéen om et multivers stammer fra en fysisk og matematisk uniformitet som nettopp fører til at en slik tolkning er fullstendig mulig. Ikke at det er tilfellet, og ihvertfal ikke at jeg tror på det. Andre universer, eller naturen til singulariteten som ledet til Big Bang, har jeg overhodet ingen formening om. Idéen om et multivers er knyttet til virkeligheten på den måten at det finnes fysiske og matematiske beskrivelser som åpner muligheten for det, akkurat slik som ved ormhull. Jeg tror ikke på noen av dem - jeg vet at det finnes beskrivelser som gjør dem mulig. Idéen om en gud [en tenkende entitet som skapte universet], enda mer den kristne Gud, er ikke å finne på samme måte hverken i fysiske eller matematiske beskrivelser som bygger på den virkelighet vi observerer.

Nei, det er ikke tull. Multiverser er ikke annet enn metafysisk spekulasjon. John Polkinghorn, en kvantefysiker, oppsummerer det ganske fint; "Let us recognize these speculations for what they are. They are not physics, but in the strictest sense, mentaphysics. There is no purely scientific reason to believe in an esemble of universes." Så du sitter igjen med at vi vet at et univers finnes. Derfor er det mindre sprang å tro det finnes et evig antall multiverser enn en gud. Ettersom man ikke vet om det finnes en gud. Noe som for all del er et godt poeng. Likevel – jeg har observert intellektuell design i vårt univers. Derfor vet jeg at intellektuell design kan finnes. Derfor åpner det muligheten til å ta spranget til en deistisk overbevisning. For å bruke samme tenkemåte. Derfor påstår jeg at det kreves like mye tro for å tro på en Gud som et multivers – det er begge metafysiske forklaringer.

Så sier du at du ikke tror på multiverser, men at det bare er en mulig forklaring. Det at du 1) trekker frem multiverser og 2) tror at de kan forklare, krever jo tro. Så da er det merkelig at du understreker at du ikke tror multiverser eksisterer, bare at du tror det kan være en mulig forklaring.

Jeg får inntrykk at du bruker ordet "tro" som "vet". Det er jo et faktum at du ikke VET at multiverser eksisterer, så hvis dette er en metafysisk teori som du setter lit til – hvorfor ikke bare kalle det en tro? Du kan jo også tro på andre mulige teorier. Jeg ser på designer-teorien som en metafysisk teori som overbeviser meg mest, derfor velger jeg å tro på den. Jeg vet at den kan være feil og jeg kan også velge å tro at andre teorier kan være forklaringen.

Det er ganske stor konsensus om at universet tilsynelatende er designet. Hawkins, Davies, Lennox, Singer, Dawkins, Hitchens, D'Souza - for å nevne noen kjente skikkelser på dette temaet - er alle enige om at universet tilsynelatende er designet, men der teistene og deistene mener universet er tilsynelatende designet fordi det er designet, mener ateistene at det ikke er designet til tross for det tilsynelatende er det. Derfor byr de på andre hypoteser som ikke behøver en designer - som for eksempel hypotesen om et evig antall univers.

 

Her blander du epler og bananer. Universet er tilsynelatende designet bare for mennesket som leter etter mønster. Mennesket skaper og orienterer mønstre. Dette er noe Hawkins og Dawkins i sær har gått i enorm detalj på: Alt virker "tilsynelatende" designet, før man studerer det i detalj. Naturlovene alene beskriver alt vi kjenner til - det vi ikke har beskrivelser på, blir det dumt å si noe om hvorvidt det er designet eller ikke. Spørsmålet er ikke hvorvidt universet har blitt designet eller ikke, dette kan vi ikke vite per dags dato. og å si at det er noen konsensus rundt det spørsmålet vil være en løgn: Spørsmålet er om en arbitrær designer av universet er en hypotese som stiller likt med andre hypoteser tilgjengelig, og der er svaret et dundrende klart nei - og det på grunn av dataene som er tilgjengelig.

