herzeleid

Du bommer igjen. Jeg krever ingen ting. Jeg påpeker at det ikke er snakk om et upolitisk arrangement som kun handler om inkludering og mangfold. Nettopp, derfor fremstår argumentet ditt om at "de som ikke vil ha polarisering er de som møter opp" så lite gjennomtenkt. Jeg opponerer ikke, jeg påpeker at noe ikke er upolitisk og handler om mer enn kun inkludering og mangfold.

Jeg tror nok vi går mot et samfunn med mindre markant nasjonalt fellesskap og sikkerhetsnett, med mer fokus på gruppetilhørighet (også på tvers av landegrenser) og å klare seg selv, litt som i USA. Fødselstallene vil nok bidra til å gjøre det utfordrende å betale for og ta vare på eldre, men jeg tror en relativt sterk segregering vil bidra til ulike løsninger for ulike grupper, der viljen til å betale for andres løsninger vil være mindre. Når det nevnes høy andel barn født av mødre fra andre land tror jeg en bør reflektere over i hvilken grad en har tilbudt et norsk samfunn å integrere seg i. Mantraet var jo lenge "multikultur" der en har vært redd for å be om og kreve tilpasning. Samtidig virker ikke nordmenn flest særlig interessert i å integrere seg i det multikulturelle, der en ser etnisk norske flytte fra områder med høy innvandrerandel. Det er nok ikke rett frem å integrere mennesker fra til dels svært fremmede kulturer om en ikke kan tilby naboer fra kulturen en forventer de skal integreres inn i. Til sist ble jeg usikker av tallene i artikkelen. Mener de at 26% av barna fødes av kvinner som ikke er etnisk norske, eller mener de at 26% av barna har en mor som faktisk kommer fra(selv er født i) et annet land? Sistnevnte skulle jo tilsi en veldig mye høyere andel av barn som ikke er etnisk norske.

Her bommer du igjen. Det er ikke snakk om hva "noen" gjør, men hva arrangørene eller hovedaktørene bak Pride gjør. Å påpeke at markeringene og "kampen" ikke er fullstendig upolitisk og har mer innhold ut over "nobrainer"-sakene er ikke å polarisere. Jeg representerer ikke en side, jeg påpeker et faktum jeg mener en må være klar over om en skal forstå noen av sidene. De aller, aller fleste er for frihet osv. og de aller færreste møter opp i disse markeringene. Å påstå at det er forbeholdt den lille minoriteten som faktisk møter opp å ikke ville ha polarisering fremstår ikke særlig gjennomtenkt.

Hva i alle dager er det du snakker om? Det er vel ingen som har benektet at homofile diskrimineres eller at mangfold og inkludering er en sentral del av budskapet. Det som påpekes er at det også ligger mer i markeringene/"kampdagene" og symbolbruken enn kun inkludering og mangfold, der det også tas stilling i mer utfordrende politiske spørsmål, som prostitusjon, forståelsen av kjønn og potensielt skadelig behandling av barn. Nettopp derfor fremstår det å late som det kun handler om inkludering og mangfold uredelig, og underslår at en kan ha andre grunner til å ikke ukritisk "tone flagg", bokstavelig talt.

Akkurat den taktikken, der en later som pride/regnbueflagget kun handler om ‘fine ting’, synes jeg er ganske synd fordi den ødelegger for den intelektuelt redelige diskusjonen rundt temaet som en kunne hatt, og skaper antagelig unødvendig polarisering. Ser en på ‘Pride’ og ‘Fri’ representerer begge i mange tilfeller syn på prostitusjon, kjønn og behandling av barn som en fint kan være enig eller uenig i uten å være mot ‘inkludering og mangfold’. Om en ikke gir etter når det kreves flagging kan det være nettopp derfor.

Jeg tror jeg i de siste postene har forklart hvorfor jeg tror ekstremisme og "anti-demokratiske" løsninger er lite hensiktsmessig, og hvordan det virker som dere på ytterpunktene "forer" hverandre. Det er antagelig ikke realistisk å "nå" deg i denne diskusjonen (som ser ut til å utvikle seg til en "gishgallopp"), og det er helt greit, men kanskje vil slike drypp likevel på sikt kunne bidra til å en refleksjon og moderasjon. Om ikke annet for andre som oppdager temaet, men i for stor grad finner et lende dominert av ekstreme stemmer.

