a_aa

Husk at jeg snakker om en klokke som skal fungere som en dressklokke, det er da det blir vanskelig å finne større diametere. For sports-/dykkeklokker og kronografer er det nok litt enklere - men jeg er altså ut etter en klassisk nedstrippet dressklokke med rene linjer og null komplikasjoner. Gjerne uten dato, og gjerne håndopptrukket. Jepp. Men du kan betale deg ut av en god del risiko med å kjøpe klokker som dokumentert nettopp har hatt full service, og/eller fra en forretning som stiller med en troverdig garanti. Og velge klokker med urverk med godt ry. I utgangspunktet tenker jeg å holde meg innenfor 10 000,- - men dukker det opp et virkelig måha-ur, kan jeg kanskje være troendes til å bruke 5-gangen ... ? Joda, det er sikkert riktig - men det er ikke sånne "kompliserte" klokker jeg er på utkikk etter. Her er noen illustrerende eksempler på klokker som pt er til salgs på finn som jeg synes er interessante: Longines Flagship massiv gull (18 900,- dyr oppveid av gull, 36 mm, men feil år 1967 går ikke) Zenith vintage 18K (15 900,- dyr oppveid av gull, 37,5 mm, men ukjent årstall går ikke) Rolex Oyster Perpetual Air King 5500 (39 900,- dyr!, 34 mm liten!, 1969) Omega Geneve "NOS" (8 000,- budsjett, 35 mm liten, men feil år 1970 går ikke)

Klokken i bildet (Mr Jones Watches "A perfectly useless afternoon") har diameter 37 mm. Jeg sliter med å finne en kombinasjon av en 1969-birthyear-klokke og dressklokke som jeg liker og som har diameter 36 mm eller mer. Omkrets på håndleddet mitt er ca 19 cm, og bredden er drøyt 6 cm. Kan dere se for dere at klokken ovenfor ble krympet ned fra 37 mm til 34 mm - ville det sett latterlig smått ut på mitt håndledd? Det er bare så ufattelig mye mer å velge i blant 1969-modeller når man går ned i diameter ...

Sensommerklokke: (Nest siste dag i sommerferien ...)

2023-08-07, NRK: Ytringsfrihetsekspert: – Alle har lov til å tenne på sine egne bøker

Jo, det er det. Det også. Innholdet som befinner mellom permene på koranen, er forestillinger/tanker/idéer - abstraksjoner. ... er en konkret implementering av de abstrakte idéene, slik de har blitt fortolket av noen. Jeg er uansett motstander av å organisere samfunn basert på tanker og gudsforestillinger funnet i eldgamle bøker med opphav i til dels voldelige stammesamfunn i Midt-østen. Vi har da atskillig bedre måter å gjøre ting på, når vi frigjør oss fra de gamle lenkene

Her er jeg uenig. Det er muligens ikke en innertier, men utenfor skiven er det langt fra. Ser man på hva konkrete personer som brenner koraner har uttrykt i andre sammenhenger, vil man for en god del finne tydelige tegn på at det er personer ("muslimer") de ønsker å ramme - selv om dette ikke fremgår ifm brenningen. Thorsen i SIAN har vel delvis offentliggjort sin liste over muslimske personer han ønsker å deportere fra Norge - det kan jo betraktes som ganske "personrettet"? Og fyren i Sverige benytter altså ytringsfriheten til å brenne en Koran med mål om at ytringene i Koranen ska forbys i Sverige - han frontkolliderer med seg selv i døra med et smell. Det finnes utvilsomt en ganske høy andel Koran-brennere med tvilsom motivasjon, gitt at en "akseptabel" motivasjon er å ytre motforestilling/motstand mot en religion. Men i seg selv er altså koran-brenning (eller brenning/skjending av andre bøker/symboler man selv eier) å regne som kritikk av abstrakte idéer/livssyn. Og det er der innlegget drar seg godt ut av tieren, ved å fastslå at dette er hat mot muslimer - det kan være det, men man kan ikke konkludere med dette fra brenningen alene. Da må i så fall andre ytringer i samme kontekst være avgjørende for å konkludere slik. Mener jeg

Neida Hele poenget er at ytringsfrihetens begrensninger ikke er basert på om vi misliker en ytring eller ikke. (Det er først når ytringene er personrettede med skadeformål, eller offentliggjør statshemmeligheter mm, at begrensninger slår inn. Dette er noe annet enn like/mislike.)