Dette er jo en diskusjon i seg selv. Jeg er på siden som mener universet tilsynelatende er designet fordi det er det. Du er på siden som mener at det ikke er det. Jeg er uenig i at når man studerer ting i detalj så forsvinner sporene etter design. Bare se på DNA; jo mer vi har fått vite om det, jo større har overbevisning om design blitt sterkere.

Jeg mener du har feil når du sier hypotesen om en designer ikke stiller likt med andre hypoteser. Som jeg gikk forklarte tidligere i innlegget hvordan fks multivers-hypotese krever like mye tro som design-hypotese.

Du bygger troen på et evig antall universer på den ene grunn at du selv eksisterer i hva vi kaller universet.

Jeg har ingen tro rundt spørsmålet om hvorvidt det eksisterer et arbitrært høyt antall universer, evig univers, eller kun ett univers. Jeg har ingen tro rundt spørsmålet om hvorvidt universet er til ved det som må forstås som naturlige, konsekvente prosesser, eller ikke. Og jeg godtar ikke at du legger ord i min munn.

Jeg antok at du trodde multiverser var en hypotese som kunne forklare fenomenet ettersom du jevnt og trutt refererte til det. Det var ikke meningen å legge ord i munnen din. Selv om jeg vil påstå at du er avhengig av tro for å argumentere for enhver teori som ikke bygger på vitenskapelig bevis, men heller er av en metafysiske sorten. "Tro" har jeg allerde skrevet nok om, så trenger ikke å repetere meg der.

Du som åpenbart er en kritisk person, en kvalitet jeg setter høyt, overrasker meg når du så ukritisk aksepterer muligheten for eksistensen av et evig antall universer for å forklare noe tilsynelatende designet. Noe som jeg synes er paradoksalt ettersom du nekter å akseptere muligheten for eksistensen av en designer for å forklare noe som tilsynelatende er designet.

 

Å si at jeg ukritisk aksepterer idéen om et multivers som mulig, ville være en ren løgn. Likevel sitter vi på en fysisk og matematisk beskrivelse som gjør at denne idéen er mulig. Jeg nekter heller ikke for å akseptere "muligheten" for en designer - jeg konstanterer at denne designeren ikke er sannsynliggjort. Ellers er det helt bakvendt å si at idéen om et multivers er til for å forklare et tilsynelatende designet univers, eller at en designer forklarer det. Hvorvidt universet intreffer som tilsynelatende designet eller ikke, avhenger av spørsmålet du forsøker å sirklere svaret ditt rundt: Universet, i alle dets hjørner vi kjenner til, virker å være autonomt. Tanker, idéer, skapelse, individ, sjel - elementene i din postulerte skaper - er elementer som tilhører i det autonome universet vi kjenner til, og er en dårlig forklaring på seg selv.

Det er her uenigheten ligger i diskusjonen, tror jeg – vi har en forskjell diskurs og forståelse om tro. Fordi du har ikke tro på noe i det heletatt, i den forstand at du ikke aksepterer noe annet enn hva som er vitenskapelig bevist. Så når du snakker om metafysiske teorier vil du nekte å tro på noen av de – uavhengig om det er hypoteser om designer, multiverser, etc. Jeg velger derimot å tenke på vitenskapelige teorier som "viten" – det er jo en teori (som kan vise seg feil), men i øyeblikket forstår det man som noe man vet. Når man går over til det metafysiske går jeg over til bruken av "tro" – ettersom man diskuterer ting som ikke kan "vite". Så når en metafysisk teori overbeviser meg, i den forstand at jeg føler det er den beste forklaringen – da påstår jeg at jeg tror på denne teorien. Ettersom dette ikke er noe man vet, men nemlig noe man tror. Du velger heller å si at alt metafysisk ikke er noe du tror på – som jeg mener blir feil; ettersom alt metafysisk bygger på tro. Kan godt hende jeg har lagt ord i munnen på deg igjen, men tror dette er en grunn til at vi ikke er enige om "hva som er tro"-aspektet.

@Dotten, jeg syntes sesong 1 av 'Parks and Rec' grenset til direkte dårlig, så du er ikke alene. De resterende sesongene lever dog opp til hypen. Det er ganske imponerende i seg selv.

