herzeleid

Litt artig problemstilling, og jeg må vel innrømme at jeg også har stusset når jeg leser om så voksne "ungdomspolitikere". Er en 35 år, som nevnt i vedtektene over, er en jo stort sett godt inne i voksenlivet, gjerne med egne barn, noe jeg tror de færreste av oss assosierer med "ungdom". Ellers litt rart en slik påpekning provoserer sånn. Jeg tror dette er en ganske partiuavhengig observasjon, som bringer tankene til denne klassikeren😛

Dette kan jo vise seg å være en fremtidsrettet løsning. Mer eller mindre kvalifisert arbeidskraft som begge parter nyter godt av heller enn innvandring som blir en enorm belastning på mottagerlandene. Så er det samtidig på mange måter en fallitterklæring når en ikke har klart å gjøre det tilstrekkelig gunstig å få barn, og derfor ser seg nødt til å hente arbeidskraft utenfra. Der skal en ikke se bort ifra at å hente inn ytterligere (billig) arbeidskraft utenfra og øke presset på boligmarkedet ytterligere vil bidra til å gjøre det enda mer utfordrende å etablere seg og stifte familie.

Kilde på at "et klart flertall har mistet tillit til kongehuset"? Om monarkiet en dag skulle bli splittende kan det være på tide å finne en annen løsning. Per tid virker "republikanergarden" å være relativt tynn.

Jeg tenker at så lenge monarkiet vårt fungerer så utrolig godt som det gjør og monarkene er villige til å påta seg rollen er monarkiet absolutt verdt å bevare. Å avvikle våre tradisjoner og bli som ‘alle andre’ og få enda en politiker, som antagelig ikke vil fungere like samlende eller bevare våre tradisjoner på samme måte, synes jeg høres ut som en veldig dårlig ide. Kongehuset er en institusjon jeg tror vi alle er tjent med, som fungerer svært godt og som gitt den sterke folkelige støtten i praksis blir mer demokratisk enn å avskaffe det mot folkets vilje. Argumentene mot slår meg tidvis som misforstått prinsipprytteri, og for å være ærlig, nesten litt barnslig.

Jeg er enig i at det ikke er tanker en skal eller bør plage seg selv med. Samtidig tror jeg det er faktorer vi ikke heller bør være helt blinde for. Kanskje særlig om vi ser helt svart hvitt på andre sine relasjoner.

Det var en forfriskende artikkel, både med tanke på åpenheten men også perspektivet på "kjærlighetssvindel". Samtidig er det en tematikk det er vanskelig å få annet enn vondt av, kanskje særlig i tilfeller der en tilsynelatende ikke en gang har noen illusjon av "ekte kjærlighet" en gang. Samtidig er det kanskje en litt guffen refleksjon en kan gjøre seg i mange relasjoner; "ville han/hun vært sammen med meg om ikke x eller y?". Hvor mange norske menn med relativt høy (sosioøkonomisk) status som er i forhold ville ikke hatt den samme partneren om de i stede var lavstatus menn.

Det har vært en populær øvelse å kalle ekstreme islamister høyreekstreme, til tross for at islamisme må kunne sies å være blant det europeisk (ytre)høyre står mest i opposisjon til. At det avsporer diskusjonene og tilfører svært lite anser en nok ikke som et problem. Kanskje snarere tvert imot. Ellers har ‘vår egen’ ekstreme islamist vært temmelig klar på hvilke politiske partier han støtter: Mullah Krekar oppfordrer til å stemme på AP, SV og Rødt «Jeg ber muslimene i Europa generelt og muslimer i Norge spesielt at de skal delta på valg i de land de bor i, i favør av de venstreorienterte partier. Fordi strategien til de venstreorienterte og muslimene har mange fellestrekk». https://www.dagbladet.no/nyheter/mullah-krekar-oppfordrer-til-a-stemme-pa-ap-sv-og-rodt/62757031

