a_aa

Enig, det var moro - og lovende små forskjeller mellom originalen og de ulike koffeinfrie variantene av den. Det betyr jo at om man har god kaffe i utgangspunktet, så kan det fortsatt være god etter å ha gjennomgått "dekoffeinisering" og kan nytes etter kveldsmaten Originalkaffen var veldig mild og snill, og jeg er enig i at EA-metoden ga best resultat av de koffeinfrie. Jeg opplevde at den løftet syrlige smaker et bittelite hakk, som jeg syntes kaffen trengte. CO2-metoden tror jeg ikke jeg fikk bedømt ordentlig, jeg fikk for meg at den hadde et hint av popcorn-smaken som man finner fra Robusta-bønner, og når den tanken først var tenkt, så forsvant den ikke... SW-metoden synes jeg var veldig nær den originale smaken, men med alle smaksnyanser skrudd et bittelite hakk ned i intensitet. Forskjellene mellom de ulike "dekoffeiniseringsmetodene" var imidlertid så små at jeg ikke kommer til å velge vekk noen av dem for fremtiden. Og jeg kommer til å prøve flere typer/brennerier koffeinfri spesialkaffe ila 2025

Har ikke en Bialetti-kanne selv, men her er hva Bialetti selv skriver: Fra produsentens side er den altså ment brukt med romtemperert vann, og lav varme på kokeplaten, for å resultere i passelig tid til en passelig ekstraksjon i passelig varmt vann. (Men personlig gir jeg ofte blaffen i produsentanbefalinger for å se om jeg liker resultatet av andre fremgangsmåter eller modifikasjoner - det er jo til syvende og siste mine smaksløker som er høyesterettsdommerne for min egen del ) Ellers har jeg fått med meg at eksperter anbefaler å "bråavslutte" bryggingen straks det begynner å putre damp ut sammen med kaffen fra toppen av "tårnet" mot slutten av bryggingen, ved å da ta kannen av varmen og umiddelbart kjøle bunnen ned med kaldt vann. Det skal visstnok forhindre at den aller siste og bitreste kaffen (som har størst risiko for å ha blitt overekstrahert) får dominere smaken. Noe å teste?

Jeg fortrekker lysbrent kaffe Mest fordi smak/duft - etter min oppfatning - er mer varierende og spennende. Bær, frukt, blomster, te osv. Men for å oppleve slike "uvanlige" kaffesmaker, må du nesten også drikke kaffen på "uvanlig" måte, den bør ha en temperatur som mange vil kalle lunken og mene den bør kastes i vasken... Å drikke "svak, lunken kaffe" kan fremstå som tåpelig og/eller snobbete for mange, men det får jeg leve med Jeg drikker også mørkbrent kaffe av og til, men der er det mindre variasjon, den dominerende brentbitterhet får av og til følge av sjokolade eller karamell. Dersom jeg lager den selv, pleier jeg å bruke mye kaffe ift vann og heller bruke kaldere vann og kortere bryggetid for ikke å trekke ut alt som er i kaffen. Da blir kaffen passelig sterk, og lite bitter (det meste av bitterheten ligger igjen i kaffegruten) - men med noen godsmaker. Dersom jeg ikke lager den selv, setter jeg oftest pris på noe søtt ved siden av. 🍰 Når det gjelder espresso, er jeg i midtsjiktet. Skikkelig lysbrent blir fort for syrlig, skikkelig mørkbrent blir fort for bittert - jeg synes altså at mediumbrent espresso (som nærmer seg mørkbrent for filter) gir meg det som passer mine smaksløker med mitt utstyr.

