herzeleid

Kjedelig å se en relativt stor norsk satsing snuble. Det hintes kanskje til i denne artikkelen, men interessant å se gamespot sin artikkel som i klartekst kommenterer den politiske vinklingen (som gamespot sin journalist sympatiserer med). Spent på å se om det kan bidra til å veie opp for noen av spillets tilkortkommenheter salgsmessig. Jeg håper det, da vi ikke akkurat er bortskjemt med spillutviklingsstudioer i Norge selv om jeg vil tro kundegruppen kanskje er litt begrenset.

Om en faktisk har kledd ut sivile som militære for at fienden skal skyte dem først vil jeg egentlig si det er verre enn henretting av krigsfanger og ikke kan forsvares. Vi snakker da i praksis om henretting av sivile. Så gjenstår det å se om det faktisk er reelt. Fæle enkelthendelser forekommer i krig, men jeg tviler sterkt på at noe så ugreit er godkjent lenger oppe i systemet. Dette er sånt Hamas gjør. Vi snakker egentlig ikke lenger ‘krigsetikk’ men bare ‘etikk’. Å sende uskyldige sivile i døden som lokkemat er så etisk ugreit at jeg tviler veldig sterkt på at dette er en taktikk som er godkjent på noe høyere nivå, og som i andre tilfeller håper jeg det er overdrevet eller tatt ut sv sammenheng. I alle tilfeller vil jeg oppfordre til å ikke gå seg vill i ‘blodtåka’. Israel har gode grunner til å fortsette striden mot Hamas, og døde palestineres blod er i mine øyne i stor grad på Hamas sine hender. Det betyr likevel ikke at alt Israel gjør er greit eller at ikke noen på lavere nivå kan gjøre helt uakseptable feil, slik vi har sett før og kanskje ser her.

Å kle opp sivile i militære klær og jage dem i klørne på fienden blir aldri greit, uavhengig av hvor ille Hamas er. Om dette faktisk forekommer kan det ikke unnskyldes.

Mulig det var enklere om man brukte "downgrader" modden før installasjon, men da må man oppgi steam innloggingsdetaljene sine til en tredjepart. Alternativet var å laste ned en drøss med filer via konsoll og deretter kopiere over til riktig mappe og gjøre en fil skrivebeskyttet for å unngå at spillet oppdaterer seg automatisk, noe som var ganske styrete. Selve innstalleringen fra GOG var temmelig rett frem.

Jeg får litt assosiasjoner til "Black Lives Matter" opptøyene for et par år siden, der det var mye vold, plyndring og lovløshet, men der mesteparten angivelig likevel var fredelige demonstrasjoner som tross tidvis hatefulle standpunkt i hovedsak dreide seg om frustrasjon over en opplevd urettferdighet. Jeg håper mediene og eksperter vil være like interesserte i å dekke eventuelle positive sider og "gode" grunner. For et par dager siden hørte jeg et interessant BBC innslag der "begge sider" virket enige om at misnøyen og demonstrasjonene i stor grad kom av en klasse mennesker som ikke ble hørt, kom dårligere ut av politikken som føres og hadde opplevd reel urettferdighet, og NRK hadde nylig en reportasje om det samme. Enkelte mente disse demonstrasjonene ville føre til at dette måtte tas alvorlig og ikke kunne avfeies, men det blir interessant å se når en gjør opp status om en tid.

Det er vel for GOG versjonen? Ut fra hva jeg kan se er det fortsatt et lite eventyr å installere for steam-versjonen?

Hvis man kan komme med et positivt apropos har jeg endelig fått somlet meg til å se en del av House of the Dragon og synes måten de utforsker tema som etnisitet, seksualitet og kvinnerettigheter er veldig interessant og "passe", i mangel av et bedre ord. Som i originalserien er det et relativt stort etnisk mangfold, som implementeres på en måte som gir de ulike "fraksjonene" sitt eget særpreg heller enn at "alle har mangfold", og dermed gjør det lettere å differensiere dem og få innsikt i deres særegne kulturer. Når nettopp dette så problematiseres synes jeg det hele blir enda mer interessant. Fortsatt ikke ferdig med sesong en, men foreløpig en opptur og for meg et godt eksempel på hvordan slike tema bør utforskes.

Nå synes jeg du er ganske uærlig. Det er åpenbart ikke hudfargen, kjønnet eller alderen til han som slår som påvirker reaksjonene her men omstendighetene og de forutgående handlingene fra motparten. Det er en vesensforskjell mellom at noen blir voldelige når aktivister bruker fysisk makt, evt. vold, for å hindre dem fra å gjøre lovlige aktiviterer, og gatekriminaliteten vi generelt bekymrer oss for. Mannen burde selvfølgelig ikke slått da aktivistene fysisk holdt han tilbake og dyttet ham, men slike hendelser er på et vis mer ‘tosidige’ enn ran og overfall av fremmede på gaten eller knivstikking på bakgrunn av etnisitet eller legning. Dette tror jeg egentlig du også ser. Og for at det ikke skal være tvil; dette gjør selvfølgelig ikke volden ‘greit’.

