herzeleid

Kanskje et argument for femidomets tilbakekomst 😛 For øvrig, har noen sett noe data på omfang? "Vandrehistorier" om kvinner som stikker hull på kondom eller lyver om prevensjon er langt fra noe nytt, og "stealthing" har jeg først de siste årene hørt om, men jeg lurer veldig på hvor vanlig dette egentlig er?

Ja jeg oppdaterte innlegget da jeg fant mer info over, så jeg leser det på samme måte som deg. Takk for korreksjon

Jeg trodde egentlig forbudet mot å utsette andre for smitterisiko ble opphevet ganske nylig men mulig jeg blander sammen. Det er i så fall bra det ikke er lov. Edit. ser lovverket er mer "generalisert" og at å utsette andre for risiko er straffbart. Det høres i grunn ganske likt ut som "stealthing", selv om jeg vil tro bevissituasjonen ofte er "enklere". https://hivnorge.no/a-leve-med-hiv/hiv-og-juss/hiv-og-straffeloven-2/

Jeg er jo enig i at det over hodet ikke er greit og et overgrep, men hvordan ser en for seg å håndheve dette? Vil en ikke i ethvert tilfelle kunne "spille dum" og si det var et uhell? Videre lurer jeg på hvordan en ville følge opp saker der en har vanntette beviser. Skal en dømme en kvinne som stikker hull på kondomet, og hvilke konsekvenser skal eventuelt hennes overgrep ha i en påfølgende farskapssak? Sist tenker jeg at om en først gikk til et slikt steg så bør vel det samme gjelde annen type prevensjon og sykdomsstatus? Om å lyve om/lure med kondom blir ulovlig tenker jeg i alle fall det å lyve om (dødelige) sykdommer burde være det, og jeg heller jo også mot at å lyve om at en bruker annen type prevensjon eller er sterilisert burde reguleres tilsvarende. Så blir kanskje spørsmålet når en har tenkt seg gjennom alle disse påfølgende konsekvensene om en mener dette er noe rettsvesenet skal bevege seg inn i, eller om en her dessverre må nøye seg med at hver enkelt må ta ansvar for hvem de velger å gå til sengs med.

Og dette er så viktig å understreke: en kan være for både kvinner og like rettigheter men ha andre forklaringer på at en del kvinner og menn sliter med å finne en partner. Jeg tror også en skal vokte seg for å finne fellesskap i antipatier. Å snakke ned og stygt om menn er ikke å tale kvinners sak, og jeg er redd en slik omgang med andre kan føre feil avsted.

Når du svarer med å kalle det jeg skriver ‘pisspreik’ før du går over i en lengre rant som har lite med det jeg skriver å gjøre ville det være rart å si meg enig. Det er samtidig et eksempel på å konstruere en uenighet, gjerne fordi det er enklere å angripe stråmenn eller fordi en er litt for opptatt av å prate heller enn å lytte og forstå. Når slikt blir et mønster får vi fort tråder som denne.

Åpningsposten illustrerer kanskje nettopp det at selvtekt og borgervern fort kan bli "ei glatt skråning" der overgangen fra guttegjenger som jakter potensielle overgripere fra internett til "bekymrede medborgere" som gir påståtte overgripere "riktig" straff eller som "beskytter samfunnet mot innvandrergjenger". Alt dette tror jeg potensielt er veldig skadelig, og enda en viktig grunn til at politiet må være i stand til å håndtere sakene og at folk føler deres rettsvern er ivaretatt.

Jeg er egentlig redd det motsatte er tilfelle. Om en oppfører seg ufint, kaller andre patetisk og andre stygge ting samt opptrer uærlig tror jeg sjansen er større for at en skyver dem lenger unna eget standpunkt, og spiller seg selv veldig dårlig. Jeg tror også det er en risiko for at en "tar all luften i rommet", og gjør at mer moderate og reflekterte stemmer ikke får plass. Særlig om en er veldig aktiv. For egen del er det ganske mange i denne tråden (på begge sider) jeg ofte ikke uten videre er enige med, og en del av beskrivelsene av kvinners adferd, deterministiske preferanser osv. forsøker jeg å bidra til å moderere, eksempelvis når det er snakk om forskningen til Mads Larsen eller "ONSing". Jeg kjenner likevel at interessen til å bidra i tråden, og forhåpentligvis kunne være en modererende stemme, synker når responsen (fra brukere som kanskje ikke en gang er så uenige) oftere enn ikke er en mengde økseskaft, krangling for kranglingens skyld og ufinheter som "pisspreik". Slikt tror jeg vi alle er best tjent med å ignorere, og ikke gi så veldig mye mer oppmerksomhet og respons.

Jeg tenker det selvfølgelig ikke er noe moralsk galt i å ha de preferansene eller kravene en måtte ønske (så lenge vi ikke snakker misbruk osv.), og i mitt hode blir spørsmålet om rett og galt irrelevant. Spørsmålet bør heller være hvorvidt de er hensiktsmessige, der jeg tror de fleste oppegående mennesker ser at en del mennesker kan ha uhensiktsmessige krav eller forventninger som gjør at de ikke når opp hos dem de selv finner gode nok. Akkurat Tinder, og tilsvarende arenaer der kvinner har lett tilgang på mer attraktive menn, men kun for kortvarige relasjoner, virker det sannsynlig at bidrar til uhensiktsmessige forventninger hos noen kvinner. Det tenker jeg er vel så mye et problem for disse kvinnene som for menn.