 

Sesong 1 var svak ja, men alt i starten av sesong 2 ler jeg såpass at jeg får kjeft av min bedre halvdel for å vekke opp ungene

 

Beste politiske satire jeg har sett siden Yes Minister/Yes Priminister. Skal ha meg et maraton med den klassikeren snart.

 

Da burde du virkelig få sett The Thick Of It. Det er en britisk politisk satire som er fantastisk.

http://www.youtube.com/watch?v=RM9q7axqCA0

*innlegget]

Du har et godt poeng og jeg er enig i mye av det du skriver! Likevel må det noteres at selv om det finnes mange teister som snakker om Gud som et ubestridt faktum, så har du teister som ser på Gud/designer som en hypotese man tror er korrekt. Det er med andre ord stor variasjon blant mennesker som definerer seg selv som teist/deist - og forsåvidt ateist også. Dette kan jo fort utvikle seg til en definisjonsdebatt av begreper, men jeg tror det er mer konstruktivt å være pragmatiske.

Det at noen mennesker ser på Gud som et ubestridt faktum fascinerer meg. Spesielt blant Kristne, hvor det i bibelen er understrekt at "...man skal tro, men ikke vite." Altså, et fokus på at man belønnes av sin tro, fordi om man "visste" - hva belønnes man for? Og hvilken rolle spiller da den frie vilje om tro? Dette er bare en liten notis, ettersom dette er langt fra riktig tråd til å diskutere teologi.

Hvis du er uenig i dette så hadde det vært kjempe fint om du forklarer hvorfor. Gjerne uten å være nedlatende

 

Jeg er uenig i ganske mye av det du skriver, men jeg kan selvsagt prøve å være litt hyggeligere i min kritikk:

 

Først og fremst vil jeg påpeke at en kvalitetssikring av hva som helst - dette være seg en hypotese, et eksperiment, en teori, en naturlov, en bilmotor, en utdannelse, en kjole... - kvalitetssikringen ligger i at det essensielle er bevart. Det essensielle ved en hypotese er at den stiller krav til noe ved virkeligheten, og virkeligheten stiller krav til hypotesen. "Gudshypotesen", stiller ingen reelle krav til virkeligheten, og inneholder således ikke det mest essensielle ved en hypotese. Dette gjør, til motsetning, idéen om et multivers - som forøvrig ikke er en fullverdig eller prominent, vitenskapelig hypotese. Videre er også idéen om et multivers også nesten utelukkende basert på matematisk og fysisk uniformitet, mens "gudshypotesen" er basert på anormaliteter (og det er å si det mildt).

 

Men forskjellen er enda enklere enn det. Forskjellen er intellektuell ærlighet: Det er ikke intellektuelt ærlig å anta at et univers, lik våres, er en umulighet gitt vår kunnskap om den naturlige verdenen - fordi vi vet at det er en mulighet. Vi vet om mange mulige univers som kan eksistere i den naturlige verden vi kjenner til. Idéen om et multivers stiller bare spørsmål ved hvor ofte dette fenomenet, vårt univers, inntreffer. Ikke hvordan, hvorfor, eller til hvilken grad det er mulig. Vi vet det er mulig, det har allerede hendt, og hvorvidt det har hendt flere ganger, eller kanskje uendelig flere ganger, avhenger kun av naturen bak et slikt fenomen. En natur hverken idéen om et multivers, strengteori eller noen annen vitenskap har noen hypoteser klare på enda. Forskjellen er at "gudshypotesen" har en slik, intellektuell uærlig, antakelse - postulat - som sitt utgangspunkt.

 

Så nei, i den sak er jeg absolutt ikke enig i at en hypotese eller idé som streber etter å forklare singulariteten som Big Bang har sitt utgangspunkt i, ikke er bedre om den tar utgangspunkt i færre usikkerheter. Spesielt ikke om de usikkerheter også er på krigssti med historie og viten.

 

Edit: Jeg kan forsøke å svare litt mer direkte på ditt forrige innlegg en gang i morgen.

I frykt for å starte en annen diskusjon vil jeg gå litt inn på et av temaene. Dette er bare for å vise hvorfor jeg mener flere ateister er veldig selektive med sin kritiske sans, og for å vise hvorfor jeg mener tro ikke er betinget teister.

