Star Fox

Det kan gjennomføres rettslig avhør før hovedforhandling. Da har du plikt til å forklare deg som vitne.

Splittingen fører neppe med seg flere og/eller bedre tjenester til folk. Derimot blir det flere politiske og administrative stillinger og verv som må bekles - mot betaling såklart.

Det er vanlig å true med rettergangsbot, men domstolen er tilbakeholden med å ilegge noen slik bot. Dette fordi det medfører merarbeid for domstolen dersom avgjørelsen om å ilegge noen rettergangsbot påankes. Og er det noe domstolen ikke liker, så er det unødvendig merarbeid.

De blir behandlet som hvilken som helst annen tiltale. Påstanden blir ikke nødvendigvis straffeutmålingsfrafall og du må også påregne saksomkostninger dersom du blir domfelt. Grunnen til at saken ikke "bare" blir henlagt er at henleggelsesgrunner ikke foreligger. Henleggelse på ressurskapasitet kan vanskelig begrunnes dersom etterforskningen er ferdigstilt. Videre er henleggelse på beviset stilling utelukket dersom påtalemyndigheten mener det kan føres bevis for at du er skyldig.

Nei. Regelverket er temmelig strengt når det kommer til utlevering av opplysninger i straffesak til allmennheten. Se politiregisterforskriften § 9-8. Pressen i Norge ønsker seg et lempeligere regelverk likt det Sverige har, men har ikke blitt hørt i de siste rundene dette har vært på agendaen. Dommer kan du imidlertid få tak i ved å henvende deg til retten, eller ved å f.eks. slå opp på Lovdata.

Regner med @krikkert kan komme med et godt svar her, men på helt frirettslig grunnlag, vil jeg anta at styret ikke kan legge seg opp i dette. I hvert fall så lenge bruken av boligen ikke er i strid med boligformålet, og heller ikke er til sjenanse for naboene. Dersom boligen f.eks. er innredet som et massasjestudio, så kan man vel fort begynne å legge til grunn at boligformålet er forlatt. Har personen i ditt tilfelle kun satt opp et hjemmekontor, og opprettet et AS for sin konsulentvirksomhet, så er det tvilsomt at det er noe som skulle kreve en bruksendring fra bolig- til næringsseksjon. For øvrig:

Hei folkens. På veggen på balkongen min er det et sprinklerhode som lekker. Det drypper der det er merker etter korrosjon. Ifølge manualen til sprinklerhodet skal det byttes ut ved lekkasje og/eller tegn på korrosjon. Jeg har null peiling på dette. Er det kun nødvendig å bytte ut sprinklerhodet, eller vil man måtte bytte ut noe av røropplegget i veggen? Ifølge en rørlegger jeg snakket med, skal det i utgangspunktet ikke være vann i rørene frem til sprinklerhodet (med mindre sprinkleren er utløst), og han mente da at feilen sannsynligvis ligger lenger inn i anlegget. Jeg vet ikke om det kan stemme og styret i sameiet jeg bor i var like blank. Dersom feilen ligger lenger inn høres det i alle fall ut som en dyr operasjon å fikse det. Noen som har noen tanker?

Jeg tipper du vil få spørsmål som Fortell om en gang du måtte ta ledelsen/ta ansvar. Hvordan er dine evner til å prioritere? Hvordan håndterer du konflikt på arbeidsplassen? Fortell om en gang du var i en konflikt og hvordan du løste den. Hvordan vil du opprettholde et godt arbeidsmiljø? Hvordan vil du motivere dine ansatte? Hvordan er dine evner til å delegere? Men dette er bare vill gjetning. 😛

Alle avhør blir tatt opp på lyd. I alvorligere saker blir det også tatt opp på video. Avhørsrapporten blir gjennomgått med den som er avhørt og må signeres for vedtakelse. Under gjennomgangen kan den som er avhørt legge til og korrigere rapporten. Et avhør er ikke ferdig før det er vedtatt. I noen saker kan avhør gjennomføres ved diktat til lydopptak. Lydopptaket vil i så fall bli avspilt for den avhørte - hvoretter hen får anledning til å legge til og eller korrigere seg selv - og avslutningsvis vedta forklaringen sin muntlig. Det er ganske vanlig i trafikksaker.

