herzeleid

Nå har jeg ikke spilt nyeste Dragon age, men forrige iterasjon av Mass Effect ble jo en ganske pinlig affære allerede for ti år siden og jeg sitter noen ganger igjen med at problemet er vel så mye visjonene (eller mangel på sådan) og at de som blir satt til å skrive ikke nødvendigvis har en historie å fortelle. Kanskje handler det like mye om innblanding fra ‘markedsføring’ og andre hensyn som legger føringer for hvilke ‘typer’, hendelser og dialoger som må være inkludert i handlingen, uten at det nødvendigvis passer så godt eller er noe forfatterne ‘har i seg’. Mass Effect Andromeda dekket bla. trans-problematikk så overfladisk og uinteressant at ingen satte pris på det, kanskje minst av alt transpersoner, og den typen skriving bærer preg av toppstyrte krav til tematikk som skal dekkes og manglende entusiasme i utførende ledd. Kanskje er det der hovedproblemet ligger, manglende entusiasme?

Jeg får ikke helt tak på hva som er vurderingskriteriene her? Er det hvilket spill som holder seg best i dag, hvilket som imponerte mest i sin samtid, noe annet? Om det er spillet som imponerte mest da det kom vil det være rart å sette originalen på siste plass og Unity på første, men om det er hvilket spill som holder seg best i dag vil jeg tro 11 år gamle Unity taper mot nyere iterasjoner?

Har Gamer.no et standpunkt i denne saken og kommer dere til å engasjere dere på forbrukernes side?

Det er bra at dette skrives litt om, men det er egentlig rart dette ikke er høyere oppe på agendaen og engasjerer mer innen spillpressen. Forleden var det en artikkel om at størsteparten av spillinntekter kommer fra mikrotransaksjoner og nå leser vi at en av de største utgiverne gjør gamle spill uspillbare og hevder det er slik det skal være. Er ikke dette saker spilljournalister, som vi må anta at brenner for mediet og kulturen, burde heise fanen og stå på barrikadene for? Jeg har etter hvert sett mange kommentarer og mye (ensidig) engasjement fra spilljournalister rundt politikk i spill, boikott og kritikk av J.K. Rowling sitt syn på kjønn, og jeg synes i stadig større grad det fremstår som støy som tillater enorme milliardselskaper å føre en svært forbrukerfiendtlig praksis relativt uforstyrret.

Jeg håper at de har fjernet "levelscaling" eller i det minste gjør det valgfritt. Oblivion var fantastisk, men det var samtidig demotiverende å oppdage at verdenen i så stor grad "levlet" sammen med deg. Det er for øvrig et tilbakevendende irritasjonsmoment i flere av Bethesda sine spill, at "standardvåpen" og utrustning hos fienden blir stadig mer avansert etter som du selv levler opp. Men spent på dette, kan bli veldig bra!

Jeg er helt enig. Rasisme er et problem og noe vi ikke kan tolerere. Derfor er det viktig at vi står sammen mot dette uavhengig av hvem den rammer eller hvem som utøver den. Det innebærer å gå i rette med de som utøver rasisme, eller påstår at å utøve rasisme er en synd unikt for en hudfarge. Som nevnt tidligere tror jeg noen ganger enkelte "antirasister" gjør mer skade på kampen enn noen rasist klarer.

Håper det slippes i god form. Conan Exiles imponerte meg veldig og gav meg til tross for en del røffe kanter en utforskerglede få andre spill har klart de siste årene, så er spent på hva de får til her. Og i tillegg gøy at det er norsk

Det er egentlig rart at ikke dette får større oppmerksomhet, dekning og "kritisk journalistikk", særlig med tanke på alle de rare kontroversene innen spill det siste tiåret. Jeg klarer ikke fri meg fra at det evinnelige maset fra og om "woke og anti-woke" har vært en nyttig avledning fra praksisen en del selskaper har bygget.

Takk!

Jeg tror dette er den viktigste forskjellen som en fort overser. Utviklingen var rett og slett enormt mye større før, og vi fikk stadig spill som var utrolig imponerende teknisk eller som gjorde ting på nye måter. Dagens (store) spill bygger i hovedsak videre på disse, så selv om spillene i dag gjerne har fordelen av nyere teknologi og strømlinjeforming av gamle løsninger mangler de ofte ‘wow-faktoren’ og innovasjonen eldre spill hadde. Kanskje kommer dette tilbake når AI blir mer brukt. Det handler sikkert mye om at mediet og teknologien var mindre modent og mye derfor kunne utvikle seg på kort tid, men det virker også som større spill i dag blir ‘tryggere’ og mer oppskriftsmessige, of industrien mer toppstyrt.

Å snakke om "frykten til den hvite mann" og å "drepe fargede" fremstår som en absurd avsporing i denne sammenheng, og det blir enda rarere å beskylde andre her for å alltid ha drept fargede. Samtidig illustrerer du på mange måter noe interessant; Mange ser antagelig med en viss uro på konsekvensene av svært høy innvandring fra svært fremmede kulturer både på grunn av de økonomiske men også de sosiale og kulturelle følgene. Det er kanskje ikke helt urimelig å anta at om en får en større andel av befolkningen med et svært anstrengt forhold til hvite mennesker eller som elsker det undertrykkende diktaturet Iran osv. så vil det også ha en viss innvirkning på samfunnet for øvrig og etnisk norske (og andre) som ikke synes Iran er noe idealsamfunn.

