
Inge Rognmo
Medlemmer-
Innlegg
5 966 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Inge Rognmo
-
Den konklusjonen kan du ikke trekke. En sånn reservasjon kan ta opptil en uke før den forsvinner. Ta kontakt med banken/kortutstederen og still samme spørsmål. https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/din-okonomi/ikke-la-deg-blende-av-penger-pa-kortvisitt *) Beløpet på 1.500kr/400kr gjelder reservasjoner på bensinstasjoner/ladestasjoner; 1-7 dager gjelder uansett hvor reservasjonen er gjort.
-
Spørsmålet du svarte på var jo om det ikke allerede var forbudt på motorvei klasse A uansett (underforstått: selv om veien ikke skulle være skiltet som i åpningsinnlegget). Men da er vi enige. For å vende tilbake til åpningsinnlegget; om disse skiltene er plassert sånn at du ikke har mulighet til å svinge av veien etter du har sett dem, uten å passere dem, så er det elendig skiltet. Jeg ser Mailman har lagt ut link til et bilde tatt rett før avkjøringen, som viser de samme skiltene på noen hundre meter lenger avstand, omtrent der linja til avkjøringsfeltet går over fra stiplet til heltrukket (m.a.o. ikke lenger lov å krysse), men hadde jeg ikke visst fra før hvilke skilt det var, så hadde jeg ikke klart å identifisere dem, ikke på bildet i alle fall, kanskje i virkeligheten.
-
Moped ja, traktor nei. På vei skiltet "motorvei" som i Mailman sitt bilde gjelder forbudet kun traktor under 40km/t.
-
Hadde han ikke handikap-parkeringskort, så var han per definisjon frisk nok til å ikke kunne parkere på handikap-plass, uavhengig av om han så ut som et kadaver.
-
Det har vi da "fått" i Norge også, vet ikke for hvor mange år siden... https://www.computersalg.no/i/3157915/jablocom-gdp-08-v003-raven-gsm https://www.computersalg.no/i/8075481/fanvil-v65-ip-telefon-sort-kablet-håndsett-in-band-out-of-band-sip-info-20-linjer-2000-oppføringer?utm_source=prisjaktno&utm_medium=5064-it-elektronik-telefoni-gps-ip-telefoner&utm_campaign=fanvil&utm_content=96 https://cdon.no/produkt/mm-42d-se-4g-volte-vowifi-fasttelefon-for-sim-kort-38ee74c427b44d11/?srsltid=AfmBOopIlpxFCReGjW66ISHhurBrOmAGgB5otQ8yI1496WMlTyHXi9sGzkI https://www.dustinhome.no/product/5020022982/ubiquiti-unifi-talk-phone-touch-max?ssel=true&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI5cyR5dToiQMVCxCiAx1lGzGPEAQYAiABEgKY8fD_BwE https://www.power.no/mobil-og-foto/fasttelefon/kaerdesk-kd500-4g-bordtelefon/p-3535992/store/?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI5cyR5dToiQMVCxCiAx1lGzGPEAQYCCABEgJBGPD_BwE&gclsrc=aw.ds
-
Stort sett alt i næringsmiddelindustrien, storkjøkken etc er da av rustfritt stål, nettopp fordi det er enkelt å holde rent, og tåler vask med kokende vann/damp. Men termoser og lignende lange/smale flasker (fullstendig uavhengig av materiale*) kan selvfølgelig være utfordrende å få rent* uten en skikkelig flaskebørste og/eller mulighet for å spyle hele innvendig overflate med varmt (>85*) vann og vaskemiddel under trykk. Men det er pga utformingen med trang hals, ikke materialet. De fleste har sikkert smakt te med kaffesmak fra en termos tidligere/vanligvis brukt til kaffe, eller omvendt... Stål kan naturligvis også desinfiseres med damp på samme måte som glass. *) Innerbeholderen i en termos er forøvrig ganske ofte av glass, selv om utvendig overflate er stål.
-
Man må riktignok kalle inn like mange vara'er som det er forfall, om det er praktisk gjennomførbart (dvs at de det gjelder melder forfall i rimelig tid, og ikke bare er "ikke møtt"...) men styret er da vitterlig beslutningsdyktig selv om "bare" 3 av 4 medlemmer er tilstede, og en, eller til og med to av de 3 er varaer...
