Camlon

Vi har 2% registrert arbedisledighet. Om vi ser på AKU, som følger internasjonale definisjoner så er arbeidsledigheten økende og nesten 5%.

Jeg skulle ønske at hen ikke var blitt så politisk ladet, for det er et praktisk ord når man ikke vet kjønnet. Det er synd at transbevegelsen i praksis har tatt eierskap til det, på samme måte som jeg synes det er feil at regnbuen skal representere en bestemt bevegelse. Språk tilhører alle, og man bør ikke la politiske motstandere definere hvordan man bruker sitt eget språk.

I Danmark blev formueskatten udfaset fra 1996 til 1997. Ophævelsen af formueskatten var hensigtsmæssig, idet det forholdsvis begrænsede provenu ikke står mål med de værdiansættelses- og udvandringsproblemer, som skatten giver anledning til, jf. boks 5.3. Der er en række problemer ved formuebeskatning. En formuebeskatning er som udgangspunkt en skat på besiddelse af kapital. Da skatten betales løbende, virker den i realiteten som en yderligere beskatning af det løbende afkast. En formueskat på 1 pct. svarer således til en skat på det nominelle afkast på godt 17 pct. (ved en rente på 5,75). Dermed vil en formueskat øge den i forvejen relativt høje beskatning af personlig kapital- og aktieindkomst. Der er endvidere betydelige problemer med opgørelsen af beskatningsgrundlaget. Dette gælder navnlig værdiansættelsen af unoterede aktier samt erhvervsaktiver som fx goodwill og aktiver med latente skatter. I det omfang værdiansættelsesproblemer medfører, at der indføres undtagelser for visse aktiver, vil formueskatten forvride formuesammensætningen. En forøgelse af beskatningen af kapitalafkast gennem formueskat vil tilskynde til udvandring af såvel kapital som viden. Det er kun ganske få lande i Europa, der i dag har en formuebeskatning. En formueskat kan således komme til at stille sig hindrende i vejen for, at udlændinge slår sig ned i Danmark. https://www.ft.dk/samling/20081/almdel/sau/bilag/122/642454.pdf Utvalgets flertall mener på denne bakgrunn at formueskatten bør forbedres ved å utvide formuesgrunnlaget og sikre likere verdsettelse av ulike formuesobjekter. Formuesobjektene bør i størst mulig grad verdsettes til markedsverdi. Utvalgets flertall foreslår for det første at alle verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 pst. av beregnet markedsverdi. Dette vil bidra til at formuesskatten i mindre grad påvirker sammensetningen av investeringene. ... Utvalget anbefaler imidlertid noen endringer av kapitalbeskatningen. Etter utvalgets vurdering har en skatt på arv samlet sett bedre egenskaper enn formuesskatten. Det foreslås derfor at formuesskatten reduseres, og delvis erstattes av en ny skatt på arv. Samtidig bør forskjellen mellom skattesatsen på aksjeinntekter og andre kapitalinntekter jevnes ut. Utvalget foreslår derfor økt skatt på personers kapitalinntekter utenfor selskap og redusert skatt på aksjeinntekter. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-20/id2951826/?ch=2

I praksis er Norge, sammen med et par land i Sør-Amerika, de eneste i verden som fortsatt har formueskatt på bedrifter over 0,5%. Slik var det ikke for 30 år siden. Så spørsmålet er: Tror du virkelig at resten av verden har tatt feil eller er det mer sannsynlig at Norge har råd til å beholde en næringsfiendtlig skatt fordi oljen har kamuflert konsekvensene?

De fleste virkelig rike som tjener penger i Norge bor ikke her, og verken Rødt eller SV kjemper for at utlendinger skal begynne å betale norsk formueskatt. Blant nordmennene, har mange allerede flyttet ut eller plassert pengene sine i sektorer der formueskatten knapt merkes. De som har verdiene bundet i bolig, har heller ingenting å frykte, selv Rødt vil ikke fjerne særfradragene de profiterer på. Så nei, jeg tror ikke de rike er spesielt bekymret. Det er oss som bør være bekymret for det er vi som ender opp med regningen om de svekker økonomien.

Det er bare relevant for de som har makset sine investeringer i primærbolig og fritidsbolig og som vi så fra eksemplet til Tronhjem, så kan man kjøpe en primærbolig til 500 millioner og den vil gi deg en effektiv formueskatt på ca 0.1%.