Oppsummert mener du at et evig antall universer er logisk fordi du selv lever i et univers. Du ser på det som helt logisk at fordi noe eksisterer så eksisterer alt. Du mener dette er knyttet til virkeligheten, men hypoteser om en designer ikke er tilknyttet virkeligheten.

Det er ganske stor konsensus om at universet tilsynelatende er designet. Hawkins, Davies, Lennox, Singer, Dawkins, Hitchens, D'Souza - for å nevne noen kjente skikkelser på dette temaet - er alle enige om at universet tilsynelatende er designet, men der teistene og deistene mener universet er tilsynelatende designet fordi det er designet, mener ateistene at det ikke er designet til tross for det tilsynelatende er det. Derfor byr de på andre hypoteser som ikke behøver en designer - som for eksempel hypotesen om et evig antall univers.

Hva annet kan være tilsynelatende designet? Hvis vi hadde sett Dostoyevskis Straff og Forbrytelse skrevet ned i sanden på en stor strand, ville de fleste vært enig i at noen - en intelligent designer - har skrevet romanen i sanden. Alternativt kan det være et resultat av tilfeldigheter. Krabber kan ha lagd spor i sanden å skrevet hva som tilsynelatende er en kjent roman - men sannsynligheten for at dette ville skje tilfeldig er så ufattelig lav. Så hvis man ønsker å holde fast på at tilfeldigheter er årsaken, må man gjøre noe med sannsynligheten. Det kan man ved å anta at det finnes et evig antall univers - fordi i evigheten forsvinner alle statistiske umuligheter. Du bygger troen på et evig antall universer på den ene grunn at du selv eksisterer i hva vi kaller universet.

Du som åpenbart er en kritisk person, en kvalitet jeg setter høyt, overrasker meg når du så ukritisk aksepterer muligheten for eksistensen av et evig antall universer for å forklare noe tilsynelatende designet. Noe som jeg synes er paradoksalt ettersom du nekter å akseptere muligheten for eksistensen av en designer for å forklare noe som tilsynelatende er designet.

Edit: Dette er et svar på Turbonellos innlegg. Jeg er ikke like flink med siteringen som dere enda.

Når du skal sitere så bruk følgende koder:

 

Kopier den øverste koden som ser ut som denne:

[quote name=kallenavn timestamp='1344428908' post='19541271']

Sett denne før det du skal sitere, og avslutt med

[/quote]

Så svarer du på det du har sitert.

 

Den første koden er for å vise hvem som skrev, og den siste koden avslutter siteringen. Jeg pleier å kopiere den første koden i utklippstavla slik at jeg kan lime inn for hvert eneste sitat jeg siterer. Det blir mye mer ryddig i lengden. Da ser folk hvem som skrev hva, og de kan klikke ytterst i øverste venstre hjørnet for å gå tilbake til det opprinnelige innlegget det er sitert fra.

 

Timestamp og koden du ser, er rett og slett kode for tidspunktet sitatet ble skrevet, og den andre koden "post=" er hvor denne befinner seg på forumet.

Takk! Hvis ikke alt er fucka opp nå så klarte jeg det.

 

Det finnes egentlig ikke ateistiske-retninger. Ideologiske, og filosofiske, vitenskaplige retninger som er ateistiske, ja, men ingen ateistiske "retninger"...

Ja, det har rett. Jeg brukte begrepet som en paraply for å dekke over ulike retninger som er ateistiske. På samme måte som det er mange ulike retninger innenfor teismen. Jeg skulle ha formulert meg bedre, men poenget mitt blir det samme - teistiske og ateistiske forsøk på forklare de store spørsmålene er begge avhengig av tro.

Ateisme handler ikke om å forklare noe som helst. Det er det du missforstår. Ateisme handler i bunn og grunn om at det står i motsetning til teisme når det kommer til å tro på teismens påstand om guder. Det er det eneste. Videre er det filosofiske og vitenskaplige retninger som baserer seg på det syn at det ikke er noen Gud, og det kalles ateisme.