For eksempel når vitnet er samboer/gift eller i nær slekt med siktede, jf. straffeprosessloven § 122. Grunnen til at det er slik, er at vitnene ville havnet i et svært ubehagelig dilemma dersom de skulle vært tvunget til å vitne mot sine nærmeste.

Her er det mange som skriver ut fra ren gjetning om politiets arbeid. Blir du kalt inn til avhør, som mistenkt, får du opplyst hva mistanken gjelder og du blir bedt om å gi en fri forklaring. Deretter blir du konfrontert med spørsmål og/eller bevis som politiet har samlet inn. Et mistenktavhør vil enten svekke mistanken, styrke den eller la mistanken bli stående uendret. Er du innkalt som vitne i en straffesak, og du ikke vil forklare deg for politiet, risikerer du å bli kalt inn til rettslig avhør i stedet - der du vil være pliktig å forklare deg (med mindre noen av unntaksbestemmelsene for vitneplikt kommer til anvendelse). Hvor sannsynlig det er med rettslig avhør avhenger av hvor viktig politiet anser at forklaringen er. Det er helt legitimt å ikke ville forklare seg for politiet, men hvis man vet at man er skyldig, og man tenker at politiet har gode kort på hånda (eller vil få gode kort etter hvert), så kan det være smartere å posisjonere seg for strafferabatt ved å legge egne kort på bordet så tidlig som mulig. Kommer tilståelsen kort tid før hovedforhandlingen blir den tillagt liten vekt ved domfellelse. Dersom du nekter å forklare deg for politiet - fordi du ønsker å se saksdokumentene først - vil du i mange tilfeller ikke få se dokumentene før saken er ferdig etterforsket eller tiltale er tatt ut. Forsvareren din - dersom du har en - vil som regel kunne se gjennom dokumentene mot at dokumentene klausuleres. For øvrig kan det innskytes at dersom du nekter å forklare deg uten rimelig grunn, og du har sittet i varetekt i anledning saken, vil en eventuell erstatning som følge av uberettiget straffeforfølgning kunne bli satt ned. Avslutningsvis kan det sies at det er langt, langt fra alle advokater som råder klientene sine til å ikke si noe til politiet, fordi det i mange tilfeller ikke er til det beste for klienten.

Politiet kan beholde telefonen i beslag så lenge det anses forholdsmessig og telefonen kan ha betydning som bevis i straffesak - alternativt kan telefonen beholdes i beslag fordi politiet tar sikte på å inndra den (hvis den f.eks. er brukt i forbindelse med en straffbar handling). Dersom det er tekniske sperrer på telefonen, kan du fremskynde politiets gjennomgang ved å åpne sperrene - i stedet for at politiet må komme seg gjennom sperrene på egenhånd.

Jobbtittel: Politiadvokat Utdanning: Master i rettsvitenskap Erfaring: 3 år i påtalemyndigheten Alder: 33 Årslønn med alle tillegg: ca. 1 000 000 Tilleggene utgjør omtrent 25 prosent av lønna. Andre goder: Mobiltelefon og... delvis subsidiert kantine? xD

Bare for å hive inn litt whataboutism her, så har who kun fastslått at inntak av aspartam muligens kan forårsake kreft. Dette i motsetning til alkohol der who har fastslått at inntak øker sjanse for kreft fra første dråpe. Man kan gjerne tenke føre-var-prinsipp og hele pakken her, men det blir litt halvveis dersom man likevel bingedrikker alkohol i helgen. Tenker jeg hvert fall.

Det kan tenkes tiltale for tjenestefeil etter strl. §§ 171-172. Ransakingen av telefonen synes tvilsom etter straffeprosesslovens regler.

Han får innsynsrett i alle dokumenter som er relevante for straffesaken. Hvilke journalinnslag som er relevante i akkurat din sak er vanskelig for oss å svare på. Det er ikke vanlig at hele den medisinske historikken legges på sak med mindre det anses relevant. Grunnen til at fornærmede ikke skal sende inn journal mv. selv, er at dette strider mot objektivitetsprinsippet i politiet. Det tar seg ikke bra ut dersom fornærmede kan selektere dokumenter som taler ens egen sak, og velge bort dokumenter som taler mot ens sak.

Det vanlige er at du gir helsevesenet fritak fra sin taushetsplikt - så henter politiet ut journalene selv. Alt som er relevant for saken vil kunne hentes ut. Forsvarers eventuelle taushetsplikt overfor sin klient gjelder bare under etterforskningen. Når tiltale er tatt ut, eller saken er henlagt, vil mistenkte ha full innsynsrett. Innsyn gjennomføres som regel ved gjennomlesning på nærmeste politihus.