-
Jo, hvis man har satt en grense på f.eks. 5000kr i nettbanken, så gjelder den også for betaling av giro/overføringer til kontoer i andre banker, i inn- og utland, helt uavhengig av hvilke andre grenser man eventuelt har på sine betalingskort. Men den kan jo, som alt annet, normalt endres inne i nettbanken ved bruk av BankID, så er man blitt svindlet på den måten, så har jo svindleren full mulighet til å endre den... https://danskebank.no/privat/faa-hjelp/betalinger-og-overfoeringer#accordion-0-item-2 Andre banker, som DnB, opererer med en totalgrense (som man også kan senke/heve selv) pr måned for alle betalinger. https://www.sor.no/felles/FAQ/hvordan-endrer-jeg-belopsgrensen-i-nettbanken/ Sparebanken Sør har både grense pr betaling og totalt pr måned. Og stort sett alle banker har muligheten for å sette slike grenser, på den ene eller andre måten, som kanskje er litt for enkle å endre. Kanskje burde det gå en uke fra endring ble gjort til den trer i kraft?
-
...og det har du sikkert en kjempegod grunn til å gjøre? Om det var trådstarter som hadde postet anonymt kunne jeg forstått årsaken, men ikke at en som kommer med gode svar har behov for å være det...
-
Venstre vil ha ny EUdebatt pga Trumps seier
Inge Rognmo svarte på Vokteren sitt emne i Politikk og samfunn
Joda, det har vi, men dagens forbruk av sau/lam og storfe (både kjøtt og meieriprodukter) inngår naturligvis i de 90-95% teoretisk dekningsgrad. Og om vi ikke får importert for, så vil også mengden kylling og svin (som i enda større grad lever på kraftfor og importerte råvarer) minke ganske ettertrykkelig, sammen med oppdrettslaksen.- 158 svar
-
- 1
-
-
Venstre vil ha ny EUdebatt pga Trumps seier
Inge Rognmo svarte på Vokteren sitt emne i Politikk og samfunn
Nei, når vi tar med eksporten av sjømat (forøvrig i stor grad basert på utenlandske importerte ressurser...) ville tallet vært ca. 90-95%. Om det da hadde vært ernæringsmessig mulig å basere kostholdet på så mye fisk, noe det ikke er...- 158 svar
-
- 1
-
-
Europa, Norge og NATO politikk etter Trump-seieren
Inge Rognmo svarte på Simen1 sitt emne i Politikk og samfunn
Fordi de vedtok en lov om det i fjor. https://www.kaine.senate.gov/in-the-news/congress-approves-bill-barring-presidents-from-unilaterally-exiting-nato -
Europa, Norge og NATO politikk etter Trump-seieren
Inge Rognmo svarte på Simen1 sitt emne i Politikk og samfunn
Nei, det betyr at alliansen isåfall består av 31 medlemsland som forhåpentligvis vil respektere den (og gjør de ikke det, så er EU sin "Mutual Defence Clause" som har omtrent samme ordlyd/innhold, og gjelder stort sett de samme landene, med noen unntak og noen tilføyelser, akkurat like verdiløs...) i stedet for 32. -
Europa, Norge og NATO politikk etter Trump-seieren
Inge Rognmo svarte på Simen1 sitt emne i Politikk og samfunn
Det har vi allerede, og den slutter faktisk ikke å eksistere om Trump i et av sine innfall trekker USA ut av den. De aller fleste EU-landene er også allerede med i den, så til de som kommer med argumentet om at vi må melde oss inn i EU for å være med i deres "felles forsvarsallianse", det argumentet kjøper jeg ikke. Selv uten USA, så har NATO (31, hvorav 30 er i Europa, det siste (om vi tenker oss at Trump trekker USA helt ut) nord-atlantiske landet er Canada) flere medlemsland (ganske sikkert også flere soldater/større forsvar; blant annet er atomvåpenmakten Storbritannia med i NATO, men ikke EU...) enn det EU (27) har. Men ja, noen ganske få Europeiske land er ikke med i NATO, minst ett av dem (Sveits) er imidlertid heller ikke med i EU. Det vi (og med vi mener jeg resten av NATO, ikke Norge eller EU...) derimot burde gjort siden 2014, er å bruke like mye av BNP på forsvar som det f.eks. Polen (3.8% av BNP; det er mer enn USA med sine 3.4%...) gjør. -
Straffesaken er det vel kun påtalemyndigheten som kan anke, men her er det nok snakk om et erstatningskrav/sak fra fotgjengeren i tillegg.
