Camlon

Det er definitivt riktig at deltidsarbeid kan skade karrieren din. Dette gjelder spesielt hvis ditt deltidsarbeid må ligge mellom klokken 9 og 15. For eksempel, der jeg jobber, er det ingen som jobber deltid, og det kreves oppmøte på kontoret mellom 10 og 15:30. I mitt yrke er det teoretisk mulig å ha deltidsarbeid med faste tider, men i andre yrker, som for en kirurg, kan du bare glemme det. Det er ikke uvanlig at kvinner står overfor samme problem, men vanligvis er løsningen at de deler på husarbeidet og begge fokuserer på sin karriere. De eneste tilfellene hvor jeg har sett menn velge å ofre sin karriere, er når partneren har en veldig god jobb og ikke har tid til å bidra hjemme. Men dette er sjeldent. Å dele på husarbeidet er viktig. Poenget mitt er at hvis det går på bekostning av mannens karriere, noe det vil gjøre for mange menn hvis de krever deltidsarbeid fra arbeidsgiver, så er det ikke en løsning fordi menn kommer ikke til å akseptere det, og kvinner vil ikke sette pris på det. Det er naturligvis mulig å gjøre mer hjemme uten å ofre karrieren og de fleste er enige om at menn bør ta mer ansvar hjemme. Men dette er ikke et problem som er løsbart eller som har blitt verre, så det forklarer ikke nedgangen. Det som har forverret seg, er boligprisene og at mange kvinner og menn ender opp alene ufrivillig.

Aleneforeldre trenger ikke å jobbe 8 timer hver dag for å få endene til å møtes. De kan arbeide 0 eller 4 timer daglig og motta støtte fra staten. Det gir faktisk mer mening for aleneforeldre i Norge å jobbe deltid, fordi velferden er behovsprøvd. Du insisterte da å inkludere velferdsytelser i stedet for å sammenligne inntekter direkte, fordi inntekten var så lav på grunn av at de ikke jobber fulltid. Når vi ser på ren inntekt, tjener aleneforeldre med minst ett barn i alderen 0 til 7 år kun 293 200, noe som er altfor lite for en fulltidsjobb med karriere. Dermed er norske aleneforeldre ikke så ulike fra aleneforeldre i New Zealand, hvor vi så at de fleste aleneforeldre ikke jobbet eller jobbet deltid. De fleste aleneforeldre sliter derfor med å kombinere karriere og familieliv. Karrierejobber er ofte utfordrende. Anta at du er heldig og har en vanlig 8-4-jobb. Du må da stå opp klokken 6 for å rekke å sende barna til barnehage eller skole, du kommer hjem rundt 17:30, og så skal du lage middag og legge barna. Det kan kanskje gå bra, men så glemmer du å kjøpe en vare i butikken, kjøleskapet bryter ned, bilen går i stykker, du mister førerkortet, barna skal på en aktivitet, barna blir syke, du blir syk, du må jobbe overtid. Det skal ikke mye til før en aleneforelder får problemer med å kombinere familie og karriere. Med en partner blir det mye enklere, og det gir dem begge mulighet til å fokusere på sin karriere.

Nå lager du en stråmann. Det jeg sa at det er ikke lett å ha hovedansvaret for barn og holde enn fulltidsjobb med karriere. Da svarte du at det er ikke vanskelig fordi aleneforeldre klarer det. Tjener man 293 200 kroner i året så har man ikke en fulltidsjobb med karriere. Det som er vanskelig med å være en aleneforelder med en krevende fulltidsjobb er tid. Det er et problem for aleneforeldre i alle 3 land. Og norges velferdsordninger er behovsprøvd. Er du aleneforelder og tjener 712,000 så får du ingenting. Så forskjellen mellom å være aleneforelder med fulltidsjobb og karriere i Norge er ikke så forskjellig fra USA og New Zealand. Og hvis man ikke jobber eller har en deltidsjobb, så er ikke velferden i USA og New Zealand så dårlig som du tror.

Vi kan gjerne se på Norge istedenfor New Zealand og USA, men tallene du ser på inkluderer overføringer fra staten. For å se på deres karriere, så skal vi sjekke tabell 1 for Yrkesinntekter Einsleg mor/far med barn 0-5 år: 293 200 Par med barn 0-5 år: 1 063 700 Einsleg mor/far med barn 6-17 år: 522 700 Par med barn 6-17 år: 1 404 400 De reelle tallene er faktisk enda verre enn dette, fordi de inkluderer delvis enslige forsørgere som har 60% omsorg. Om de bare inkluderte de som har 80 - 100% omsorg, så ville tallene vært enda verre. Det er derfor vanskelig å kombinere karriere med å være aleneforeldre uansett hvilket vestlig land du bor i, og gjennomsnittelig så klarer de det ikke greit.

