a_aa

Glemte å nevne en vesentlig ting vedrørende klokkestørrelser: Det er også en mote-faktor her. Hva som som oppfattes som korrekt størrelse er avhengig av tid og sted For 60 år siden var klokker over 38 mm ikke veldig vanlige, og kvinner i oversized dress enda mer uvanlige. Vi har nå mye større variasjon å velge blant, og står friere til å utvikle vår egen smak og stil - og vil man ha en oversized klokke på hånden, så sier i alle fall jeg: Bra for deg!

Jeg har omtrent samme omkrets som deg, og føler at 41-42 er stort sett er innafor Jepp, enig. I mitt hode er den viktigste faktoren bredden på håndleddet - den henger nok tett sammen med omkretsen, men jeg tipper det kan være litt variasjon. Bredt håndledd = tåler høy lug-to-lug før man er på grensen. Men enkelte typer klokker kan pushes tettere mot grensen enn andre, typisk bør vel en dressklokke holdes godt innafor, mens en diver kan dras til (litt over) grensen ? Eventuelt kan man knipse et bilde langs underarmen. Her er min underarm med en Helm Vanuatu Titanum *) i enden, den har 42 mm kasse, 43 mm bezel og lug-to-lug er 50 mm: Som man ser, ligger lenke-leddene inntil huden og fortsetter på skrå ut som en fortsettelse av lugs. Dermed sier jeg at denne klokken er innafor Jo mer lenken henger i løse luften ved lugs, jo tydeligere er indikasjonen på at klokken er for stor for håndleddet. Ellers har ofte lenker et "stivt" førsteledd som i praksis gir en forlengelse av log-to-lug, og da kan man kanskje knipe seg innafor med å skippe lenken til fordel for en føyelig rem: (På dette siste bildet ser man effekten av at mobilen er bar noen få cm fra klokken når bildet tas. Bezelen er 1,4 cm nærmere objektivet enn huden, og perspektivet gjør da at bezelens diameteren blir seende mye større ut ("spiser" seg inn på remmen) enn om bildet hadde vært tatt på større avstand.) *) Skal skrive litt om finn.no-kjøpet av den litt senere i tråden, det lærte jeg litt av, for å si det sånn ...

Just precis!

Jeg ville snudd litt på det, kjenner jeg Vrakpanten burde vært høy nok til at man kunne kjøpt seg en nerdete kaffekvern for den (Ellers: Vrakpant på 3 000,- ble innført midt i 2013, og med KPI-regulering til september 2024 skulle den ha vært 4 174,- iht SSBs priskalkulator. Rund det av opp til 5 000 i bærekraftens navn, så får man en Pietro med to knivsett og ekstrapakke )

Egenskapene til kaffen som du kverner på samme innstilling endrer seg i alle fall ila de første månedene du tar en ny kvern i bruk. Typisk vil nedtrekkstiden i en V60 eller tiden det tar å lage presse en espresso bli kortere om du holder innstillingen konstant, så de fleste opplever å måtte stille kverna litt finere inntil den stabiliserer seg. Den populære forklaringen er at kverna får en lavere andel av "fines" (mikropartikler) når den kjøres inn. Men "bedre"? Det er subjektivt. Annerledes, tror jeg vi sier. Min MBK Feld 47 (konisk ItalMill) produserer ganske mye "fines", og det gir en espresso av den klassiske typen - tykk/sirupsaktig, mye kropp, bra sødme. Akkurat som jeg liker espresso Og den gir også god V60 som kan være både fyldig og søt - men jeg ønsker også å kunne lage en V60 med annen karakteristikk, med renhet, klarhet og gnistrende syrlighet. Det kommer jeg ikke til å få med MBK Feld 47. Det har du helt sikkert rett i. Men jeg tror ikke verden står stille. Jeg tror faktisk at kaffekverner etter hvert blir bedre og bedre (innenfor sitt prissegment) etter hvert som ny teknologi tillater det. Jeg har kjøpt 3 kaffekverner - alle manuelle - på 11 år; først en Porlex Mini, så en MBK Aergrind og sist MBK Feld 47 for 5 år siden. Alle har vært et markert forbedring, og jeg kan ikke tenke meg å gå tilbake til Porlex nå uten "tvang" Men Pietro tenker jeg vil bli en kompletterende makker til Feld 47, ikke en erstatning. For ordens skyld: Jeg har definitivt ikke hevdet dette (tvert i mot, jeg ville jo bruke den til å kverne god kaffe til gode kolleger). Jeg antar at de første kiloene fra en Pietro vil minne en god del om det jeg får fra Feld 47 - og jeg har en intensjon om å komme meg raskt til en situasjon der jeg har to kverner som gir tydelig forskjellig karakteristikk på kaffen Da må jeg enten kaste kvernede lavkvalitetsbønner, eller sørge for å få mange til å drikke kaffe (fra bedre bønner) så jeg får kvernet mye på kort tid (Youtuberen OurCoffeShelter har forresten omtalt både MBK Feld47 (starter ved 7:26) og Fiorenzato Pietro (starter ved 23:18) i den samme videoen.)