Det koker fort ned til at ‘ståa’ avhenger av hva man ser etter eller tenker på. På noen områder/noen sjangere har det nok skjedd en del, mens andre er det temmelig stusslig. Og så tror jeg en må huske at det på 90- og 2000- tallet var en rivende utvikling, der det ofte var voldsomme forbedringer mellom to iterasjoner av en serie. Rent teknisk er det rart å tenke på at kun noen få år skiller Half Life 1 og 2, GTA 3 og 4, Morrowind og Skyrim eller Call of Duty og Modern Warfare. Det er sjelden nyere spill klarer å imponere med innovasjon og utvikling på samme måte. Så nevner artikkelen Paradox, som utvikler strategispill. Dette er et selskap som har gått fra å gi ut nye spill, med nye tilnærminger og innovasjoner, med noen få års mellomrom til å melke samme spill med en uendelig rekke DLCs av ymse kvalitet i et tiår. Kanskje illustrerer nettopp denne strategien noe av utfordringen vi ser i dag, der det fremstår mer lønnsomt å melke ‘mer av det samme’ enn å gjøre noe nytt. Der skulle jeg gjerne sett mer ‘kritisk spilljournalistikk’.

Vær nå så snill å lese det du svarer på så vi slipper alle disse økseskaft-svarene dine;

Også kan en igjen spørre seg hva hensikten med å finne på en definisjon der kun hvite kan handle rasistisk er.

At en enorm og enormt kostbar innvandring har "null innvirkning" på velferdstilbudet er åpenbart feil. Vil de egentlig det? Jeg kjenner ikke FrP sin politikk inngående, men inntrykket mitt er nesten det motsatte; de er stort sett flinke til å love goder og virker ikke å ville ta fra folk velferden, men vil samtidig redusere skatter betydelig. Jeg tror ikke deres regnestykke går opp. Det tror jeg også, men jeg tror likevel de i mindre grad gjør det enn trygdede som stemmer på motsatt fløy, hvis politikk ville rasert velferdsstaten. Jeg tror en periode med feil prioriteringer/innretning vil være lettere å snu enn en periode med enorm innvandring der en påtar seg tilsvarende utgifter i overskuelig fremtid. Og jeg tror det er dette som er logikken her. Vi går inn i trangere tider på grunn av demografi, og har i tillegg påtatt oss en svært stor ekstrabelastning gjennom ikkevestlig innvandring og blir nødvendigvis nødt til å avveie goder fremover. Det kan du ha rett i, og jeg tror i alle fall det blir veldig vanskelig med god integrering når en tar inn en overvekt av menn fra til dels svært fremmede og kvinneundertrykkende kulturer.

Eventuelt ser man ikke gode alternativer. Jeg synes ikke heller at FrP er et godt alternativ, men jeg kan forstå at noen som er avhengige av velferdsstaten frykter en innvandringspolitikk som påtar fellesskapet enorme utgifter og belastninger i lang, lang tid fremover. Særlig når vi vet at det i samme periode blir trangere økonomisk. Kanskje tenker en at den litt ‘dustete’ delen av FrP sin politikk relativt lett kan reverseres, mens konsekvensene av innvandringspolitikken ikke kan det.

Ja det blir et litt rart økseskaft argument som ofte dukker opp uten at relevansen synes åpenbar. Dette, sammen med de tilbakevendende antydningene om at rasisme mot hvite ikke egentlig er ekte rasisme eller så ille, virker å være del av en litt rar strømning jeg ikke tror gavner kampen mot rasisme. Snarere tvert imot.

Virker som gode resonnementer det. Når det gjelder hva man bør satse på i Europa (og Norge) har jeg tenkt råvarer og produksjon Europa vil trenge fremover og kanskje i mindre grad vil importere som mineraler og aluminium. USA er jeg skeptisk til, men jeg vil fortsatt tro selskaper vi ikke har noen åpenbare alternativer til, eks. produksjon av mikroprosessorer, nødvendigvis vil holde seg flytende?

Hva tenker folk her er gode kjøp nå?

Trædal sin post brukte veldig mange ord på lite substans, og virket ikke spesielt velfundert. Jeg sliter likevel med å få helt tak på hva hovedpoenget/poengene er i denne kommentaren, da den virker å delvis ta tak i Trædals post før den hopper mellom en rekke momenter som i liten grad fulbyrdes. Men mulig jeg er treg her?

Nå følte jeg meg gammel

Veldig mye å like her, men jeg synes mangelen på "valuta" kombinert med veldig lite plass til det man plukker opp ødelegger veldig mye. Jeg ender opp med å la veldig mye ligge, samtidig som det er vanskelig å få kjøpt noe av merchants fordi man må bære med seg noe verdifult for å kjøpe noe verdifult, og det hele blir forferdelig klønete og tungvint. Riktignok kan man lagre en begrenset mengde "ting" på noen lokasjoner, men det er til veldig begrenset hjelp når det gjelder handel. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de vil måtte patche inn et bedre system etter hvert.

Mulig jeg er trøtt, men hva du egentlig mener blir mindre tydelig for meg for hvert svar

Det var et enkelt ja/nei spørsmål som kunne bidratt til å oppklare. Jeg har allerede sitert deg lenger oppe.

Så du er nå enig med meg i at rasisme ikke bare gjelder "hvit supremasisme" eller er en konsekvens av slaveri, men også omfatter generalisering og hat mot grupper. Vi får se