-
Svak krone, høye strømpriser, høye dieselpriser (det var IKKE økte avgifter som gjorde at drivstoffprisene bikket 20kr i 2022, som det var så mye klaging over, det var energi-markedet...) og doblede kunstgjødselpriser fra ett år til det neste (også det relatert til olje, gass- og energipriser), de siste to i hele verden, har åpenbart hatt en betydelig (helt sikkert større enn økte marginer hos kjedene) innvirkning, også på importerte matvarer. (som, så vidt jeg husker, har steget mer i pris enn de norskproduserte...) Jordbruksoppgjør som øker råvareprisene (den halvparten som bestemmes politisk; mer enn halvparten av råvareprisene styres faktisk utelukkende av markedet, selv om staten åpenbart tar den siste også med i regnestykket både for bøndenes forventede inntekt, og den forventede prisøkningen...) til næringsmiddelindustrien med mindre enn inflasjon/økning i KPI har derimot virket i motsatt retning på matprisene. https://www.nationen.no/staten-vil-oke-matprisene-for-mye-mener-los-sjefokonom/s/5-148-541952 2,4% (eller 350kr, ikke pr person pr måned, men pr husholdning pr år...) er riktignok litt over inflasjonsmålet, som LO-økonomen påpeker, men langt under den faktiske (og forventede; vi har jo visst lenge at vi ligger langt over målet, i stor grad pga "importert inflasjon" og svak krone...) inflasjonen. (350kr/år er altså det råvareprisene utgjør av den totale prisøkningen, om ikke det var klart nok forklart...) https://www.altinget.no/arbeidsliv/statsradensvarer/8923 Så vet vi at prisene i Norge har fortsatt å stige 2023 og 2024 (inntil september, når de så vidt jeg vet begynte å gå litt nedover) enn i 2022, men om (jeg har ikke lett frem fasiten for de siste årene...) det er mer enn i Sverige, Danmark og Europa, så er det ikke pga jordbruksoppgjørene (som også i 2023 og 2024 har holdt målprisøkningene lave og tatt mesteparten av økningen over statsbudsjettet)
-
Jeg ville ikke akkurat kalt slektskap eller odel et "unntak fra unntaket". En enklere forklaring er at det er to alternative unntak (enten §4 eller §5) for fritak fra konsesjonsplikt, og boplikt ved mer enn 35/500 dekar er en betingelse ved fritak etter §5. Om erverver med slektskap/odel ikke har til hensikt å oppfylle den boplikten, kan/må han søke konsesjon på vanlig måte, ref. konsesjonsloven §9 siste ledd. En eiendom over 100 dekar, men med under 35 dekar jord og 500 dekar skog, er dermed konsesjonspliktig etter §4 (dvs ved salg utenfor nærmere definert slekt), men fritatt for konsesjonsplikt etter §5, og heller ikke omfattet av boplikten i §5. Er det lokalt nedsatt konsesjonsgrense etter §7 kan det være konsesjons- og boplikt, det kommer an på ordlyden, om den lokale forskriften har satt "konsesjonsfriheten etter § 5 første ledd nr. 1" ut av kraft eller ikke. En eventuell boplikt som følger av forskrift fastsatt etter §7 er upersonlig (men evigvarende, ikke begrenset til 5 år...); den kan altså oppfylles ved utleie. Han får svare for seg selv, men jeg vil regne med det. Hans steg 2 ("Hvis ja: Du slipper å søke konsesjon, men du må påta deg boplikt.") mangler en vesentlig presisering (som fremgår klart av ordlyden i §5), nemlig at den boplikten har egne arealgrenser, som din eiendom ikke omfattes av.
-
Det siste er jeg helhjertet enig i; et skilt som viser vei til tursti bak/rundt garasjen er sannsynligvis mye mer effektivt enn et avvisende "privat eiendom, ingen gjennomgang", eller lignende...
-
Det forekommer at det går offentlig vei gjennom et (eller flere på rekke...) gårdstun, ja, med eller uten fareskilt. Men da er veien (og grunnen den ligger på) nettopp det; offentlig, ikke privat. Ikke helt samme problemstilling som trådstarter.
-
OM de koster 170 i norge (og en vanlig pakke er vel fortsatt 20 sigaretter?), så er det altså (170/1,25*0,25) 34 kroner i moms, og 3,15kr/sigarett i særavgift, altså 97 av 170 går til staten. Og med 30 om dag som du begynte med, så blir det 1,5 pakke, eller 145kr/dag. Hvordan du kommer fram til at 85.000 da går til staten skulle jeg likt å visst. Jeg kommer bare til 53000 med moms og særavgift... Det stemmer, lar du 85000 kr gå opp i røyk i året med en netto inntekt på 250.000 som skal dekke hus, bolig og bil i tillegg, så er du garantert bankerott, og det fortjener du strengt tatt også. Det hadde vært enklere å brenne pengene direkte og beholde helsa/lungene.