 

Teismen derimot baserer seg på det syn at Gud finnes, og dette er følglig tro, da Guds eksistens på ingen måte er blitt bevist. Om man ser bort i fra definisjoner om Gud som ALTET eller mennesket selv, eller som et produkt av menneskelig kunst og tanke, og liknende definisjoner.

 

Ingen vet noe som helst.

Feil. I dag har vi muligheten til å vite ganske mye.

Ja, det er helt sant. Likevel er det mye man ikke har muligheten til å vite.

 

Derfor irriterer det meg at mennesker som omtaler seg selv som ateister påstår de ikke "tror".

Mennesker som kaller seg for ateister, tror ikke på Gud!

 

La meg være så direkte å påstå at det finnes en konsensus om universets enorme fin-tuning, det er snakk om tall som nesten er ubegripelige. Uavhengig om man er ateisme eller teist er det en enighet her; uenigheten ligger i å forklare fenomenet. Dette ser man hvordan for eksempel Paul Davis, John Lennox, Richard Dawkins og Stephen Hawkings alle anerkjenner fenomenet, men byr på ulike forklaringer.

Den teistiske bevegelsen argumenterer for en designer for å forklare et univers som tilsynelatende er designet.

Denne designeren tror ikke ateister på, heller ikke jeg, for det er ikke noe som tilsynelatende er designet. Det er dine egne ord, foruten de teistene som måtte være enige med deg. Det er dette som er ateist, å avvise teistens påstand om Gud. Ellers kan de selvsagt tro på alt som er uten at dette påvirker deres "status" som ateister, altså folk som ikke tror på Gud.

Ja, du har helt rett at ateister ikke tror på en designer. Når jeg snakker om tro snakker jeg om å tro på en hypotese som forklarer noe man ikke har svaret på. Jeg sier ikke at troen til ateisten er troen at det IKKE finnes en Gud, men heller troen på noe annet for å forklare fenomener vi ikke kan vite svaret på. Da typisk troen på et evig antall universer/dimensjoner (eller hva enn det skulle være). Tro på noe som man ikke har noe forutsetning til å tro er mer eller mindre sant enn troen på en designer.

Nei, det kreves det ikke. Det er ikke noe spor etter designeren noe sted. Når man ikke vet mer enn det man vet om universet, så må man selvsagt lage seg noen hypoteser og forsøke å verifisere disse. Det er ikke alle ateister som tror eller bryr seg så veldig mye om dette, derfor blir det feil å si at ateister tror (...) De fleste ateister med respekt for seg selv sier at dette kan man ikke vite. Man kan ikke vite om det finnes hundrevis av parallelle universer og liknende. Som ateist tror man ikke på Gud/Designer. Og det er det som er poenget med beskrivelsen. Ateister kan tro på alt annet, kan tro på julenissen, tanfeen, og så videre... Men det er ingen "tro" med et sett med dogmer, det er ren og skjær skepsis...

Enhver teist med respekt for seg selv vil jo også si at man ikke kan vite. En designer/Gud er jo like mye en hypotese som alt annet.

Alt annet er ikke hypoteser. Mye av det er teorier (som da tidligere var hypoteser, men som i dag er godt dokumentert og verifisert o.l)

Jeg skulle gjerne sett godt dokumentert og verifisert data som forklarer universes eksistens, universes ekstreme fintuning, eksistensen til liv (som vi kjenner det), osv (det er ikke behov for å snakke om de ulike temaene i denne diskusjonen, men du ser jeg trekker frem typiske temaer i en ateisme/teisme-debatt). Eksempelvis er det ingenting som tyder på at det kan finnes et evig antall universer, andre former for liv, "imaginary time" eller at eksistens kan komme fra ingenting. Likevel er det spennende hypoteser, på lik linje som hypoteser som innebærer en designer.

Likevel så vil jeg omtale disse hypotesene som noe man "tror".

Som sagt endrer ikke dette en ateists standpunkt. En ateist tror ikke på Gud... Ateisme er ikke en tro, det er rett og slett bare en motsetning til Gudetro.

