Camlon

Statistikken viser at når par med barn blir eldre, så får de ca 75% mer i inntekt per voksen enn single. Dette gjelder ikke for single husholdninger med barn, som ofte tjener lite og er avhengig av hjelp fra staten. Single med eldre barn gjør det fortsatt bedre enn eldre single. Dette overasker meg ikke. Single mangler insentiv til å arbeide hardt, har en mer usunn livstil og de har ofte ingen som kan hjelpe dem når de trenger det. Det fører til lavere inntekt over tid. Single med barn får insentiver fra staten til å arbeide deltid og det er tøft å oppdra et barn alene. Par uten barn har ikke behov for så mye penger og velger fritid. Resultatet blir at par med barn har høyest inntekt.

Det er de som kom med påstanden at vi trenger single fordi de kan arbeidere hardere, og jeg sa meg uenig og viste til statistikk som viser at par med barn gjør det mye bedre. Dette er mye mer enn hva jeg trenger, jeg trenger bare å gi bevis på at de ikke gjør det mye dårligere. Om man mener de sosioøkonomiske forskjellene før barn er så enorme at de fullstendig snur statistikken, så får de kommer med bevis for det. Uten bevis så vil jeg tro på det statisikken viser og ikke følge antagelsene fra noen forumbrukere.

Om det var korrekt at barn ødelegger for karriere så burde de ha tjent vesentlig mindre, men det motsatte er korrekt. Single tjener mye mindre og forskjellen øker over tid. Sosioøkonomiske forskjellene mellom gifte og single må være gigantiske om det skulle være korrekt, men de fleste jeg kjenner som er single er helt normale mennesker. Vi har også data for par uten barn. De tjener også mindre enn par med barn. Er det store sosioøkonomiske forskjeller mellom dem også?

Det er for mange mennesker i verden og det vil bare være positivt om befolkningen faller gradevis. Problemene kommer når fruktbarheten blir veldig lav, fordi da faller befolkningen fortere enn samfunnet kan håndtere det.

Ja, men målet er ikke å få fruktbarheten opp til reproduksjon. Om vi hadde klart å få fruktbarheten fra 1.4 til 1.8 så ville norske politikere tatt det som en seier. Det er definitivt mulig uten å bli en jødisk etnostat. Og 1.4 er ikke så ille hvis årsaken var at mange familier fikk 1 barn. Det som er problemet med norges fruktbarhet er at det er på grunn av barneløshet og barneløshet smitter. Hvis ingen rundt deg får barn, så går man fra å bli presset til å få barn til å bli presset til å ikke få barn. Det blir også mer slitsomt å oppdra barn og samfunnet vil bli mindre tolerante mot barn. Så da faller fruktbarheten videre, først til 1.1 og så ned til 0.7 som i Sør Korea. Med en så lav fruktbarhet så faller samfunnet fra hverandre.

Den globale trenden er nedover, så det er ikke så rart at ingen land har klart å få fruktbarheten opp til reproduksjonsalder. Jeg har heller ingen tro på at Norge vil klare det, men vi kan fortsatt lære fra stedene som har høyere fruktbarhet enn oss. Og det finnes land som har gått imot strømmen. Tsjekkia har økt fruktbarheten fra 1.15 til 1.7 og har nå vesentlig høyere fruktbarhet enn Norge. Her har vi noe å lære, men har norsk media og politikere vist noe interesse for hva Tsjekkia har gjort riktig?

Men er det karrieren din som holder deg tilbake? Jeg vet ikke nok om M & A, men det er mange IT-jobber med normal arbeidsuke og god lønn, så da kan i hvert fall en av dere hente og levere i barnehage. Det er også ikke noe problem å ta permisjon i IT, og det kan være fint å få litt fri fra arbeidsstresset i en periode. Så jeg mistenker at det kan være andre faktorer som holder dere tilbake. Er deres besteforeldre og slektninger villige til å hjelpe. Steder med høy fruktbarhet har ofte sterke familier som hjelper hverandre når de trenger det. Har dere mange venner som er single? Det er vanskelig å være sosial med single når man har barn. Reiser dere mye? Det er vanskelig å kombinere barn med eksotiske reiser. Og er dere som folk flest og kaster bort noen timer hver dag på digital underholdning, det er ikke uvanlig at foreldre sliter med søvn det første året, fordi man ser på underholdning når barnet sover og barnet våkner midt på natten.

