Sutekh

Det du spør etter er brennvidden. For en linse med neglisjerbar tykkelse så er brennvidden avstanden der parallelle lysstråler som treffer linsen vil konvergere til et punkt. For et objektiv bygget opp av flere linseelementer (og som derfor har ikke-neglisjerbar tykkelse), så blir definisjonen litt mer komplisert, men konseptet er det samme.  

Fordi bildevinkel avhenger av sensorstørrelsen, og en del objektiver kan brukes på flere sensorstørrelser. Når du har vent deg til et system så har du uansett en følelse for hvilken brennvidde som gir deg bildevinkelen du ønsker.  

FOV = 2 arctan (x / (2f)), der f er brennvidden ("focal length" på engelsk) og x er diagonalen til bildeflaten. 

Tja. Skarphetsdybde er gitt av lysåpningen. Kortere brennvidder har jevnt over mindre lysåpning, og derfor mer skarphetsdybde, men det kommer også an på blendertallet til objektivet.  

Brennvidde er brennvidde. Et 10 mm objektiv vil være et 10 mm objektiv på begge systemene. Men bildevinkelen de gir vil være forskjellig, fordi den mindre sensoren gir et mindre utsnitt enn den større. Så et 10 mm objektiv på Canon APS-C vil gi samme utsnitt som et 16mm objektiv på fullformat.  

Blendertallet angir forholdet mellom brennvidden og diameteren på lysåpningen. Så et 50mm f/2-objektiv vil ha en lysåpning på 50/2=25 mm. 

Nei. Men diameteren på objektivfestet setter begrensninger på hvor stor lysåpning objektivet kan ha. 

F/0 er en umulighet, siden objektivet ditt da måtte vært uendelig stort. F/0,5 vil si diameteren på lysåpningen er dobbelt så stor som brennvidden. Så et 50mm f/0,5-objektiv vil ha en blender som på full åpning er 10 cm i diameter. Ganske upraktisk. F/22 betyr rett og slett at diameteren på lysåpningen er 1/22 av blenderåpningen på f/1,0. Arealet av lysåpningen (og dermed mengden lys) er 1/(22^2) = 1/484 av maks.  

Det har ikke så mye med glassets kvalitet å gjøre, som hvor mye glasset ytterst mot kantene må bryte lysstrålene. Men ja, det er i hovedsak det som er årsaken.  

Nei. Men ja. På en måte. 
Du mister lys, fordi du ikke samler inn hele lysmengden som passerer gjennom objektivet. Enkelt forklart, så vil et 50mm f/2-objektiv på Canon APS-C gi deg samme lysmengde, samme utsnitt og samme skarphetsdybde som et 80mm f/3,2-objektiv på fullformat. Du multipliserer både brennvidden og blendertallet med cropfaktoren.
 

Spørs på brennvidden. Enkleste er å google etter en "DOF calculator" og leke deg litt, uten at de nødvendigvis gir deg et helt nøyaktig svar. Skarphetsdybde er ikke bare et spørsmål om optikk og sensorstørrelse, men også hvor stort bildet faktisk er når du ser på det. Jo mindre du printer ut bildet, jo skarpere ser det ut.   

Ingen anelse, spør en Canon-bruker.  

Ja? Kanskje? Spørs på hva du mener med "blurry". Alle objektiver er uskarpe, spørsmålet er bare hvor høy oppløsning du må ha på sensoren før du ser uskarpheten. Tar du bilde av en hard kontrast (for eksempel tekst), så vil et skarpt objektiv tegne kanten mellom bokstavene og papiret helt nøyaktig, mens et mindre skarpt objektiv vil gi en mer grå, myk overgang.   

Er som oftest oppgitt for et gitt objektiv. Typisk 3-5 trinn, som vil si at du kan bruke tre til fem trinn lenger lukkertid enn du måtte gjort uten bildestabilisering når du tar bilder håndholdt. Så har du et objektiv med tre trinn stabilisering, og trenger 1/400 sek lukkertid for å få bildet skarpt i utgangspunktet, så kan du klare deg med åtte ganger lengre lukkertid, eller 1/50 sek med bildestabilisering.

Objektivet må ha innebygd fokusmotor, akkurat hvordan den er bygget er ikke så relevant. Hvis det er en eldre utgave av Sigma 70-300 så kan det godt være den ikke har det, Sigma har lansert flere versjoner av det objektivet opp gjennom årene, jeg vet ikke om alle har hatt innebygd fokusmotor.
 
Nikon sine begynnerhus etter D40 (det vil si D40, D40s, D60, D3000-serien og D5000-serien) har ikke innebygd fokusmotor, så hvis objektivet er drevet av en aksling fra kamerahuset så vil det ikke autofokusere på de husene. Det er ganske lett å sjekke, hvis du ser nede til høyre (sett forfra) på fatningen på ditt gamle D70 så sitter det en liten roterende tapp som stikker ut, som passer inn i et matchende spor på objektivet og driver fokusmekanismen. Hvis objektivet ikke har en matchende aksling, så vil det antagelig fungere helt utmerket på D3300.
 
En annen sak er at D70 er et entusiastkamera, med større hus og mer omfattende manuelle kontroller. Så selv om bildekvaliteten og støyytelsen vil bli mye bedre, så er det mulig du vil savne litt på ergonomi- og kontrollfronten.

Jeg ville gått for Canons 55-250, men det går over budsjettet ditt. Japanphoto ser ut som de selger ut den eldre 75-300 til en tusenlapp.
 
Du har noen rimelige tredjepartsalternativer, f.eks. Tamron 55-200, Tamron 70-300, og Sigma 70-300.
 
Canon sin 55-250 er det eneste av alternativene som har bildestabilisering (som kan være veldig greit på objektiver med såpass lang brennvidde og liten blenderåpning).