"Operasjon selvovertalelse" er godt i gang når det gjelder Fiorenzato Pietro Men jeg ser at flere opplever at det unimodale knivsettet først blir skikkelig bra etter man har kvernet 2-5(!) kg kaffebønner med den. Det må løses ... Noen som vet hvor man kan få tak i 2-3 kg med billigst mulig kaffebønner i Bergensområdet? Da tenkte jeg å kverne for å kaste. Et annet triks er vel å kverne parboiled ris, men mener å huske at det ikke var helt bra? Det noe mer bærekraftige alternativet kan være å kjøpe kaffebønner som gir garantert drikkbar kaffe, og ta med kvernet kaffe til bruk på fellestrakteren på jobb etter hvert som jeg kverner meg gjennom posene. Noen forslag her som gir god kaffe til rimelig pris? Europris? Normal? Biltema? Rema? Anyone?

Jeg føler meg litt som Biden i den famøse debatten med Trump, der han sto gammel og måpende og hørte på sin forgjenger. Et lass med spekulasjoner, overdrivelser, misoppfatninger, anekdoter, sverting, mistenkeliggjøring, karakterisering, kontrafaktiskhet, skråsikkerhet - men knapt nok et eneste ubestridelig faktum eller bevis å finne. Det ble så overveldende mye at stakkaren knapt visste hvor han skulle begynne når han fikk ordet. Jeg tror jeg gir meg i denne tråden. For gammel for slikt tull

Hva er det konkret han sier som gjør at du oppfatter at dette er det han formidler?

To ganske ferske YouTuber-blikk på AeroPress Premium: Daddy Got Coffe: I Broke It.. (So You Don't Have To) - Glass AeroPress Premium Review (17:07) Lance Hedrick: Aeropress Premium Review: Must Have or Cash Grab? (12:57) Det blir neppe så jeg går for AeroPress Premium, men jeg har veldig lyst til å prøve den håndkverna de begge bruker i videoene ovenfor - en Fiorenzato Pietro. Det som har holdt meg tilbake er prisen, og at den bare delvis vil erstatte den jeg allerede har. Min MBK Feld 47 funker veldig bra når jeg kverner for espresso, men for V60 ønsker jeg å teste ut en mer unimodal kvern på lysbrente kaffebønner - og da er visstnok Pietro den beste som er tilgjengelig på håndkvern-fronten.

Nyansering virker bare om man er villig til å se ting fra andre synsvinkler enn sin egen, og er villig til å oppriktig vurdere om det som da belyses har innvirkning på ens egne standpunkter. Kan godt hende at man etterpå ender med de samme standpunktene, at nyansene ikke tilførte endringskraft - men det er en annen og mer lærerik prosess enn å stenge ned hodet for å kunne holde tankene svart-hvitt/godt-ondt. Finner man ingen nyansering fra siste tids tabloid-overskrifter i reportasjen jeg linket til, så får det være som det er. Det er rett og slett ikke mitt tap eller mitt ansvar.

General Custer døde over 100 år før AIDS ble identifisert. Det er kun dokumentert ett tilfelle av at militært personell forsøkte å smitte urinnvånere (med kopper) vha tepper i det vi kjenner som USA, det var ved Fort Pitt i 1763 - ellers kan man altså regne slike historier som ubekreftede myter. Uansett er det en dårlig analogi for at en kinesisk lab med vilje skulle ha spredd på et kinesisk marked stappfullt av kinesiske borgere. Skulle Custer-analogien fungere, måtte det i så fall ha vært at Custer ga sine egne menn kopper-infiserte tepper. Noe som ingen hevder har skjedd. Naturlig nok.

En av forskerne bak Nature-artikkelen svarer Bratlie: forskning.no: Lot forskerne seg presse? – Bare vrøvl.

VG-reportasje: Kriminalitet og ungdom sett fra synsvinkelen til politioverbetjent ved Stovner Nyanserende.