Det svaret var altså det jeg diskuterte i innlegget mitt, og konklusjonen er at ytringer som ikke håner/trakasserer/truer/æreskrenker personer (eller for den del offentliggjør statshemmeligheter) er pr def ikke forbudt. Ytringsfriheten gjelder uinnskrenket for ytringer som rettes mot idèer/livssyn/religion etc. Når man ytrer seg, så vil man vel ha et relevant publikum - og da velger men vel en offentlig (man har ingen rett på å få en privat) plass der budskapet gir effekt. Så lenge stedet er offentlig, påvirker ikke geografien ikke straffbarheten - det avgjørende er om man angriper personer (på visse underlag) eller ikke. det skal dog sies at et offentlig arrangement må godkjennes av Politiet, de har imidlertid ikke anledning til å nekte et arrangement pga planlagte ytringer (det blir regnet som grunnlovsforbudt forhåndssensur). Og hvis man brenner FrPs partiprogram og samtidig utrykker "Forbanna drittpolitikk!" på et offentlig sted utenfor FrPs hovedkontor (om de har noe), så er det fortsatt fullt lovlig. Dersom FrP-ere blir engasjert og provosert av angrepet på sitt "livssyn", står de fritt til å komme med motytringer (mot en etter mitt syn imbesil aksjonsform), men de kan glemme pågripelse og påfølgende straff av fyrstikkbrukeren. Dersom FrP deretter skulle krevd forbud mot slike ytringer, ville de utvilsomt ha arbeidet for en innsnevring av ytringsfriheten. Og det er nettopp dette en del store internasjonale islamske organisasjoner og diverse politikere nå gjør, med tiltredelse også fra andre religiøse grupperinger. "Det er greit med ytringer vi ikke misliker, resten av dem bør vi forby"? Fuck it!

Er "noen" en bok? Er "noen" en idé? Er "noen" et livssyn? Er "noen" et symbol? Nei. "Noen" er personer. Det er personer som er beskyttet mot hatefulle ytringer gjennom Straffelovens §185. Bøker, idéer, livssyn, symboler etc kan man straffefritt uttrykke hat mot, uten at dette rammes av loven (med mindre man samtidig også direkte truer/trakasserer/ringeakter menneskene som bekjenner seg til disse). Det er altså en forskjell på a) å brenne FrPs partiprogram og samtidig utrykke "Forbanna drittpolitikk!", og b) å brenne FrPs partiprogram og samtidig utrykke "Frepperne burde bli #%£&@+!!!", og enda verre om man c) brenner FrPs partiprogram og samtidig utrykker at "Sylvi Listhaug burde bli #%£&@+!!!" a) er straffefri hån av idéer/politikk, b) er i en gråsone, c) er straffbart. (Gråsonen til b) kommer av rettspraksis der stort sett alle som har blitt dømt for hatefulle ytringer, har rettet disse ytringene mot enkeltindivider, ikke grupper - og i alle fall ikke symboler/bøker.) Tilsvarende for Koranen, muslimer og Muhammar på hjørnet. Brenn en Koran og kritiser Islam uten straff. Sånn bør det være.

Min totalt uopplyste antakelse er at han solgte fordi han inntil fredag ettermiddag trodde han kunne få tilgivelse og fortsette som statsråd, men før det hadde innsett at aksjeporteføljen var uforenlig med statsråds-posisjonen.

Vi er uenige om dette. Vår ytringsfrihet er en universell frihet i vårt samfunn - for alle her. Ingen som bruker den her, utnytter den - derimot høster de av en rettighet som er felles. Så vil garantert noen være uenige i innholdet i ytringene, noen vil mene at de er provokative, heslige, skadelige - men så lenge de ikke diskriminerer/trakasserer personer, så bør de ikke straffes og langt mindre forbys på forhånd. Uansett.

@Bugle Den svenske staten (som den norske) skiller allerede mellom det å ikke forby ytringer og det å støtte ytringer. Om ytringene som (naturlig nok) ble tillatt, etterlot svensk UD liten tvil om hva den svenske stat mente om innholdet i ytringen:

Igjen. Du snur det på hodet, og det er kjempefarlig. Alle ytringer er i utgangspunktet lov og skal være det i et liberalt demokrati. Vil du bytte bort det? Du trenger ikke å søke om lov for å ytre meningene dine, men du kan måtte søke om lov for arrangementet der du ytrer dem. Så: dersom du ytrer at religion X er en avskyelig religion, eller ytrer at poltikk Y er en ødeleggende kraft, så kan ingen straffe deg for det. Dersom du derimot ytrer at person A er en jævla kakkerlakkliknende X, eller at person B som den forbannede Y hen er burde henges - så er du i velfortjent deep shit. Du må skille på trakassering av personer og kritikk/harselas med ideer.

Trådtema er: "Den svenske regjeringen vurderer lovendring for å stanse koranbrenning" Da tenker jeg det er naturlig å diskutere hvilke ytringer som bør være lov mhp islam. Å illustrere/liste opp hva man mener er kritikkverdig med Islam eller andre forumbrukeres argumentasjon tror jeg er OT iht trådens tema, og jeg er 99,9% sikker på at det finnes ørten tråder der Islamkritikk kan gjøres med større relevans enn her. Men jeg er ikke moderator og jeg lar være å varsle det pga de 0,01%

Tråden er i ferd med å spore av. Man må ikke nødvendigvis velge mellom Islam og Ytringsfrihet. Men man må velge mellom Fundamentalisme og Ytringfrihet. Ytringsfrihet innebærer å tolerere ytringer man ikke er enig i. Men ikke å akseptere handlinger man avskyr. Så enkelt og så vanskelig.