Kommer Gamer til å anmelde moden? Skjønner at mods normalt ligger "utenfor" men virker jo som dette er det nærmeste vi får et Fallout singleplayer spill på en stund så kunne vært interessant.

Jeg tror en må forsøke å ta innover seg at noe forekommer i enkelttilfeller hos en part, men slås ned på, og at en har noe som fundament for hele sin krigføring.

Jeg tror igrunn de fleste av oss er mer eller mindre ignorante når det gjelder hva en regner inn og ut av slike definisjoner. "Manosfæren" er nok i mange tilfeller tilsvarende "såpestykke-begrep" som "woke", der en gjerne definerer inn mye en misliker og gjerne bruker begrepet i seg selv for å diskreditere andre. Generelt tenker jeg det er et kvalitetsstempel at en ikke bruker slike begreper.

Jeg tror det er en feilslutning å konkludere ut fra svært begrenset innsyn i andres situasjon at menn flest ikke tar "sin del". Av det jeg har sett av tidligere undersøkelser bruker kvinner og menn omtrent like mye tid på "arbeid" der kvinner bruker noe mer tid hjemme og menn noe mer på jobb. I sum bruker menn litt mer tid. Tallene er riktignok gamle, og blir så vidt jeg kan se oppdatert i høst. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen Det virker med andre ord ikke å være snakk om at menn ikke gjør sin del, men at kvinner og menn begge gjør omtrent like mye for at husstanden, og familien, skal gå rundt. Kvinner gjør litt mer i hjemmet mens menn gjør litt mer for at familien skal ha et hjem. Videre tror jeg mye av denne kjønnskampen en del forsøker å skape i forhold til bidrag hjemme og på jobb gjør mer vondt enn godt, og til dels bunner i et litt mørkt menneskesyn. De fleste familier gjør antagelig sitt beste for å få hverdagen til å gå rundt og lever ikke i overflod, men finner en fordeling av arbeidsbyrden som fungerer for dem. Han tar litt større belastning på jobb, hun litt større belastning hjemme. Å gjøre det til en kamp mellom kjønnene eller at menn ikke tar sitt ansvar tror jeg er lite hensiktsmessig og unødvendig antagonistisk.

Jeg tenker alt med måte. Svake sider kan ofte jobbes med og for mange vil det nok være en nødvendighet for å oppnå det livet en ønsker. Ønsker en partner og familie må en kanskje ta tak i noen av sine svake sider eller mindre heldige/attraktive handlingsmønstre. Jeg tror det, særlig i en tid med så mye "ensom" underholdning, er en risiko for at en tenker "ta meg som jeg er" og trekker seg tilbake foran pcen, mobilen eller tven mens en river seg i håret over at den versjonen av den man er ikke lykkes på de digitale "kjøttmarkedene". Men som sagt, alt med måte.

Jeg synes veldig mange av disse kronikkene bærer preg av å kjempe mot stråmenn eller velge seg ut de dårligste eller minst rimelige argumentene hos motparten. For jeg tror de fleste som snakker om å senke krav først og fremst tenker på krav som hindrer en i å finne en partner å tilbringe livet med. For de aller fleste kvinner og menn er antagelig ikke det en veldig stor utfordring, de aller fleste finner jo noen noenlunde like seg selv. Men for de som stadig opplever å ikke nå opp hos dem de selv velger kan det være verdt å tenke gjennom hvorvidt parametrene en velger ut fra er hensiktsmessige, både om de er realistiske og faktisk kommer til å gjøre en lykkeligere. Kanskje bør en heller snakke om å "justere" kravene. Og når det gjelder å ta seg sammen kan det faktisk ligger mye i det, og en andel av de som mislykkes vil antagelig kunne hente mye på å ta seg i nakkeskinnet. Siste del av kronikken synes jeg snubler litt når en begynner å snakke om "skyld" og "ansvar". Når en til argumenterer imot at "alle skal få barn koste hva det koste vil" mener jeg en er alt for langt over i "stråmannland" - og der kan som kjent alt gå an.

Er det belegg for at dette primært handler om emigrasjon av flyktninger, eller at flere ikke-vestlige flytter fra enn til? For meg høres det mer sannsynlig ut at (høykompetente) arbeidsinnvandrere, etnisk svenske og innvandrere/flyktninger som har lyktes relativt godt i Sverige reiser ut av landet for å prøve lykken andre steder, mens gruppen som tross utenforskap i stor grad er avhengig av den svenske velferdsstaten blir værende. Men jeg kan ta feil?

Og det er dette jeg kaller å sette fyr på en allerede eksisterende kruttønne.

Interessant kommentar, og interessant at den tar for seg noen av rotårsakene til urolighetene vi ser, og mange av oss har fryktet og advart mot over lenger tid, heller enn å redusere det til "sosiale medier". Jeg hørte her om dagen en diskusjon på BBC om de samme opptøyene, der begge "sider" i stor grad pekte på noen av de samme rotårsakene, som jeg håper vi også vil forsøke å forstå i Norge. Sosiale medier kan bidra til å sette fyr på eller forsterke eksisterende "kruttønner", men jeg tror i liten grad de alene vil klare å skape dem.