Hvis du leser det jeg faktisk skriver heller enn å automatisk gå inn i kranglemodus vil du se at jeg presiserer at jeg snakker om de som går så aktivt etter tilfeldige partnere som det nevnes i artikkelen og at det er relativt få som har så mange (tilfeldige) partnere. Det er med andre ord ingen motsetning mellom det jeg skriver og statistikken du peker på, og den som leser innlegget mitt vil se at jeg tar ganske mange forbehold og presiserer ganske grundig nettopp for å ikke skape rom for slik vranglesing. Tenker du deg litt om og leser innlegget mitt med hvilepuls skal du ikke se bort ifra at du til og med er enig med meg, og jeg synes slik "krangling for kranglingens skyld" blir forferdelig meningsløst.

Jeg tror vi (ikke du) ofte overdriver hvor representativ dette er for kvinner. Kvinnene som så ‘aktivt’ er ute etter tilfeldige partnere tilhører tross alt et veldig lite mindretall, og medianen for kvinner (6 partnere) tilsier at relativt få kvinner har mange (tilfeldige) partnere. Samtidig tror jeg det er i dette avgrensede segmentet vi tydeligst finner en del av de tendensene flere her peker på, der kvinner tar for seg blant mer attraktive menn som de ikke når opp til for forhold. Det er dette segmentet Mads Larsen peker på og der jeg tror tendensen kan stemme. En del av disse kan nok få vaner og krav som gjør partnerjakten vanskeligere. Men som sagt er antagelig omfanget sterkt overdrevet, de fleste kvinner ønsker ikke å leve slik og de fleste kvinner forstår at sex er ekstremt mye lettere tilgjengelig enn partnere. Det er her jeg er litt redd vi overkommuniserer hvor vanlig det som på mange måter er uvanlig/avvikende adferd egentlig er, og potensielt bidrar til å normalisere og presse flere unge kvinner til adferd de ikke egentlig er komfortable med. Jeg tror også det kan bidra til en skjev forståelse av interaksjonen mellom kjønnene, noe jeg tror vi ser eksempler på i denne tråden(og fra nevnte Mads Larsen). I artikkelen ser NRK ut til å underbygge flere myter(bla. den om doble standarder) i et ønske om å ‘normalisere’. Det er helt sikkert godt ment, men jeg er ikke så sikker på at det gjør godt.

Bra dere er åpne om dette, det står det respekt av. Så setter det jo skribentens nylige utfall mot de som hevder å være opptatt av etikk i spilljournalistikk i et litt rart lys. Kanskje er det en fin anledning til å reflektere litt over nettopp etikk og objektivitet, og hvorvidt en kanskje bør være litt mer åpen for at kritikk av spilljournalistikk ikke bare er "rabiat kvinnehat" osv.

Det er fascinerende at du klarer å skrive så mye uten å være i nærheten av å ta poenget. Jeg kunne igjen påpekt at overfladiske krav medfører risiko for at en går glipp av riktig person, at en risikerer å velge ut de som kun er interessert i en for kortvarige relasjoner eller som en selv rett og slett ikke lever opp til. Jeg kunne også trukket frem statistikken over tilfredshet, der enslige barnløse kvinner i likhet med menn er svært mye mindre tilfredse. Jeg kunne trukket frem alt dette og mer enda en gang, gitt deg kildene enda en gang og forklart deg hvorfor din konsekvente vranglesning av motparten stemmer dårlig enda en gang. Men jeg vet at det er bortkastet på deg, og at svaret ditt ville blitt enda flere lange økseskaft der du konsekvent vrangleser, krydret med malplasserte utfall mot menneskene du misliker, enten det er Erna eller Velle. Jeg har sett ditt potensiale og ønsker deg lykke til i søken etter et bedre liv.

Grunnen til å justere kravene sine må være at man ikke oppnår det man ønsker, som tross alt også en god del kvinner opplever. Det er dette hele argumentasjonen til de som påpeker at det for noen kan være hensiktsmessig å justere kravene. Å kontre dette med "hvorfor skulle kvinner som har det fint justere seg" blir dermed en stråmann. Å påpeke at det finnes kvinner som ikke har det fint og at det er disse en sier det kan være hensiktsmessig for å revurdere krav er et forsøk på å pense diskusjonen vekk fra nevnte stråmann. Alt dette tror jeg egentlig du forstår om du vil. Jeg tror ikke du er dum, og jeg synes derfor det er synd å se deg snuble ned i disse skyttergravene og forsvare oppførsel jeg egentlig tror du ikke liker. Tenk så mye støy vi hadde sluppet om også du heller erkjente det åpenbare; at en generelt (og @Colin. i innlegget som ble svart på over) snakker om å revurdere krav når kravene en har ikke leder dit en ønsker. Om også du bidro til å luke ut slike forsøk på retoriske avsporinger ville vi kanskje vært i stand til å ha en meningsfull diskusjon om nettopp det, og mest sannsynlig kommet til en form for enighet. Jeg håper vi kan forsøke å bevege oss dit.

I så fall er dere antagelig de eneste og har surret dere inn i enda en stråmann.