Camlon

Helsevesenet ville ikke kollapset, men de måtte gitt høyere lønn og gode nok arbeidsvilkår sånn at etniske nordmenn ikke flykter yrket.

De tok dem ikke inn. De kom inn og de behandlet dem som dritt. Og flyktningene som kom var fra muslimske land. De hadde nok sendt dem rett tilbake om det var jøder som flyktet. Det fungerer best når folk flykter til land med lignende kultur.

Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg ser ingen forskjell mellom 2 og 4 - 5, eller engang 9. Det er først når vi kommer til vesentlig høyere tall at det påvirker hvor attraktivt jeg synes en kvinne er og 10+ var høyest av dem alle.

Jeg var egentlig bare interessert i 10+, som er høyest for de som ble gift i 2000s. Og går man høyere enn 10， så bare fortsetter det å øke. Men det kan være interessant å studere hva som er så farlig med å bare ha 2 partnere.

Personlig liker jeg godt å se på statistikk og liker når folk dokumenterer sine påstander. For meg er det lite som er mer irriterende enn folk som kommer med løse påstander som jeg vet er feil, men jeg må bruke tid på å finne en kilde som viser at de tar feil. Hadde de giddet å dokumentere sin påstand, så ville de oppdaget at de tar feil. F.eks. det var noen som hevdet uten kilde at boligprisene har ikke økt de siste 20 årene. Men ja, vi bør ta avstand fra Tinder. Jeg har ikke datet på over 10 år, så jeg vet ikke hvor vanskelig det er nå, men det var mange muligheter hvis man aktivt oppsøkte aktiviteter hvor man kunne møte likesinnede. Det virker som det er færre aktiviteter nå, men det er fortsatt muligheter. Det er hva jeg vil gi som råd til de som sliter.

Jeg bruker statistikk, fordi ellers er det bare en påstand uten bevis. Min påstand er at selv om det er en god ide å avinstallere Tinder, så har det blitt mye vanskelige å møte folk nå enn det var før, fordi store deler av datingmarkedet har forsvunnet.

Jeg er helt enig at det er en god ide å avinstallere Tinder, men det er fortsatt et problem, fordi datingmarkedet utenfor datingapper blir mindre og mindre. https://www.reddit.com/r/dataisbeautiful/comments/18h7k9g/how_heterosexual_couples_met_oc/

Det er uattraktivt, fordi det øker sjansen for skilsmisse https://ifstudies.org/blog/counterintuitive-trends-in-the-link-between-premarital-sex-and-marital-stability

En bruker hevdet at hen kunne se hvem som var single i den tråden og indikerte at du ikke var en av dem. Da fortalte jeg vedkommende at du er en singel mann med meninger som de fleste mener er anti-familie. Det er absolutt relevant til diskusjonen. Man skal naturligvis ta ansvar for sitt eget liv, men det er et budskap som de du kritiserer er enig i. Men du går mye lenger enn dette og oppfører seg som en "white knight" for kvinner. F.eks. "At noen får "urealistiske" forventninger er bare svada." og "Nå er jo også en femmer-mann (som en gjennomsnittlig mann) vesentlig mindre attraktiv enn en femmer-kvinne."

Her er det mye synsing. Knopflerbruce er i realiteten en singel barneløs mann som klager over at leiligheten hans på 40 kvm er ikke stor nok og mener familier trenger bare 10 - 12 kvm per person. Når han ble spurt om han er interessert i å dele bolig med venner, fordi da kan ha få mer enn 10 - 12 kvm per person for samme pris, så sa han at han har null interesse. Han ønsker også singelstøtte og å fjerne stønader fra familier fordi de har det for godt.

Jeg har bodd utenfor Norge i mange år, så prøver du å argumentere at jeg forstår norsk kultur bedre? Flashing av rikdom skjer overalt. Poenget mitt er at siden det er mer flashing av rikdom i mange fattige land, så kan ikke flashing av rikdom brukes som argument for at unge voksne har blitt mye rikere enn unge voksne for 30 år siden. Spesielt ikke når det er de eldre som flasher deres rikdom.

Jeg forstår at digital underholdning har blitt bedre, men for mange unge er ikke dette en positiv faktor på deres liv. De ville vært mer lykkelige om den digitale underholdningen forsvant og de fikk mer tid med sine venner som du fikk. Flashing av rikdom er mye mer vanlig i fattige land, så at flere flasher med rikdom betyr ikke at folk har faktisk blitt mye rikere de siste 30 årene. Og det vi snakket om var unge idag mot unge før, hvor du hevder at de har opplevet en kraftig vekst i velstand. Det er de eldre som flasher sin rikdom, ikke unge par med et boliglån på over 5 millioner kroner.

Ledelsen gir deg et godt råd. Bare ignorerer han og fokuser på ditt eget arbeid. De har ikke sparket deg, så det virker ikke som de tar han sin side og det er få sjefer som liker ansatte som kommer gråtende inn på deres kontor. Ignorer han og hvis han tolker et blikk som mobbing, så bare la han gå til sjefen og gråte. Hvis sjefen spør deg, så forklarer du kort din side av saken og gjør ikke noe mer. Ikke send flere eposter for å gi en dypere forklaring eller samle bevis. Du er sikkert ikke den eneste han klager over, så la det være han som irriterer sjefen.

