Camlon

Å eie selv er ikke en norsk greie. Det er vanlig i mange land. Og i de landene hvor en høy andel leier, så er det fordi de har har alternative måter å "eie" en bolig som leiekontrol i Tyskland, andelsbolig i Danmark, sosiale boliger i Hong Kong og Jeonse i Sør Korea.

Dette problemet kunne bli løst på en annen måte enn å bygge flere offentlige skoler. Jeg bor i Danmark og her går 1 av 5 elever på privatskoler/friskoler hvor 75% av skolepengene er dekket av staten. Man skulle tro det fører til store forskjeller, men det har egentlig ikke skjedd. Skolepengene er lave og mange søker privatskole av helt andre grunner enn å få best mulig karakterer. Ja, det finnes elever som rømmer den offentlige skolen, men det er ikke så forskjellig fra Norge hvor man finner en bolig i et godt område for å få en bedre skolesone. Privatskoler er like forskjellige som foreldrene, noen fokuserer på faglighet, men andre fokuserer på mindre klasser, engelsk/tysk/fransk, religion eller alternative pedagogiske tilbud. Det er også en del privatskoler som erstatter offentlige skoler som har blitt stengt ned. Hadde man gjort det samme i Norge, så ville det vært mindre press på det offentlige systemet og det ville ikke vært nødvendig å bygge brakker.

Jeg lurer på hvem som finansierer hans hasjbruk. Er det skattebetalerene eller foreldrene? Mitt råd er å finne deg en bedre bolig. Ingen grunn til å kaste bort tid på et borettslag som stinker hasj, når det finnes mye bedre alternativer.

Hvis man kjøper en bolig i 1950, så er det ikke forventet at noen bygger en bolig foran 70 år senere. Her finner du på unnskyldninger. Og du får ikke plass til 100,000 innbyggere ved å bygge et par hundre meter. Hele Nordre Aker har en befolkning på 50,000 så hvis befolkningen skal øke til 150K eller engang 100K ved å bygge i nordmarka, så må du bygge rundt hele Songsvann og mot Maridalsvannet. Og sjekk Google Maps. Det tar 20 minutter fra Songsvann stasjon til sentrum, og de nye blokkene rundt Songsvann vil trenge 10 - 20 minutter å komme seg til Songsvann Stasjon. Det er like langt som fra Stovner til sentrum. Det er derfor stor sjanse for at planen fører til en ny drabantby med en del sosiale problemer.

Jeg støtter ikke NIMBY og synes ikke man skal fryse byen for å beskytte folks utsikt. Og når det ikke handler om villaer, så ser det ut som du har samme mening. Selv om jernbanen er i en dal, så er det også mange boliger i den dalen. Noen nye høye blokker vil definitivt blokkere utsikten fra en del leilighetsvinduer. Hvis du skal være konsekvent så bør du også være imot blokker over jernbanen. Jeg har et spørsmål. La oss si en tomt står tom, og naboen kan se over tomten ned til byen. Hvis man bygger en villa på tomten, så vil han miste utsikten sin. Mener du da det burde være ulovlig å bygge en villa på den tomten? Jeg spurte fordi jeg trodde du hadde noe mer enn bare Kringsjå. Så for å gi bolig til de neste 100,000 innbyggerne, så vil du ta et av de mest populære turområdene i Oslo og gjøre det om til leiligheter? Det blir populært. Det er også rimelig hyklersk av deg å være beskymret for villaeierens utsikt, men du bryr deg ikke om boligene som mister sin tilgang til natur og skolene og barnehagene som ikke lenger har natur i nærheten. Og området rundt Songsvann er ikke så nærme byen, så hvor flere leiligheter du plasserer der oppe, hvor mer vil området bli som andre drabantbyer i Oslo.

Det er ikke inkonsekvent, fordi solforhold og utsikt er noe som mangler eller er begrenset for de aller fleste boliger, mens lukt og støy er noe vi slår ned på overalt. Og hvis du bygger over jernbanen, noe du sa du støttet, så vil du også blokkere solforhold og utsikt for de som bor bak de nye bygningene. Bygge over jernbanen og flytte plassineffektive butikker gir ikke boliger for 100,000 nye innbyggere og det kan bare bli gjennomført 1 gang. Så din egentlige løsning å flytte markagrensen. Kan du fortelle oss hvor du ønsker å flytte markagrensen for å få plass for 100,000 nye innbyggere?

