herzeleid

Jeg tror ikke nødvendigvis følelsen av å være en taper eller ensomheten blir så mye mindre av å måtte betale for nærheten eller illusjonen av en relasjon, men jeg kan selvfølgelig ta feil. Avstanden kan øke gjennom at en i stede for å jobbe for å bygge relasjoner kan ende med å betale for falske relasjoner.

Jeg mistenker at det hjelper veldig lite på ensomheten, og kanskje bidrar til å sementere den og senke selvfølelsen ytterligere. Kanskje kan det også bidra til å øke avstanden til kvinner og fungere som en hvilepute. Dette er selvfølgelig basert på spekulasjon, men jeg har vondt for å tro at friske menn som sliter vil få det noe bedre av dette. Av menn er det kanskje de som har det ok og "skeier ut" en gang i blant som vil nyte best av lettere og tryggere tilgang.

Ja det er nettop det. Alt var enklere før i tiden

Kjenner jeg savner tiden der prosessorkrav ble oppgitt i megaherz. For en som ikke har noe forhold til prosessormodeller blir det fort litt detektivarbeid for å finne ut hvordan en ligger an sammenlignet med krav og anbefaling.

Eldrebølgen, jeg burde nok uthevet deg i svaret ditt.

Kanskje kan den det, men det forutsetter nok at en enten ikke tenker at vi blir stående på et 2023 nivå hva teknologi og utslipp gjelder, eller at en ikke setter utslipp høyest.

Jeg har lurt litt på i hvilken grad dette (eldrebølge og få unge) til dels kan løses med outsourcing til lavkostland. Om en ser for seg at vi fortsetter i en retning med økt effektivitet og automatisering og klarer å holde inntektene per inbyger oppe kan en jo se for seg at en etablerer fasiliteter i lavkostland, der en har motsatt problematikk, eventuelt kjøper arbeidskraft fra disse landene. De siste tiårene har vi på mange måter gjort det motsatte, hatt en innvandring som fører til enorme utgifter og forsterker eldrebølgen, men det er jo ikke gitt at det trenger å være slik. Kanskje ender store deler av den vestlige verden med noe mer lignende ‘fremmedarbeidere’ slik en ser i ‘land vi ikke ønsker å sammenligne oss med’.

En bør nok være forsiktig med å ta denne artikkelen for god fisk, da det her er snakk om relativt tabloide uttalelser fra en som prøver å selge boken sin, og om du går tilbake til originalkilden vil du se at the Guardian har måtte legge til en kommentar om at noen av påstandene måtte trekkes fordi forfatteren (lykke-eksperten) hadde misforstått kilden han brukte.

Om sitatene hennes er gjengitt korrekt fremstår hennes gode holdninger ovenfor transpersoner veldig, veldig mye tydeligere, konkrete og beviselige enn nevnte ‘transfobi. Det får også anklagene om ‘fobi’ til å fremstå litt rare; «I know and love trans people, but erasing the concept of sex removes the ability of many to meaningfully discuss their lives.” «I respect every trans person’s right to live any way that feels authentic and comfortable to them. I’d march with you if you were discriminated against on the basis of being trans.» «I believe the majority of trans-identified people not only pose zero threat to others, but are vulnerable (…) Trans people need and deserve protection.» «I happen to know a self-described transsexual woman who’s older than I am and wonderful. Although she’s open about her past as a gay man, I’ve always found it hard to think of her as anything other than a woman, and I believe (and certainly hope) she’s completely happy to have transitioned.» «I feel nothing but sympathy towards those with gender dysphoria, and agree with the clinicians and therapists […] who want to see a proper exploration of the factors that lead to it.»

Jeg er spesielt nysgjerrig på hvor stor andel av disse som selv er ‘trans’ og hvor mange som bare ‘kjemper’ for ‘saken’. Det meste negative jeg har lest om Rowling virker å komme fra folk som selv ikke er trans, og en kan kanskje se for seg at mange transpersoner ikke er spesielt glad for ‘kjempingen’ på deres vegne. Som du påpeker ødelegger kanskje ‘kampen’ vel så mye som den gjelder, og jeg vil tro det er ganske frustrerende å se på for en del transpersoner.

