Camlon

Det er innvandring som hindrer befolkningen å falle i det scenarioet du tenker på. Befolkningen i Øst-Europa faller fort så det er lite sannsynlig at de kan bidra hele veien til 2100. Og andre innvandre har vist seg å skape mer trøbbel enn de hjelper. Det er også ingen garanti at fruktbarheten stopper å falle når den når 1.3. Andre land har fruktbarhet helt ned til 0.8. Om vi skaper en kultur hvor en stor andel dropper å få barn så er sjansen stor for at det sprer seg og da fortsetter fruktbarheten å falle. Og hvis Norge ønsker å gå foran som modell, så bør Norge vise hvordan man kan øke fruktbarheten. Om Norges bare lar fruktbarheten falle så vil ikke Norge lenger være en rollemodell for andre land og da faller fruktbarheten i land som ikke kan erstatte befolkningen med innvandre. Det er heller ikke sikkert at å erstatte befolkningen med innvandre vil gå særlig bra.

Lave fødetall er ikke noe som vil straffe Norge umiddelbart, men som vil føre til problemer for kommende generasjoner. F.eks. med en fruktbarhetsrate på 1.3, så vil 1000 føde 650 barn som vil føde 420 barn. På det tidspunktet vil det være enormt mange pensjonister og befolkningen vil falle med 35% hvert 35 år. Det er kanskje mulig å fikse situasjonen i 2040 om vi får opp fruktbarheten og har høy innvandring, men da gambler vi med våres barns fremtid. Det er ingen garanti at vi får opp fødetallene på et senere tidspunkt, kanskje fortsetter de å gå ned uansett hva vi gjør. Og så går vi tom for olje og staten må gjøre dype kutt i velferdsstaten som presser fruktbarheten til under 1. Da sitter vi der med skjegget i postkassen. Så lenge fruktbarheten er for lav til å ha i 100 år fremover, så er den for lav nå. Å ha en lav fruktbarhet nå med en forventning om at vi kan øke den senere er å skyve problemene våres på fremtidige generasjoner.

Det er riktig at usikre jobber vil føre til færre fødsler, det er grunnen til at vi ser fødetallene falle under kriser. Men Norge er ikke i krise sammenlignet med 15 år siden, så det er noe annet som har skjedd. Det jeg ser er mange folk som er fullstendig etablerte, de har bolig og en god jobb, men de får ikke barn. I noen tilfeller så er det fordi de ikke ønsker barn og i andre tilfeller så er det fordi de finner ingen partner. Jeg mener norsk datingkultur og perfeksjonisme er den egentlige årsaken til at fødetallene har falt. Dette er problemer som har blitt verre i de siste 15 årene. Det er også veldig lite interesse i å fikse de to problemene, så Norge klarer ikke å få fødetallene opp igjen.

Lars trenger andres barn til å ta vare på han når han blir gammel. Om alle hadde valgt som han så hadde Norge kollapset. Nå vil naturligvis ikke alle velge som han, men at han skal betale til felleskapet til de som oppdrar neste generasjon er fullstendig forventet.

Jeg vil starte med å nevne at Norge har mange positive aspekter som gjør det attraktivt å være foreldre, som gode ordninger for barnehager, samt et bredt spekter av støtte- og hjelpetjenester for familier. Det kunne ha vært mye verre. Imidlertid har fødselstallene i Norge falt de siste årene. Selv om staten gir gode ordninger for foreldre, så har Norge en kultur som gjør det vanskeligere å oppdra barn. F.eks. forventningene om perfekte foreldre kan føre til stress og usikkerhet for mange og en generelt negativ holdning til barn som lager støy i offentlige rom fører til at foreldre må holde seg til områder dedikert for barn. Da er det ikke overraskende at mange sier de dropper barn for å ikke miste sitt sosiale liv. Norge har også en datingkultur som kan være utfordrende for mange mennesker som ønsker å starte en familie. Veldig mange venter altfor lenge med å finne seg en fast partner og når de endelig ser etter noen så har de et begrenset sosialt liv. Det er ikke mye bedre på nett, siden datingapper som Tinder ikke er designet for å finne seriøse partnere. Mange som kunne ha passet bra sammen, finner hverandre ikke og ender opp single. Og selv om Norge har gode ordninger, så er det lave økonomiske fordeler for å få barn. Ordningene blir ofte brukt til å presse foreldrene til å leve et standard A4 liv, og det fører til at de som har andre verdier blir mindre interessert i å få barn.