Dine tall inkluderer innvandre og vi vet at de har lav inntekt og mange barn. De har ikke mange barn fordi de er fattige, men på grunn av kultur, så de bør eksluderes om vi vil se på hvordan inntekt påvirker antall fødsler i Norge. Artiklene dine ser ut til å handle om at antall lavinntektsfamilier har økt fra 4% til 12% og så ned til 10%. Det beviser ikke at fattige får flere barn. Jeg ser ingenting om søsken, men igjen så beviser det ingenting fordi barn som ikke blir født er ikke inkludert i statistikken. Det betyr at hvis en fattig innvandrerfamilie får 4 barn og 8 fattige norske familier får 4 barn (2 + 1+ 1), så er det 4 barn med flere søsken og 2 fattige barn med færre søsken, men fruktbarheten blant de 9 fattige familiene er på 0.9 som er ekstremt lavt. Tallene fra Sverige kommer fra SCB og viser klart at de med lav inntekt får færre barn. Jeg ser ingen grunn til at det skulle være noe annerledes i Norge.

Jeg satt på mobilen og fant denne grafen på Reddit uten kildehenvisning. Jeg har brukt Google Lens til å finne kilden (SCB) og har lagt den til nå.

Vi ser fattige få flere barn om man sammenligner de aller fattigste med de rike, men sammenligner vi middels rike med rike så er trenden motsatt vei. Nord-Europa og USA har høyere fruktbarhet enn Sør-Europa og Øst-asia. De aller fattigste landene i verden har veldig lave kostnader for å oppdra barn, men når de blir rikere så øker kostnadene for å få barn og inntekt blir en viktigere faktor. Jeg fant ikke noe data for Norge, men i Sverige får de med høyere inntekt flere barn. Jeg vil tro det samme er tilfellet i Norge https://www.scb.se/en/finding-statistics/statistics-by-subject-area/population/population-projections/demographic-analysis-demog/pong/statistical-news/demographic-analysis-childbearing-in-corona-times/

Mye av dette henger sammen. Uten en god karriere og en god økonomi, så er sjansen for å få en god familie lavere. Vi ser også en klar korrelasjon mellom inntekt og lykke, både på nasjonalt og globalt nivå. Jeg tror ikke det handler om materiell velstand, men om at økt inntekt korrelerer med økt økonomisk sikkerhet og trygghet er en viktig faktor for lykke. https://ourworldindata.org/happiness-and-life-satisfaction

Hvis du allerede er psykisk syk, så hjelper det lite å overta en egen bolig. Det fungerer bedre motsatt vei, hvis du ikke er psykisk syk, så er det mindre sjanse for psykisk sykdom hvis du har et trygt sted å bo, og det er enda bedre hvis du nedbetaler det selv og har ikke arvet det fra dine foreldre. Det handler derfor ikke om materiell velstand, men om økonomisk sikkerhet og å kunne jobbe for noe. Hvis man føler at man aldri vil ha råd til en egen bolig, så er det større risiko for at man gir opp. Og hvis man føler at man aldri har råd til en akseptabel bolig for sine barn, så er det større risiko for at man velger å utsette å få barn og det blir for sent. I den grad Norge har blitt rikere de siste 30 årene, så handler det om at vi har en sterkere eksportsektor og kan derfor kjøpe billige ting fra utlandet. Dette skaper ikke lykke. Det som skaper lykke er verdier som bidrar til økonomisk trygghet og her ser vi store forskjeller mellom generasjonene. De eldre har tjent på at boligprisene stiger og har blitt lykkeligere og de unge har tapt på at boligprisene stiger og har blitt mindre lykkelige.

Å eie sin egen bolig er kjempeviktig og den økte eierandelen er en av faktorene som gjorde Norge til et rikt land, så jeg er ikke enig at jeg legger for mye vekt i å eie en egen bolig. Går vi tilbake til 1920-tallet og mellomkrigstida, var nemlig boligmarkedet helt annerledes enn det er i dag. –For 95 prosent av innbyggerne var det å kjøpe sin egen bolig helt irrelevant. I leiegårdene bodde det både fattige og rike. Overklassen på Frogner leide boligen sin, det samme gjorde arbeidsfolk på Grünerløkka, forteller hun. Folk bodde trangt og dårlig, og sto i konstant fare for å bli kastet ut av boligen sin. https://issuu.com/obosbbl/docs/obos_7_21_lr/s/14069487 Eierandelen i resten av Europa er vesentlig høyere enn hva Norge var før krigen, og de har alternative former for å eie som leiekontroll og andelsbolig. Det ville vært en katastrofe om vi gikk tilbake til boligmarkedet før krigen. Den høye eierandelen er et resultat av god boligpolitikk etter krigen og siden eiendom er noe man kan beholde i sitt hele liv og la sine barn arve, så vil det ta tid før vi ser store endringer i eierandelen. Det vi kan se er at antall kjøpere har falt og hvis unge ikke kjøper så vil eierandelen falle over tid. Økonomene har aldri talt færre førstegangskjøpere i Oslo enn i første halvår 2023. https://www.dn.no/eiendom/unge-boligkjopere-akterutseilt-etter-rentesjokk-vi-har-vart-kjempeheldige/2-1-1501228

