a_aa

Ordene dine nøytraliserer hverandre; de er motpoler: Ellers opererer PST med følgende definisjon på politisk/religiøs/ideologisk ekstremisme: Lite av det i Norge, heldigvis, og veeeeeldig langt unna mainstream. (Ellers synes jeg ikke definisjonen er helt god, for en stat kan bruke sitt voldsmonopol for å nå politiske mål - feks overholdelse av lover - uten at staten nødvendigvis skal betraktes som ekstremistisk av den grunn.) Det eneste jeg kan skjønne kan ligge bak noen formuleringene, er mangel på faktiske flanker i norsk politikk. Samtlige partier på Stortinget er for en offentlig finansiert velferdsstat med brede universelle rettigheter for borgerne (det er nyanser fra part til parti om tjenesteproduksjon og omfang, men hovedtrekkene deles av alle), og de er for demokrati og mot politisk motivert vold. Dermed er - i mitt hode - samtlige partier på Stortinget å anse som sosialdemokratiske. Sannsynligvis fordi vår finansielle situasjon gjør at vi har råd til det. Men: Er du ikke sosialdemokrat, er valgalternativene dine i Norge mikropartier med raringer i ledelsen. Sånn er det. Og jeg tolker deg som at du tror at et av disse mikropartiene vil få stort gjennomslag om de får en karismatisk leder som sier sosialdemokrat-elitene midt i mot. Jeg tror du tar feil - du undervurderer hvor mange som faktisk er såpass fornøyd med tingenes tilstand at de stemmer som sist, eller et lite knepp til høyre eller venstre. Å bevege seg mot partier med kontroversielle holdninger til grunnleggende forhold som demokrati og velferdsstat kommer ikke på tale for de aller fleste velgerne.

Friele sin har jo lav syrlighet, noe som gjør den ideell for å blande med melk. Jeg tipper at du ønsker en med mer syrlighet, men ikke så utpreget syrlig at kona ikke liker den med melk. I så fall ville jeg rett og slett prøvd Evergood sin. Få med kona på en "køpping-seanse" ved kjøkkenbordet, kanskje

Med de forsøkene der, hadde det vært morsomt å se hvordan du ville formulert spørsmålet i EU-avstemningen. See? Ingen dro inn "slutten på Norges selvråderett", "næringslivets toll-kollaps" eller "Dyret i Åpenbaringen". Kort, greit og saklig, fri for tvilsomme vinklinger og vridde formuleringer som skal lede til et ønsket resultat. Dersom du vil at Norges bank skal sette styringsrentene etter andre kriterier enn i dag, så må du stemme på et parti som vil fjerne inflasjonsmålet som styrende for rentefastsettingen, evt endre måltallet. Det er sånn demokrati funker. Det er selvsagt en svakhet med demokratiet at alle ikke kan sette seg inn i alt. Men jeg ser ikke at innvandring er et spørsmål som det er spesielt mye lavere bevissthet rundt enn skattenivå, skole, helse etc. Dermed anser jeg - i motsetning til deg (?) - at innvandringspolitikk må ha demokratisk forankring. Og det mener jeg den har hatt (men hva fremtiden bringer, vet ingen). Jeg aner ikke hvor mange som lyver av forfengelighetshensyn i undersøkelsen. Når det gjelder antall innvandrere, skriver de: Det er altså rundt halv andel av innvandrere blant respondentene ift befolkningen generelt, og de fleste av disse er vestlige. Regresjonsmodeller viste at innvandrerbakgrunn ga noe utslag i retning av positivitet til innvandring, men langt fra like mye som det å være kvinne, ha lang utdanning eller stemme SV: Det er ikke "full pupp" på masseinnvandring. Det er ikke noe problem å tenke seg regjeringskonstellasjoner (se figuren over) som ville økt innvandringsvolumet betydelig fra dagens nivå. Men det er konstellasjoner som ikke vil få flertall i valg, blant annet pga innvandringspolitikken de representerer. Demokrati er flotte greier Jeg opplever ikke at jeg har tapt noe ved at en som har bodd og bidratt i landet i en årrekke, blir gitt statsborgerskap etter søknad og prøve. (Er litt mer i tvil om hva jeg mener om dobbelt statsborgerskap.) Det er vel allerede en del uenighet om mangfold - og ikke minst svært ulike virkelighetsoppfatninger ("kolonisering" er for meg et skrudd begrep i denne diskusjonen) - så det er sunt at vi fortsetter å diskutere temaet på redelig vis. Riktig politikk for 20 år siden, trenger ikke å være riktig i dag, og dagens politikk trenger ikke å være riktig om 20 år. Nasjonene endrer seg, kulturen endrer seg, politikken endrer seg - kontinuerlig. Og med alle våre bidrag i hver våre retninger, forhåpentligvis med en samstemthet i ønsker om gode liv for alle generasjoner. Det som står helt stille, råtner på rot.