 

Man forsøker å finne en forklaring på fenomener ved å bruke hypoteser man tror kan være forklaringen. Teister kan også tro på alt annet, men man må vel se på konteksten av diskusjonen, er du ikke enig?

Teister tror på Gud..

De tror på Gud, men det gjør ikke ateister. Er du enig?

At teister tror på alt annet, er irrelevant for teisme. Det eneste som er relevant for teisme er gudetroen. Ikke på hypotesene som man lager seg om universet. Sånn det med ateisme også, bare motsatt, altså at ateismen er en avvisning av Gud, og at alt annet er irrelevant for ateisme. All tro utenom det, berører ikke verken teisme eller ateisme men all annen menneskelig tro.

Ja, jeg er enig, og jeg nevnte i dette innlegget hva jeg mener med tro.

 

Jeg mener ikke en ateist er troende fordi han tror på Julenissen, men fordi han sikkert har en tro på hvorfor universet eksisterer, hvorfor det er fin-tunet (som du er uenig i), hvorfor man finner rasjonalitet i universet, osv. Hypotesene en ateist vil fremme på disse spørsmålene er like mye "tro" som hypotesene en teist ville fremme.

Tro på hypotesene ja... Men ikke på Gud.

Men det blir feil å omtale ateister som troende, da de er stikk motsatt fra dette. De er ikke-troende. At ateister også tror noe om universet, er noe helt annet, men dette har intet med deres ateisme å gjøre annet enn at man ikke tror at Gud skapte universet o.l.

Dette er essensen i diskusjonen. Jeg mener at man ikke kan være ikke-troende (eller, joda, man kan være ikke-tenkende). Man har alle en eller annen tro om universet, og det å si at troen på et evig antall universer ikke er en tro, men troen på en desiger er en tro, mener jeg er feil. Troen på en designer skal ikke skille seg ut fordi den har eksistert i lang tid og bærer mye religiøst ballast. På samme måten som en tro på et evig antall universer ikke skal sees på som en tro (fordi, det er vel noe du tror? (ikke nødvendigvis deg, men en person som tror det)).

Feilen din er at du har missforstått hva ateisme innebærer. Ateisme er fravær av gudetro, enten fordi man mangler ideen om Gud, og ikke vet hva det er, eller fordi man avviser teistens påstand om Gud fordi den ikke er tilfredsstillende nok, eller overbevisende nok. Ateisme er ingen tro som sådan. Men de som er ateister, de kan jo tro på alt mulig annet enn Gud og Guder.

Jeg ser jo poenget ditt her med at ateisme er fravær av gudetro, og sådan ikke er en tro. Likevel så mener jeg at enhver tro på hypoteser, som kan beskrives som ateistiske, bør sees på som en tro likestilt med enhver tro på hypoteser, som kan beskrives som teistiske.

 

Litt tungvindt formulert, men jeg tror du forstår synspunktet mitt.

Disse "hypotesene" kan ikke likestilles. De vitenskaplige, filosofiske logiske hypotesene baserer seg i all hovedsak på rasjonalitet, og på hva man faktisk observerer i naturen. De baserer seg også på samlet kunnskap om hva vi har funnet ut av fra før av og så videre. Teistiske "hypoteser" som går ut på at en Gud/Designer har skapt, er ren og skjær gjetning, er ikke rasjonelt, og det finnes ingen verdens ting som underbygger noe sånt.

Ingen observasjoner, nei ingenting. Kan ikke likestilles med vitenskaplige hypoteser og teorier.

Dette har jeg allerede svart på i en av de andre avsnittene når du var innom det samme. Men jeg vil oppfordre deg til å påføre din kritiske sans på mer enn bare hypoteser som innebærer en designer. Det finnes utallige "ateistiske" hypoteser som prøver å forklare "de store spørsmålene", som er basert på ren og skjær gjetning.

I lys av hele diskusjonen vil jeg jo minne på at det var flere etablerte ateister som tok sterk avstand fra "the big bang theory", ettersom denne teorien forutsatte at universet IKKE var evig. Noe som da ville gi vind i seilende til flere teister som trodde på en skaper.