Velkommen til kaninhullet! ☕

Godt under en time til Hoffmanns live decaf-cupping - jeg er snart klar: Kaffe veid opp (10,8g kaffe til 1,8 dl vann), merket kopper og de beholderne* med ukvernet kaffe. Kaffekverna er rengjort. Gjenstår å varme vann og finne frem noen skjeer og en bolle med skyllevann. Da er jeg helt klar * : Beholderne på bildet inneholdt opprinnelig refleks-skolisser fra Morild, men har faktisk mottatt smaksprøver med kaffebønner i nøyaktig samme beholdere, kun med endret tekst

Et tips til de som bruker eller har planer om å starte med V60 eller liknende, og som mangler en rimelig vannkoker med svanehals og temperaturregulering: Flair (de med manuelle espressomaskiner, ja) har nettopp lagt en ny variant på markedet med overraskende lav pris, rundt 60 USD. Kapasitet er 0,8 liter. Og kaffebox.no har den på lager til 749,-. Det er en drøy hundrelapp mindre enn jeg betalte for min Hario Buono uten temperaturregulering for rundt 5 år siden. Definitivt rimelig, med andre ord. Om den er god og holdbar vites dog ikke.

@Foslo84 Jeg har ikke brukt noen av de kvernene, og alt jeg skriver nedenfor må leses med det i mente Holdbarhet: Kjøper du en ny Wilfa av en norsk butikk, har du 5 år garanti fra Wilfa (og selvsagt 5 års reklamasjonsrett iht Forbrukerkjøpsloven). Med den bruken du skisserer har du kvern i minst 5 år, og antakelig mye lenger. Men jeg har inntrykk av at en del som bruker Wilfa-kvern mye mer enn du har planlagt, har hatt bruk for 5-års-garantien. Smak: Med bruk av Aeropress vil jeg si at den er så tilgivende at du neppe vil merke stor forskjell mellom kvernene. For dryppkaffe - som fra en trakter - kan det derimot være nyanser. Uniform har flate kniver, mens Svart har koniske kniver. Det er en tendens til at flate kniver kan gi dryppkaffe med større klarhet og tydeligere separerte smaker, mens koniske kniver kan gi mer fylde, søthet og sammenmiksete smaker. Jeg drister meg til å komme med følgende grove generalisering: Dersom du liker kontinental mørkbrent bittersøt kaffe, kan koniske kniver muligens presentere kaffen best. Dersom du liker lysbrent syrlig "nordic" kaffe, kan flate kniver muligens presentere kaffen best. For mediumbrent mer eller mindre standard kaffe, vil det sikkert være nyanser fra kaffe til kaffe, men jeg vil gjette at det er hipp som happ hvilken kvern man da vil sette mest pris på smaken fra. Konklusjonen min er at med mindre du skal bruke mye lysbrent høykvalitetskaffe, så tror jeg at Svart vil gi deg mest for pengene med tanke på smak. Brukervennlighet har jeg ingen info om, utover det du kan finne på YouTube. (Selv bruker jeg bare manuelle kverner )

Litt mer fabulering og flere tankedrodlerier sterkere knyttet til trådstarters opprinnelige spørsmål: La oss tenke oss en måleindikator - FUKMI (), Foreløpig Uidentifisert Kvantitativ MåleIndikator. Denne er sammensatt slik at den gir en kvantitativ oppsummering av mengde av liv, type av liv, samspill mellom livstyper, sanseutvikling, kognitiv utvikling med mer. I millenniet før livet oppstod er FUKMI pr def lik 0, i millenniet vi befinner oss i er FUKMI pr def lik 100, og i millenniet der masseutryddelsen etter asteroiden for 65 mill år siden var på sitt mest destruktive er FUKMI 67,5. Den tenkte beregningsmodellen for FUKMI samsvarer altså med dette, og med kjente relevante kvantitative fakta. En teknologhjerne som min vil da raskt dra en slutning at FUKMI over tid da neppe noen gang stiger mer en 0,5 pr mill år (32,5 på 65 mill år). La oss si at noen kaller dette en evolusjonær lov. Øning av FUKMI < 0,5 pr million år. La oss tenke oss at man gjør nye oppdagelser som gjør at når man deretter kalkulerer FUKMI på nytt for nåtid, så har den steget med 10-gangen. FUKMI er 1000, ikke 100. Sensasjon! "Evolusjonsloven" er oversteget radikalt! Evolusjonsteorien er motbevist! Eller? Tvilsomt. Evolusjonsteorien har jo i virkeligheten ikke gjort seg avhengig av en "FUKMI", og da er det jo selvsagt snodig å bruke den mot den. Den reelle evolusjonen kverner videre i den virkeligheten vi lever i (dog i vårt millennium sterkt påvirket av menneskelig aktivitet) uavhengig av hva våre mer eller mindre gode kvantitative betraktninger i Excel-ark mm forteller. Virkeligheten teller. Mer enn hypoteser og regnestykker som søker å modellere dem. Men likevel: Hva om FUKMI ble kalkulert til 100 000 etter nye oppdagelser? Hvor skråsikre skal vi være?