Det er fullt mulig å tillate boligblokker uten å tillate ting som støyer og lukter. Verden er ikke svart hvitt, det er mulig å regulere mindre og fortsatt ha reguleringer. Og det er ikke nødvendig å bygge ut kapasiteten til småveier. Mange veier i sentrum har samme kapisitet som småveiene i villaområdene. Det vil derimot bli nødvendig å bygge ut kapisiteten på hovedveiene hvis du plasserer masse leiligheter langt utenfor byen. Hvor vil du bygge boliger for de neste 100,000 innbyggerene i Oslo?

Å regulere hva som skal ligge hvor er problemet, ikke løsningen. Folk flest vet best hva slags boliger de vil ha og reguleringer hindrer dem i få tilgang til boligene de ønsker. Jeg ser ikke noen grunn til å beskytte villaieren mot nye leiligheter nær sentrum, hans interesser er ikke viktigere enn de som nå får muligheten til å bo nær sentrum. Og selv om det er lettere enn i dag, så vil det ikke være fritt fram. Det vil fortsatt være høyderestriksjoner for å unngå boliger som ikke passer inn med eksisterende boliger. Det vil derfor ikke være mulig med en 12-etasjers blokk om man ikke er nærme sentrum. Og det vil naturligvis ikke være lov å plage dine naboer med en søppelfylling eller en fabrikk, men en grisefarm kunne vært mulig om man kan holde lukten under kontroll. Det kunne blitt en interessant turistattraksjon. Jeg tror byen blir mer interessant hvis man lar folk gjøre som de vil istedenfor å regulere så mye som mulig. Infrastrukturen nær sentrum kan bli dimensjonert for flere folk, og det bodde flere folk i sentrum tidligere, så det er jeg ikke bekymret for. Jeg er mer bekymret for det alternative scenarioet hvor man plasserer leilighetene i utkanten av byen, fordi det vil føre til mer press på togsystemet og skape nye drabantbyer med sosiale problemer.

De kan selge villaen hvis de vil og jeg vil gi kjøperen lov til å rive villaen og bygge leiligheter.

Problemet med østkanten er ikke bare blokkene. Det ble også bygget blokker på Frogner og det er et av de rikeste områdene i Oslo. Problemet med østkanten er det samme problemet jeg ønsker å unngå i dag, vi må unngå å bygge masse blokker i utkanten av byen. De som ønsker å bo i leiligheter vil helst bo nær sentrum, mens de som bor i villaer ofte er villige til å bo lenger unna. Leiligheter langt unna byen vil aldri bli populære og vil ha betydelig lavere boligpriser. Dette er ikke et stort problem når boligene er nye, siden mange foretrekker nye boliger. Men over tid så oppgraderer de med god inntekt til bedre boliger, mens de med lav inntekt blir igjen. Da forfaller området, skolene blir dårligere, og flere flytter ut. I Stockholm har de bygget boliger i utkanten av byen i enda større grad, og de har nå store drabantbyer hvor vanlige svensker ikke ønsker å bo. For å unngå dette må vi bygge boliger der folk ønsker å bo, i stedet for billige boliger som de bor i fordi de ikke har råd til noe annet. Oslo er en voksende by og trenger derfor flere boliger. Løsningen for å unngå å gå samme vei som Stockholm er å bygge flere leiligheter sentralt og flere rekkehus og eneboliger i utkanten av byen.

Hvis noen har misforstått meg, så vil jeg presisere at jeg vil ikke ha rekkehus i Oslo kommune. Jeg vil istedenfor ha fortetting i villaområdene. Rekkehusene ønsker jeg å bygge i kommunene rundt Oslo, fordi rekkehus skaper mye bedre miljø enn boligblokker og en del mister interessen for å få barn hvis de må oppdra dem i en leilighet i utkanten av byen. Problemet i utkanten av stor-Oslo er ikke mangel på plass, men mangel på tomter hvor det er lov til å bygge. Det er også et problem i resten av landet og derfor bygger man leiligheter over hele Norge.

113 000 dekar er 113 kvadratkilometer. Problemet er derfor ikke at jeg vil ha 3 kvadratkilometer for 100,000 rekkehus, men alt det andre som tar jordbruksareal.

Jeg snakker ikke om hva du sa eller mener. Jeg snakker om hva deregulering og redusert saksbehandlingstid vil medføre i praksis. Du oppfordret meg og andre til å støtte deregulering uten å spesifisere hva du vil deregulere og da kommer de ikke til å ha samme ide som seg hva deregulering betyr. Det er ikke ulovelig å bygge på matjord i Norge, og som du har nevnt så er mange av byene bygget på matjord. Det betyr at i praksis så vil deregulering og redusert saksbehandlingstid føre til at flere gårder blir gjort om til boliger.

