herzeleid

Hadde akkurat samme problemet med Andromeda, og jeg husker det som påfallende at alle var så "typete" at det gjorde dem mindre interessante. Til Outlaws: Jeg får følelsen av at dette følger formelen til alle Far Cry spill etter originalen, der det er mye å "gjøre" men det en gjør ofte er ganske "smått" og oppdragene mindre omfattende, som har vært mye av grunnen til at disse spillene ikke appellerer.

Apropos trådens tema er det interessant hvor voldsomt opptatt denne professoren er av andres hudfarge. Dette ser igjen ut til å forme hele argumentasjonen hans, som fremstår ekstremt svak. Når dette så påpekes og han mottar rettmessig kritikk fremstår det ganske spesielt å gå i offerposisjon og anklage alle andre for å være krenket(og hvite). At han skyver andre mørkhudede foran seg og later som det kun er hvite som kritiserer ham gjør ikke akkurat saken bedre. Denne personen gjør nok i likhet med kontoen ‘rasisme i Norge’ mer skade enn godt, selv om det sikkert ikke er hensikten.

Den demoen kom det mye morro ut av! Rart at det har gått over 25 år allerede

Som en som har vært veldig tydelig i å fordømme eventuell bruk av sivile som skjold fra Israelske soldater tror jeg vi igjen må minne oss selv på den enorme forskjellen mellom å ha sivile skjold som en fundamental del av sin strategi, og det at det finnes tilfeller der noen soldater gjør det, men det slås ned på og ikke er akseptert. Å sidestille dette eller late som det her er to parter som ‘gjør det samme’ virker sånn sett uklokt.

Dette høres egentlig ut som et spill som burde utgis/patches om til ‘interaktiv historie’/‘choose your adventure’. Ut fra anmeldelsene virker det som det aller meste av gameplayet er temmelig dårlig, men spillet tidvis likevel scorer overraskende godt når anmelderne liker budskapet, universet, figurene og til dels historien selv om den angivelig rakner mot slutten. Kanskje ville en slik innretning med mindre gameplay fjernet en del av problemene og åpnet spillet mer opp for de som ikke er så interessert i å spille men som historien appellerer til.

Merk at jeg primært fokuserer på opptaksprøver/tester og skriver eventuelle intervjuer. Jeg er ikke heller helt solgt på intervju som metode, men jeg tror det kan være nyttig i tilfeller der en skal vurdere hvorvidt bakgrunn eller erfaring kan være særskilt nyttig i utdanningen og yrket en retter seg inn mot. Kanskje også med tanke på motivasjon. Men som sagt, intervju er jeg mer usikker på enn tester.

Jeg liker bedre tanken på å bevege seg i retning opptaksprøver/tester og eventuelle intervjuer. For meg har det alltid vært noe absurd over at folk tar opp fullstendig irrelevante fag de ikke gjorde det så godt i midt i tenårene for å komme inn på et studie, og det slår meg som en helt feil bruk av tid og ressurser.

Akkurat det tror jeg gjelder nesten enhver politisk "vridning" i et spill. Drar en det langt nok, eller det blir for unyansert, vil det politiske budskapet sjelden appellere utenfor menigheten, og med forbehold om at ikke heller jeg har spilt spillet virker det ut fra selv NRK sin dekning av spillet som det er tilfelle her. Ikke at det er noe galt i det, men med fjorårets "Harry Potter-drama" friskt i minnet bør vi kanskje ikke late som vi tror dette er forbeholdt "høyrevridde".

Jeg leser av steam reviews at de som spiller virker relativt fornøyde med spillet, så kanskje finnes det en plass for spill som er ment å appellere til eller snakke den ene siden etter munnen. Hvis spillet faktisk lykkes sånn noenlunde tenker jeg egentlig det er positivt selv om jeg håper slike appeller ikke blir for utbredt. Så er det interessant å teoretisere litt rundt mottagelse om vinklingen var snudd, og noen gav ut et ‘maga’-spill. Vi husker jo hvor mye oppstyr det ble rundt et relativt upolitisk spill som Harry Potter, så en skal ikke se bort ifra at mottagelsen fra ‘begge sider’ ville endret fortegn.

Mulig jeg misforstod deg. Jeg trodde poenget var at bekymringen var den samme men det var mulig det heller var snakk om situasjonen?

Nå lå litt av ironien i at påstanden om hva "høyrepopulistene" mente ble underbygget med en kilde som omhandlet hva fagforeningene mente. Men ja, en bedre formulering ville kanskje vært "kalte arbeiderbevegelsens standpunkt høyrepopulisme". Jeg tror likevel poenget står seg temmelig godt: Når en bruker fagforeningenes standpunkt for 50 år siden som eksempel på høyrepopulistisk standpunkt har en kanskje illustrert hvorfor en del "arbeidere" gikk over til høyrepopulistene.