Å påpeke at to ytterpunkter forholder seg lite rasjonelt til hverandre er ikke det samme som å si at standpunktene i kjernen er like gode. Som sagt er jeg ikke abortmotstander, men i innlegget jeg siterte innledningsvis legger du til grunn en relativt karrikert forståelse av deres standpunkter som jeg tror illustrerer nettopp at du ikke forstår, eller ønsker å forstå. Denne karikaturen tror jeg i beste fall begrenser seg til å beskrive en svært liten andel abortmotstandere som er like langt ute på den andre siden som deg selv. Å anta onde intensjoner hos andre tror jeg her er svært lite hensiktsmessig. Jeg tror en kommer lenger om en forsøker å se at det er snakk om vekting av to (eller flere) ulike hensyn, der kun de aller mest ekstreme ser det svart hvitt. Hensynet til kvinnens selvbestemmelse og til fosteret/det ufødte barnet/livet, og denne vektingen er ikke triviell. Det er derfor de fleste som støtter retten til abort også støtter å legge begrensninger på kvinnens selvbestemmelse. Antagelig er dette et spørsmål som for de aller fleste på begge sider handler mest om vekting av to hensyn en i utgangspunktet ønsker å ta. Noen vekter selvbestemmelsen høyest og noen det ufødte livet. Jeg tror få av disse er drevet av et ønske om at ‘kvinner skal lide’ (slik du skriver over) eller et ønske om å ‘drepe barn’ (som det andre ytterpunktet noen ganger hevder). Klarer vi å komme til denne erkjennelsen tror jeg også vi klarer å ha en mer voksen og sindig samtale om det som tross alt er et etisk vanskelig spørsmål.

"Gaslighte"? Jeg registrerer at dere på de "anti-demokratiske" ytterpunktene speiler hverandre svært godt men sjelden virker å forstå motparten. Som "ikke-abortmotstander" kan jeg likevel samtale med og forstå mange abortmotstanderes argumenter og motivasjon, og de aller fleste er nok ikke like ekstreme som dere på ytterkantene som ønsker å frata hverandre demokratiske rettigheter. Igjen kan jeg ikke annet enn å oppfordre til å oppriktig forsøke å snakke med hverandre, fortrinnsvis mer moderate stemmer, og forstå at andres motivasjon ikke nødvendigvis bare er ondsinnet. Jeg tror dere mener godt, på begge ytterpunkter, men jeg tror dere bidrar til det motsatte.

Jeg tror dette er et godt eksempel på hvor ekstrem man kan bli om en snakker om heller enn med. Tror du oppriktig at forbud mot eller ønske om forbud mot abort aldri er motivert av noe annet, som et ønske om å beskytte fosteret/barnet/livet? Ser du selv hvor udemokratisk ditt eget ytterpunkt fremstår? I samme innlegg som du anklager andre for å være anti-demokratiske argumenterer du for å behandle abortmotstand på samme måte som rasediskriminering, som vi har forbudt med lov. Med andre ord å frata abortmotstandere demokratiske rettigheter.

Det nevnes at nødhjelpen blir tatt av ‘gjenger’ og så solgt til høye priser og andre nevner at Hamas ‘stjeler’ nødhjelpen. Er dette primært i områder som Israel ikke kontrollerer eller har ikke heller Israel klart å organisere og beskytte utdelingen?

Og nettopp derfor skriver jeg eksplisitt over at jeg er enig i at en gjerne må forklare selve premisset men at jeg foretrekker at en ikke spoiler handlingen, selv om det kanskje kun er den innledende handlingen. En riktigere lesing er nok at om jeg hadde vært ganske sikker på at jeg skulle ha spillet hadde jeg ikke lest anmeldelsen.