Jeg kjøper ikke forklaringen om prisøkninger. Teknologien har gjort det billigere å produsere nesten alt annet, så det er ingen grunn til at boligbygging skulle være unntaket. Det som faktisk har skjedd, er at vi har stilt unødvendig høye krav til bolig og det har drevet prisene opp langt mer enn teknologiske fremskritt har klart å trekke dem ned. Jeg er heller ikke enig i at markedet er problemet. Markedet gjør bare det markedet gjør, det reagerer på de politiske og økonomiske signalene det får. I Norge har de som allerede eier bolig, i flere tiår stemt på partier som aktivt har gjort det vanskeligere å bygge nytt, holder igjen tomter, gir eiendom langt lavere formueskatt, ingen arveskatt og null skatt på gevinst. Resultatet av dette en boligpriser som har steget til himmels og millioner i skattefrie inntekter for de som kjøpte på riktig tirdspunkt. Rike nordmenn skryter stadig av hvor mye de har tjent på bolig, og det er nettopp det som er problemet. Bolig skal være et sted å bo, ikke en inntektskilde. Det skal lønne seg å nedgradere, ikke å oppgradere til en dyrere bolig, fordi da får vi et boligmarked hvor folk kjøper eiendommen de trenger og ikke eiendommen de tror vil gi mest avkastning.

At nordmenn skal ha råd til å eie sin egen bolig er et ideal jeg støtter, men realiteten siden rundt år 2000 er det motsatte. Boligprisene har aldri vært høyere, unge kommer seg ikke inn på boligmarkedet og systemet sørger først og fremst for at de som allerede eier, blir enda rikere. Skatterabatten på bolig og hytte handler ikke om trygghet for vanlige folk, men om å beskytte en politisk hellig ku som er økende boligformuer hos velgere.

Utenlandske milliardærer som eier verdier i Norge nyter godt av norske, skattefinansierte tjenester, men de har tydeligvis ingen plikter? Støtter du formuesskatt også for utlendinger som eier verdier her, eller gjelder slagordet ditt bare nordmenn?

De rike er ikke hyklere fordi de tar ut utbytte og samtidig klager på formuesskatt. Det er deres penger, og de har full rett til å bruke dem som de vil. Når eiendom beskattes langt lavere takket være dere som forsvarer dagens formuesskatt, må de faktisk ta ut mer utbytte for å investere der det lønner seg. Det virkelige paradokset er at dere klager over at rike kjøper dyre boliger og hytter, samtidig som dere forsvarer et skattesystem som aktivt belønner det.

Hytter er skjermet på grunn av fradragene i formueskatten som du forsvarer. Hyklerene er dere som klager på at rike eier dyre boliger og hytter, samtidig som dere forsvarer et skattesystem som aktivt belønner dem for å gjøre det.

Personlige avlukker er ikke praktisk, fordi det tar for mye plass og det er saunaer og andre fasiliteter som er vanskelig å holde seperat. Det som kan fungere, er at de slår sammen garderobene, setter opp avlukker for de som ønsker det og personlige dusjer. Det er noe som allerede finnes idag på steder hvor plass er begrenset og fungerer rimelig godt.

Det stemmer ikke. Formuesskatten i de sveitsiske kantonene som rike nordmenn flytter til, som Zug, ligger gjerne rundt 0,25%. I overgangsperioden kan de også få kreditert for norsk formuesskatt gjennom skatteavtalen mellom Norge og Sveits. Når norsk skatteplikt opphører etter noen år, kan de flytte videre til et land uten formuesskatt, som Sverige, dersom lav formuesbeskatning er en prioritet.

Det er en myte at de rikeste betaler formuesskatten gjennom aksjer. For det første er mange av de største selskapene i Norge eid av utenlandske aktører som ikke betaler formuesskatt i det hele tatt. For det andre har mange norske bedrifter markedsmakt nok til å øke prisene for å dekke inn formuesskatten. Resultatet er at regningen havner hos vanlige folk i form av høyere priser. Aksjeeiere beskattes allerede hardt. Omtrent 50% på gevinst, ingen skattefrie fordeler, ingen subsidierte tjenester fra staten. Boligeiere derimot har 0% skatt på gevinst, får mye lavere formuesskatt, nyter en rekke skattefrie fordeler og får i tillegg offentlige tjenester knyttet til deres bolig. De med mye boligkapital representerer også den rikeste gruppen i Norge. Derfor er det ikke aksjekapitalen som bør beskattes hardere, det er boligkapitalen. Eiendomskatt istedenfor formuesskatt ville ikke bare gjøre systemet mer rettferdig, men det kan også bidra til lavere boligpriser og gi unge en større sjanse for å komme seg inn på boligmarkedet.