@oldboy kjøpte en for 4 år siden, se litt diskusjon over flere innlegg tidligere i tråden; https://www.diskusjon.no/topic/606900-tråden-for-aktive-kaffedrikkere/page/235/#elControls_25626706_menu Selv bruker jeg en Cafelat Robot manuell espressomaskin som er nesten bare metall (og du får papirfilter som kan brukes men ikke er nødvendige), V60 for filterkaffe (jeg bruker papirfilter i plastholder, men holderne finnes i tillegg både i glass, metall og keramikk) og AeroPress (plast, men en svindyr versjon i glass, metall og silikon er i ferd med å komme på markedet) for tradisjonell trekt kaffe - ved sistnevnte metode presses kaffen gjennom et lite papirfilter til slutt.

Her må jeg nok en gang ta forbehold om min manglende økonomi-kompetanse, for jeg blir svært usikker på hva du mener. Begrepet "den norske modellen" brukes oftest om systemet med et trepartssamarbeid (myndigheter, arbeidstakere, arbeidsgivere) som gir kollektiv lønnsdannelse og medbestemmelse støttet opp av offentlige grep. Men dette systemets fødsel var i midten av 30-åra (første Hovedavtalen og en mer omfattende Arbeidsmiljølov) - og da er det vel ikke det du mener? Det som skjedde på 1990-tallet, var opprettelsen av "Oljefondet" - jeg vil derfor anta at det er dette du henviser til. Oljeprisene har aldri vært stabile. Kronekursen har vært lav før. Min forståelse er at én av hensiktene med opprettelsen av fondet var å hindre at svingninger i oljepris (og dermed også indirekte dollarkurs) fikk direkte innvirkning på finansiering av statens løpende aktiviteter. Fondet ble da liggende som en rolig buffer som man kunne tappe avkastning fra, i stedet for at Staten måtte gire sin virksomhet ned eller opp alt ettersom man fikk et krakk eller ikke om budsjettene var koplet direkte mot markedsinntekter. Dette har fungert godt, så vidt jeg kan forstå. Men det kan tenkes at måten inntektene kommer inn og fordeles på, kan virke forsterkende på kronekursens utvikling? Min oppfatning er at det i utgangspunktet er verdens investorers oppfatning av hvor trygg og stabil verden er som påvirker kronekursen - jo mer uttrygg, jo mer skyr de små valutaer og søker til de store. Når Statens inntekter i norske kroner da stiger, og Norges bank selger mer kroner for å overføre valutaer til Oljefondet for kjøp i utlandet - ja da kan det bidra til å holde kronen ekstra nede? Det er noe der, men da er jeg over ytterkanten på min skrinne kompetanse ... Et "problem" nå er at fondet er blitt så stort, at vi har gått fra at politikerne slet med å holde seg nedenfor 4% uttak fra oljefondet, til at man nå ikke våger å gå opp til dagens grense på 3%. Da Vedum la frem budsjettforslaget for noen dager siden, foreslo han å ta ut skarve 2,5% - og det utgjorde altså 460 milliarder kroner! Da blir betraktninger om pengemengde og verdiskapning aktuell, og dette budsjettet fremskynder nok ikke noen rentenedsettelser... Det blir ikke bedre om man plusser på uttak til andre gode formål (uten å kutte tilsvarende). Men hva med fremtiden? Når pensjonistene er blitt enda flere og arbeidsstokken enda mindre? Hvordan kan vi da fase inn mye mer penger fra oljefondet, uten å få skyhøy inflasjon og verdiløs krone? Igjen er kompetansen min over bristepunktet ... Men jeg føler meg temmelig sikker på at vi må gjøre det omvendte av "Chavez-modellen", som erstattet løpende verdiskaping med tilførsel av oljepenger så mye og så lenge at verdiskapningen ikke var tilstrekkelig straks oljeinntektene sank. Vi må i så fall opprettehole/øke verdiskapningen med en minkende arbeidsstokk. Det kan for eksempel bety avbyråkratisering/KI-fisering/forenkling for å effektivisere styring/administrasjon, heve terskelen for sykefravær, redefinere status/lønn på yrker - alt for å flytte en større andel av de menneskelige ressurser mot faktisk produksjon. Ingen skal jobbe/slite mer enn i dag, men det blir færre skrivebordsjobber. Trur eg ...