Jeg vet ikke hva "weasel words" er for noe, men jeg synes det er rart at du reagerer sånn og tilsynelatende ikke anerkjenner at påstanden om at velferdsstaten og omfordelingspolitikk er "rent" altruistiske ikke stemmer særlig godt. Igjen tror jeg de fleste av oss anerkjenner velferdsstaten som et gode også for oss selv, kanskje særlig på venstresiden. Om jeg ikke tar helt feil sier vel linken din heller at "Conservatice"-velgere gir mer til veldedighet enn "labour(arbeiderparti"-velgere så jeg kan ikke helt se at sammenhengen er så veldig godt. I alle tilfeller blir det jo her snakk om å plukke ut enkeltfaktorer, som på sett og vis kanskje illustrerer poenget mitt godt: Det handler antagelig mindre om å ønske "det moralske" enn om hvordan oppnå det, og ikke minst hva det er. Likevel tror jeg det blir en avsporing. Å tilskrive den ene siden "nestekjærlighet og moral" heller enn å anerkjenne at en tror på ulike løsninger virker som en blindvei og mye av grunnen til at det i en del tilfeller har gått så galt.

Er denne beskrivelsen av figuren noe utviklerne står for eller er det andre sin tolkning av figuren?

At konseptet med velferdsstaten og omfordeling er rent, utelukkende, altruistisk tror jeg de fleste vil kunne si seg enige om at er feil. Sentralt i ‘avtalen’ står at om du eller dine skulle trenge det vil velferdsstaten stå klar til å ta vare på deg. På samme måte handler ‘omfordeling’ like mye om å bli fordelt til som fra. Det er med andre ord mye mer enn ‘ren altruisme’ her. Og for å sirkle tilbake til poenget; fordelingen ‘moral og nestekjærlighet’ er antagelig relativt lik på begge sider av spekteret, og det er sannsynligvis heller hva en mener er en hensiktsmessig innretning og hva en prioriterer som skiller. Om vi skal relatere det til saken TS tar opp blir poenget at Rødt sin politikk ikke går opp når en lover å ‘gi’ mer, samtidig som en vil ta inn mange flere som trenger å ‘få’. En legger med andre ord opp til å ikke kunne klare å oppfylle ‘kontrakten’ og potensielt velte velferdsstaten. Jeg tror mange av de som påpeker det gjør det av nettopp ‘nestekjærlighet og moral’, heller enn mangel på sådan.

Det skumle er at det ofte virker å være nettopp denne "nisjen" en del av partiene en omtaler som "ytre høyre" eller "høyrepopulister" på mange måter fyller; mer til "sliterne" og liten innvandring. Og for å svare på spørsmålet ditt, så heller nok også jeg mot at vi heller må stramme inn på ytelser enn motsatt, fordi jeg har vondt for å tro at vi i årene fremover, med eldrebølge og avvikling av petroleumsindustrien, skal klare å opprettholde velferdsnivået vi har i dag. Jeg er derfor redd for at å "gi mer" vil gjøre fallet større. Med det sagt kunne en nok gjøre akkurat det du foreslår akkurat nå, og de siste tiårene. Om en ikke hadde høy ikkevestlig innvandring kunne en nok brukt litt av de enorme summene det har kostet på å øke velferdsgodene, og det lille Mimir snakker om i sosialhjelp er nok bare småpenger i forhold til det innvandringen koster. Problemet så langt er at de "nye skattebetalerne" i sum koster mer enn de bidrar. Innvandring ble for et drøyt tiår pekt på som løsningen på eldrebølgen, men det tror jeg de aller fleste gikk bort fra etter at Brochmannutvalgene fant ut at det hadde virket mot sin hensikt. Så kan en se for seg en fullstendig omlegging av innvandringspolitikken, der en henter inn større antall arbeidsinnvandrere som faktisk bidrar positivt for å avhjelpe eldrebølgen, men det er en helt annen form for innvandring enn den "liberale innvandringspolitikken" det snakkes om i denne saken. Her tror jeg nok en står i fare for å blendes av egen glorie. Det handler nok mindre om "verdsette nestekjærlighet og moral" og mer om hva en oppfatter som hensiktsmessige løsninger, og hva en tror konsekvensene blir. Så stemmer det nok at en på venstresiden finner en større andel som har en mer radikal løsning på problemene, i form av at store deler av verdens fattige skal reise til Vesten. Det betyr derimot ikke at de som bekymrer seg for konsekvensene dette vil ha for sine medborgere, som ser at denne politikken får mange til å risikere (og miste) alt for å komme til Vesten og at en hjelper svært mange færre enn en kunne gjort lokalt, ikke verdsetter "moral og nestekjærlighet".