Det er du som lever i en boble. Om arbeidslivet har et sterkt behov for single, fordi de kan jobbe overtid så ville de tjene mer enn par med barn. Men i virkeligheten så er det motsatte korrekt, aleneboende har mye lavere inntekt enn par med barn. Aleneboende 30-44 år: 460 300 Aleneboende 45-66 år: 406 600 Par med barn 0-5 år: 1 063 700 Par med barn 6-17 år: 1 404 400 Par med barn 18 år og eldre: 1 417 900 https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger

Det er gode argumenter for at barn vil forbedre karrieren, fordi det gir et ekstra insentiv til å arbeide for familiens beste, Men det er uansett ikke argumentet mitt. Argumentet mitt er at man kan få barn i Norge uten å skade sin karriere.

Jeg ser ikke den store forskjellen for fysiske jobber heller. En som jobber mye overtid og har dårlig kosthold vil bli svakere og sykere når de blir eldre og bidra mindre.

Statistikken viser at de som har best karriere er par med barn og de som har dårligst karriere er single. Par med barn gjør det til og med bedre enn par uten barn. Det viser klart at i Norge kan par kombinere karriere og barn uten problem. Å si noe annet er å lyve til seg selv. Det er også mye vi kan gjøre for å få folk til å etablere seg tidligere. Det er ikke en vanskeligere oppgave enn f.eks. likestilling og diskriminering. Og jeg skrev "lever livet" fordi jeg ønsker ikke noen misforståelse, jeg snakker om de som aktivt venter med familie og barn fordi de skal reise, date, dyrke hobbyer, etc. Det er sikkert ikke en god strategi for å bli valgt, men jeg stiller ikke til valg og politikerne vil naturligvis bruke penere og mer utydelige ord enn meg.

Skal politikken fungere så må du fokusere på majoriteten, og majoriteten i Norge venter ikke med barn på grunn av karriere, men fordi de ønsker å "leve livet" eller fordi de finner ingen partner. Det er ingen problem i Norge å ha barn og karriere, det kan vi se fra tallene jeg ga tidligere. Det finnes naturligvis unntak hvor karriere står i veien for barn, men Norge har allerede gunstig politikk for denne minoriteten og mangler gunstig politikk for de som blir barneløse av andre grunner.

Religiøse samfunn har ofte gode lokalsamfunn. Folk kjenner hverandre, gir hverandre hjelp når de har behov og har offentlige rom hvor de møter opp med kjente. Til sammenligning så er norske lokalsamfunn svake. Folk kjenner ikke sine naboer, de bruker ikke uteområdene utenfor sin bolig, det er få steder hvor de kan tilfeldigvis møte kjente og mange får ikke hjelp fra sin familie. Det jeg tror Norge kan lære fra religiøse samfunn er å styrke våre lokalsamfunn og familier. Vi bør også designe flere offentlige rom, og redusere folks skjermtid, sånn at vi kan tilbringe mer tid med andre mennesker

Jeg arbeider som utvikler. En utvikler som gjør det riktig på første forsøk, finner bugs i code review og har en god forståelse på teknologien vil være mye mer produktiv enn en som jobber 12 timer per dag.

På arbeidsplassen vår er det null behov for ungkarer som jobber overtid. De fleste arbeidsoppgaver handler om å arbeide smart, ikke hardt. Det viktigste er at de møter opp og bidrar. Det verste ville være om de stadig ble syke, noe som kan skje hvis de jobber 500–1000 timer overtid og ikke tar vare på helsen sin. Statistisk sett har aleneboende lavere yrkesinntekt, og forskjellen øker over tid. Aleneboende 30-44 år: 460 300 Aleneboende 45-66 år: 406 600 Par med barn 0-5 år: 1 063 700 Par med barn 6-17 år: 1 404 400 Par med barn 18 år og eldre: 1 417 900 https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger

Fruktbarheten er over eller på reproduksjonsnivå i Israel og mange counties i USA, så problemet er ikke at ingen vet hvordan man får det til. Problemet er at Norge ikke vil lytte til dem.