Det var et svar på spørsmålet ditt om hvem som skulle betale Egypt - der det tross alt allerede betales enorme summer fra verdenssamfunnet. Spørsmålet blir om det er noe mer et luftslott enn ideen om at de samme dypt radikaliserte menneskene skal ha en egen stat for bare dem, fordelt over to separate områder adskilt av en fiendtlig innstilt stat. Av dårlige og lite realistiske alternativer er det ikke gitt at å sukre pillen for de arabiske nabolandene og be dem overta trenger være det verste. Palestinerne vil vel helst kaste jødene på sjøen, så deres ønsker kan vi ikke fult ut etterkomme, men alternativet over gir dem i alle fall en fremtid og vi får jo håpe at de fleste aller mest ønsker en fremtid for sine barn. Men jeg er enig i at det mest sannsynlige scenariet er nok ‘mer av det samme’ i mange nye tiår. Det vil jo forutsette at en viss lov orden orden faktisk håndheves, kanskje med hjelp fra det internasjonale samfunnet. Egypt er en sterkere stat enn Libanon og hadde ikke trengt å stå alene, og en må nesten forutsette at palestinerne ikke hadde fått lov til å bygge enorme våpenreserver for å angripe Israel. Samtidig kunne det hevet terskelen for at Israel turte (og trengte) å gå inn.

Det måtte vel være de samme som betalte for Gaza da Hamas styrte. Jeg liker, som nevnt tidligere, tanken på en Egyptisk overtakelse med store økonomiske bidrag fra omverdenen. Det burde kunne bidra til bedre forhold for alle, mest av alt palestinerne.

Jeg tror du nesten må velge den inngangen fra begynnelsen av. Det blir rart å kalle andre rasister, for så å si at du ikke ønsker persondiskusjon men å diskutere sak.

Igjen en veldig god kronikk av Skartveit, og jeg synes hun står frem som et virkelig lyspunkt i mediebildet. Dette er jo heller ikke på noen måte en renvasking av Israels regjering, som i kronikken får det glatte lag, men en kritikk av regjeringens utenrikspolitiske linje. Jeg synes vi har få kommentatorer som så godt klarer å se det sterkt kritikkverdige Israel gjør samtidig som hun "husker" at Hamas utløste striden og er sentrale i å opprettholde den, i tillegg til å ha et kritisk blikk på Norges politikk.

Hvor er det du mener å se dette du reagerer sånn på? De fleste jeg kan se som påpeker det uheldige ved å anerkjenne palestinsk selvstyre i forlengelsen av terroraksjonen virker å følge samme argumentasjon som du selv gjør over, og som jeg selv er enig i. Synes du selv det å hoppe inn i en tråd for å slenge stygge ord mot andre er særlig konstruktivt?

Israel er åpenbart et demokrati, selv om de gjør en del ting de fleste av oss nok er uenige i. I utgangspunktet slår dette meg som en urimelig reaksjon, men om jeg forsøker å sette meg i Israelernes situasjon kan jeg på en måte forstå det og; Israel ble utsatt for et groteskt og enormt terrorangrep. I det følgende velger Norge av alle ting å anerkjenne motparten, og indirekte belønne angriperne. Det virker naturlig å anta at Norges reaksjon vil bidra til at slike terrorangrep fremstår mer attraktive for Palestinerne, og rettferdiggjøre grusomhetene internt. At en slik handling oppfattes fiendtlig er sånn sett ikke så rart.

Jeg synes generelt det er uhensiktsmessig å bruke denne typen statistiske tendenser for å skille mellom slike rettigheter. Det virker ikke rimelig at en som kvinne skal måtte jobbe lenger fordi andre kvinner lever lenger, så jeg mener lik pensjonsalder er mest riktig. Et annet moment å ha i mente er at kvinner har et veldig mye høyere sykefravær enn menn. At kvinner lever lenger betyr ikke nødvendigvis at de er arbeidsføre lenger, og å presse den sykeste halvdelen av befolkningen til å stå lenger i jobb virker heller ikke rimelig. På sikt ser jeg for meg at vi blir tvunget over i en stadig mer behovsprøvd pensjonsalder, der "alle" må stå lenger om de ikke har private ordninger, mens de med dårlig helse vil pensjoneres før. Gitt kvinners høyere sykefravær kan vi godt ende med det motsatte av det TS foreslår, i praksis en lavere pensjonsalder for kvinner.

Litt av utfordringen virker også å være en manglende forståelse av at det ikke bare er ‘befolkning’ som sådan som betyr noe, men også hvor stor andel av nevnte befolkning som bidrar og hvor stor andel som må forsørges. Med så lave fødselstall vil nødvendigvis tyngdepunktet flyttes mot en eldre befolkning, med tilsvarende høyere utgifter. Så vi må nok belage oss på å ha mindre å fordele på flere. I et slikt scenario tror jeg få vil se det som hensiktsmessig å sponse enslige barnløse.