Javel. Konsekvensen av dette er at du mistror undersøkelser som viser at folk mener at det ikke er behov for endringer, de er fornøyde med tingene som de er. Spørsmålet er: Finnes ikke det ganske mange av slike folk i virkeligheten? Og hva gjør det i så fall med gyldigheten av rådet ditt?

Ikke utenkelig at de mente det - om ikke annet ut fra partilojalitet, når FrP satt i regjering og faktisk styrte med bånde innvandring og finanser. Uansett: Jeg registrer at ditt råd, basert på personlige erfaringer og anekdoter, er at vi kan se bort fra spørreundersøkelser som viser at en betydelig andel er fornøyd med rikets tilstand, i hvert fall når det er innvandringstilstanden som beskrives. Rådet er notert. Jeg vil ikke følge det.

Så da er løsningen å se bort fra alle som sier at de ser null behov for endringer i temaet de blir spurt om? Slik at undersøkelsen egentlig viser at ingen er fornøyd med tingene som de er? Jadda, undersøkelsen viser at folk mener at vi må gjøre radikale endringer i innvandingspolitikken? Voodoo science ... Hvis du skulle lage en spørreundersøkelse som skulle finne ut ca hvor stor andel som ikke så særlig behov for endringer innenfor et tema, så ville det vært en svært vanskelig oppgave, skjønner jeg? Eller?

De kan svare "Vet ikke", hvilket 3 prosent gjorde. Hvis de faktisk hadde et bevisst forhold om at endring var ønskelig, så er jeg dum nok til å tro at de ville svart det.

Som jeg tidligere nevnte i tråden, asylsøkere og familieinnvandring har størst skepsis knyttet til seg.

Den øverste, ja - men største gruppe er de som er nøytrale og er happy med dagens nivå. Den nederste, nei.

Det der oppfatter jeg er et lite vellykket forsøk på å komme seg unna det faktum at dagens innvandringspolitikk har betydelig støtte i befolkningen. Når man ikke liker denne oppslutningen, er løsningen åpenbart å devaluere faktum med rent sludder. SELVSAGT trenger folk å gi uttrykk for sin oppfatning om innvandring, inkludert dersom de skulle mene at den innebærer kolonisering. "Problemet" er at svært få faktisk mener dette. Figurene stemmer bra overens med at FrP, som tradisjonelt fremmer den strengeste innvandringspolitikken blant norske partier, aldri har hatt mer enn 23% i et Stortingsvalg og aldri har hatt mer enn 23 000 medlemmer. Å klage over at politikerne utøver politikk som øyensynlig er i tråd med folkemeningen, er jo fullt lov. Å fable om landsforræderi og bortforæring av nasjonen er sludder. Ellers tror jeg at dersom folks oppfatning av at integrering generelt ikke går så bra blir forsterket fremover (feks av gjengkriminalitet), så vil folk også bli mer skeptiske til innvandringsvolumet - det er snublende nærliggende å anta at lavere innvandringsvolum vil gjøre integreringsoppfølgingen tettere og bedre. Jeg tipper det kan gi strengere regler for innvandring, og enda større fokus fra skole, politi og rettsvesen. Det kan være nødvendig - ikke for å unngå "kolonisering av nasjonen", men for å bidra til at vi som nasjonens befolkning skal leve godt sammen.

Ble nedgradert fra bevis til i beste fall en bit i puslespillet: Inside the COVID Origins Raccoon Dog Cage Match | Vanity Fair Jeg tenker uansett at en egenskap ved virus er at de muterer raskt og mye, og har i milloner av år har krysset artsgrenser - på helt naturlig vis. Zoonose er dermed det naturlige utgangspunktet, det er default forklaring på nye virus i nye arter. En helt annen forklaring krever svært gode bevis. Spesielt dersom det også betinger at en hel rekke mennesker/myndigheter/institusjoner har samarbeidet om å skjule bevis.