Ja som sagt kan det godt hende jeg tilhører en minoritet her og at det er uproblematisk for de aller fleste, men for min del er det ofte et pluss å få oppleve også spillets første del uten å vite hva som skjer, og det å ikke vite om du treffer de andre figurene gjennom historien er ofte et spenningsmoment (var i alle fall det i ‘Firewatch’). Enig når det gjelder premiss/bakgrunnshistorie

Takk for fin anneldelse.hvis jeg kan komme med ørlite kritikk, og jeg er sikkert sær, men; jeg hadde satt pris på å ikke få avslørt begynnelsen, hva man finner ut når man kommer inn i sonen eller at en aldri møter de andre figurene ansikt til ansikt. Dette er sikkert informasjon som ikke betyr så mye fra eller til for mange, men for min del er det litt nedtur om for mye av (innledningen på) historien avsløres, eller spenningen ved hvorvidt en faktisk treffer de andre personene uteblir.

Da tror jeg kanskje poenget har gått en litt over hodet. Slik jeg leser det handler det vel mer om at kvinner i overveldende grad "regulerer" tilgangen på sex, mens når en først er over akkurat den "kneika" er det i større grad menn som avgjør om det blir noe mer enn nettopp det. Antagelig fordi terskelen for førstnevnte er så mye høyere for kvinner enn for menn, at om han først er vurdert god nok for det ene er han stort sett i det minste en aktuell kandidat for noe mer, mens det i mindre grad er tilfelle andre veien. Jeg tror ikke det må leses til at alle menn har full kontroll over forhold, som jeg synes er en litt snodig lesing.

Gitt det ovenstående, er det egentlig hensiktsmessig å gå ut og "be om slutt på trusler og dårlig oppførsel fra fans", om en egentlig mener fansen bidrar overveldende positivt og at problemet er marginalt og et resultat av "store tall"? Misforstå meg rett, jeg er selvfølgelig ikke begeistret for verken trusler eller dårlig oppførsel, men jeg er ikke overbevist om at å oppfordre den (gitt sitatet over) overveldende hyggelige gruppen om å slutte med dårlig oppførsel bidrar til så mye annet enn å stille denne gruppen i et dårlig lys og skape en viss fremmedgjøring. Jeg ville tro at å slå hardt ned på slik oppførsel og ellers ikke gi det oppmerksomheten slike mennesker ofte søker vil ha vel så god effekt, men det er mulig det er omstendigheter her som gjør det å gå ut så bredt lurt?

Med tanke på debatten som har vært oppe nylig tror jeg det kan være lurt å være bevisst på at "menn som blir valgt bort" fort kan bli et vel så stort problem for kvinner som for "menn flest". Om en andel av menn i praksis er utenfor "markedet" vil det jo nødvendigvis være flere kvinner per gjenværende mann og som en konsekvens mer utfordrende for kvinner å etablere en varig relasjon. Et annet moment er at vi har et system som omfordeler verdier fra menn til kvinner, og at kvinner som en konsekvens er svært avhengige av (fremmede) menn økonomisk. Om stadig flere menn faller ut er jeg redd både viljen og evnen til å betale for kvinners "uavhengighet" vil kunne reduseres drastisk, noe jeg tror de færreste av oss ønsker. Deri ligger et annet litt interessant paradoks; Når menn indirekte forsørger kvinner samtidig som vi vet at kvinner i stor grad velger vekk menn med lavere sosioøkonomisk status kan en isolert sett sitte igjen med en situasjon der menn betaler (og dermed selv får redusert sin sosioøkonomiske status) for å gi kvinner høyere sosioøkonomisk status, og til gjengjeld blir valgt bort fordi deres status blir veid og funnet for lett. Når det gjelder hva en skal gjøre tror jeg et godt utgangspunkt er en litt mindre defensiv og anklagende samtale om problemstillingene. Jeg har registrert noen spede forsøk på å få i gang den offentlige samtalen om "menn som blir valgt bort", men de virker ofte å bli møtt med at noen "føler de skylder på kvinner", uten at det nødvendigvis er tilfelle. Jeg tror også det er mye å hente på en viss ærlighet og åpenhet rundt årsakssammenhenger, for jeg er redd en over tid har latt mer marginale stemmer få fortelle om virkeligheten mens vi har vært opptatte av å fortelle unge vel så mye om hvordan vi ønsker at ting skal være som hvordan de er.