Selv om jeg er en agnostiker (på grensen til ateist) som synes at evolusjon som prosess er overveldende støttet av evidens fra alle relevante fagfelt, så finnes det muligheter for litt kreative variasjoner. Men det krever at man lar tvilen skape sprekker i skråsikkerheten Så her er noen tanker som jeg håper kan være kilende ... For det første er det rom for en Gud, for den som ikke tolker Bibelen helt bokstavelig. En Gud som skapte livet, med en innebygd mekanisme - evolusjonen - for å gjenskape seg selv i stadig nye former og farger etterhvert som tiden passerer, som et enormt kaleidoskop. Man kan med en slik tolkning si at Gud skapte menneskene og alt liv rundt oss, alle forgjengerne og alle etterfølgerne som skal komme. Hvis man altså tror på Gud For det andre er det mulig å tenke seg tilfeller av ekstern inngripen i evolusjonen. 3-4 milliarder år er lang tid, og åpner ikke bare for at små evolusjonære mikrosteg akkumuleres opp til store sjumilssteg, men også at usannsynlige hendelser blir mer sannsynlige. Kan man tenke seg "ekstern bensin" på evolusjonens bål? Besøk av levende liv fra andre steder i universet, eller brokker av liv-boostende molekyler ramlende inn utenfra? Eller for den saks skyld en intervenerende Gud, som av og til bruker en smule av sin allmakt til å dytte evolusjonen i guddommelig retning? Men jeg kjenner også på en skråsikkerhet som ikke slipper taket. Jeg er temmelig sikker på at artene som har vært og artene som er, ikke har oppstått ved et "Poff!" - ferdigformet og løsrevet fra artene de ligner og/eller artene de erstatter. Tvert i mot utvikler nye arter seg sakte (mulig enkeltunntak for "bensin på bålet", da ), og med tydelige likheter (DNA, utforming, egenskaper) til artene de kommer fra. Og der er hjertet i evolusjonsteorien; beskrivelsen av de saktegående mekanismene bak artenes opprinnelse.

Jeg er definitivt en nerd, ingen tvil lenger. Jeg synes altså at Lance Hedricks siste video er superinteressant - og temaet er kaffekverners partikkelstørrelsedistribusjon og dennes innvirkning på brygging og smak på kaffe, og hvor godt sikting funker som forbedringstriks. Kan det bli smalere? : Litt av grunnen for min interesse er kanskje at han sammenlikner den første håndkverna jeg kjøpte med den aller siste jeg kjøpte: Ikke uventet finner han det umulig å få dryppkaffen fra Porlex i nærheten av like god som den fra Pietro, selv med iherdig sikting for å fjerne "fines". Men analogien hans med "fines" som dryppkaffens krydder synes jeg var det meste slående i denne videoen, både for mye og for lite kan gi ubalansert kaffesmak. Det er i så fall neppe noe poeng i å søke etter kverna med ekstremt lite "fines" - ekstreme egenskaper gir ikke nødvendigvis balanse - det er passelig mye som er best. ☕

Det var ikke kaffen sin feil. Tok siste siste halvdel av den nå, brukte nyfilter. Kvernet grovere enn i går, forlenget bloom til 2 minutt, og utførte jevn helling med 6-7 g/s - og resultatet ble skikkelig godt Totaltid 4:15.