Litt halvgammelt nytt for denne tråden: Dagbladet 2024-06-18: Coronapandemien - Skapt på lab i Kina Referert notat: Sigrid Bratlie: En lablekkasje kan ha startet koronapandemien. Notat. Nummer 3 | Juni 2024. Langsikt. Bratlie trekker fram mye som allerede har vært omtalt i denne tråden. Hun mener også at "konspirasjonsteori"-begrepet er blitt brukt for å svekke lablekkasje-teorien - tilsynelatende blottet for refleksjon over at når man fremsetter en teori om at myndigheter og forskere i skjul har samarbeidet om hindre at sannhet skulle komme fram, ja det er det pr def en konspirasjonsteori. Den er ikke nødvendigvis ukorrekt, men den mangler altså avgjørende bevis som støtter oppunder den. Så selv om hun har mange gode poenger (iblandet noen beleilige tro-på-anonyme-kilder), og det definitivt er på sin plass med fortsatte vitenskapelige anstrengelser for å forsøke å få avklart virusets opprinnelse, så heller jeg fortsatt til at naturen har gått sin gang - som tidligere:

For kvinner i fertil alder som får blodpropp, bør mistenkte # 1 være P-piller - ikke " mRNA-injeksjoner".

Se i linken jeg oppga. Jeg ser at jeg surret med hvem som trakk kandidater for hvem, det spiller liten rolle. Uansett bedrev man og "trakk kandidater strategisk, i praksis betyr det at de velger hvilke partier folk får stemme på, basert på distrikt, de tvinger folk til å stemme taktisk, eller ikke stemme i det hele tatt." Opprinnelig var problemformuleringen at partier "trakk kandidater strategisk, i praksis betyr det at de velger hvilke partier folk får stemme på, basert på distrikt, de tvinger folk til å stemme taktisk, eller ikke stemme i det hele tatt." Å gjøre avtaler som medfører dette "problemet" i runde 1, har selvsagt også vedvarende effekt i runde 2 i tillegg. Jeg ser få om noen grunner til at det er et større problem å inngå slike avtaler i runde 2 enn i runde 1. It's a slippery slope ... Velgerne har sympatier og de har antipatier - og de kan bruke valgene til å gi uttrykk for begge deler. Hvis de ikke kan gi uttrykk for sin primære sympati (når kandidaten deres ikke kan stemmes på), kan de i alle fall gi uttrykk for sin primære antipati ved å gi en "motstemme" til en sekundær kandidat - som da kan vinne mandatet. Mitt inntrykk er at denne stemmeutvekslingen fungerte mer effektivt og omfangsrikt mellom NFP og ENS, enn mellom høyreside som egentlig bare hadde seg selv og motstandere. Valgresultatet reflektere dermed vel så mye den utbredte antipatien til ytre høyre, som oppslutningen om NFP og ENS. Denne brede antipatien er etter mitt syn en tydelig og vesentlig del av bildet når man skal beskrive hva velgerne ønsker for Frankrike.

Tja. Det var ikke bare på sentrum-venstre-siden slikt valgteknisk samarbeid skjedde. NFP trakk i overkant av 130 av sine kandidater for å gi økt mulighet for at ENS-kandidaten vant mandat. ENS trakk omtrent 80 av sine kandidater for å gi økt mulighet for at NFP-kandidater vant mandat. (Link) LR trakk 63 av sine kandidater for å gi økt mulighet for at RN-kandidater vant mandat. (Link) Vi kan vel da fastslå at det ikke er veldig åpenbart at RN og LR hadde noe prinsipielt i mot at slikt samarbeid fant sted, siden de faktisk drev med det selv. NFP og ENS gjorde det i større skala, og med større suksess. Jeg antar suksess-raten skyldes at det er flere franske borgere som stemmer på hva/hvem som helst som ikke er ytre høyre enn det er borgere som skyr alt som er til venstre for ytre høyre.

Illustrasjon av reallønnsindeks, nominellønnsindeks og konsumprisindeks 1970-2023, alle tall hentet fra SSB. KPI har økt med 10-gangen, nominell lønn har økt med ca 23-gangen og reallønn har følgelig økt med ca 2,3-gangen. Stillstandsperioder 1978-1990 og 2014-nå. For juni 2023 - juni 2024 sier SSB:

Så lenge man holder fast på den økonomiske rammen, altså økningen i utbetalt lønn, vil ingen tape. Dersom man forskyver virkningstidspunktet til 1 juni, vil jeg tro at man fordeler 3,26% (=1,9%·12/7) av lønnsmassen, i stedet for 2,85% (1,9%·12/8). Begge deler gir samme økonomiske ramme, forutsatt fortsatt samme overheng og glidning.