Så hun har en annen oppfatning av hva det vil si å være transkjønnet og er redd for at både menn og transkvinner i ‘kvinneområder’ kan medføre fare for kvinner? Både det og boken kan kanskje med et tilsvarende kritisk blikk karakteriseres som en fobi mot menn. Voldemort selv er jo en mann så det kan kanskje sies å være et mønster der og. Om hun ‘forstår at transpersoners rettigheter ikke utgjør en trussel mot noen’ vet jeg ikke, men sannhetsgehalten i påstanden avhenger kanskje av hvilke rettigheter det er snakk om og hva en legger i trussel. Igjen slår det meg mer som et tilfelle av ulike meninger. Som sagt, virker det du skriver å være en innrømmelse av at en ikke egentlig sitter på noen rene ‘transfobiske’ uttalelser eller handlinger, men at en mener at mønsteret tilsier at summen av det hun gjør tilsier ‘transfobi’ hos henne? Ellers synes jeg det er rart at du faller tilbake på ‘de som har bestemt seg kan ikke overbevises’. Mange av oss er nok ikke like ‘inne i’ ‘kulturkrig’ og for egen del har jeg derfor stort sett tenkt at det nesten må være noe mer her. Jeg skjønner at dette er et felt der dere er rykende uenige, men sett utenfra skulle en kanskje tro diskusjonen kunne foregått med litt mindre merkelapper og lavere temperatur, og at det dreide seg mer om en uenighet en kanskje bare må akseptere. Men som sagt, mulig det fortoner seg annerledes for dere som følger dette tett.

Igjen tviler jeg ikke på at det er godt ment fra Fossum, men om innlegget er ment å bidra i debatten fremstår det mest som et (mal)apropos der en tillegger hele grupper egenskaper og ellers mer viser støtte enn å bidra med nyttige tanker. Jeg skjønner at det kanskje her er kolleger som slutter rekkene rundt en sak de brenner for, men ut over fortellingene om sine egne erfaringer med transpersoner fremstår det til dels som en kamp mot stråmenn; Er det virkelig noen som mener den angivelige fanesaken "jeg vil bare være i fred og ha det fint med meg selv" er skummel? Er det noen som har spådd at transpersoners eksistens skulle føre til at samfunnet falt sammen? Videre fremstår det litt spesielt å kommentere saken (om dette er ment som en kommentar til saken vi diskuterer) med at "snøfnuggenes hylekor overdøver alt og stjeler tid" når det tilsynelatende er hans meningsfeller som har gjort dette til en sak i det hele tatt. Dette innlegget føltes nok godt å skrive, og er forhåpentligvis god å lese for noen, men som bidrag i diskusjonen er jeg redd det har liten verdi da det primært virker å bygge motsetninger og gruppetenkning (både om transpersoner, Rowling og de han karakteriseres som TERFs).

Dette ble riktignok svært langt, men det er vanskelig å se den konkrete transfobien her. I stedet fremstår det mer som en lang rekke tolkninger. Om jeg leser deg riktig er dette egentlig essensen i hvordan "transfobien" hennes kommer til uttrykk: Hun har skrevet en bok om en drapsmann som ikke er trans, men har på seg kvinneklær og en bok om en som ikke blir drept for påståtte transfobe meninger men likevel omhandler hets fra transbevegelsen og sånn sett kan relateres til konflikten hun står i Hun har skrevet en tweet der hun uttrykker at alle skal få leve og kle seg som de vil, men en kan tolke setningene "transfobt" Du mener Rowling tar feil når det gjelder biologi Hun trykket "like" på en tweet ved en feil og hun tar ikke tilstrekkelig avstand fra andre som av meningsmotstandere blir karakterisert som "TERFs" Hun inntar offerrollen Jeg skjønner at en antagelig mener det er summen av aktivitet som gjør henne "transfob", men det er vel i så fall en erkjennelse av at hun ikke har gjort eller skrevet noe som i seg selv er "transfobt", eller er det mer konkrete hendelser eller uttalelser ut over dette? Hvis ikke sliter jeg litt med å se hvordan en rettferdiggjør kraftsalver som "transfobt korstog", og sterk uenighet fremstår kanskje som en mer presis beskrivelse, med mindre en velger å anta at hun er drevet av noe mye verre enn hun gir uttrykk for? edit. og takk for det omfattende arbeidet du la ned

Da er vi igjen inne på denne ‘konspirasjonsteori-diskusjonsformen’, der en nekter å fremlegge beviser fordi de som ikke tror er utilgjengelige uansett. Jeg tror mange av oss er ganske interessert i å finne ut hva konkret dette ‘transfobiske korstoget’ består i, men til tross for at anklagen er temmelig grov og konkret virker bevisene å være svært vage.

