Sutekh

Erm. Har ikke remasteren stort sett de samme innstillingsmulighetene som Forbidden West? Jeg synes også at default-synsvinkelen var litt liten i FW, men det går jo an å justere den.

Nå er "utlandet" et vidt begrep, men min erfaring er at prisforskjellen mellom manuell og automat i Nord-Europa i hvert fall er ganske neglisjerbar, og automat er i større og større grad standardvalget.

Har de sagt noe om den oppussede utgaven blir tilgjengelig på gog.com i tillegg til Steam? Zero Dawn finnes jo på GOG, men ser ikke ut som Forbidden West noensinne blir gitt ut der. Jeg kan godt finne på å bruke en hundrings på å oppgradere spillet, men jeg gidder ikke å kjøpe det helt på nytt på en annen plattform.

Jeg er 100% tilhenger av å konvertere alle landets fotballbaner til parker o.l. Edit: Evt. benytte dem til bolig- og næringsformål for å unngå naturinngrep. Men når det er sagt, så mistenker jeg at avtrykket per utøver er betraktelig lavere for fotball.

Med fare for å gjenta meg selv: https://www.idunn.no/doi/epdf/10.18261/spa.40.3.3 Norge og Sverige er omtrent helt jevnbyrdige når det kommer til både yrkesdeltagelse og andel som står helt utenfor arbeidsliv og utdannelse. Per 2022 var Sverige litt svakere enn Norge, men begge landene ligger veldig godt an når vi sammenligner med resten av Europa.

Altså, hva er det egentlig du liker med ham? Det meste du har sagt om ham så langt er ting som (i dine øyne) er negativt. Du skriver at du er hodestups forelsket, men samtidig så virker det jo som om alt du ønsker er at han skal på magisk vis bli frisk og bli interessert i de tingene du liker. Er du forelsket i den han er, eller er du forelsket i ditt bilde av den du ønsker han skal være? Du har tilsylatende null ønske om å tilpasse deg hans liv eller engasjere deg i ting som han synes er spennende. Hvorfor skal f.eks. han vise noe interesse for å begynne med golf* når du ikke viser noe interesse for dataspill? Snu situasjonen på hodet og spør hva du tilfører livet hans? Hvis han skal måtte lide med ditt statusjag, tror du han vil bli lykkelig i lengden? *for øvrig en hobby som ikke bare produserer plastavfall i naturen, men også tar opp store landarealer med uproduktiv og ressurskrevende monokultur.

Så, sier du at du aldri har noe annet og mer "viktig" du kunne gjort i stedet for å spille Candy Crush eller se på Svenska Hollywoodfruar? Har du tatt deg bryet med å måle hvor mye tid du bruker på "uviktige" aktiviteter i løpet av en uke og sammenlignet med spillingen til samboer? Når tv-tittingen tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem. Når facebook tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem. Når strikkingen tar tid utover andre aktiviteter begynner det å bli et problem. etc.

Stort sett er fordelene av å være to å dele husholdningsutgiftene på større enn det man får redusert uførepensjonen med av å bo sammen med en partner. Som oftest vil begge partene i et parforhold få bedre økonomi enn de hadde hatt hvis de var single. Det som kan være en risiko for den med lavest inntekt er at det kan bli vanskelig å bryte ut av et forhold man kanskje ikke burde bli i.

Sååå.... å hjernedødt spille enkle dopamin-klikkere på mobiltelefonen eller å innta passiv underholdning på storskjerm er helt greit, sunn og voksen aktivitet. Men våger du deg på spille noe sosialt med venner eller en enspilleropplevelse med engasjerende og velskrevet historie, på PC eller konsoll, da er du usexy og barnslig?

Det er jo ikke så rart gitt at vi for alle praktiske formål ikke lenger har et offentlig psykisk helsevesen i Norge. Det har blitt systematisk nedbygget til et nivå hvor psykiske lidelser som kunne vært håndtert hvis de hadde blitt behandlet på et tidligere stadium ender opp med å bli invalidiserende. Og når pasienter blir avvist av DPS fordi det ikke er økonomisk hensiktsmessig å behandle dem når de ikke allerede har en jobb å gå tilbake til, så er det ikke akkurat enkelt for noen med alvorlige psykiske lidelser å komme seg ut i arbeidslivet. Problemet er ikke at det er for lett å få innvilget uførepensjon. Problemet er at vi har brutt ned velferdsstaten til et punkt hvor folk ikke får helsehjelpen de trenger og derfor blir uføre. Og jeg kan love deg at det ikke er Høyre som sitter på løsningen. Angående sammenligningen med Sverige (og andre land), så føler jeg det er passende å minne folk på denne: https://www.idunn.no/doi/epdf/10.18261/spa.40.3.3

Jeg er sammen med og har barn med en ufør, og det fungerer helt utmerket det. Å være ufør trenger ikke å bety at man er ubrukelig i hjemmet, det betyr bare at man ikke har nok til overs etter at man har gjort det som trengs for å holde liv i seg og sine til å ha en full jobb ved siden av. Hovedutfordringen er at vi er veldig sårbare hvis jeg skulle få problemer (og at jeg derfor ender opp med å bruke en del på livs- og uføreforsikring). Men jeg tror ikke jeg hadde orket å bo sammen med trådstarter, for hun høres ut som et skikkelig slitsomt menneske å ha i hus.

Det er ikke toll på de fleste varer, men det kan være du må betale norsk moms + et behandlingsgebyr. Anbefaler å sjekke VOEC-registeret og se om butikken du skal handle fra er registrert der. I så fall så krever nettbutikken inn norsk moms og du trenger ikke å foreta deg noe mer.

Bare for å ri en av mine gamle kjepphester her: Reell brennvidde er akkurat det som står på objektivet. Et 24-70mm objektiv har en brennvidde på 24-70 mm uavhengig av størrelsen på sensoren som henger bak det. Ekvivalent brennvidde er den tilsvarende brennvidden som ville gitt samme utsnitt eller bildevinkel på 135-format (eller "fullformat" som noen liker å kalle det). En annen ting å huske hvis du skal bruke cropfaktor er at også blendertallet må skaleres med cropfaktoren hvis du skal ha helt tilsvarende innstillinger. Altså, 20mm f/2 på APS-C (1,5 crop) tilsvarer på alle måter (bildevinkel, lysmengde, skarphetsdybde) 30mm f/3 på 135-format.

Lik brennvidde over hele... øh, brennviddeområdet trenger ikke å være så dyrt 😛 Spøk til side, trådstarter: Det man bør generelt være klar over med objektiver med liten største blenderåpning er at det ikke bare påvirker hvor svakt lys du kan fotografere i, men også hvor bra autofokusen jobber. Det varierer fra leverandør til leverandør og kamera til kamera, men under f/5,6 er ofte et punkt hvor en del autofokussystemer begynner å få det litt vanskeligere.

Jeg drodler med tanken på å, i stedet for å kjøpe ett eller to ekstra EN-EL15, kaste bort uforsvarlig mye penger på å plukke opp EN-EL18. Men litt avhengig av hvilken ressurs hos Nikon jeg ser på, så varierer det litt hvorvidt den nyeste utgaven (EN-EL18d) fungerer med D850 og MB-D18. Er det noen som har sjekket kombinasjonen og kan bekrefte at det fungerer?