"Økonomisk ramme" er, som @Uderzo sier, et uttrykk for hvor mye større lønnskostnader fra et år til det neste som arbeidsgiver må påregne å betale ut til de som ansatt (netto nye stillinger kommer i tillegg). Eksempel: Dersom en arbeidsgiver betalte ut 100 mill i lønn i 2023, og er blitt enige med organisasjonene om en økonomisk ramme for 2024 på 12%, så er partene enige om at arbeidsgivers lønnskostnader i 2024 skal være 112 mill. "Overheng" er et uttrykk for rest-effekter fra fjorårets lønnsøkninger inn i årets lønnsutbetalinger. Dette er en beregnet størrelse, utfra historiske lønnsdata. Eksempel: Du har årslønn 100 000,- og får en årslønnsøkning på 12% med virkning fra 1 mai. Det året får du da utbetalt 108 000 (ingen virkning for januar-april), mens du påfølgende år får utbetalt 112 000 (du får tusenlappen også i de 4 månedene januar-april). Overhenget i dette eksempelet er da 4% *, og dette inngår i den økonomiske rammen uten at det inngår i forhandlingspotten. "Glidning" er uttrykk for lønnseffekter som er antatt å komme i tillegg til overheng og forhandlingspott - typisk vil dette være lønnstillegg som arbeidsgiver gir i gjennom året for å beholde folk som har fått tilbud fra andre arbeidsgivere, eller belønne folk som tar på seg ekstra ansvar eller leverer uvanlig godt. Dette er ikke en beregnet størrelse, det er et anslag for hva som vil skje fremover som arbeidsgiver og organisasjonene blir enige om. Kan betraktes nærmest som et lån fra forhandlingspotten som arbeidsgiver skal betale tilbake gjennom å gi individuelle lønnstillegg der det er enighet om at det er fornuftig. Økonomisk ramme - Overheng - Glidning = Forhandlingspott For Staten i år ser det ut til å bli: 5,2% - 2,5% - 0,8% = 1,9% 1,9%?!? Det var da veldig lite...? Men da kommer den siste vrien, som har omvendt virkning av overheng: Lønnsoppgjør får så å si alltid virkning fra 1 mai i et år, og for at arbeidsgiver skal oppfylle sin økonomiske ramme, skal de 1,9% skal fordeles "komprimert" ut på 8 av 12 måneder. Dermed må den multipliseres med 12/8 - da ender man på 2,85%. Konklusjon: Gjennomsnittlig vil statsansatte sannsynligvis få økt årslønnen med 2,8%-2,9% med virkning fra 1 mai. Hvordan disse skal fordeles, er det uenighet mellom arbeidsgivere og organisasjoner om.

Noen sære klokker jeg kom over i går kveld, gråværssurfet formålsløst da jeg kjedet meg Først Xeric NASA Artemis Tumbler Automatic, til USD 850,- når du bruker kode ARTEMIS for å få USD 650,- i avslag når du forhåndsreserverer. Sendes i oktober. Urverket er basert på Miyota 9039. Klokken har 3 minuttvisere, hver med 4 timetall som roterer frem for å vise korrekt time på den relevante viseren. Minuttskalaen blir da komprimert, slik at 0-60 min vises på en tredel av omkretsen, i stedet for hele omkretsen. Gir jo ikke noe bedre lesbarhet, men er rett og slett en annen måte å vise tiden på: Tror at en Jettison (hvit og rød) med en marineblå gummirem, eller en Insignia (hvit og blå) med en knallrød gummirem kunne vært temmelig kule 17. mai klokker? Er uansett litt redd for at jeg vil oppfatte dem for leketøysaktige - og det kan jeg ikke vite før jeg har en av dem i hånden, og ser/føler tekstur og får en føling med tyngde og balanse. Kanskje jeg bestiller? En reddit-kommentar om at Xeric-en minnet mye om Angles Cerberus førte meg til Angles sine sider, der de to neste særingene er tatt fra Først Angles Sai GMT, siden den som Xeric-en kan forhåndsreserveres med avslag, 40% rabatt med kode SAI - da ender prisen på USD 588,-. Leveres i august. Urverket er basert på Miyota 9075. Her er time-, minutt- og GMT-viser erstattet med ganske høye domer som kan leses både fra siden og ovenfra. I tillegg et datovindu. Domene gjør at glasset må bli en høy hvelving, noe som gjør at klokken blir uvanlig tykk, 21 mm. Klokken er 10:10. Nightsky-modellen har en aventurin-skive, og det er noe jeg har ønsket meg en stund. MEN: hvilken bruk passer denne klokken til egentlig? Forslag? Den minner om en dressklokke, men er 21 mm tykk!?!?! Jeg er definitivt interessert, men ikke overbevist, for å si det sånn ... Den siste sære (for denne gnag) er Angles Chain of Time. Ikkeno rabatt, prisen er USD 2 990,-. Urverket er Sellita SW220-1. Timeviseren er montert på et kjede mellom to tannhjul, og reiser forbi 24 timemarkører på en runde. På det ene tannhjulet er en minuttviser. Klokken blir ganske svær, 55mm lang, 42 mm bred og 14,5 mm tykk. Jeg er jo en fan av 24-timers-klokker og mekanismen synes jeg ser steintøff ut På en annen side er kompass-funksjonen som jeg like godt på 24-timers-klokker blitt borte pga utformingen på denne. Og den er jo dyr... Artig å vite om, men denne blir det nok bare kjøp av om jeg kommer over en brukt til en rimelig pris. Det er riktig nok ikke særlig sannsynlig, siden det produseres kun 20 eksemplarer i hver av de 5 fargene ...

