Camlon

Hva mener du med at du bruker numeriske verdier? Hvis man ikke bruker per capita så havner India og Kina øverst og så kommer USA. Sør Korea vil havne langt ned. Årsaken til at den øverste og nederste tabellen er forskjellig er fordi den nederste har færre land, ulike år og ulik måte å hente inn dataene. F.eks. I den nederste tabellen så er det 2 data for Taiwan, en fra offentlige kilder og et estimat. Estimatet er litt høyere enn de offentlige tallene. Forskjellen autoritære land er naturligvis større.

Ok, så hvem stoler du på. Kan du gi oss en link til dine kilder som viser at Sør Korea er nummer 1 og Japan er nummer 2.

Jeg ser på den øverste tabellen som har mye flere land og nyere data. Hvorfor gikk du ned til den nederste tabellen, stoler du ikke på WHO?

Hvor fant du de tallene? Ifølge WHO så er Sør Korea på 12. plass, Japan på 49. plass og Norge på 55. plass. https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_suicide_rate

Lignende unntak er faktisk ikke unormalt i land med leiekontroll. I f.eks. Sverige så har nybygg ingen leiekontroll de første 15 årene. Hadde de ikke gjort det så ville det blitt bygget null leieboliger i Sverige. Formålet mitt med eiendsomskatt er at folk med mye verdier skal gi litt tilbake. De som bygger leieboliger tar ofte lån og risiko, og bidrar til samfunnet med nye boliger, så det gir mening å gi dem et unntak.

Leiepriser er basert på tilbud og etterspørsel, ikke kostnadene ved å ha en bolig. Så leieprisene vil ikke øke. Her er et eksempel som viser hvorfor. La oss si du har to identiske leiligheter i samme bydel. Den ene boligen koster 5000 hver måned og den andre koster 10000 hver måned. Årsaken til prisforskjellen er at den ene boligen er i boretslag med masse gjeld. Kan du kreve mer i leie fra boligen som koster 10000 per måned? Gir det mer mening å ikke leie ut boligen som koster 10000 kroner i måneden? Det er større sjanse for at du selger boligen som koster 10000 hver måned, men da vil trolig kjøperen være en som leier eller en som ønsker å leie den ut, og det vil derfor ikke føre til noen forandring i leieprisen. Over tid kan det påvirke fordi det blir mindre gunstig å bygge leieboliger, men det kan løses ved å gi unntak for nybygg som brukes som leiebolig.

Problemet er at folk ser på bolig som en investering og ikke som en utgift som det burde ha vært. Det er masse folk i Oslo som bor alene i en stor bolig, selv om de egentlig foretrekker å bo i en mindre bolig. Men selger de boligen, så sitter de der med masse penger i banken/aksjer som blir skattet med 1% i formueskatt. Utenom å bygge flere boliger, så er løsningen å skatte eiendom like høyt som vi skatter formue. Eiendom skal ikke være investeringer familier bygger opp over årtier, men steder folk bruker som bolig. Ved å ta en prosent av verdien hvert år, så er det ikke lenger en investering og da vil folk selge unødvendige boliger. Boligene kan da bli brukt av familier som trenger mer plass, eller delt opp til flere husholdninger. Mangel på utbygging er også påvirket av dette. Hvis folk ser på boligene sine som investeringer, så er det imot fortetning i sine områder siden det vil redusere verdien av deres "investeringer".

Hva er det kona gjør, passer hun på den minste? Isåfall vil problemet forsvinne snart når den yngste drar til barnehage. Hvis ikke så må du be kona om å enten hente eller levere barnet. Da vil du få nok tid til å jobbe og slipper å jobbe om kvelden.