Forenkle reguleringer og redusere saksbehandlingstisen vil bety at det blir lettere for gårdeiere og selge gården til boligbygging.

Vi bygger allerede blokker på matjord, så de er inkludert i dagens politikk. Jeg foreslår at vi bygger rekkehus istedenfor blokker.

Kilden er matematikk. Et lite rekkehus trenger ca 100kvm i plass. Jeg inkluderer ikke annen infrastruktur som parker, fordi det må bygges uansett om vi bygger blokker eller rekkehus. Vi kan da bygge 100,000 rekkehus på 10 kvadratkilometer. Ikke alle rekkehusene vil være på matjord, så det reele antallet er kanskje 3 kvadratkilometer. Dette er en veldig liten andel av Norges matjord.

Jeg har ikke sagt at man absolutt skal bygge på matjord. Men jeg ser heller ingen sterk grunn til at de skal fredes. Jeg vil velge de stedene som passer best først og så fortsette videre til det blir nok. Det kommer til å bli mye mostand mot å ta skogsområder rundt Oslo, så sjansen er høy at noen gårder blir gjort om til rekkehus. Om det skulle skje, så er reduksjonen i matjord så liten at det har null påvirkning på Norges totale matproduksjon.

Jeg sa at de grå områdene er ofte fredet. F.eks. det er ikke mulig å bygge i nordmarka uten lovforandringer som trolig ikke vil skje. Det viktigste for meg er ikke om vi utvider markagrensen, bygger på lansbruksområder, eller fortetter. Det viktigste er at vi begynner å gjøre noe og slutter å komme med unnskyldninger for hvorfor vi ikke kan bygge boligene folk trenger.

Matkrise er det eneste grunnen til at jeg vil bry meg om reduserte landbruksområder rundt Oslo. De grå områdene er ofte fredet, og noen ganger umulig å bygge på. Jeg er for å ta fra de grå områdene når det er mulig.

Hvis du ser på Oslo, så er det mange grå områder og det er bedre forhold andre steder i landet. Jeg ser ingen bevis for at vi risikerer matkrise ved å bruke landbruksområder utenfor Oslo.

Det er masse flotte områder for spaserturer i områder med boligblokker, så jeg ser ikke hvorfor fortetning skulle gjøre det verre. Det er like fint å ta seg en spasertur i Paris som i Chicago. Villaene blir heller ikke tvangskjøpt, så de som ønsker å fortsette å bo i en villa kan fortsette å bo i en villa, muligens minus litt utsikt. Og jeg unner alle å bo godt, ikke bare millionærer. Fortetting vil gi sentrumsnære leiligheter til titusenvis av nordmenn sånn at de ikke må bo i en leilighet utenfor Oslo og pendle inn til byen. Sammenlignet med våres byer så er Norge et stort land. Det blir ikke matkrise av at vi bruker en promille av Norges matjord til flere hundre tusen rekkehus. Det er ikke masse dødplass. Områder rundt Oslo som ikke er jordbruk er generelt sett fredet eller allerede brukt til noe.

De fleste byene i Norge er plassert nær vann/hav for å gjøre handel lettere. De er ikke plassert på de beste landbruksområdene i Norge. Det er en grunn til at Nordmarka og Østmarka eksisterer. Det er også irrelevant, fordi jeg beregnet at 100% av landbruksområdene ble brukt til rekkehus og det var for fortsatt en liten andel. Man kan få plass til 1 million rekkehus på 0.03% av Norges areal, noe som er mye lavere enn 3%. Og realistisk sett, så vil andelen være langt under 100%. Om du er så bekymret for landbruket, så er det gode muligheter for å effektivisere landbruke og øke effektiviteten med 10% eller mer. Det vil være langt mer effektivt enn å øke landbruksarealene med noen promiller.

Dette er ren matematikk. Norge er 385,000 kvadratkilometer, 3% av dette er 11500 kvm. Du kan få ca 10,000 rekkehus per kvadratkilometer, så man kan bruke 0.03% av Norge og bygge 1 million rekkehus. Det er ikke mangel på plass og boligblokker tar heller ikke mye mindre plass enn rekkehus fordi de trenger like mye infrastruktur som skoler, lekeplasser, arbeidsplasser, grøntområder, etc.

Norge er stort. 3% er ikke lite og det er landområder som kan bli omgjort til matjord.

Hvorfor trenger vi våre villastrøk? Og det er mer enn nok matjord i Norge. Det er ingen kritisk behov for noen flekker med matjord rett utenfor Oslo.