Det er ikke noe krav om at det skal være rømningsvindu i ethvert soverom. For eneboliger er det imidlertid krav om at minst halvparten av rom ment for varig opphold skal ha rømningsvindu. Det er ellers nok at det fra branncellen er én direkte utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier. Vinduene må imidlertid uansett oppfylle kravene til tilstrekkelig lysinnslipp.

Jeg har nylig flyttet i egen leilighet og må da kjøpe meg en kombinert vaskemaskin/tørketrommel. Hvilke merker er dugelige? Miele er i utgangspunktet utelukket fordi det blir for dyrt for mitt budsjett. Har regnet med +/- 10 000 kroner. Det er 20% rabatt for DNB-kunder p.t. derfor forslagene under er fra power. 😛 Har foreløpig sett meg ut denne fra AEG: AEG 7000-SERIENS L7WBL962E2 KOMBI VASK/TØRK - Power.no Alternativt denne fra Bosch: BOSCH SERIE 4 WNA134L0SN KOMBI VASK/TØRK - Power.no Det er ikke aktuelt med separate maskiner, da badet er lite og fordi jeg uansett kun tromler sengetøy og håndklær.

Både når det kommer til §266 og §267 er det krav om at gjerningspersonens forsett dekker at fornærmede oppfatter krenkelsen. Muligens noe usikkert etter § 267. Jeg tenker uansett at terskelen for påtale i en tenkt sak som denne er høy. For øvrig er jeg enig angående besøksforbud. Hvis det ikke foreligger noen aktuelle hendelser vil tvangsmiddelet neppe være aktuelt. Foreligger det noe av nyere dato vil det kunne vurderes annerledes.

@krikkert sa noe av det samme, altså jeg siterer ordrett fra diskusjonen vår på intranettet vårt: For å rammes av straffeloven § 267 er det krav om at opplysningene er fremsatt gjennom en offentlig meddelelse. Det vilkåret er ikke oppfylt om opplysningene kun er gitt fra en person til en annen. Hva som ligger i offentlig er beskrevet i straffeloven § 10 andre ledd: Ser også at GDPR er nevnt over, men personopplysningsloven får neppe noen anvendelse her.

Dette er en sivilsak. Du kan alltids bytte lås og sende henne regningen. Dersom hun nekter å betale, kan du ta det via forliksrådet. Siden det ikke foreligger noe straffbart forhold i grunn - i alle fall ikke et forhold som åpner for ransaking, er det ikke noe politiet kan gjøre i straffesakssporet. Du kan imidlertid ringe politiet, for de kan jo alltids "ta en prat" med henne utenfor straffesak. Alternativt kan du ringe foreldrene hennes...

Nei, fordi personopplysningsloven/GDPR viker for ytringsfriheten, jf. personopplysningsloven § 3. Samme bestemmelse gjør også at det etter mitt syn er lovlig å legge ut bildet som den aktuelle saken dreier seg om. Har lagt ved to avgjørelser fra personvernnemnda for hyggelig lesing. Terskelen for å forfølge privatpersoner for brudd på GDPR synes å være høy. Etter mitt syn bør privatpersoner kun (strafferettslig) forfølges dersom det f.eks. foreligger overtredelse av strl. § 267 om krenkelse av privatlivets fred. Alt med forbehold. Jeg er definitivt ikke ekspert på personvern. Personvernnemnda - vedtak - PVN-2018-18.pdf pvn_avgjorelse_pvn-2010-11.pdf

Et navn er alltid en personopplysning. Det er behandlingen av personopplysningene som avgjør om det omfattes av GDPR eller ikke. De fleste privatpersoners omgang med personopplysninger havner i hovedsak utenfor sfæren til GDPR. Dette på grunn av personopplysningsloven § 2 annet ledd: Med andre ord: skriver du navnet hans i en bursdagsliste hjemme (for å huske bursdagen hans), så er det ok. Skriver du navnet hans i en liste over personer du vil sende reklame til, ikke ok. Grovt forenklet.

Kjøpt meg min første bolig i dag! DNB gjorde unntak fra boliglånsforskriften og det ble i praksis nok med 3% egenkapital. Kjempefornøyd kunde og (ny) boligeier.