Det er viktig å notere seg at flere vitenskapelige hypoteser, da spesielt om universet, ikke inkluderer eller ekskluderer en designer/Gud/skaper,etc. Det er en ting at det kan slå hull i boblen til en kreasjonist, men det finnes (enda) ikke klare bevis på det aller største spørsmålet mellom teister og ateister - "finnes det en Gud"? Derfor er videre diskusjon og forskning på temaet så enormt spennende!

[..]Likevel så mener jeg at enhver tro på hypoteser, som kan beskrives som ateistiske, bør sees på som en tro likestilt med enhver tro på hypoteser, som kan beskrives som teistiske. Litt tungvindt formulert, men jeg tror du forstår synspunktet mitt.

 

Da er du nok ikke mye til klok å være. "Teistiske" og "ikke-teistiske" hypoteser er ikke et riktig skille, men derimot er vitenskapelige og filosofiske, logiske, hypoteser - og "hypoteser" som er ren og skjær gjetning - et absolutt virkelig skille. Og disse er ikke likestilt på noen som helst måte, og ikke la deg lure deg selv til å tro noe slikt vås.

Vel, først vil jeg si at du kan spar meg for den hånende tonen. Kan du forklare meg hvorfor det ikke er riktig å skille mellom hypoteser som kan defineres som teistiske og ikke-teistiske? Teistiske og ikke-teistiske hypoteser kan jo være vitenskapelige, filosofiske og logiske - så hva mener du når du beskylder meg for å likestille noe som du mener ikke kan likestilles? Kritikken din er vag, så det hadde vært veldig flott om du presiser den.

Med tonen din i betrakting og din avsluttende kommentar om å "ikke lure deg selv til å tro noe slikt vås", får jeg inntrykk over at du mener jeg likestiller hypoteser som innebærer en Gud med hypoteser som ikke gjør det. Noe som du da tydeligvis har et problem med. Er det her kritikken din ligger, eller er det noe annet du mener? Igjen, det var ganske vanskelig å forstå nøyaktig hva du mener - men hvis det er dette du mener så vil jeg si du har feil. Det å ikke likestille hypoteser viser mangel på kritisk sans. Poenget mitt i denne tråden kan oppsummeres slik:

En hypotese som prøver å forklare et fenomen med en designer er like mye "ren og skjær gjetning" som en hypotese som prøver å forklare et fenomen med "et evig antall universer" eller Hawkins "imaginary time" (som han i boken A Brief History Of Time selv innrømmer ikke er noe annet enn gjetning). I lys av dette ser man hvordan troen på et evig antall universer er like mye tro som en tro på en designer/Gud. Alle hypoteser som prøver å forklare fenomener man aldri helt sikkert vil kunne forklare krever tro.

Hvis du er uenig i dette så hadde det vært kjempe fint om du forklarer hvorfor. Gjerne uten å være nedlatende

Edit: Dette er et svar på Turbonellos innlegg. Jeg er ikke like flink med siteringen som dere enda.

Det finnes egentlig ikke ateistiske-retninger. Ideologiske, og filosofiske, vitenskaplige retninger som er ateistiske, ja, men ingen ateistiske "retninger"...

Ja, det har rett. Jeg brukte begrepet som en paraply for å dekke over ulike retninger som er ateistiske. På samme måte som det er mange ulike retninger innenfor teismen. Jeg skulle ha formulert meg bedre, men poenget mitt blir det samme - teistiske og ateistiske forsøk på forklare de store spørsmålene er begge avhengig av tro. Ingen vet noe som helst. Derfor irriterer det meg at mennesker som omtaler seg selv som ateister påstår de ikke "tror".

La meg være så direkte å påstå at det finnes en konsensus om universets enorme fin-tuning, det er snakk om tall som nesten er ubegripelige. Uavhengig om man er ateisme eller teist er det en enighet her; uenigheten ligger i å forklare fenomenet. Dette ser man hvordan for eksempel Paul Davis, John Lennox, Richard Dawkins og Stephen Hawkings alle anerkjenner fenomenet, men byr på ulike forklaringer.

Den teistiske bevegelsen argumenterer for en designer for å forklare et univers som tilsynelatende er designet.