Støtter du formuesskatt for utlendinger som eier verdier i Norge? Eller er det bare et tomt slagord?

Ingen har skrevet at det er populisme å korrekt skattelegge rike, så her lager du en stråmann. Hvis du prøvde å svare meg, skrev jeg om unntakene som er laget for å gi lavere formuesskatt til folk flest, ikke om selve formuesskatten. En formueskatt som behandler all formue likt er ikke populisme, men det er ikke hva Norge har.

Det har du delvis rett i. Formuesskatten slår svært ulikt. Selskaper med høy gjeldsgrad, eller høy profitt kombinert med usikre fremtidsutsikter (som oljebransjen), kommer ofte billig unna. Men poenget mitt handler ikke om hva som fungerer for dagens etablerte selskaper, men om hva som er bra for Norge på sikt. Vi trenger nye selskaper etter oljen. Problemet er at nettopp de selskapene som må vokse og reinvestere alt de tjener, rammes hardest av formuesskatten. Derfor velger mange gründere å etablere seg utenfor Norge.

Godt å høre. Jeg er ikke uenig i din kritikk av høyresiden. De kommer aldri til å klare å fjerne formuesskatten uten å erstatte den med noe annet, og det er et problem at velstand ofte brukes til å skape mer velstand. Men venstresiden er ikke stort bedre. Når AP snakker om “skatteforlik”, handler det ikke om å erstatte formuesskatten, men om små justeringer for å gjøre den mindre skadelig for næringslivet og samtidig sørge for at høyresiden deler ansvaret for formueskatten. Det er ikke noen interesse for å erstatte formueskatten. For eksempel går man inn på Rødt sine egne nettsider, altså partiet som er mest opptatt av å “ta de rike”, foreslår de å øke formuesskatten til 1,4 %, men fortsatt la boligeiere slippe unna med 25% av verdien. En eiendomsskatt ville vært det motsatte. Da ville boligeiere betalt mer, ikke mindre, i skatt på formue. Det er faktisk normalen i de fleste land, fordi det å eie bolig gir økonomiske og offentlige finansierte fordeler.

Jeg har ikke sagt at du snakker om næringslivet. Du skrev at obygda har en spesiell privatøkonomi, at fellesskapets begrensninger rammer ham, og at noen alltid faller utenfor. Men du forklarer aldri hvorfor en spesiell livsstil skulle tilsi høyere formuesskatt. Da påpekte jeg at det er populisme å gi høyere skatter til et mindretall for at flertallet skal få lavere skatter. Det jeg skrev om næringslivet var ikke et svar direkte til deg, men en forklaring på hvorfor slik populistisk politikk er uansvarlig.

Å gi lavere skatter til folk flest og høyere til mindretallet som faller utenfor er populisme. At mange liker populistisk politikk er forståelig, men det er ikke et godt forsvar for uansvarlig politikk som rammer skjevt og ødelegger for næringslivet.

Her misforstår du betydningen av legningsidentitet. Legningsidentitet er legningen du identifiserer deg med, ikke en beskrivelse av legning. For eksempel det er ikke uvanlig å undertrykke sin legning og da vil de ha en legningsidentitet som ikke stemmer med deres legning.

Man får ikke formuesskatten tilbake når aksjeprisen faller, da har man i praksis betalt skatt på forventninger som aldri ble virkelighet. Skal staten også begynne å skatte deg høyere idag om de forventer at du vil arve penger i fremtiden?

Forventninger er ikke det samme som verdi. En aksjepris reflekterer håp om fremtidig fortjeneste, ikke faktisk inntekt. Å skattlegge forventninger er som å kreve formueskatt for forventet formue.

Det urettferdige er ikke at formue beskattes, men at den ikke beskattes likt og uten hensyn til om den faktisk skaper verdier for eieren. Det handler derfor ikke om skatt på fattige, men om hvorfor du forsvarer et system der rikmann A betaler mindre enn rikmann B bare fordi han har plassert pengene sine i “riktige” verdier.

Enig og derfor er det meningsløst å skattlegge selskaper basert på aksjeprisen uten faktisk gevinst.