Jeg synes det mest interessante er at brukeren jeg siterte tilsynelatende uforvarende endte opp med å kalle areiderbevegelsen for 50 år siden "høyrepopulister", og utilsiktet bidro til en forklaring på hvorfor mange arbeidere i dag søker den retningen.

Vi får håpe sammen

Det er for så vidt fair at vi tolker henne ulikt, og min lesing av henne er nok preget av twitter poster av henne jeg leste "den gang da" men ikke har lyktes å finne i ettertid. Jeg leser henne ikke som hun mener det han tar til orde for er greit, og jeg leste en del av det hun skrev den gang som direkte angrep på ham, men jeg kan ta feil. Det er tross alt gått noen år. Og la meg igjen understreke at jeg er helt enig i at det mest vesentlige og viktige her er å få bukt med dårlig oppførsel og øke gjensidig forståelse. Jeg tror bare ikke dette var et positivt bidrag til det. Edit et døgn senere; ser fra egne poster fra den gang at det bla. var en post om at hun håpet han strøk på (psykologi) studiene som lå til grunn for tolkningen om at hun mente det han foreslo ikke var greit. Jeg har ikke twitter og får ikke sjekket om postene fortsatt står der, men med mindre jeg har misforstått henne eller blingset fullstendig tror jeg tolkningen står seg.

Om du hadde lest diskusjonen du hoppet inn i ville du sett at utgangspunktet var en ung student som tok til orde for å snakke sammen på en hyggelig og respektfull måte som mottok kritikk. Hva er det som er å kaste babyen ut med badevannet her? Jeg har argumentert for at det som må kunne sies å være en urimelig reaksjon på den unge studentens oppfordring til høflig og respektfull omgang sannsynlig bidrar til at flere vegrer seg for å ta kontakt og at det sånn sett bidrar negativt. Jeg har samtidig sagt at andre deler av den påfølgende diskusjonen var fornuftig. Jeg har videre påpekt hvor uærlig det er å late som de som synes denne reaksjonen var urimelig blir "fornærmet av en opplysning". Igjen, jeg har ikke sagt at de mener noe negativt om markus. Tvert imot har jeg skrevet det stikk motsatte, at jeg tror de fleste som ble med i kampanjen antagelig ikke hadde noen spesielle meninger om den unge studenten i det hele tatt. Jeg tviler til og med på at de fleste vil være enig med hun som startet kampanjen. Men det virker ganske tydelig at hun som startet den mente det den unge studenten tok til orde for ikke var greit. Og her er vi helt enige, som er grunnen til at jeg synes denne diskusjonen blir så dum. Reaksjonen (ufinheter på twitter og å starte en kampanje om seksuell trakassering) fra hun som startet kampanjen mener jeg er et åpenbart bidrag til å motarbeide det den unge studenten tar til orde for, som er grunnen til at jeg trekker frem denne. Opplysning og selvransakelse er jeg derimot helt enig i at er viktig, som jeg også har understreket før, og som er grunnen til at jeg har påpekt at flere av bidragene i ettertid var gode. Det er her jeg skulle ønske vi kunne legge til denne enigheten at å angripe en ung student som tar til orde for hyggelig og høflig interaksjon i det daglige ikke bidrar til en god samtale og felles forståelse, og at Krieg her er nettopp en slik aktør vi ikke bør applaudere. For å gjenta mitt opprinnelige poeng: Tror du ikke det at en ung student som tar til orde for å kunne ta kontakt med andre i hverdagen på en hyggelig og respektfull måte blir angrepet på denne måten og opplever en kampanje mot seksuell trakassering som svar bidrar til at færre tør å ta studentens oppfordring?

Igjen blir dette å snu det på hodet. Å angripe studenten som tar til orde for høflig og respektful kontakt og starte en kampanje som svar tilsier at en mener det han tok til orde for ikke var greit. Det er dette en del reagerer på, ikke ‘innspill’ eller ‘informasjon’, og jeg tror det er dumt å late som en tror noe annet og det blir i praksis en stråmann som ytterligere fordummer diskusjonen. En del av diskusjonen i ettertid og synspunktene som kom frem var derimot fornuftige, og når det gjelder at dårlig oppførsel ikke er greit og at en må vise hensyn og være lydhør er antagelig svært, svært få uenige.

Nettopp, og derfor er det så dumt å angripe en ung student som tar til orde for at vi skal bli flinkere til å gjøre nettopp det.