Skeptisk til bytte av "sivilisasjoner" underveis i spillet. Det var noe av det som gjorde "Humankind" mindre interessant for min del. I CIV spillene har jeg alltid likt hvordan man bygger relasjoner til ulike nasjoner, og mye innlevelsen i spillet forsvant for min del når erkefienden plutselig ble en helt annen nasjon, og dine allierte det samme.

Jeg er enig i at det er påfallende at en her er så opptatt av hudfarge når det er vanskelig å se at hun har belegg for å fremheve særlig hvite menn. Tvert imot har det jo vært mye snakk om utenforskap og kriminalitet blant (unge) innvandrermenn som ikke føler seg sett, føler seg misforstått og er sinte. Skal jeg gjette vil jeg tro "incelproblematikk" er et vel så stort problem blant en del innvandrergrupper. Ut fra hva jeg har sett tidligere virker det vi omtaler som "incels" gjerne å være lavstatusmenn som sliter med å nå opp og etablere kontakt med kvinner. Det virker da naturlig å anta at utfordringene ikke er mindre i segmenter av befolkningen som har høy andel med lav (sosioøkonomisk) status.

Igjen tror jeg de fleste vil se en forskjell mellom å henrette sivile en har tatt som gissel og det å sloss (tilbake) mot en fiende som gjemmer seg bak sivile der en akseptere at sivile også blir drept i striden. I sistnevnte tilfelle bør vi ikke late som parten som velger å trekke egne sivile inn i striden er uten skyld eller ikke har valgt det.

Jeg tror de fleste vil se en ganske stor forskjell mellom det å henrette en sivil fange og det å skyte på en fiende som befinner seg blant sivile. ‘Logikken’ virker dermed lite overførbar.

Det er egentlig et veldig interessant fenomen med dette temaet; en kan tilsynelatende både mene at woke er et tullebegrep (som jeg er enig i) som ikke passer på spillene som ‘anti-woke’ kritiserer og samtidig hevde at spill ‘anti-woke’ ikke kritiserer og som fremstår temmelig ‘uwoke’ er nettopp ‘woke’.

For øvrig interessant å se noen av anmeldelsene som gir spillet "ok" karakter. Pressfire sin journalist er åpenbart svært positivt innstilt til det politiske budskapet og historien, og bruker en stor del av anmeldelsen på å angripe politiske meningsmotstandere, samtidig som han vedgår at historien rakner litt mot slutten og at omtrent alt av gameplay ellers er dårlig og at spillet lider av tekniske problemer. Terningkast 4. NRK sin journalist, som tidligere har hisset seg opp over J.K. Rowling, liker tilsynelatende også budskapet, vinklingen og historien, selv om han vedgår at historien ikke sitter like godt hele veien, men snakker veldig lite om faktisk gameplay. Terningkast 4. Det illustrerer kanskje at spillet kunne gjort seg bedre som "interaktiv fortelling" med mindre faktisk "spilling", og at å fri til meningsfeller tross alt kan trekke opplevelsen opp for disse. Samtidig er jeg usikker på hvor mange slike stemmer faktisk representerer, og om dommen ville vært den samme hvis en for seg selv gjorde opp hvor gøy en faktisk hadde hatt det. https://pressfire.no/artikkel/dustborn https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_dustborn_-1.16999780

Jeg er i utgangspunktet enig. Samtidig tror jeg det er tilfeller der usaklig oppførsel bør påpekes og der et mønster kan være verdt å påpeke. Eksempelvis ser jeg tilfeller der argumentene (eller fraværet av sådanne) og flosklene fremstår så stereotype og som lissepasninger til motparten at jeg lurer på om en later som en tilhører en "side" for å sverte denne.