Samfunnet ville i hvert fall bli atskillig mer sårbart, siden kvartalet vil være en anselig ansamling med såkalte "Grunnleggende nasjonale funksjoner" (GNF) konsentrert på et svært avgrenset område. I kombinasjon med andre "spesielle operasjoner" eller internt/eksternt press, er det ikke utenkelig at det kan bidra til en eller annen grad av statskollaps. Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) oversikt over innmeldte GNF-er (ikke alle er lokalisert til kvartelet, riktignok): Så - jeg skjønner helt klart behovet. Men jeg skjønner ikke at det mangler kreativ evne (eller vilje?) til å finne akseptable løsninger som er rimeligere enn 32 mrd.

Med "vi" i innlegget mitt, mente jeg "vi i Europa" - men du har selvsagt helt rett. I Norge hadde vi i årene som "Elefantkurven" omfatter (1988-2008) en økning i SSBs reallønnsindeks på svært pene 53%. Ser man på de samme tallene over flere år, er det verdt å legge merke til at vi i Norge nå er inne i den andre stillstandsperioden siden 1970. Det var en sånn periode fra 1978-1990, og vi er nå inne i perioden som begynte i 2014. Jeg tror som sagt at økonomiske frustrasjoner trigger syndebukk-leting, polarisering som følge av ulik skyldplassering, konflikter og kriminalitet. Kanskje var det ikke tilfeldig at FMI ble stiftet og hadde sin storhetstid på slutten av 1980-tallet, på tampen av den stillstandsperioden? Jeg vet ikke. Holder man fortsatt fokus lokalt på Norge, er det vel også verdt å merke seg at man knapt kan beskylde politikerne for å gå på tvers av folkeviljen når det gjelder innvandring. Det er i undersøkelser over mange år ca 30% som mener at Norge bør ta inn flere innvandrere, 30% mener det er omtrentlig passe, og 40% vil at man skal ta inn noe eller betydelig færre - dette er ikke en marsjordre til politikerne om radikal forandring. Det finner man heller ikke i valg til Stortinget. Undersøkelsene har videre avdekket at det er ulik holdning til ulike typer innvandrere, med størst skepsis til asylsøkere og familiegjenforening, mens flyktninger og arbeidsinnvandring (sistnevnte i praksis innenfor Schengen) er mer akseptert. Det er et flertall som mener at integreringen av innvandrerne er dårlig, iirc. Så der er det nok en jobb for politikerne å gå løs på, om de vil opptre i takt med folkeviljen. Ellers vil jeg tro at de fleste nordmenn ønsker at norsk lov skal følges, og at politi og rettsvesen dimensjoneres med evne til å forhindre, avbryte og rettsforfølge forbrytelser med sikte på straff, uavhengig av gjerningspersonens bakgrunn. Det finnes sikkert opptil flere undersøkelser som bekrefter det

