Gå til innhold

RagnarDanneskjold

Medlemmer
  • Innlegg

    373
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av RagnarDanneskjold

  1. Jeg stiller spørsmål ved påstanden om at Union kan drive med bokpapirproduksjon med overskudd. Hadde det vært en så veldig god butikk ville enten NSG ha lagt opp produksjonen eller en konkurrent ville ha startet opp en konkurrende bedrift.

    Jeg kjenner verken papirproduksjonbransjen eller Union spesielt, men stoler på at NSG tar de beslutningene som er til beste for aksjonærene og dermed samfunnets beste i det lange løp. At politikerne blander seg inn er forkastelig, og BørgeB. bør finne seg et annet parti.

  2. Det burde være tillatt å bygge kjernekraftverk i Norge.

    Selvfølgelig, det er jo en fantastisk bra og miljøvennlig teknologi som kan tilby kraft til svært konkurransedyktige priser. I tillegg er Norge optimalt for bygging av slike kraftverk; vi har store sesongvariasjoner i kraftforbruket, samt at vi (private aktører) kan legge kraftverkene inn i fjell og kjøle med vann fra fjellet.

     

    Men så lenge vi lar miljøfanatikere og andre religiøse grupper heller ser at vi bruker vindmøller og annen 1700-tallsteknologi så kommer ikke dette til å skje.

     

    btw, vil FrP tillate bygging av atomkraftverk?

  3. Forøvrig synes jeg 100 millioner hørtes svært rimelig ut for en flott tomt og anleggsutstyr. Stordalen er kanskje idealist, men Spetalen leker derimot ikke butikk.

    Til sammenligning så kosta den nye flyplassen i Båtsfjord 119 mill.

    Ser ikke helt hva dette har med saken å gjøre. Sett at man investerer 100 millioner idag bør man forvente en avkastning på rundt 10-15 millioner, avhengig av hvor risikabel investeringen er. Eiendom og tradisjonell industri som dette er en relativ trygg investering, så her trenger man ikke tjene mange penger før 100 millionersinvesteringen lønner seg. Sett at Stordalen&Spetalen bare hadde kjøpt en positiv kontantstrøm på f.eks 8 millioner ville 100 millioner vært en grei pris. Men her er det snakk om å kjøpe 1 krone for kanskje 25 øre, noe som jo er et røverkjøp. Utstyret på Union kan demonteres og flyttes til Slovakia, og eiendommen kan leies ut og bli gjort iom til moderne kontorbygg eller flotte leilighetskomplekser som man f.eks har gjort på Kalnes i Tønsberg eller Aker Brygge i Oslo.

  4. Det virker som man i Norge setter noen næringer høyere enn andre. Landbruket en hellig ku som står øverst på politikerne og nordmenns hedersliste. Tømmer er også langt opp.

    Mon tro opp Børge Brende og resten av politikerne hadde involvert seg så mye om det hadde handlet om et Cateringfirma med 400 ansatte på Alnabru...

     

    Forøvrig synes jeg 100 millioner hørtes svært rimelig ut for en flott tomt og anleggsutstyr. Stordalen er kanskje idealist, men Spetalen leker derimot ikke butikk.

  5. Som fabrikkeier har man et vist moralsk anvar for sine ansatte og nekte noen som helst å produsere etetr at du har lagt ned er egoisme eller eventuelt kartellvirksomhet.
    Eierskap medfører ikke noe moralsk ansvar. Egoisme er en dyd. Norske Skog er på ingen måte i posisjon til å drive noe kartell.

     

    Forøvrig er det ingenting som hindrer arbeiderne å kjøpe seg en tomt og bygge en ny fabrikk.

  6. Grunnen til at strømprisen har økt er at forbruket har gått opp samtidig som produksjonen ikke er økt pga at politikerne dessverre setter restriksjoner på bygging fossilt brensel samt kjernekraft.

    Tidligere var man avhengig av ukontrolerbare krefter som vind for å forflytte seg på sjøen, idag er vi avhengig av regn for å ha billig kraft. Minstepensjonistene som sitter og hutrer kan sende takk til vår tids store landeplage; miljøbevegelsen representert ved Blekkulf.

  7. Hva mener dere?
    "Realfagskrisen" er et resultat av den sosialdemokratiske sosialistskolen, som sakte men sikkert har ødelagt det tradisjonelle skoleverket fra midten av 70-tallet og utover. Da kom rødfasistene og '68'erne ut i arbeidslivet og fikk herje vilt med psykosene sine.

    Løsningen er enkel; legg ned den offentlige skolen og la folk få velge selv om, når og hva de vil lære. Alt offentlig engasjement skaper kriser, enten det er "helsekrise", pensjonskrise, skolekrise, barnehagekrise og annen "rasering" av velferdsstaten, som det så populært heter.

  8. Blir spennende å se om Bob Geldof og de andre rødfasistene i Edinburg kommer til å demonstrerere mot terrorisme.

    Noen kommentatorer mener terroristenes mål er å endre fokuset til G8-toppmøtet fra gjeldssanering og miljøproblemer. Dette håper jeg de klarer, da begge temaene er like forkastelige.

  9. Skulle gjerne likt å se hvordan du mener det blir 60 kroner.
    Jeg tror 60 kroner er et ganske realistisk anslag. Vi tar utgangspunkt i en ungdomsskole på 300 elever.