Staten har ansvaret for sentrale kraftnettet, og ivaretar ansvaret gjennom Statnett SF som er heleid av Staten. Finansieringen av drift, vedlikehold og utvikling av dette nettet er imidlertid gjort gjennom at Statnett skaffer seg inntekter gjennom nettleie (som til syvende og siste treffer forbrukerne av elkraft), ikke vha generell skatteinngang eller uttrekk fra "Oljefondet". Det samme er det med kommuner, de har ansvaret for for vann- og avløpsanlegg i sin teig, og må skaffe seg inntekter fra forbrukerne for å ivareta drift, vedlikehold, utvikling. Jo mer av dette (og de andre eksemplene du tok opp) du vil overlate til Staten å finansiere over Statsbudsjettet, jo større blir inflasjonsfaren - om ikke Staten samtidig inndrar (feks økte skatter) de pengene som forbrukerne tidligere finansierte de samme funksjonene med. Og da blir uvergelig den statlige andelen av blandingsøkonomien større. Uavhengig av hva du mente. Inflasjon og behov for høye renter for å begrense pengemengde er ikke OT. Nei? Mener du at fremtidens pensjonister kan få like store utbetalte pensjoner selv om vi lar være å opptre nøkternt nå, og heller knekker pensjonssparegrisen? Du kan argumentere for at også fremtidige pensjonister kan nyte godt av utbygd kraftnett, men da må du jo - dersom du er ærlig - ta med at grunnen til at pensjonene deres ikke blir høyere er fordi at det nettet ble betalt med pensjonspenger for mange år siden, siden vi da ikke var solidariske nok til å ville betale det selv. Norden er den minst korrupte regionen i verden. Norge har vel knapt vært lavere enn 10. plass på Transparancy Internationals indeks siden den startet i 1995 - og har generelt beveget oppover. Nå skal man alltid være årvåken mot muligheter for korrupsjon, men å fremstille Norge som et land med utbredt korrupsjon sammenliknet med andre land er i mitt hode virkelighetsfjern svartmaling.

Nå er jeg teknolog, ikke økonom, så innlegget mitt var først og fremst et forsøk på å liste opp mulige forklaringer på at Staten ikke tar regningen for all kraftnettutbygging (utover den åpenbare at alle Statens penger egentlig er statsborgernes i utgangspunktet). Jeg oppfatter altså at forklaringene 1-3 er mainstream forklaringer fra folk med høyere økonomisk kompetanse, som jeg antar kan mer om detaljene enn jeg kan. Jeg hadde derfor ikke tenkt å bruke tid på å "forsvare" disse forklaringene. Med forbehold om min sviktende kompetanse, knytter jeg likevel noen merknader til ditt innlegg. For meg illustrerer du her poenget med "slippery slope" meget godt, selv om du mener det går en grense ved et statseid boligmarked. Du tar til orde for at den statsfinansierte andelen av blandingsøkonomien skal øke betraktelig, utfra at diverse funksjoner som i dag er finansiert ved at borgerne betaler for seg, er viktige for befolkningen. (Ellers: En rekke funksjoner som er viktige, har det offentlig faktisk ansvaret for, men finansieringsmodellene er ofte basert på at folk betaler for disse funksjonene ut fra sin bruk av funksjonene - og profitt skal være bannlyst.) Det som skaper inflasjon er når Staten øker pengemengden i samfunnet mer enn økningen av verdiskapningen, slik jeg forstår det. Dersom Staten tilfører X miliiarder ekstra, og den ekstra verdiskapningen er null (fordi de som tar kraftnett-oppdragene dermed slutter å bygge skip, veier, IKT, whatever for verdi tilsvarende X milliarder), så er det inflasjonsdrivende. Dette skjer dersom man har et stramt arbeidsmarked, men kan unngås dersom man har mange ledige maskiner, hender og hjerner - da kan ekstra statlige midler gi ekstra verdiskaping og lite inflasjon. Men der er vi vel ikke nå? Så lenge du aksepterer at du (og dine venner og slektninger) som pensjonist får mindre penger som du selv kan prioritere bruken av, så er det vel et greit politisk standpunkt, antar jeg. Norge var i 2023 på fjerdeplass blant verdens minst korrupte land. Vi hadde da Danmark, Finland og New Zealand som de eneste foran oss.

Noen klassiske forklaringer: "Tar du den, så tar den neste også". Hvorfor stoppe med strømnettet? Hva med vann- og avløpsnett? Mobilnettet? Hva med gratis ferger, hurtigbåter og containerskip og nedlegging av alle bomstasjoner? Hva med statsbetalt tannhelsetjenester? Burde ikke Staten bygge boliger til alle, forresten? It's a slippery slope ... Inflasjon. Dersom staten øker pengemengden i samfunnet mer enn den faktiske verdiskapningen i samfunnet, blir hver krone i realiteten mindre verdt - altså inflasjon, med påfølgende høyt rentenivå. Og hvis Staten pøser ut ekstra penger for å løse en oppgave som befolkningen normalt skulle betalt vha eksisterende pengemengde, så er det akkurat det som skjer (iflg teori). De kan eventuelt reparere inflasjonsskaden med å ta inn tilsvarende pengemengde gjennom å kutte i annen oppgavefinansiering eller dra den inn fra befolkning/bedrifter gjennom skatter/avgifter - men det siste blir vel bare en mindre effektiv måte å gjøre det samme som nettleien løser i dag. Generasjonssolidaritet. Oljefondets egentlige navn er "Statens pensjonsfond utland". Det skal sørge for at naturressurser som vi vil gå tomme for, fortsatt vil ha verdi i lang tid etter at de har tatt slutt. Det kan både hjelpe fremtidens unge og fremtidens pensjonister. Hvem vil ta av oppsparte pensjonsmidler for å skifte vinduer i kåken, hvis man vet at det kan forverre livene til en selv og fremtidige slektninger? Sparer man ikke da heller inn på andre ting for å få jobben gjort? Politikere er dumme og onde. Et alternativ til ovenstående forklaringer 1-3 kan jo være at ledelsen i Staten ikke skjønner hva de holder på med, og dessuten kan ha en lett sadistisk glede ved å være ufølsomme for befolkningens behov. Jeg har mest tro på forklaringene 1-3, mindre på 4.

Etter 22 timer har 6 brukere stemt - og det er jo for alt lite til å kunne dra noen som helst konklusjoner. Men kanskje nok til å diskutere litt? I skrivende stund 0 stemmer på "Norske politikere blir styrt av meningsmålinger", mens 4 av 6 brukere har stemt på "Norske politikere bryr seg ikke om folks meninger". Stemmefordelingen mellom to motsetningsfylte trekk er dermed konsistent - det er altså en oppfatning av at politikere blåser i hva folk mener og følgelig også i hva meningsmålinger viser. Men at politikerne har sin jobb er jo avhengige av stemmer ved valg, som jo er et klart uttrykk for hva folk mener (om hva politikernes partier mener, riktignok). Noen tanker om hvordan dette kan henge sammen?

Forsøker meg på min aller første meningsmåling (Dette kan gå feil, da får jeg forsøke å rette opp..) Har formulert det som ofte betraktes som negative egenskaper/holdninger som kan tilskrives norske politikere. Stort sett har alle formuleringer en antatt motsetning (dog ikke gjensidig utelukkende) i en annen formulering. På alternativene med "[samfunnsfelt]", beskriv gjerne i et innlegg hva dere legger i det. Håper at spenningene i motsetningsfylte negative meninger om politikere kan gi en god diskusjon

Jeg lagde noen ekstra summeringskolonner i en statistikk fra SSB: Jeg antar at det er den brune () kolonnen som omtales som "masseinnvandring"? Eller er det feil antakelse?

Bratlie dokumenterer at forskerne som skrev Nature-artikkelen var mer usikre på konkusjonene enn artikkelen viste, at de var bevisste på at artikkelens konklusjoner ville ha politiske implikasjoner, og at de hadde dialog med maktpersoner (myndigheter/finans) som ga uttrykk for ønsker mens de skrev artikkelen. Jeg vil ikke si at dette er en bevist konspirasjon, men dersom politiske hensyn trumfet vitenskapelig metode er det jo dårlig forskning. Når det gjelder forskerne som skrev Lancet-artikkelen, peker hun på at noen av dem (deriblant initiativtakeren Peter Daszak) kan ha en egeninteresse av at artikkelen konkluderte med at viruset oppsto naturlig. Det er ikke direkte uvanlig at forskere som skriver artikler kan ha egeninteresser i temaet, slike interesser skal opplyses om (det er en egen seksjon for slikt i vitenskapelige artikler) og artikkelen kan da leses med de opplysningene i mente. Jeg vil ikke si at dette pt er en bevist konspirasjon, men dersom det bevises at egeninteresser faktisk har trumfet vitenskapelig metode er man temmelig nær en ekte konspirasjon med formål om å skjule sannhet. Bratlie konkluderer: Hun lar det være farger i sin verden, mens andre tilsynelatende foretrekker at ting er svart eller hvitt. Ellers har jeg flere ganger skrytt av konspirasjonsteoretikere på dette forumet, se feks dette 14 år gammelt innlegget

Litt for nerder ... Statens personalhåndbok – Personalmelding 2024-08: Rikslønnsnemnda av 2024-08-19: For meg ser det ut som at statsansatte får årets sentrale lønnstillegg utbetalt på desemberlønna (i så fall trolig 7 måneders tillegg etterbetalt), mens årets lokale tillegg blir utbetalt først etter en nyttårsfeiring (i så fall enda flere måneder etterbetalt).

Flere personer/organisasjoner har vært innkalt til høringer for å avgi forklaringer under ed. Ingen personer eller organisasjoner er deretter pågrepet, siktet, varetekstfengslet, tiltalt eller dømt. Er det noen som tror at bevisene for denne antatte konspirasjonen (aka "konspirasjonsteorien") er sterke nok til å holde i en rettssak? Det synes jo ikke som at noen påtalemyndigheter har tro på at de kan overbevise jury/dommere pt. Og det er kanskje ikke rart, når man leser VG-artikkelen om hva de norske fagfolkenes vurdering av fakta er: Sigrid Bratlie er 90 prosent i favør av lab leak-teorien. Gunnveig Grødeland ønsker ikke å si utvetydig hva hun mener, men hennes bruk av ordet "pussig" om sammentreffene gjør det ganske klart at hun nå heller mot lab leak-teorien. Stig S. Frøland sier at hans vektskål er i ferd med å tippe ned på lab leak. Espen Nakstad ser på lablekkasje og naturlig spredning som like sannsynlig. Preben Aavitsland ser gode argumenter for begge teorier, men anser at han mangler kompetanse til å vurdere dem - og han har blitt mer skeptisk til noen av forskerne som var involvert. Anne Spurkland mener at det fortsatt er sannsynlighetsovervekt for at viruset kommer fra dyr. Når det nå påstås i denne tråden at konspirasjon har gått fra å være en hypotese/teori til å bli et etablert faktum, så er det altså rett og slett feil. Ingen er helt sikre, og de heller i ulike retninger. Selv om mengden sammentreff kan være indisier for at viruset er kunstig produsert, er det ikke et bevis for at ikke viruset oppstod i naturen på samme vis som millioner av ganger tidligere. Når naturens store virusmutasjonslotto frembringer et nytt virus som "endelig virker godt" på mennesker, er det jo egentlig ikke uventet at det har egenskaper som forskere har antatt vil gjøre at virus "virker godt" på mennesker Det er egentlig kun timingen som er "pussig" (men det er jo som sagt et slags lotto, at det ble denne vinnerrekken nå og ikke om 250 år eller 4000 år er en del av spillets natur). At lab leak-teorien ikke er et etablert faktum, betyr ikke at den ikke kan bli det. Da må de som søker sannheten fortsette å anstrenge seg. De må finne mer enn sammentreff/indisier, de trenger beviser, innrømmelser, tystere, og aller helst domfellelser i noenlunde respektable rettssystemer. Eller evt finne det opphavelige viruset i naturen. De har et godt stykke arbeid foran seg, uten noen garanti for at arbeidet vil resultere i en entydig konklusjon.

FNs Rasediskrimineringskonvensjon definerer rasediskriminering slik: Det du sier går godt innenfor denne definisjonen. Du ønsker rasediskriminering iht en slik definisjon. Men du bryter ikke nødvendigvis konvensjonen, siden denne blant annet ser bort fra interne rettsregler for nasjonalitet og statsborgerskap, og ikke gjelder for diskriminering mellom statsborgere og ikke-statsborgere. Hvis du ikke rasediskriminerer blant eksisterende statsborgere og aksepterer alle uavhengig av bakgrunn som et startpunkt for "nasjonalist-systemet" ditt, kan du vel dermed teknisk sett gå klar av konvensjonen. Skal du derimot transformere staten Norge til en stat som bare har etnisk norske statsborgere, vil det åpenbart innebære en periode med massiv rasediskriminering, høyst sannsynlig svært blodig. Etniske nordmenn - "folket" ditt - flest er ikke tilhengere av rasediskriminering. De vil ikke "reddes" av ditt system. Dette blir som da AKP-ml skulle redde arbeiderklassen ved å innføre et klasseløst samfunn gjennom revolusjon, og arbeiderklasse fnøs og betakket seg for det. Dere snakker begge på vegne av andre, og disse andre er ikke særlig begeistret.