Reduksjon i russisk levestandard vil gjøre veldig lite til å stoppe Putin. Det eneste som kan stoppe han er militært tap. Om Ukraina taper vil det gi Russland mange nye ressurser, nye folk de kan tvinge til å kjempe for dem og en økt selvtillit. Jeg tror vi risikerer en større krig i fremtiden om vi velger den veien. Motivasjonen til Ukraina er høy så lenge de har våpen. Det handler om oss, hvis vi ikke gir dem hva de trenger og presser dem til å kapitulere så vil situasjonen for Ukraina fort bli håpløst. Ukraina trenger ikke å vinne nå. Hvor lenger krigen varer, hvor mer upopulær vil den bli i Russland. Så lenge krigen holder på, så vil ikke Russland føle at de har vunnet. Det er derfor bedre å la krigen fortsette enn å kapitulere til Russland.

Og hvorfor vil han at NATO skal trekke seg ut? Mange hevder at Russlands sikkerhet er truet av NATO, det er jeg uenig i. Problemet de har med NATO er at det hindrer han å gjøre Øst-Europa til Russiske vassalstater. Putin anser Sovjetunionens kollaps som Russland største tragedie og hans drøm er å bygge opp et nytt russisk rike.

Forskjellen er at de kunne dra tilbake til Tsjetsjenia og vinne. Drar de tilbake til Ukraina etter å ha tapt så taper de trolig igjen. Det kan derfor ikke sammenlignes. Mange våpenhviler har ført til fred. F.eks. krigen i Korea. Partene er for langt unna hverandre til en ordentlig fredsavtale, så det er trolig alt vi får. Grunnen til at jeg ikke "skjønner" det er fordi jeg har en ganske god oversikt over hva russerene tenker. De bryr seg ikke noe særlig om vestlig eller ukrainsk annarkjennelse og fra deres perspektiv så er Krim russisk territorium. Å miste Krim er en nasjonal skandale på samme nivå som for Norge å miste Finnmark. For russere så er det en selvfølge å kunne beholde Krim og vil derfor ikke bli ansett som en seier. Det jeg er redd for er at Ukraina ikke klarer å presse russerne ut av landet og blir presset av vestlige land til å akseptere våpenhvile. Da vinner Russland og siden Ukraina sitter igjen med brukket rygg så er sjansen høy at hele Ukraina vil tilslutt havne under russisk kontroll.

Ukraina kan ikke sammenlignes med Tsjetsjenia. Taper Russland krigen så er det høy sjanse for at de taper igjen. Js, det er en våpenhvile. Kriger stopper ofte med en våpenhvile. Krim var allerede under Russisk kontroll før krigen. De vil derfor ikke anse det som et nytt område de får beholde.

Russland er en land i forfall. Med synkende befolkning, høy utvandring, isolasjon og utfasing av olje så vil de bare bli svakere hvor lenger de venter. De trenger derfor å ta Ukraina nå.

Blir Russland presset tilbake til grensene så tviler jeg på at de vil angripe igjen. Om de får beholde områdene de okkuperer så er sjansen mye høyere, fordi seire gjør dem selvsikker. Krim vil ikke bli anerkjent bare fordi Ukraina lover å ikke angripe. Ambisjonene til Putin er mye større enn dette, og de har ofret mye, så det vil ikke bli ansett som en seier. Fra russisk perspektiv så er Krim allerede Russisk og de bryr seg ikke om Ukraina aksepterer Krim eller ikke. Det viktigste er at han ikke får beholde områdene han okkuperer nå. Det vil han betrakte som en seier.

Krigen handler ikke om NATO og Ukraina vil mest sannsynlig ikke bli medlem av NATO selv etter krigen. Russland ser på Ukraina som en del av Russland. Hans hovedmål er å gjøre Ukraina til en russisk vasselstat. Hvis det ikke er mulig så vil han beholde områdene han har okkupert og hvis det ikke er mulig så vil han ihvertfall beholde Krim. Siden de allerede hadde Krim før krigen så vil det ikke bli ansett som en seier for Russland. Trusselen om å ta tilbake Krim er derfor et godt forhandlingskort for å få Putin til å akseptere fred. Det blir trolig ikke en veldig spennende fredsavtale, bare en enighet om å ikke angripe hverandre lenger. En slik avtale er bare mulig om Ukraina presser Russland tilbake til grensene fra 24 februar, så det er veldig viktig at vi gir Ukraina det de trenger.

Om det blir en realitet så tror jeg svaret blir ja. Hovedmålet er å unngå at Ukraina må kapitulere mot Russland, siden det vil motivere Russland og andre autoritære stater til å gjennomføre nye invasjoner. Imotseting til hva Rødt tror, så fører ikke kapitulasjon til fred. Om man kan få russerene ut av områdene de har okkupert siden 24 februar, så tror jeg det blir mye press for å starte fredsforhandlinger.