    Vi regner 75 elever pr kokk, som gir 4 kokker a 260'brutto lønn, totalt 1040'

    Vi setter råvarekostnader på 20 kroner pr dag, som er et forsiktig anslag. Med 200 skoledager gir dette 300*200*20 = 1200'

    Så legger vi inn kursutgifter på anslagsvis 50' pr år, strøm, administrasjon, vasking, kjøkkenutstyr, kapitalkostander og andre ymse utgifter på 800'.

    Totale utgifter = 3040' / (300 elever * 200 dager) og vips var kostanden over 50 kr dagen.

    Feil. 15%. 24% er vel om du ikke tar med petroleumsinntektene.
    Ikke når trygdeavgift (rundt 70 mrd.), som er en skyggeskatt, legges til. Uansett er ikke dette vesentlig for tema.
  10. Men for all del, det bør jo også være mulig at foreldre betaer for dette om det absolutt blir så vanskelig å klare å finansiere. Selv betaler jeg 250 kroner mnd for at ugen min skal få et måltid til lunsjen i barnehagen. Det er vel brukte penger og utgjør ikke mer enn 5-6 kroner dagen.
    5-6 kroner holder neppe til en lunsj/varmmat i grunnskolen. Man skal betale for kokker, transport, administrasjon, råvarer, strøm og svinn. Jeg ser heller for meg 50-60 kroner dagen.
    Regnestykket blir helt feil, for den tar utganspunkt i at statens utgifter blir dekket i det hele av skatten folk betaler inn. Skatt utgjør kun 15% av statens inntekter. Blir vel mer riktig å ta 15% av 6000 kroner. Som er 900.
    Likefullt, det er 6000 kroner pr yrkesaktive med skattbar inntekt. Uavhengig om pengene kommer ymse avgifter (mva, arbeidsgiveravgift, bilavgifter, toll, alkohol, trygdeavgift) eller skatt (lønn, formue, utbytte etc). Forøvrig står personbeskatningen for 24% av totale inntekter på statsbudsjettet.
    Jeg ser ikke at det skal være noe problem å f.eks. tilby det samme måltidet til alle, og så ha en vegetarrett til dem som ikke vil spise standardretten. Evt. kan man ha noe brødmat i bakhånd. Fungerer slik på en del større universiteter, og kan sikkert gjennomføres på en mindre skole.
    Så kommer de som må ha glutenfritt brød... og mange andre spesialtilfeller som krever særbehandling.
  11. Synes i utgangspunktet ikke at statens skal drifte skoler, og det bør følgelig være opp til de private eierne hva slags lunsj de tilbyr kundene (elevene).

     

    Forslaget som sådann er jo idealistisk og høres veldig greit ut, men husk at man må ha to kjøkken på skoler hvor det er muslimer. Videre kan andre religiøse grupper kreve særodninger også har man ballen rullende.

     

    Prisanslaget må som vanlig ganges med PI for at man skal se hva denne loven virkelig kommer til å koste, og da lander vi fort på 6-7 milliarder. Det er 6000 kroner pr yrkesaktive her i landet som har skattbar inntekt.

  12. Grunnen til at villmenn ikke bør være med på klassetur;

    http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=280331

    Egentlig har ikke villmenn noe på skolen å gjøre, de bør sitte i fengsel.

    Ja, sett barn på 12 år i fengsel.

    Er nok ganske mange 12-åringer som hadde hatt godt av å sitte i ungdomsfengsel. Jeg bryr meg ikke om hvor de er, så lenge de ikke plager meg eller andre rettskafne mennesker.

     

    Leif EDITmoen

  13. ... og den naturlige løsningen på donorproblemet ville naturligvis være å privatisere hele opplegget, og la hver enkelt kjøpe de organene vedkommende trenger til den pris som er i markedet. Da kan man selv velge om man vil ha kvalitetsorganer, eller "billig-organer" fra f.eks en gris. Jeg hadde gledelig solgt den ene nyra mi for f.eks 5 mill  :thumbup:

    Høres ganske bissart ut, spør du meg. Det å selge kroppsdeler på et åpent marked virker ikke som en veldig god ide, blant annet av etiske årsaker.

    Staten/politikerne skal ikke bestemme hva som er god og dårlig etikk. Frivillig kjøp og salg er en avtale mellom kjøper og selger. Det er opp til disse å avgjøre hvilke etiske standpunkt den enkelte velger å ta.

  14. Regner med at dette er riktig tråd; saken gjelder V-gensre.

     

    Personlig pleier jeg å gå med skjorte (helst langermet) og en V-genser utenpå. Har kanskje 10-12 V-gensre som jeg tilenhver tid veksler på. Det som er så irriterende er at alle V-gensrene blir så slappe i halsen etter at de er brukt noen få ganger. Jeg liker at de sitter stramt, men de synes å bli så slappe. Særlig etter vask.

     

    Har andre samme problemer?

    Noen merker som er bedre enn andre?

    Er billig-gensre generelt mer slappe i fisken en dyre (500+)?

  15. Jeg ser det diskuteres mye om hvor lett og greit det er å gjennomføre dette i praksis. For min del handler dette først og fremst om prinsipper. Jeg synes at det offentliges ansvar stopper lenge før underlivet til den enkelte.

     

    Har man mistanke om at noe straffbart er skjedd kan man anmelde forholdet til politiet. Det blir da opp til disse å vurdere hvordan de skal gå frem for å påvise forbrytelse. Å pålegge Kari Nordmann på 4 år å sprike uten sjellig grunn til mistanke ser jeg på som forkastelig, urasjonelt, uetisk og umoralsk.

×
×
  • Opprett ny...