Universet er på ingen måte tilsynelatende designet. Ikke noen ting tyder på dette.

Dessuten gjøres ingen forsøk på å forklare det fenomenet som skal ha designet.

Her er vi rett og slett uenige, men dette er en annen (spennende) diskusjon.

Nei, det kreves det ikke. Det er ikke noe spor etter designeren noe sted. Når man ikke vet mer enn det man vet om universet, så må man selvsagt lage seg noen hypoteser og forsøke å verifisere disse. Det er ikke alle ateister som tror eller bryr seg så veldig mye om dette, derfor blir det feil å si at ateister tror (...) De fleste ateister med respekt for seg selv sier at dette kan man ikke vite. Man kan ikke vite om det finnes hundrevis av parallelle universer og liknende. Som ateist tror man ikke på Gud/Designer. Og det er det som er poenget med beskrivelsen. Ateister kan tro på alt annet, kan tro på julenissen, tanfeen, og så videre... Men det er ingen "tro" med et sett med dogmer, det er ren og skjær skepsis...

Enhver teist med respekt for seg selv vil jo også si at man ikke kan vite. En designer/Gud er jo like mye en hypotese som alt annet. Likevel så vil jeg omtale disse hypotesene som noe man "tror". Man forsøker å finne en forklaring på fenomener ved å bruke hypoteser man tror kan være forklaringen. Teister kan også tro på alt annet, men man må vel se på konteksten av diskusjonen, er du ikke enig? Jeg mener ikke en ateist er troende fordi han tror på Julenissen, men fordi han sikkert har en tro på hvorfor universet eksisterer, hvorfor det er fin-tunet (som du er uenig i), hvorfor man finner rasjonalitet i universet, osv. Hypotesene en ateist vil fremme på disse spørsmålene er like mye "tro" som hypotesene en teist ville fremme.

Feilen din er at du har missforstått hva ateisme innebærer. Ateisme er fravær av gudetro, enten fordi man mangler ideen om Gud, og ikke vet hva det er, eller fordi man avviser teistens påstand om Gud fordi den ikke er tilfredsstillende nok, eller overbevisende nok. Ateisme er ingen tro som sådan. Men de som er ateister, de kan jo tro på alt mulig annet enn Gud og Guder.

Jeg ser jo poenget ditt her med at ateisme er fravær av gudetro, og sådan ikke er en tro. Likevel så mener jeg at enhver tro på hypoteser, som kan beskrives som ateistiske, bør sees på som en tro likestilt med enhver tro på hypoteser, som kan beskrives som teistiske. Litt tungvindt formulert, men jeg tror du forstår synspunktet mitt.

Jeg tror ikke at Allah finnes. Eller jeg tror ikke at KhakhabaIsaywa finnes. Ja, da er jeg en sann troende(...)

Herregud for en tåpelig diskusjon...

La oss bruke et eksempel som gjør det lettere for deg å se at ateistiske-retininger også er en tro. La meg være så direkte å påstå at det finnes en konsensus om universets enorme fin-tuning, det er snakk om tall som nesten er ubegripelige. Uavhengig om man er ateisme eller teist er det en enighet her; uenigheten ligger i å forklare fenomenet. Dette ser man hvordan for eksempel Paul Davis, John Lennox, Richard Dawkins og Stephen Hawkings alle anerkjenner fenomenet, men byr på ulike forklaringer. Den teistiske bevegelsen argumenterer for en designer for å forklare et univers som tilsynelatende er designet. Den ateistiske bevegelsen byr på forklaringer som ikke krever en designer for å forklare fenomenet - typisk at det finnes et evig antall universer.

Ingen av forklaringene kan bevises, så man må jo finne ut selv hva man tenker er mest sannsynlig og sette det i kontekst av andre problemstillinger innad i diskusjonen teisme/ateisme. (Dette er jo en spennende diskusjon i seg selv).

Så poenget mitt er at det krever like mye tro at det finnes et evig antall sett av universer som det krever å tro på en designer. Hvordan våger du da å påstå at du ikke er en troende? Din tro består ikke av alle Gudene du ikke tror på, men hva du selv tror forklarer de store spørsmålene vi diskuterer.