Dette synes jeg er veldig merkelig argumentasjon. Hvis det er luksus å ha morsomme duppeditter, så var TV-en og radioen luksus for de forrige generasjonene. De morsomme duppeditter er ikke engang morsomme, de er jo en av årsakene til at unge har det verre. Og så lenge du ikke er mer enn 60 år gammel, så er ikke nordmenn mye rikere nå enn når du fikk din første jobb. Du hadde også tilgang til mye billigere boliger enn dagens generasjon og boligen du kjøpte økte kraftig i verdi og ga deg verdier som de unge kan bare drømme om. Du hadde sikkert mindre når du vokste opp, men for barn sin lykke så er det irrelevant. Utenom dyp fattigdom, så er det først når man blir voksen at økonomi er noe man bryr seg om, og det skaper ikke motivasjon blant unge når eldre med helt vanlige jobber sitter på nedbetalt eiendom til 20 millioner kroner, mens de selv må makse lånet for en liten leilighet og være redd for at de opplever en krise eller leie og være redd for at boligprisene bare fortsetter å stige. Det er riktig at dette er bare en faktor, men jeg synes det er feil å ikke annarkjenne denne faktoren, og argumentere at de har det så mye bedre nå fordi de har "morsomme" duppeditter.

Det mangler bevis på at folk må kjenne litt på livets utfordringer for å bli rustet til å ta de rette valgene i fremtiden. Det kan vi se fra statistikk hvor det er flere som ikke gjør noe med livet sitt i land med dårlige oppveksvilkår. Det var heller ikke spesielt tøffe kår for babyboomere og det er generasjonen i Norge som har klart seg best. Jeg er enig i ideen at folk trenger å kjenne på livets utfordringer, men det er for sent å gjøre det når de er 25 - 35 år og ikke får jobb eller bolig. Det bør gjøres igjennom skolesystemet når de vokser opp.

Jeg mente ikke at du mener det er en en måte å tilpasse seg på. Det jeg sier er at man bør ikke si "de unge må bare tilpasse seg", fordi måten de tilpasser seg økonomiske vanskeligheter er ofte negativt for samfunnet.

Det er riktig at vi må tilpasse oss endringer, men det er ikke sikkert de vil tilpasse seg på måten du ønsker. Personlig vil jeg heller ikke ha barn, enn å oppdra barn i en 70kvm leilighet på Lørenskog. Basert på fallet i fruktbarheten så ser det ut som mange er enig med meg.

Jeg er enig at vi bør også se på psykologiske problemer, men er avhengighet til alkohol eller narkotiske stoffer et utbredt og mye større problem enn før. Personlig tror jeg avhengighet til digitale medier er et mer utbredt og voksende problem, men den type avhengighet kan også skje med resiliente ungdommer. Og det er ikke bare i Aker Brygge det er dyrt. Folk som var født i 1960 med middels inntekt fikk kjøpt en 150 kvm enbolig som er 20 minutter unna sentrum med offentlig transport og som er i et middels godt område. Idag er dette ikke mulig selv om du aksepterer 40 minutter med offentlig transport. Drar man så langt så er det masse områder hvor vi kunne ha bygget, men hvert eneste år så skjer det ingenting og boligmangelen blir verre. Noen vil sikkert argumentere at det er ikke så ille å oppdra en familie i en 70kvm leilighet på Lørenskog. Men hvorfor skal vi akseptere et slikt fall i levestandard? Og det forandrer ikke faktumet at det vil føre til mindre interesse for å arbeide hardt for fremtiden, hvis resultatet av hardt arbeid er en dårligere bolig enn hva late babyboomere fikk for å bare møte opp på jobb.

Jeg er helt enig i "foreldre har mislykkes i det å oppfostre resiliente barn". Det fører til andre problemer i samfunnet, men jeg tror ikke det er årsaken til lavere lykkenivå blant unge. La oss forestille oss at alle unge arbeidet hardt. Hva ville skje med dagens samfunn? Unge ville hatt mer penger, og deres foreldre ville vært mer villig til å låne penger til sine barn. Resultatet ville lignet på hva vi ser i øst-asia. Det ville ført til mye mer penger inn i boligmarkedet og boligprisene ville ha økt enda mer. Det hadde trolig ført til at ungdom mistet håp for fremtiden, ble mer ulykkelige og den neste generasjonen slutter å arbeide hardt. Derfor sier jeg at problemet med boligmarkedet i Norge er NIMBY-ism eller mer generelt at bolig blir behandlet som en investering. En voksende by må kunne utvide seg og vi må akseptere at vi må ofre noe for å kunne få det til. Hvis vi virkelig ikke vil bygge boliger, så må vi gå ut av EØS og stoppe innvandringen.