Jeg tror det er en generell frustrasjon i vestlige lands arbeider- og middelklasser over at verdens økonomiske vekst ikke har kommet dem til gode de siste tiårene, jfr "Elefantkurven" https://en.wikipedia.org/wiki/The_Elephant_Curve Vi befinner oss altså nær bunnen av snabelen. Og dersom vi leter etter noen å skylde på, kan vi peke til snabelen høyre på figuren, som viser at de aller rikeste bare blir rikere og rikere, de utsugerne! - ja da kan radikal venstrepolitikk for å ta verdier fra rikingene være det vi synes ser forlokkende ut. Men se på venstre del av figuren, der er det mange å skylde på! Alle folka i de oppvoksende økonomier (Kina, India etc) stikker jo av med verdiene vi tidligere hadde kontroll på - og da vil ytre høyres anti-globalisme være politikken vi synes høres bra ut. Og dersom man oppfatter at økonomisk vekst nå blir kraftig tøylet av nymotens bærekraftskrav og slik bidrar til vår økonomiske stillstand, vil også ytre høyres tradisjonelle reaksjonisme kunne falle i smak. Langvarig økonomisk stillstand og et behov for å gi noen skylden for denne, tror jeg altså medfører at gjeldende sentrumspolitikk mister oppslutning, og det polariseres mot fløyene alt etter hvem man velger å skylde på. The blame game.

Javel? Mener du feks denne, som du linket til nettopp?: De tallene er innleggelser pr 100 000 personer i gruppene med angitt bakgrunn i Norge. Og dersom du da sammenlikner de to mest interessante søylene - de helt til venstre - må du for å få absolutte tall multiplisere med antall 100 000 som faktisk finnes. Og da blir det viktig at Norges befolkning består av ca 4/5 "norskinger" (stor gruppe) og ca 1/5 innvandrere (liten gruppe). I praksis betyr det at søylen med "Uten innvandrerbakgrunn" må multipliseres med ca 4 derom du skal sammenlikne den med søylen "Med innvandrerbakgrunn". Påstanden om at det store flertallet av innleggelser var født i et annet land er dermed slett ikke ubestridelig, den er mest sannsynlig ukorrekt (jeg har ikke sett tallene for hele perioden fra start til nå, tar forbehold om det). Og resten av forslagene oppfatter jeg er til dels useriøse med utroverdig kausalitet, sett i forhold til 14-ganger-effekten av fullvaksinering vs nullvaksinering. Intet er i nærheten engang.

... og der går du fra tall og statistiske betraktninger til anektodisk tankegang og fantasi uten solid fundament. Hvorfor? Nå er jeg usikker på hvilke av VGs grafikker du viser til, er det den som viser antall satte vaksinasjonsdoser på hele befolkningen i 2021 og 2022, eller er det den som viser andel innlagte uvaksinerte mot andel innlagte fullvaksinerte? Hvorfor er noen av disse ekstreme på noe vis? Er statistikk ekstrem? I mine øyne er det ganske enkelt visualisering av fakta der, med relativt store datamengder i bunn. Derimot synes jeg at dine fantasibaserte stereotypier er ekstreme, i den forstand at de neppe på noe vis representerer flertallet i kategorien "fullvaksinert" eller kategorien "uvaksinert". For eksempel utgjør innvandrere med sine barn ca 1/5 av Norges befolkning, mens "norskingene" utgjør 4/5. Dette betyr at 6,5% uvaksinerte "norskinger" utgjorde så i si samme antall som 27,4% uvaksinerte innvandrere med sine barn - fra samtlige landbakgrunner slått sammen. Den mest typiske uvaksinerte var altså en "norsking". Mulig du kan finne "uvaksinert-stereotypien" i et speil? Kanskje fordi den slett ikke viser samme tema som VG? Igjen: VGs statistikk viser andel innlagte uvaksinerte mot andel innlagte fullvaksinerte, og gjør det uten å si et kvekk om innvandrerbakgrunn. Det er du som gjerne vil knytte den statistikken - som altså viser at uvaksinerte mye mye oftere ble alvorlig syke - til innvandrerbakgrunn.

Slik jeg tolker det, er personer med 1 vaksinedose i 2. halvår 2021 ikke medtatt i sammenstillingen som viser "14-ganger-effekten" av fullvaksinasjon mot nullvaksinasjon. Jeg tolker det altså som at man i den perioden var fullvaksinert om man hadde minst 2 vaksinedoser, og man var uvaksinert om man hadde 0 vaksinedoser (duh...). Hadde man 3 doser, var man fortsatt fullvaksinert, men med booster. Fra VG igjen, med tall for start og slutt på 2. halvår 2021: