a_aa

De kan svare "Vet ikke", hvilket 3 prosent gjorde. Hvis de faktisk hadde et bevisst forhold om at endring var ønskelig, så er jeg dum nok til å tro at de ville svart det.

Som jeg tidligere nevnte i tråden, asylsøkere og familieinnvandring har størst skepsis knyttet til seg.

Den øverste, ja - men største gruppe er de som er nøytrale og er happy med dagens nivå. Den nederste, nei.

Det der oppfatter jeg er et lite vellykket forsøk på å komme seg unna det faktum at dagens innvandringspolitikk har betydelig støtte i befolkningen. Når man ikke liker denne oppslutningen, er løsningen åpenbart å devaluere faktum med rent sludder. SELVSAGT trenger folk å gi uttrykk for sin oppfatning om innvandring, inkludert dersom de skulle mene at den innebærer kolonisering. "Problemet" er at svært få faktisk mener dette. Figurene stemmer bra overens med at FrP, som tradisjonelt fremmer den strengeste innvandringspolitikken blant norske partier, aldri har hatt mer enn 23% i et Stortingsvalg og aldri har hatt mer enn 23 000 medlemmer. Å klage over at politikerne utøver politikk som øyensynlig er i tråd med folkemeningen, er jo fullt lov. Å fable om landsforræderi og bortforæring av nasjonen er sludder. Ellers tror jeg at dersom folks oppfatning av at integrering generelt ikke går så bra blir forsterket fremover (feks av gjengkriminalitet), så vil folk også bli mer skeptiske til innvandringsvolumet - det er snublende nærliggende å anta at lavere innvandringsvolum vil gjøre integreringsoppfølgingen tettere og bedre. Jeg tipper det kan gi strengere regler for innvandring, og enda større fokus fra skole, politi og rettsvesen. Det kan være nødvendig - ikke for å unngå "kolonisering av nasjonen", men for å bidra til at vi som nasjonens befolkning skal leve godt sammen.

Ble nedgradert fra bevis til i beste fall en bit i puslespillet: Inside the COVID Origins Raccoon Dog Cage Match | Vanity Fair Jeg tenker uansett at en egenskap ved virus er at de muterer raskt og mye, og har i milloner av år har krysset artsgrenser - på helt naturlig vis. Zoonose er dermed det naturlige utgangspunktet, det er default forklaring på nye virus i nye arter. En helt annen forklaring krever svært gode bevis. Spesielt dersom det også betinger at en hel rekke mennesker/myndigheter/institusjoner har samarbeidet om å skjule bevis.

Litt halvgammelt nytt for denne tråden: Dagbladet 2024-06-18: Coronapandemien - Skapt på lab i Kina Referert notat: Sigrid Bratlie: En lablekkasje kan ha startet koronapandemien. Notat. Nummer 3 | Juni 2024. Langsikt. Bratlie trekker fram mye som allerede har vært omtalt i denne tråden. Hun mener også at "konspirasjonsteori"-begrepet er blitt brukt for å svekke lablekkasje-teorien - tilsynelatende blottet for refleksjon over at når man fremsetter en teori om at myndigheter og forskere i skjul har samarbeidet om hindre at sannhet skulle komme fram, ja det er det pr def en konspirasjonsteori. Den er ikke nødvendigvis ukorrekt, men den mangler altså avgjørende bevis som støtter oppunder den. Så selv om hun har mange gode poenger (iblandet noen beleilige tro-på-anonyme-kilder), og det definitivt er på sin plass med fortsatte vitenskapelige anstrengelser for å forsøke å få avklart virusets opprinnelse, så heller jeg fortsatt til at naturen har gått sin gang - som tidligere:

For kvinner i fertil alder som får blodpropp, bør mistenkte # 1 være P-piller - ikke " mRNA-injeksjoner".

Se i linken jeg oppga. Jeg ser at jeg surret med hvem som trakk kandidater for hvem, det spiller liten rolle. Uansett bedrev man og "trakk kandidater strategisk, i praksis betyr det at de velger hvilke partier folk får stemme på, basert på distrikt, de tvinger folk til å stemme taktisk, eller ikke stemme i det hele tatt." Opprinnelig var problemformuleringen at partier "trakk kandidater strategisk, i praksis betyr det at de velger hvilke partier folk får stemme på, basert på distrikt, de tvinger folk til å stemme taktisk, eller ikke stemme i det hele tatt." Å gjøre avtaler som medfører dette "problemet" i runde 1, har selvsagt også vedvarende effekt i runde 2 i tillegg. Jeg ser få om noen grunner til at det er et større problem å inngå slike avtaler i runde 2 enn i runde 1. It's a slippery slope ... Velgerne har sympatier og de har antipatier - og de kan bruke valgene til å gi uttrykk for begge deler. Hvis de ikke kan gi uttrykk for sin primære sympati (når kandidaten deres ikke kan stemmes på), kan de i alle fall gi uttrykk for sin primære antipati ved å gi en "motstemme" til en sekundær kandidat - som da kan vinne mandatet. Mitt inntrykk er at denne stemmeutvekslingen fungerte mer effektivt og omfangsrikt mellom NFP og ENS, enn mellom høyreside som egentlig bare hadde seg selv og motstandere. Valgresultatet reflektere dermed vel så mye den utbredte antipatien til ytre høyre, som oppslutningen om NFP og ENS. Denne brede antipatien er etter mitt syn en tydelig og vesentlig del av bildet når man skal beskrive hva velgerne ønsker for Frankrike.

Tja. Det var ikke bare på sentrum-venstre-siden slikt valgteknisk samarbeid skjedde. NFP trakk i overkant av 130 av sine kandidater for å gi økt mulighet for at ENS-kandidaten vant mandat. ENS trakk omtrent 80 av sine kandidater for å gi økt mulighet for at NFP-kandidater vant mandat. (Link) LR trakk 63 av sine kandidater for å gi økt mulighet for at RN-kandidater vant mandat. (Link) Vi kan vel da fastslå at det ikke er veldig åpenbart at RN og LR hadde noe prinsipielt i mot at slikt samarbeid fant sted, siden de faktisk drev med det selv. NFP og ENS gjorde det i større skala, og med større suksess. Jeg antar suksess-raten skyldes at det er flere franske borgere som stemmer på hva/hvem som helst som ikke er ytre høyre enn det er borgere som skyr alt som er til venstre for ytre høyre.

Illustrasjon av reallønnsindeks, nominellønnsindeks og konsumprisindeks 1970-2023, alle tall hentet fra SSB. KPI har økt med 10-gangen, nominell lønn har økt med ca 23-gangen og reallønn har følgelig økt med ca 2,3-gangen. Stillstandsperioder 1978-1990 og 2014-nå. For juni 2023 - juni 2024 sier SSB:

Så lenge man holder fast på den økonomiske rammen, altså økningen i utbetalt lønn, vil ingen tape. Dersom man forskyver virkningstidspunktet til 1 juni, vil jeg tro at man fordeler 3,26% (=1,9%·12/7) av lønnsmassen, i stedet for 2,85% (1,9%·12/8). Begge deler gir samme økonomiske ramme, forutsatt fortsatt samme overheng og glidning.

"Økonomisk ramme" er, som @Uderzo sier, et uttrykk for hvor mye større lønnskostnader fra et år til det neste som arbeidsgiver må påregne å betale ut til de som ansatt (netto nye stillinger kommer i tillegg). Eksempel: Dersom en arbeidsgiver betalte ut 100 mill i lønn i 2023, og er blitt enige med organisasjonene om en økonomisk ramme for 2024 på 12%, så er partene enige om at arbeidsgivers lønnskostnader i 2024 skal være 112 mill. "Overheng" er et uttrykk for rest-effekter fra fjorårets lønnsøkninger inn i årets lønnsutbetalinger. Dette er en beregnet størrelse, utfra historiske lønnsdata. Eksempel: Du har årslønn 100 000,- og får en årslønnsøkning på 12% med virkning fra 1 mai. Det året får du da utbetalt 108 000 (ingen virkning for januar-april), mens du påfølgende år får utbetalt 112 000 (du får tusenlappen også i de 4 månedene januar-april). Overhenget i dette eksempelet er da 4% *, og dette inngår i den økonomiske rammen uten at det inngår i forhandlingspotten. "Glidning" er uttrykk for lønnseffekter som er antatt å komme i tillegg til overheng og forhandlingspott - typisk vil dette være lønnstillegg som arbeidsgiver gir i gjennom året for å beholde folk som har fått tilbud fra andre arbeidsgivere, eller belønne folk som tar på seg ekstra ansvar eller leverer uvanlig godt. Dette er ikke en beregnet størrelse, det er et anslag for hva som vil skje fremover som arbeidsgiver og organisasjonene blir enige om. Kan betraktes nærmest som et lån fra forhandlingspotten som arbeidsgiver skal betale tilbake gjennom å gi individuelle lønnstillegg der det er enighet om at det er fornuftig. Økonomisk ramme - Overheng - Glidning = Forhandlingspott For Staten i år ser det ut til å bli: 5,2% - 2,5% - 0,8% = 1,9% 1,9%?!? Det var da veldig lite...? Men da kommer den siste vrien, som har omvendt virkning av overheng: Lønnsoppgjør får så å si alltid virkning fra 1 mai i et år, og for at arbeidsgiver skal oppfylle sin økonomiske ramme, skal de 1,9% skal fordeles "komprimert" ut på 8 av 12 måneder. Dermed må den multipliseres med 12/8 - da ender man på 2,85%. Konklusjon: Gjennomsnittlig vil statsansatte sannsynligvis få økt årslønnen med 2,8%-2,9% med virkning fra 1 mai. Hvordan disse skal fordeles, er det uenighet mellom arbeidsgivere og organisasjoner om.

Noen sære klokker jeg kom over i går kveld, gråværssurfet formålsløst da jeg kjedet meg Først Xeric NASA Artemis Tumbler Automatic, til USD 850,- når du bruker kode ARTEMIS for å få USD 650,- i avslag når du forhåndsreserverer. Sendes i oktober. Urverket er basert på Miyota 9039. Klokken har 3 minuttvisere, hver med 4 timetall som roterer frem for å vise korrekt time på den relevante viseren. Minuttskalaen blir da komprimert, slik at 0-60 min vises på en tredel av omkretsen, i stedet for hele omkretsen. Gir jo ikke noe bedre lesbarhet, men er rett og slett en annen måte å vise tiden på: Tror at en Jettison (hvit og rød) med en marineblå gummirem, eller en Insignia (hvit og blå) med en knallrød gummirem kunne vært temmelig kule 17. mai klokker? Er uansett litt redd for at jeg vil oppfatte dem for leketøysaktige - og det kan jeg ikke vite før jeg har en av dem i hånden, og ser/føler tekstur og får en føling med tyngde og balanse. Kanskje jeg bestiller? En reddit-kommentar om at Xeric-en minnet mye om Angles Cerberus førte meg til Angles sine sider, der de to neste særingene er tatt fra Først Angles Sai GMT, siden den som Xeric-en kan forhåndsreserveres med avslag, 40% rabatt med kode SAI - da ender prisen på USD 588,-. Leveres i august. Urverket er basert på Miyota 9075. Her er time-, minutt- og GMT-viser erstattet med ganske høye domer som kan leses både fra siden og ovenfra. I tillegg et datovindu. Domene gjør at glasset må bli en høy hvelving, noe som gjør at klokken blir uvanlig tykk, 21 mm. Klokken er 10:10. Nightsky-modellen har en aventurin-skive, og det er noe jeg har ønsket meg en stund. MEN: hvilken bruk passer denne klokken til egentlig? Forslag? Den minner om en dressklokke, men er 21 mm tykk!?!?! Jeg er definitivt interessert, men ikke overbevist, for å si det sånn ... Den siste sære (for denne gnag) er Angles Chain of Time. Ikkeno rabatt, prisen er USD 2 990,-. Urverket er Sellita SW220-1. Timeviseren er montert på et kjede mellom to tannhjul, og reiser forbi 24 timemarkører på en runde. På det ene tannhjulet er en minuttviser. Klokken blir ganske svær, 55mm lang, 42 mm bred og 14,5 mm tykk. Jeg er jo en fan av 24-timers-klokker og mekanismen synes jeg ser steintøff ut På en annen side er kompass-funksjonen som jeg like godt på 24-timers-klokker blitt borte pga utformingen på denne. Og den er jo dyr... Artig å vite om, men denne blir det nok bare kjøp av om jeg kommer over en brukt til en rimelig pris. Det er riktig nok ikke særlig sannsynlig, siden det produseres kun 20 eksemplarer i hver av de 5 fargene ...

Samfunnet ville i hvert fall bli atskillig mer sårbart, siden kvartalet vil være en anselig ansamling med såkalte "Grunnleggende nasjonale funksjoner" (GNF) konsentrert på et svært avgrenset område. I kombinasjon med andre "spesielle operasjoner" eller internt/eksternt press, er det ikke utenkelig at det kan bidra til en eller annen grad av statskollaps. Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) oversikt over innmeldte GNF-er (ikke alle er lokalisert til kvartelet, riktignok): Så - jeg skjønner helt klart behovet. Men jeg skjønner ikke at det mangler kreativ evne (eller vilje?) til å finne akseptable løsninger som er rimeligere enn 32 mrd.

Med "vi" i innlegget mitt, mente jeg "vi i Europa" - men du har selvsagt helt rett. I Norge hadde vi i årene som "Elefantkurven" omfatter (1988-2008) en økning i SSBs reallønnsindeks på svært pene 53%. Ser man på de samme tallene over flere år, er det verdt å legge merke til at vi i Norge nå er inne i den andre stillstandsperioden siden 1970. Det var en sånn periode fra 1978-1990, og vi er nå inne i perioden som begynte i 2014. Jeg tror som sagt at økonomiske frustrasjoner trigger syndebukk-leting, polarisering som følge av ulik skyldplassering, konflikter og kriminalitet. Kanskje var det ikke tilfeldig at FMI ble stiftet og hadde sin storhetstid på slutten av 1980-tallet, på tampen av den stillstandsperioden? Jeg vet ikke. Holder man fortsatt fokus lokalt på Norge, er det vel også verdt å merke seg at man knapt kan beskylde politikerne for å gå på tvers av folkeviljen når det gjelder innvandring. Det er i undersøkelser over mange år ca 30% som mener at Norge bør ta inn flere innvandrere, 30% mener det er omtrentlig passe, og 40% vil at man skal ta inn noe eller betydelig færre - dette er ikke en marsjordre til politikerne om radikal forandring. Det finner man heller ikke i valg til Stortinget. Undersøkelsene har videre avdekket at det er ulik holdning til ulike typer innvandrere, med størst skepsis til asylsøkere og familiegjenforening, mens flyktninger og arbeidsinnvandring (sistnevnte i praksis innenfor Schengen) er mer akseptert. Det er et flertall som mener at integreringen av innvandrerne er dårlig, iirc. Så der er det nok en jobb for politikerne å gå løs på, om de vil opptre i takt med folkeviljen. Ellers vil jeg tro at de fleste nordmenn ønsker at norsk lov skal følges, og at politi og rettsvesen dimensjoneres med evne til å forhindre, avbryte og rettsforfølge forbrytelser med sikte på straff, uavhengig av gjerningspersonens bakgrunn. Det finnes sikkert opptil flere undersøkelser som bekrefter det

Jeg tror det er en generell frustrasjon i vestlige lands arbeider- og middelklasser over at verdens økonomiske vekst ikke har kommet dem til gode de siste tiårene, jfr "Elefantkurven" https://en.wikipedia.org/wiki/The_Elephant_Curve Vi befinner oss altså nær bunnen av snabelen. Og dersom vi leter etter noen å skylde på, kan vi peke til snabelen høyre på figuren, som viser at de aller rikeste bare blir rikere og rikere, de utsugerne! - ja da kan radikal venstrepolitikk for å ta verdier fra rikingene være det vi synes ser forlokkende ut. Men se på venstre del av figuren, der er det mange å skylde på! Alle folka i de oppvoksende økonomier (Kina, India etc) stikker jo av med verdiene vi tidligere hadde kontroll på - og da vil ytre høyres anti-globalisme være politikken vi synes høres bra ut. Og dersom man oppfatter at økonomisk vekst nå blir kraftig tøylet av nymotens bærekraftskrav og slik bidrar til vår økonomiske stillstand, vil også ytre høyres tradisjonelle reaksjonisme kunne falle i smak. Langvarig økonomisk stillstand og et behov for å gi noen skylden for denne, tror jeg altså medfører at gjeldende sentrumspolitikk mister oppslutning, og det polariseres mot fløyene alt etter hvem man velger å skylde på. The blame game.

Javel? Mener du feks denne, som du linket til nettopp?: De tallene er innleggelser pr 100 000 personer i gruppene med angitt bakgrunn i Norge. Og dersom du da sammenlikner de to mest interessante søylene - de helt til venstre - må du for å få absolutte tall multiplisere med antall 100 000 som faktisk finnes. Og da blir det viktig at Norges befolkning består av ca 4/5 "norskinger" (stor gruppe) og ca 1/5 innvandrere (liten gruppe). I praksis betyr det at søylen med "Uten innvandrerbakgrunn" må multipliseres med ca 4 derom du skal sammenlikne den med søylen "Med innvandrerbakgrunn". Påstanden om at det store flertallet av innleggelser var født i et annet land er dermed slett ikke ubestridelig, den er mest sannsynlig ukorrekt (jeg har ikke sett tallene for hele perioden fra start til nå, tar forbehold om det). Og resten av forslagene oppfatter jeg er til dels useriøse med utroverdig kausalitet, sett i forhold til 14-ganger-effekten av fullvaksinering vs nullvaksinering. Intet er i nærheten engang.

... og der går du fra tall og statistiske betraktninger til anektodisk tankegang og fantasi uten solid fundament. Hvorfor? Nå er jeg usikker på hvilke av VGs grafikker du viser til, er det den som viser antall satte vaksinasjonsdoser på hele befolkningen i 2021 og 2022, eller er det den som viser andel innlagte uvaksinerte mot andel innlagte fullvaksinerte? Hvorfor er noen av disse ekstreme på noe vis? Er statistikk ekstrem? I mine øyne er det ganske enkelt visualisering av fakta der, med relativt store datamengder i bunn. Derimot synes jeg at dine fantasibaserte stereotypier er ekstreme, i den forstand at de neppe på noe vis representerer flertallet i kategorien "fullvaksinert" eller kategorien "uvaksinert". For eksempel utgjør innvandrere med sine barn ca 1/5 av Norges befolkning, mens "norskingene" utgjør 4/5. Dette betyr at 6,5% uvaksinerte "norskinger" utgjorde så i si samme antall som 27,4% uvaksinerte innvandrere med sine barn - fra samtlige landbakgrunner slått sammen. Den mest typiske uvaksinerte var altså en "norsking". Mulig du kan finne "uvaksinert-stereotypien" i et speil? Kanskje fordi den slett ikke viser samme tema som VG? Igjen: VGs statistikk viser andel innlagte uvaksinerte mot andel innlagte fullvaksinerte, og gjør det uten å si et kvekk om innvandrerbakgrunn. Det er du som gjerne vil knytte den statistikken - som altså viser at uvaksinerte mye mye oftere ble alvorlig syke - til innvandrerbakgrunn.

Slik jeg tolker det, er personer med 1 vaksinedose i 2. halvår 2021 ikke medtatt i sammenstillingen som viser "14-ganger-effekten" av fullvaksinasjon mot nullvaksinasjon. Jeg tolker det altså som at man i den perioden var fullvaksinert om man hadde minst 2 vaksinedoser, og man var uvaksinert om man hadde 0 vaksinedoser (duh...). Hadde man 3 doser, var man fortsatt fullvaksinert, men med booster. Fra VG igjen, med tall for start og slutt på 2. halvår 2021:

Søkte litt selv og fant denne: https://www.vg.no/spesial/corona/#arkivert-norge-vaksinestatus, vis "Vaksinestatus, siste halvår 2021" Hvis dette er kilden, så er min skissering og eksemplifisering ovenfor ikke korrekt - her er referansen alle som enten er uvaksinert eller fullvaksinert uavhengig av om de er smittet eller ikke. Da vil høy smitteandel, ikke bare høy andel alvorlige syke blant smittede, også være en driver for høye relative innleggelsestall. Ergo har du et poeng med grafikken likevel Men det har også @Nukleosid her: Og for å kunne se ting i sammenheng, mekket jeg litt på grafikken:

Jeg mistenker at du ikke har oversikt over hva statistikken viser - den sammenlikner andeler. Hvor stor andel av alle smittede var vaksinert og ikke vaksinert - la oss si at svaret var hhv 70% og 30% (om vaksinen gir null beskyttelse mot smitte, ville det vært omtrentlig sånn). Så finner man hvor stor andel av vaksinerte smittede som må innlegges, la oss si 0,1%. Så gjør man det samme med de ikke-vaksinerte smittede, og finner da at det er 14 ganger høyere andel - med samme eksempel altså 1,4%. For å eksemplifisere med absolutte tall: Hvis antall smittede var 10 000, var det altså 7 000 vaksinerte og 3 000 ikke-vaksinerte. Blant de vaksinerte måtte 7 syke (0,1% av 7000) legges inn, mens blant de ikke-vaksinerte måte 42 syke (1,4% av 3 000) legges inn. Det er for meg vanskelig å forstå hvordan definisjonen av "vaksinert" i disse regnestykkene skulle gjøre det lett å fremstille et feilaktig forholdstall. Jeg skjønner rett og slett ikke hva du mener. Forskningsartikkelen forklarer hvordan de ble smittet oftere. Som jeg listet opp punktene til slik at det blir enklere for lesere her å få oversikt raskt. Det må du isåfall spørre de som forsket på det om er tilfelle. Mer smittebelastning vil bety flere alvorlige syke. Og vitamin D nivåer hos fargede er generelt lavere enn hos andre. Vitamin D er viktig for immunforsvaret, mot blandt annet virus. Det er en ypperlig grafikk for å vise at de slet akkurat like mye før nødpreparatet som etter. Men perfekt statistikk er det jo selvfølgelig ikke. Nei. Det er forskjell på høy smittebelastning og høy andel alvorlig syke blant smittede. Vaksine reduserte andelen alvorlig syke blant de som ble smittet, og grafikken du har lagt frem motsier ikke dette. I rettferdighetens navn, så var det "betingede godkjenninger". Av skeptikere selvsagt døpt om til nødgodkjenninger. Tror det tok drøyt 2 år før de fikk full markedsføringstillatelse.

I dette utsagnet er alle smittede som er referansen. De av de smittede som ikke er vaksinert blir så syke at de må innlegges 14 ganger oftere enn de som er vaksinert. I denne grafikken er hele befolkningen referansen, både smittede og usmittede. Det er ikke mulig å se fra figuren om de bakgrunnsfordelte innleggingsratene skyldes uvanlig høy andel smittede, eller om det er normal smittebelastning med uvanlig høy andel alvorlig syke. Grafikken er dermed et dårlig grunnlag for å ugyldiggjøre poenget i sitatet ovenfor - spesielt siden samtlige grunner som blir anført for at innvandrere ble rammet hardere, stort sett bare påvirker smittebelastning og i liten grad forklarer noe om alvorlighetsgrad av sykdom hos de som har blitt smittet.

Denne er fortsatt hawaii-skjorte-yndlings-tilbehøret 😎🍸🌞: Men i det siste har det vært såpass kjølig her i Bergen at jeg faktisk noen dager har brukt en av de to klokkene som fortsatt har lærrem på seg 🙁 (de resterende ti har fått gummi, nylon eller titan for å være "sommerklare"...)

Oppdatert versjon av tabellen jeg tok ut i mars, som nå inkluderer 2023-tall fra DAR: Aldersgruppen 30-39 skiller seg ut med uventet høy %-avvik når 2023 sammenliknes med 2018-2019. I absolutte tall er det imidlertid bare noen titalls dødsfall som gir dette %-avviket. Aldersgruppen 70-79 var høye i 2022 og var fortsatt høye i 2023, målt mot 2018-2019. Ser at det er mindre endringer i tallene siden i mars, som sikkert kan forklares med endringer som følge av korrigeringer etter ny informasjon eller nye føringsregler. Jeg er likevel forundret over at de 414 dødsfallene knyttet til Covid-19-sykdom i 2020 som fantes i mars-versjonen av denne tabellen, nå er borte vekk. Forsvunnet. Noen som vet årsaken? 2023-tallene diskuteres for øvrig i denne artikkelen: NRK: Flere unge døde av sykdom - Forskere slår alarm. Synes kommentarene fra FHI virker edruelige (men sikkert såpass kjedelige at de ikke reflekteres i overskriften).

Min oppfatning: Det er kollegiet kommunestyret som er ansvarlig arbeidsgiver, og de ivaretar sitt ansvar og utøver sin myndighet gjennom vedtak. Det en kommunestyrerepresentant måtte finne på å uttrykke av meninger, er ikke likestilt med et kommunestyrevedtak, og er følgelig ikke å anse som et uttrykk for hva arbeidsgiver mener. Det uttrykker kun hva representanten mener. Dersom representanten benytter et kommunestyremøte til å fremsette med usaklig kritikk, hudfletting med nedsettende personkarakteristikker og generell "nedsnakking" som gir grunn til å tro at det kan lede til dårlig arbeidsmiljø blant kommunens ansatte, tenker jeg at et kommunestyre kan klargjøre gjennom vedtak hva kollegiet mener om både den konkrete saken og om useriøs fremtreden (det siste muligens et objekt for ordførers klubbe?). Da ivaretar de arbeidsgiveransvar og de kan muligens fremstå seriøse Ellers er jo saklig, godt begrunnet kritikk fremført på høvisk vis kun et gode som kan lede til gode vedtak til beste for kommunens innbyggere, vil jeg tro.