Hele kritikken faller i mine øyne sammen når han "fastslår" og baserer hele standpunktet på at hun driver et "transfobisk korstog", samtidig som han virker fullstendig uvillig til å legge frem noe transfobisk hun har sagt eller gjort.

Først av alt; Jeg tror på at Rune Fjeld Olsen virkelig mener godt, men teksten hans er så symptomatisk for hele denne debatten og minner i så stor grad om en form jeg tidligere primært forbant med med konspirasjonsteoretikere, at det er til å få hodeverk av. Han har påstått hun driver et "transfobisk korstog", men holder seg for god til å peke på noe konkret, og henviser til en ~18 min youtubefilm til en fnisete random som heller ikke peker på noe særlig konkret, før han hevder at det "virkelig avslørende" er hva andre hun omgås med angivelig mener, der en henvises til ytterligere ~30 min fra enda en random på youtube. Det blir på mange måter også en form for "inception-bevis" der det "virkelig avslørende" ikke er hennes handlinger eller utsagn, men hvem hun omgås med, fordi deres motivasjon avsløres av hvem de omgås med og henter støtte fra, som igjen er grupper som angivelig "AKTIVT jobber MOT kvinners tilkjempede rettigheter" osv. Dette var en debattform en inntil nylig, særlig på dette forumet, slo ganske hardt ned på, fordi en erfarte at enkelte som hadde problemer med å (be)vise noe konkret endte med å linke til lange "videobevis" som sjelden holdt vann, fra tilfeldige smartinger som kunne "bevise" alt fra at 9/11 var en "false flag", til at Holocaust var en "hoax". En ender med andre ord med å fremme svært konkrete og grove beskyldninger, men kommer så med svært vage og ofte mangelfulle "bevis", som gjerne krever mer av "motparten" som faktisk må høre/se gjennom det hele. Jeg tror mange av oss, kloke av skade, blir skeptiske når noe som burde la seg bevise på noen få linjer med linker til konkrete uttalelser/kilder ender i 45+ min youtuberandoms. Bottom line; Har en svært grove og konkrete beskyldninger å komme med bør dette også la seg konkretisere og en bør kunne henvise til de konkrete ytringene eller handlingene. Det er tross alt det hele argumentasjonen hans er fundert på.

1: Hos NRK skriver han at hun driver et ‘transfobisk korstog’. Det er ganske mye drøyere enn å si ‘jeg er uenig/mener det noen sier er problematisk’. 2: Hos NRK skriver han om spill utviklet av russere. Det er dermed ikke ‘whataboutisme’ men diskusjon rundt det han skriver.

Jeg leste den samme saken, og stusset mest over at en i en NRK-artikkel uten videre velger å "fastslå" at JKR kjører et "transfobisk korstog". Nå følger ikke jeg det hun skriver, så jeg kan ha gått glipp av dette, men de gangene tematikken har vært oppe har det for meg ikke fremstått helt rimelig å uten videre akseptere hennes motstanderes mest ufine karakteristikker, og i den grad det dreier seg om meningsuenighet virker det uryddig at artikkelen uten utdyping fremlegger disse ensidige karakteristikkene.

Et åpent spørsmål er kanskje hvor mange som egentlig føler på dette selv. Det virker gjennomgående i artikkelen at "alle" reagerer på vegne av "Noen Andrè" som kan bli "trigget" og opplever kroppspress, og en kan jo spekulere rundt i hvor stor grad noen faktisk ble "trigget" eller om det handler vel så mye om å kjempe en antatt "god kamp".

Om en blir "trigget" av dette tror jeg innsatsen bør settes inn på å hjelpe de elevene som har såpass store utfordringer med kropp og mat heller enn å fjerne en interessant oppgave. For oppgaven i seg selv slår meg egentlig som veldig fin og med interessante problemer. En hører jo gjerne at matte fort blir for abstrakt og at elever sliter med å relatere det til noe konkret, så det er synd om så konkrete oppgaver må ut fordi noen blir "trigget".