Det er selvfølgelig mulig å droppe karrieren etter at man har funnet en partner, men 1. Har man investert store deler av livet sitt for å bygge opp en karriere, så vil man ikke gi det opp. 2. Hvis forholdet ikke varer så har han mistet både kona og karrieren sin, og det vil bli vanskeligere å finne en ny partner. For arbeidsgiveren så er du ikke en bekreftet vinner, men en av mange som bidrar til bedriften. Om du ber om særkrav ingen andre har, så er sjansen høy at de ikke vil bli fornøyd. I noen tilfeller vil de si nei og i andre tilfeller vil de godta men det vil skade karrieren din. En uprøvd nobody er også en ny mulighet. Du bør ikke bli så arrogant at du tror arbeidsgiveren er redd for å erstatte deg med en ny ansatt. Jeg bare nevner hva kvinner og menn fokuserer mest på. Man kan ikke få alt, så da må man ofre noe. Kvinner fokuserer mindre på utsende enn menn, spesielt når vi tenker på langvarige forhold. Kvinner fokuserer også mindre på omsorgsevne. Hvis du ikke tror på meg, så se på alle forholdene hvor emosjonelt fjerne menn bor i stabile forhold, bare fordi han hjelper henne finansielt og fysisk og viser takknemmelighet for det hun gjør. At alfamenn gjør det godt er realiteten. De er mer attraktive for kvinner, de har bedre karriere, de tjener bedre, de har flere venner og de er lykkeligere. Dette er ikke gymrotten som skryter av at han er alfa, men salgslederen som alle liker. Slike menn har alltid gjort det godt, og det kommer ikke til å forandre seg. Kvinner med ambisjoner ønsker å date en mann med ambisjoner. Det er mange par hvor begge fokuserer på karriere og de deler på husarbeidet. De fleste har ikke behov eller ønske at mannen jobber deltid.

Det er riktig. Derfor skrev jeg karriere og ikke "status" eller "økonomi". Det gjelder ikke i like stor grad den andre veien. Menn er mer fokusert på utsende og hennes omsorgsevne. Aleneforeldre greier det ikke https://www.self.inc/blog/best-paying-cities-single-parents https://www.researchgate.net/figure/Observed-working-hour-distributions-of-single-parents_fig1_265336218

Det er veldig vanskelig å jobbe 8 timer hver dag og samtidig ha hovedansvaret for husstell. Det er grunnen til at de fleste velger å dele ansvaret eller moren jobber deltid. Det er mange kvinner som frivilig jobber deltid sånn at de kan tilbringe mer tid med barna. Det gjelder spesielt hvis de har en jobb med lav lønn hvor det er lite korrelasjon mellom CV og lønn. Det er riktig at menn har mer mulighet til å fokusere på karriere, men de har også mindre mulighet til å velge bort karriere for fritid og familie, så det kommer med fordeler og ulemper. Preferansene og kjønnsrollene er som de er. Å be menn gå imot kjønnsrollene uten å be kvinner om å gjøre det samme vil være lite effektivt. Det er også lite sannsynlig at vi klarer å gjøre store forandringer til kjønnsrollene, og jeg tviler på at det vil øke fruktbarheten.

Hva som er en suksessfull karriere varierer fra person til person, så det finnes ikke et svar på hva som er en suksessfull karriere. For noen kvinner kan en alminnelig elektriker ha en suksessfull karriere, mens for andre så krever de mye mer. Det er sikkert noen som gir blaffen, og som vil dømme en arbeidsledig og en doktor likt, men statistisk sett så vil mange kvinner velge mannen med en bedre karriere. Karriere / god jobb hindrer naturligvis ikke mannen i å delta på lik linje, men det han skrev var at mannen skal redusere sin stilling for å hjelpe til hjemme. I mange yrker er ikke dette mulig uten å ødelegge sin egen karriere, noe som ikke er kompatibelt med kvinners preferanse for menn med god karriere.

De som foreslår å forby prevensjon for å øke fruktbarheten har ikke tenkt igjennom sine argumenter. Å forby prevensjon vil ikke øke fruktbarheten, eller "løse problemet", det vil bare øke antall aborter. Hvis man også forbyr abort, så vil de reise til utlandet, kjøpe prevensjon og gjennomføre abort der. Det er faktisk høyere sjanse for at det reduserer fruktbarheten, fordi mange kvinner og menn vil unngå romantiske forhold fordi risikoen for å bli gravid eller bli uønsket far er for høy. Mange kvinner ser etter menn med en suksessfull karriere. Det hjelper lite at "mamma" kan få mer tid hvis mannen gjør husarbeidet, hvis hun ikke vil date en mann uten en god karriere. https://ifstudies.org/blog/better-educated-women-still-prefer-higher-earning-husbands

Situasjonen er ikke så mye bedre i resten av Europa. Hvis hele Europa har lav økonomisk vekst på grunn av mangel på investeringer i fremtiden, så er det lite trolig at Norge vil klare å gjennomføre et effektiviseringsprogram som gir mye bedre økonomisk vekst. https://tradingeconomics.com/european-union/gdp-per-capita-ppp#:~:text=GDP per Capita PPP in,of 28535.20 USD in 1990. Å fikse fruktbarheten handler ikke om quick-fix. Det handler om å ikke ødelegge demografien for kommende generasjoner. Effektiviseringer er noe man kan alltid gjøre, men man kan ikke reversere 40 år med lav fruktbarhet, som i Sør Europa og Japan.