- 641 svar
-
- 1
-
-
OK, vi kan ta for oss en lavtlønnet person som tjener 300.000 i året og (ihht skatteetatens kalkulator) betaler knapt 50.000 i skatt på det. Av de 250.000 han har netto (ca. 21000/mnd) tenker vi oss at han bruker 8.000 på husleie (null avgifter, ikke engang moms), 7000 på strøm og mat+litt annet (for enkelhets skyld sier vi det er 25% mva på alt, selv om noe har 0%, noe har 8%, noe har 15%, og noe har forskjellige særavgifter i tillegg til mva...), og for å fleske skikkelig til i et helt urealistisk regnestykke sier vi at ALT det resterende til bensin, røyk og bompenger, dvs 6000kr/mnd går rett i statskassa, ingenting går til tobakks- og drivstoffprodusenten; hva blir da resultatet? 8000*0=0 7000*25/125=1400 (5600+25%=7000) 6000*100%=6000 7400kr/mnd*12mnd blir knapt 89000, pluss knapt 50.000 i skatt, da er vi på 139.000, og ca. 46%. Du kan godt sette opp ditt eget regnestykke, og det bør du helst gjøre, før du kaster ut sånne påstander. Tenker vi oss at han ikke bruker penger på bolig eller strøm (dvs bor gratis hos noen andre), og dermed kan bruke 4-5.000 på varer med 25% mva (si en tusenlapp er mva) og alt det resterende (15-16.000/mnd) går rett i statskassa, så ender vi kanskje på bortimot 80% av de 300.000, men det er ikke et særlig realistisk regnestykke... Selv for bensin og disel, så er det faktisk bare ca. 50% av pumpeprisen som er avgifter. For røyk aner jeg egentlig ikke hva en pakke koster, verken med eller uten avgift, men han i eksemplet ditt som røyker 30 om dagen (eller 900 i måneden, gitt en gjennomsnittlig 30-dagers måned) betaler i alle fall ca. 2800kr (3,15kr/sigarett) i tobakksavgift (som utgjør 34.000 i året, eller ca 11% av inntekten før skatt); hvor mye han betaler for røyk totalt (som jeg ikke har tatt meg tid til å undersøke) har selvsagt innvirkning på hvor mye han bruker på andre ting. https://www.smartepenger.no/bilokonomi/358-drivstoffavgifter
-
De som klarer å påstå sånne tall som 80% er stort sett de som summerer sammen prosentsatsen for arbeidsgiveravgift, høyeste marginalskattesats på rundt 50% ved høyeste trinnskatt, og deretter prosentsatsen på 25% mva; da kommer man fort til 80%. Men det er jo et fullstendig feilaktig regnestykke når man ikke tar hensyn til skattefradragene/det progressive skattesystemet, og at "grunnlaget" for hva du betaler i mva er ditt netto forbruk (og ikke alt er mva-pliktig, i alle fall ikke med 25%-satsen), ikke din brutto årslønn, til og med før arbeidsgiver har trukket arbeidsgiveravgift av den...
-
5g wifi-router for 12v
Inge Rognmo svarte på Eskove sitt emne i Bredbånd og andre internett-tilkoblinger
Alt som får strøm fra USB (5V) fungerer også på 12V med en sigarettenner-adapter (eller en adapter fra 12V kabel uten plugg) til under en hundrelapp. Og for å gjenta meg selv; den adapteren inneholder samtidig en spenningsregulator (noe produkter med 12V inngang for eliminator ikke nødvendigvis har), som eliminerer det potensielle problemet han selv bekymrer seg for med høyere spenning enn 12V, som f.eks. batteri-ladespenning på 14,4-14,8 volt. Å forklare at USB her ville fungere alldeles utmerket er ikke et "irrelevant råd", i alle fall ikke før trådstarter har evnet å forklare hvorfor 5V strømtilførsel via en spenningsregulator ikke tilfredsstiller hans sære krav.- 20 svar
-
- 3
-
-
-
Kostholdsråd: Vitenskap vs føleri og aktivisme
Inge Rognmo svarte på Simen1 sitt emne i Mat og drikke
Hvem kaller det det, og hvilken agenda har de? (de skulle vel ikke tilfeldigvis samtidig være motstandere av rødt kjøtt?) Om man skal følge Store Norske Leksikon, som riktignok også skriver at "Det finnes ingen tydelig definisjon eller klar avgrensning av hva som er ultraprosessert mat.", så faller fenalåret i kategori 3; prosessert, men ikke ultraprosessert. "prosessert mat bestående av ingredienser fra kategori 1 og 2 over, vanligvis med en råvare fra kategori 1, behandlet preserverende eller smakssettende (hermetikk, ferskt brød, bacon og salta nøtter)" En råvare fra kategori 1 (bl.a. kjøttstykker), behandlet preserverende og smakssettende (med salting og tørking), altså. https://snl.no/ultraprosessert_mat SNL skriver forøvrig også omtrent det samme som Red Frostraven i innlegget du siterer, nemlig " industriprodusert mat, med mange og andre ingredienser enn hva som brukes i et vanlig kjøkken(...)" NOVA-klassifiseringen er imidlertid neppe blitt noen Norsk Standard som du etterlyser enda...