Tre mulig avsporinger fra meg her, beklager på forhånd hvis det blir for mye på siden. Det nevnes komplekse øyne - og der er det noen krepsdyr som peker seg ut: Sjøknelerne (wiki). Der mennesket har reseptorer for å oppfatte 3 ulike farger (som hjernen vår prosesserer fram millioner av farger fra), så har sjøknelerne reseptorer for 12-16 ulike bølgelengder/farger, og noen av reseptorene kan også justeres på bølgelengde. Det som betraktes som en sannsynlig forklaring, er genduplikasjon (wiki), som åpnet for flere separate "oppskrifter" på reseptorer. Videre endringer av genene ga flere reseptorvarianter, og de reseptor-settene som ga bærerne økt mulighet for å formere seg, ble mest videreført. (Selv om sjøknelerne har svært avanserte øyne, er det likevel ikke sikkert at synssansen som sådan er bedre enn menneskets, vi bruker hjernekraft som en reke ikke har for å booste opp synssansen vår.) Anbefaler å lese en skikkelig gammel tråd for de som vil tenke over friheten ved tvil og tyranniet ved skråsikkerhet: Dubito Ergo Cogito, eller Skråsikkerhetens tyranni På norsk omfatter "bevis" både det engelske "proof" og "evidence". Hvis man med bevis mener "proof" kan akseptkriteriet settes temmelig høyt, feks at man ønsker en video av at en art føder et individ som er en annen art. Er man der, så er det jo helt korrekt at evolusjonsteorien ikke er bevist/proved. Hvis man derimot skulle mene at bevis er gitt av at all observert evidens er i tråd med teorien (eller at teorien kan videreutvikles for å stemme med observasjonene uten å endre grunnpreg), så er evolusjonsteorien bevist. Grundig.

Min siste rosa pakke med V60-filter (sikker et par år siden jeg kjøpte den) begynner å bli slunken, så for et par uker siden kjøpte jeg en ny pakke hos Bergen kaffebrenneri på Møhlenpris - og den var grønn. Filtrene er ikke helt like: Rillene i sammenføyningen er bredere på de nye. Men jeg kan ikke kjenne stor forskjell på papiret, begge er ruglete på utsiden og glatte inni. Det er ikke umulig at det gamle papiret er litt mykere, men det er i så fall ørsmå forskjeller. Brygget en V60 i formiddag med nyfilter for første gang, og bryggetiden ble som forventet. Kaffen var imidlertid ikke optimal på smak (et snev snerpende), men det kan skyldes både slurv med teknikken og kaffen i seg selv (det var zip-pose med 64g Geisha som ble brent 13/9-23 og har ligget i et hjørne av fryseren siden 23/9-23 - gjenoppdaget i går...). Jeg trekker ingen konklusjoner på filteret med bare én test, selvsagt Hadde vært interessant og prøvd de to ulike filtrene i en V60 Switch - helt den full av varmt vann, åpne ventilen og ta tiden det tar for vannet å passere de de ulike filtrene. Men jeg har ingen Switch og heller ingen planer om å kjøpe en ...

Jul- og nyttårskaffe i postkassen da jeg kom hjem fra jobb i dag ☕ 🎅🎄 Bestilte på tirsdag, brent og sendt på onsdag og over Langfjella til postkassen på fredag - imponerende! Gidder ikke å drasse med meg Robot-en dit jeg skal være i jul- og nyttårsferien, så espressovarianten blir nok brukt i V60/aeropress/trakter i stedet - Wendelboes espresso-røsting passer fint for de som ikke er vant til hans mest lysbrente varianter.

Det er Kulturdepartementet som er NRKs Generalforsamling og fastsetter vedtektene for virksomheten https://info.nrk.no/vedtekter/ Noen sitater fra disse: § 12 NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. § 13 NRK skal ivareta ytringsfrihet og ytringsvilkår for borgerne. NRK skal være redaksjonelt uavhengig og være balansert over tid. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. § 18 NRKs tilbud skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet. § 21 NRKs tilbud skal i hovedsak være av redaksjonell karakter. NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping. NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde. NRKs tilbud skal appellere til alle aldersgrupper. Et redaksjonelt innslag der en part får uttrykke sitt syn som innebærer kritikk av en annen part, der den andre parten også får uttrykke sitt syn, og der redaksjonen i tillegg drar inn "modererende" synspunkter fra en fagperson innen feltet, synes for meg å være ren plankekjøring. Det er lite å kritisere NRK for, de har speilet en debatt og tilført faglighet. Dette må da være godt innafor NRKs samfunnsoppdrag (selv oppfatter jeg reportasjen å ha et passelig snev av underholdning, litt som en livssynsversjon av Norge Rundt ).