Fruktbarheten blant innvandre har kollapset hurtigere enn fruktbarheten blant nordmenn, så det er ikke korrekt at innvandre er så mye bedre enn nordmenn. Enkelte innvandrergrupper har fortsatt høy fruktbarhet, men det er også grupper hvor kvinner ikke har mulighet til å forlate sin partner og stå økonomisk på egne bein. Vi ønsker ikke å måtte velge mellom likestilling og fruktbarhet, så vi må se på andre løsninger enn å emulere innvandre i Norge. Jeg tror vi kan lære mest ved å se på oss selv for 15 år siden. Vi klarte å ha et likestilt samfunn og høy fruktbarhet da, så hvorfor klarer vi ikke det nå. Jeg har sett 2 ting som har forandret seg i denne perioden. Boligprisene har skutt i været og folk tilbringer mye mer tid foran skjerm.

Tidligere så fikk de fleste barn i perioden 25 - 35 år og noen fikk barn mellom 35 - 40 år. https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte Det er lite som tilsier at alt vil forskyve seg med 5 år, sånn at de prøver å få like mange barn i perioden 30 - 40 og 40 - 45 år. Biologen og mulighetene for å finne en partner blir mer og mer begrenset hvor lenge man venter og det er mer sannsynlig at barneløsheten vil fortsette videre opp i aldersgruppene.

Jeg er enig, men jeg tror ikke det handler om "karriere først". I Norge kan man få barn uten å ødelegge sin karriere og de med barn har ofte bedre karriere enn de som er single. Blindveien er nok heller at mange skal leve livet før de etablerer seg.

Riktig, og derfor bør vi fokusere på å reversere den økende barneløsheten. Og den bare fortsetter å øke. Lenken din er utdatert med et år og siden ifjor har barneløsheten blant 30-åringer økt fra 53.8% til 55,6%.

Evig single hjelper ikke samfunnet å gå rundt. De tjener mindre enn de som får barn, og de trenger mer hjelp fra staten når de blir gamle.

Ja, det vil alltid være en del barnløse og evig single. Men det samme gjelder andre vei. Det vil alltid være en del som får flere enn gjennomsnittet. Det betyr at hvis de fleste får 2, så vil noen velge å få 3 eller flere og de vil kansellere de som får 0 og 1 barn. Årsaken til at Norges fullført fruktbarhet falt fra 2.5 til litt ca 2 for de som var født i 1950 var fordi de fleste av dem fikk 2 istedenfor 3 eller flere barn. Vi mangler tall for de som er født på 90-tallet, men hvis fruktbarheten forblir på 1.4 så er ikke det fordi de også ikke får 3 eller flere barn, men på grunn av økende barneløshet.

Vi trenger ikke å bli Saudi Arabia for å løse barneløshet blant etniske nordmenn. Det holder å gi insentiver for å få 2 barn. Om de fleste får 2 barn så vil den etnisk norske befolkningen bli stabil.

Og nå har fruktbarheten falt videre til 1,4. Dersom vi antar at andelen som får tre eller flere barn reduseres til 15 %, en reduksjon på 40 % fra dagens nivå, vil dette likevel føre til et betydelig økning i andelen som får null barn. Antall barn per familie: 0 barn: Fra 15 % til 30 % 1 barn: Fra 17 % til 20 % 2 barn: Fra 41 % til 35 % 3+ barn: Fra 27 % til 15 % Hvor lenge vil det ta før politikerne og media erkjenner problemet med økende barnløshet, i stedet for stadig å skylde på at kvinner ikke lenger får tre barn?

Så målet er å bli så norsk som mulig? Lær deg en interessant dialekt, snakk konstant om dine skiturer/fisketurer, hold deg oppdatert om norske kjendiser og bruk enhver mulighet til å fortelle om hvorfor Norge er best. Det vil være mye mer effektivt enn å lyve om din familiesituasjon.