Igjen; det er et hav av forskjell mellom å si at en mener normal høflig kontakt er helt fint men advare mot uheldige situasjoner og det å angripe en ung student som tar til orde for høflig og respektful kontakt, og jeg mener angrepet fra Krieg vanskelig kan tolkes som at det studenten tok til orde for er greit. Hennes hovedproblem med ham var jo at hun mente han helst ville snakke med kvinner. Det er denne oppførselen og signalene det sender mange av oss er negative til og mener sender dårlige signaler, ikke ‘innspill’ og ‘informasjon’. Så kan vi være enige om at å oppfordre til å vise hensyn er viktig og bra, og de fleste som sluttet seg til kampanjen mente antagelig aldri å være med på noe angrep på den unge studenten eller at det han tok til orde for ikke er greit. Jeg mistenker at de fleste ikke en gang kjente til utgangspunktet. Men skal en ha den diskusjonen bør den ha et helt annet utgangspunkt og form, og en bør rette seg mot det en faktisk vil til livs. I dette tilfellet tror jeg den først og fremst ødela det som kunne blitt en interessant diskusjon og bidro til å pushe flere inn i ‘kjøttmarkedene’ så mange sier de er lei av, som til syvende og sist går ut over kvinner like mye som menn.

Interessant artikkel, men den peker tilsynelatende på at innvandring ble ansett som problematisk av ‘arbeiderne’ sine representanter på venstresiden men ble støttet av marxister (som i faktiske marxister i AKP ml). Sånn sett treffer artikkelen kanskje midt i blinken med tanke på trådens spørsmål; hvorfor har mange beveget seg vekk fra den venstresiden som for 50 år siden var opptatt av å beskytte dem mot konsekvensene av innvandring, men som nå betegner slikt som ‘høyrepopulisme?’

Disse trådene tegner opp miljøer jeg tror de fleste av oss opplever som svært fremmede og relativt ukjente, og jeg får inntrykk av at en skal være ganske langt inn i disse "krigene" for å være så "intim" med dem som tråden gir inntrykk av. Det fremstår ikke som noe sunt sted å være, og jeg lurer på om litt av svaret på "hvordan kontre" dette rett og slett kan være å ikke delta i "krigen". Sett utenfra virker den primært å leve på motstandere.

Kanskje enda viktigere; Vi gir opp, eller i det minste begrenser kraftig, vår rett til å beskytte oss selv men viktigst av alt de vi er glade i, mot løftet om at samfunnet skal stå for beskyttelsen. Om løftet ikke innfris er det ikke overraskende at noen som opplever at deres barn blir utsatt for vold og terrorisert tar loven i egne hender. Nettopp derfor er det så katastrofal når slikt ikke tas tak i, for det skaper så mange flere potensielle tragedier. Både for den desperate faren som ikke ser annen utvei enn å ta loven i egne hender. Hans barn som både opplever å bli utsatt for vold og at havner i fengsel. Men også de voldelige ungdommene som ikke blir tatt i nakkeskinnet av samfunnet og i ytterste konsekvens kan bli kvestet for livet eller drept når noen får nok og tar saken i egne hender. Mengden "skade" av at samfunnet ikke klarer å ta tak i slike personer er rett og slett så forferdelig stort.

Her snur du igjen situasjonen på hodet, og jeg synes det fremstår veldig uærlig av deg. Det er antagelig svært, svært få som blir "uforstående og fornærmet" av en "opplysning". Situasjonen er en ganske annen om en angriper en ung student som tar til orde for å kunne snakke sammen på en hyggelig og respektfull måte og som svar starter en kampanje mot seksuell trakassering, slik var tilfelle her.

Selvfølgelig, men ofte på tross av unøyaktighetene eller avvikene fra den historiske settingen. Og det er det jeg prøver å få frem; for en del av oss har autentisiteten og at det stemmer med settingen filmen er lagt til noe å si. Mange av oss setter nok pris på at en klarer å gjenskape hendelsen en filmatiserer på en troverdig måte, enten det er at tanksen faktisk fantes det tiåret den er satt inn i, at kineseren faktisk ligner på en kineser eller at sammensetningen av mennesker stemmer noenlunde med virkeligheten.

Jeg vet ikke om jeg er i målgruppen, men for min del vil i alle fall en risiko være at en ødelegger innlevelsen og autentisiteten i filmen. Om en for eksempel fokuserte på mangfold i filmen Dunkirk tror jeg det kunne ødelagt innlevelsen for en del av oss. På samme måte som det for min del ødelegger litt når en i WW2 krigsfilmer fra 60(?)-tallet har gråmalte amerikanske tanks fra samme periode som liksom skal være tyske. Mangfold i en setting det gir mening kan være kjempeinteressant, og som påpekt tidligere virker Game of Thrones å være en av seriene der mangfold tilfører veldig mye når en implementerer det på en troverdig måte.

Takk for tipset! Det så jo veldig lovende ut.