Som flere nevner her, får man til husleie, strøm og livsopphold. Det er ikke mye som er igjen, men nok til at han klarer seg.
Men det betyr ikke at trådstarter ikke behøver å forsørge mannen. Hvis hun opprettholder en viss livstil, så blir det jo litt feil at mannen skal sitte å se på.
Da jeg ble sammen med min samboer var jeg arbeidsledig, og hadde ikke en gang førerkort. Jeg ble forsørget de første årene mens jeg gikk på skole. Jobbet i ferier. Hadde felles økonomi. Etter jeg begynte å jobbe tjente jeg adskillig mer enn henne, og vi hadde fortsatt felles økonomi. Det har fungert bra for oss. Ingen av oss har noen gang sett på at den andre har undt seg mer enn den andre. 25 år senere, og det fungerer fortsatt bra.