Det hjelper lite å ta imot innvandrere fra vanskelige forhold hvis de ikke kommer i arbeid og bidrar. Og om de ikke integreres i samfunnet, vil de skape parallelle samfunn som til slutt vil ende opp i majoritet.

Det er befolkningsvekst, ikke BNP per capita PPP. Befolkningen I Norge vokser fortsatt hurting, men det er utelukkende på grunn av innvandring og en fruktbarhet på nesten 2 før 2010.

Om man lar fruktbarheten falle, så vil det bli flere eldre og de vil stemme for politikere som gir dem mer i pensjon. Og når det går tomt for penger så vil de kutte i alt annet enn pensjon.

Om man skal øke fruktbarheten så må man først forstå hvorfor fruktbarheten faller. I den norske debatten handler det ofte om hvorfor folk ikke får 3 barn lenger og at man ikke har tid eller råd til å få barn. Det forklarer deler av nedgangen, men det som virkelig driver trenden i Norge og andre land er at flere ender opp alene. For å løse dette problemet trenger man helt andre løsninger enn det som diskuteres i Norge. Pensjon er noe som eksisterer i alle land i verden. Å ikke ha pensjon er utenkelig, og for å unngå store ulikheter så vil den være behovsprøvd.

Dette har ingenting med pyramidespill. Hvis fruktbarheten faller til 1, noe den har gjort i flere land, så blir det ca 2 pensjonister for hver person som jobber. Det vil også være folk i arbeidsdyktig alder som lever på velferd. Det sier seg selv at vi kan ikke gi generøse pensjoner om det ikke er nok som arbeider. Vi kan kutte i pensjonene og akseptere de økonomiske konsekvensene, men hva er poenget med det når vi istedenfor kan gjøre det som er nødvendig for å opprettholde fruktbarheten? Vi har ikke ekponensiell vekst https://tradingeconomics.com/norway/gdp-per-capita-ppp

Hvis du synes GPU er for dyrt, så vil jeg anbefale at du kjøper en brukt PC istedenfor og bytter ut komponentene når du trenger det. F.eks. denne PC-en under vil få mye høyere FPS enn en ny PC uten GPU. https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=340604944

Det ser ut som en del statsledere som Støre mener det er ok om Ukraina taper. Ukraina er et spesiell situasjon hevder han og Russland vil ikke fortsette videre. https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2024/02/19/store-vil-roe-krigsfrykten/

Som jeg nevnte tidligere så hjelper det å tenke på økonomien som et togsystem. Da slipper man å forvirre seg selv med ideologi. Et sunt togsystem som opplever økende energipriser vil tape penger når det skjer og vil gjøre det bedre etter at energiprisene går ned igjen, kanskje med litt mer gjeld. Hvis togsystemet taper mer etter at energiprisene har falt, så er energikrisen den utløsende faktoren, men den virkelige årsaken til at det går dårlig er strukturelle problemer som togsystemet har bygget seg opp over lang tid.

Her snakket vi om sammenhengen mellom bnp vekst og sykliske svingninger. Det er ikke korrekt at effekten fra eksterne sjokk på vekst bruker lang tid på å forsvinne. Det tok 4 kvartaler før USA var tilbake til vekst etter finanskrisen og veksten året etter finanskrisen var høyere enn året før finanskrisen. Det tok 2 kvartaler før USA var tilbake til vekst etter pandemien og igjen var veksten høyere. Det tar ofte tid før økonomien kommer tilbake til full kapisitet, men det tar ikke lang tid for en sunn økonomi å gå tilbake til vekst etter en ekstern sjokk. I de tilfellene det tar lang tid, som hellas under finanskrisen, så er det på grunn av strukturelle problemer som må løses, ikke på grunn av sjokket i seg selv. Hvis de bygger seg opp over lang tid, istedenfor å bli bedre så er det fordi det er strukturelle problemer med økonomien som blir forverret av endogene faktorer. F.eks. en økonomi som sliter med dyr energi, og industridød, vil få enda større problemer om det blir energikrise. En sunn økonomi, opplever problemer når de endogene/eksogene faktorene skjer og blir bedre når de forsvinner.