Ditt forslag innebærer at noen ytringer i utgangspunktet er forbudt, og du må søke om dispensasjon fra forbudet før du ytrer deg. Norges grunnlov sier at ytringer er ønsket, ingen er forbudt i forkant, og så finnes det noen ytringer som kan straffes i etterkant. Vil du leve i Norge eller i ditt samfunn?

"Greit"

Av nysgjerrighet: Hva mener du med "greit" her? Er "greit"="fullt lovlig" eog/ller er "greit"="akseptabelt, kosher, applausgivende" og/eller noe annet?

Slip litt på de skarpeste kantene, og vi er faktisk helt enige! Utrolig hva litt diskusjon kan gjøre

De tar feil, og du tar feil. Noldusene i SIAN har brent koraner jevnlig i Norge, men etter at noen islamske brushoder brukte vold for å stoppe dem i starten med masse mediedekning som resultat, har norske muslimer i det store og hele oversett dem. Så du har for så vidt rett - reaksjonene på brenning som ytring kan være viktigere enn ytringen i seg selv, og der har norske muslimer skjønt tegninga, mens irakiske politikere benytter anledningen til å sanke stemmer på hjemmebane. Sistnevnte aktivitet er ingen grunn til å snevre inn ytringsfriheten heromkring

Du skriver vel heller at det er reaksjonene på koranbrenning som er problemet? Og at disse reaksjonene brukes som argumentasjon mot islam som sådan? Men hvis reaksjonene på koranbrenning er problemet, hvorfor er ikke reaksjonen på koranbrenningen problemet? See? Hvorfor er koranbrenningen problemet?

Hvorfor mener du at det "at de ekstreme reaksjonene brukes som argument mot islam" (min utheving) gjør at brenningen ikke er en ytring? En ytring er en ytring. En ytring som ikke er "hatefull" mot personer, ikke røper statshemmeligheter, og heller ikke gir grunnlag for søksmål for ærekrenkelser/løgner/svertinger, er absolutt innafor. Dersom mange er sterkt uenige eller sterkt enige, er den splittende - men likefull en ytring. Dersom noen personer reagerer med hat mot en ytring som ikke er "hatefull" mot personer, så er det de som reagerer slik som bør gå i seg selv. Hvor stor makt vil de gi til en slik ytring?

You're damned if you do, and damned if you don't Støre satte jo for sikkerhets skyld alle sine tidligere fondspenger på bankkonto i 2020 etter kritikk (Link). Nå kan han vel kritiseres for å jobbe hardt med å få opp bankrenta Og han er nok ikke blid på Borten Moe nå ...

Jeg støtter ikke brenning av koranen - i den forstand at jeg synes det er en elendig kommunikasjonsform dersom man ønsker å kritisere religionen og føre en kritisk dialog. Men jeg anerkjenner at det er en ytring, og jeg ser ikke at denne ytringen rammes av begrensningene av ytringsfriheten ei heller at den burde rammes av slike begrensninger. Som tidligere sagt: Ytringer som ikke forarger, irriterer, krenker etc har faktisk null behov for ytringsfrihet. Mennesker har behov for å være beskyttet mot diskriminering/trakassering med bakgrunn i rase/etnisitet/legning/livssyn(?), og i ytringer som retter seg mot personer, er følgelig ytringsfriheten begrenset ved at dette er brudd på straffeloven. Likeledes vil ytringer som offentliggjør stats-/forsvarshemmeligheter være brudd på straffeloven. Generell ærekrenkelser/løgner/svertelser av personer/organisasjoner tror jeg ikke hører til straffeloven, men der må man regne med at ytringslysten blir begrenset av trussel om fremtidige private søksmål dersom man ikke holder seg til forsvarbare ytringer. Når ytringene derimot ikke retter seg mot mennesker, men mot tankegods, idekonsept, politikk og andre ting i den abstrakte sfære, så er det mer eller mindre fritt frem. Slikt skal kunne kritiseres fritt. Og det støtter jeg. Og dermed avslutter jeg innlegget diametral omvendt av starten: Jeg støtter brenning av koranen, i den forstand at det er en ytring som formidler kritikk av tankegods/ideer/livssyn, og dermed kommer inn under de vide rammene av ytringsfriheten. De rammene bør ikke snevres inn.

Jepp - det er derfor han burde erklært seg inhabil. Fatter ikke at han ikke gjorde det. Ingen har vel ventet noe annet enn at Nammo ville få store kontrakter, uansett?