Jeg synes det er litt rart at spillet provoserer så mye som det åpenbart gjør. Kritikken av at dette i praksis er et svakt spill som tjener som såpeboks for en "sides" politiske meninger, som dessverre også har fått offentlige midler, er for så vidt grei, men jeg har problemer med å se at det skulle være så ille som en del gir uttrykk for. I etterpåklokskapens lys burde ikke dette spillet fått offentlige midler, men slik støtte er tross alt et sjansespill. Så tror jeg faktiske "spillere" må vokte seg for å bli like høylytte og hysteriske som de som lenge har kritisert spill, enten det er kristenkonservative, feminister, "antirasister" eller lignende. Det siste dette temaet trenger er enda mer utestemme.

Av nysgjerrighet; har det hendt her? Utviklerene sier de ikke aksepterer bla. trusler, men jeg kan ikke se deapstrusler eller noen anmeldelse av slike nevnt.

Internett er nok en arena der de som skriker høyest tar uforholdsmessig stor plass ja, men jeg tror fortsatt det aller, aller meste av kritikk er nettopp det og ikke ekstreme meninger. Derfor skulle jeg ønske spillselskapene i større grad ‘eide’ valgene sine og faktisk tok den påfølgende diskusjonen fremfor å avfeie den gjennom å trekke frem det verste fra det som virker å være en liten minoritet. Kanskje særlig fordi Dustborn virker å være ganske uinteressant som spill, og primært interessant på grunn av sitt politiske budskap og historie. Ellers er jeg enig i at det er påfallende hvor mye det provoserer.

De har kanskje ikke så mye ‘havnet’ i kulturkrigen, men tilsynelatende valgt å delta i den, om vi skal tro anmeldelsene bla. fra NRK og gamespot. Det er selvfølgelig helt greit, og på mange måter en interessant tilnærming, men da må en også regne med motbør. Så er ikke det på noen måte en unnskyldning for trusler eller trakassering, som sikkert også forekommer. Jeg tror likevel her, som ellers, at den overveldende majoriteten av kritikken er nettopp det og det kan ofte virke som det å fokusere på den lille andelen påståtte trakassering eller trusler er en måte å slippe å forholde seg til kritikken.

Å urettmessig henge ut uskyldige som rasister eller fremstille det å stå opp mot uthengingen som et forsøk på å ‘kneble brune’ tror jeg gjør mer skade enn godt. Det tror jeg egentlig du forstod veldig godt, men du valgte å late som det kun handlet om ‘å jobbe for rettferdighet’. Spørs hvor godt det fungerer i lengden å fortelle hvite at de bare skal akseptere urimelige beskyldninger fra mørke fordi de er hvite. Kanskje vil en til og med finne at det skaper mer gnisninger mellom grupper og mindre harmoni.

Kjedelig å betale i dyre dommer for å få spille tidligere for så å måtte begynne helt på bytt når spillet kommer ut Burde vanke en rabatt for de som er rammet men det er sikkert helt urealistisk.

Og jeg tror nok dette er ganske symptomatisk for disse diskusjonene, at noen virker å være svært fordypet i en form for ‘krig’ som virker å leve i relativt små og ytterliggående miljøer på nettet, gjerne med ‘base’ i USA, til den grad at en har utviklet sitt eget ‘stammespråk’. De fleste av oss deltar ikke i den ‘krigen’ som kanskje er grunnen til at en del av disse analysene fremstår litt snurrige.