Jeg synes alle selskapene peker på "omstrukturering" men er det snakk om faktisk omstrukturering for å endre innretning og kompetanseprofil eller er det heller snakk om mer eller mindre "flate" reduksjoner av stokken og totalt redusert produksjonskapasitet? Førstnevnte kan jo fremstå som en nødvendig og fornuftig endring som kommer oss som spillere til gode mens sistnevnte ville fremstått mer som manglende tro på egen evne til å levere gode spill som tjener inn kostnaden i den mengden en er dimensjonert for.

Hvis det tolkes som at det ikke finnes problemer i Sverige har jeg sikkert formulert meg klønete. Tolkningen din om at det handler om potensielle konsekvenser av politikken til de som betraktet Sverige som foregangsland stemmer med det jeg forsøkte å få frem.

Ja?

Tilsynelatende:

Jeg skjønner at det er vanskelig å oppgi sikre tall. Det jeg da stusser på er rapporteringen i NRK. Om det faktisk stemmer at det er snakk om 100 palestinere (militære og sivile) drept i kamper mellom Israel og Hamas synes jeg det gir et mer riktig bilde å skrive akkurat det, eventuelt med en setning om overvekt sivile, heller enn å snakke om en ensidig bombing fra Israel.

Selv om det er oppløftende at det virker som svenskene har begynt å innse at politikken som har ført frem til dette har vært fullstendig feilslått er det også fortvilende at det har tatt så lang tid å ta dette innover seg, til tross for at det sett utenfra har virket så åpenbart. Å avhjelpe problemene blir antagelig enda mer tidkrevende og vanskeligere enn det var å skape dem, og det er vanskelig å se noen rask løsning. Vi bør ikke glemme at det ikke er så lenge siden en fnyste av "svenske tilstander" og anså det som talepunkter fra ytre høyre eller lignende. Ei heller bør vi glemme at vi kunne vært betraktelig nærmere situasjonen i Sverige om vi lyttet mer til de som gjennom perioden beskrev Sverige som "et lys i Europa". Dette illustrerer hvor fort ting endrer seg, både "på bakken" og i politikken, og hvor farlig det er å gjennomføre enorme samfunnsendringer uten en plan eller konsekvensutredninger. Dette er særlig viktig å huske om pendelen svinger for langt i andre retningen, og en begynner å innføre kompenserende tiltak som er like hodeløs, ideologiske og lite konsekvensutredede som politikken som skapte problemene.

Takk for tallene, men er vi sikre på at det er riktig tolkning av rapporteringen? Jeg vil normalt lese 100 drepte i en part sine bombeangrep som nettopp det, og at både stridende og sivile drept i tilknytning til pågående strid vil komme i tillegg? Mulig at en ikke skiller dette ut, men jeg synes i så fall det er litt synd, for det gjør det jo veldig vanskelig å tolke rapporteringen, og svært lett å feiltolke. Jeg vil jo si det er en vesensforskjell mellom at 100 mennesker er drept i kamper mellom to sider og at 100 mennesker er drept etter en sides bombing, og jeg sliter oppriktig med å forstå omstendighetene og stridsbildet som ligger til grunn for rapporteringen.

Spørsmål som slo leg da jeg hørte på NRK nyheter nå som rapporterte om 100 drepte i israelske bombeangrep det siste døgnet; er det reelt at dette utellukkende er drepte i bombing (luftangrep og artilleri) eller inkluderer dette drepte i strid mellom Israel og Hamas, inkludert stridende? Ut fra dekningen får jeg nesten inntrykk av at det ikke foregår noen aktiv strid mellom to parter lenger, men jeg antar Hamas fortsatt holder og tar opp striden i områdene Israel angriper/bomber?

Jeg syntes egentlig aldri Huitfeldts mann sine feilsteg reflekterte så dårlig på henne at det virket rimelig at hun måtte gå av, og som andre er inne på kan det virke som det handlet like mye taktikk fra partiets side for å posisjonere seg for å ta Høyre. At Huitfeldt, som så vidt jeg kan se ellers har prestert svært bra, anses som kvalifisert til en denne posten virker dermed helt rimelig.