Nå flytter du på målskivene. Spørsmålet var "Er «treghet i økonomien» nøyaktig fagterminologi?", ikke "Er det velkjent i økonomifaget at det er en treghet i økonomien". Det er litt ironisk at du klager på at jeg ikke bruker nøyaktig fagterminologi som har samme betydning, og bytter ut "nøyaktig fagterminologi" med "velkjent" selv om det ikke har samme betydning. Og argumentet mitt er ikke at det er ingen treghet i økonomien, men at det er ingen stor treghet mellom sykliske svingninger og vekst. Som du så over, så kunne vi se effekten av pandemien samme kvartel som det skjedde. Det samme var tilfelle under finanskrisen. Lehman Brothers gikk konkurs i Q3 2008 og det var også når USA gikk inn i resesjon.

Er «treghet i økonomien» nøyaktig fagterminologi? Vi har ikke alle studert økonomi, så det kan ikke forventes at alle bruker nøyaktig terminologi. Uavhengig av hva vi kaller det, er «treghet i økonomien» en forenkling. Det vi faktisk observerer, er sykliske svingninger som blir synlige umiddelbart, og trendvekst som blir tydelig mange år senere. Her er et eksempel på veksten i USA under pandemien. Pandemien traff USA i første og andre kvartal av 2020, og det var også da vi så negativ vekst. Og det tok kun ett kvartal før veksten vendte tilbake. Det var absolutt ingen treghet i de sykliske svingningene i USA. Det vi nå ser i Tyskland er derfor ikke et resultat av energikrisen i 2022, men heller langvarige utfordringer som ikke har blitt adressert. At det vi observerer i Tyskland hovedsakelig er sykliske svingninger, er kun din oppfatning. Jeg er uenig, og mange deler mitt syn. https://www.bloomberg.com/news/articles/2023-05-25/germany-enters-recession-europe-s-largest-economy-is-breaking-down?embedded-checkout=true https://www.wsj.com/articles/germany-economy-lagging-behind-europe-supply-chain-11636383954

Dette er en overforenkling av hvordan økonomien fungerer. En bedre måte å beskrive det på er at en økonomi har en langsiktig og en kortsiktig vekstkurve. Tenk på det som et togsystem, blir det feil i signalsystemet så er det synlig når det skjer, men dårlig vedlikehold kan føre til flere problemer over tid. Her er et hypotetisk eksempel på hvordan det fungerer i Tyskland. Vi kan se at den langsiktige veksten snur, på grunn av høye energikostander over lang tid, overreguleringer og at de faller bak teknologisk, og så kan vi se at BNP-en faller og øker som følge av kortsiktige sjokk og stimulus. Tallene er basert på ekte tyske BNP-tall. Årsaken til at det er et stort fall i 2020 og ingen i 2022 når energiprisene økte kraftig, er det fordi nedstengingene hadde en mye større effekt på den tyske økonomien.

Vi er ikke i 2022 lenger, og veksten vi ser nå er forskjellen mellom fjerde kvartal 2022 og fjerde kvartal 2023. Prisene for gass var lave gjennom hele 2023. Hvis krigen var årsaken, ville Tyskland ha opplevd vekst nå, ikke en resesjon.

Tysklands høye energipriser handler ikke om krigen. Det handler om deres valg om å legge ned alle atomkraftverk og manglende investeringer i deres egen energi. Gassprisene har falt siden krigen startet og prisene er nå lavere enn de var før krigen startet, men Tysklands økonomi fortsetter å falle https://oilprice.com/oil-price-charts/#Natural-Gas

Det er tydelig at de er i fornektelse. De nekter å anerkjenne de egentlige årsakene og søker i stedet etter en annen unnskyldning som passer deres politiske ideologi. Covid-19 rammet andre land like hardt eller hardere enn Tyskland, men disse landene havnet ikke i resesjon. Sykefraværet økte også før Covid-19, uten store konsekvenser, og som nevnt tidligere har sykefraværet falt det siste året. BNP-veksten er veksten fra i fjor til i år, så hvis sykefraværet er årsaken, burde de ha vært i resesjon i fjor og opplevd vekst i år. Den egentlige årsaken til at Tyskland er i resesjon, er godt dokumentert: https://www.theguardian.com/world/2024/jan/15/germany-two-year-recession-2023-gdp Med andre ord har tysk industri blitt utkonkurrert av land som kan produsere billigere varer med tilsvarende kvalitet. Problemet her er ikke bare Kina med billige subsidierte varer, for da ville alle land i Europa vært i trøbbel, men at Tyskland har økt kostnadene og overregulert sine industrier og de har falt bak teknologisk. https://www.germanedge.com/en/schlauer-raum-blog/germanys-digital-lag/#:~:text=A recent report by the,German) industries in 2022.”