Inge Rognmo

Det er ikke tilbakevirkende kraft om vi eksempelvis i år vedtar at det fra 01/01/34* skulle bli ulovlig å bo i et hus bygd før 01/01/17. (årstallene tatt helt ut av lufta; sannsynligvis tilfredsstiller heller ikke hus bygd ihht TEK17 de tenkte EU-kravene...) Og selvfølgelig kommer det med 99,9% sannsynlighet ikke til å bli innført noe forbud mot å bo i et slikt "umoderne" hus, i høyden kan det bli forbudt/umulig å selge det uten å måtte totalrenovere det til passivhus-standard først. (Noe som selvsagt også er fullstendig politisk uspiselig, men det strider definitivt ikke mot grunnlovens prinsipp om tilbakevirkende lover.) *) På akkurat samme måte, så er det heller ikke snakk om noen tilbakevirkende kraft eller brudd på grunnlovens §97 når man for ca. 25 år siden vedtok (og senere har utvidet den opprinnelige tidsfristen fra 2024 til 2034) at eksisterende storfe-båsfjøs ikke lenger kan brukes lovlig (uten nybygg eller totalrenovering/omfattende ombygging) fra 01/01/34. Heller ikke var det brudd på grunnloven §97 når de som hadde holdt pelsdyr i flere generasjoner ikke lenger skulle få lov til det. Eller, som nevnt i annet innlegg, når det ble vedtatt at enkelte våpen ikke lenger skulle være lovlig å eie. Tilbakevirkende kraft er det først om man innfører en lov som innebærer at du kan bli straffet for å ha bodd i et slikt hus (eller eid et slikt våpen) før loven ble vedtatt. Ett eksempel som er ganske nært det man kan tenke seg i forhold til bygningsdirektivet er denne paragrafen fra forskrift om brannforebygging: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-17-1710 Som du ser, så gjelder denne bestemmelsen i praksis utelukkende hus bygd før 1984-byggeforskriften trådte i kraft. (og hus bygd etter 1984-forskriften ble innført, men som ble bygd uten å oppfylle de dagjeldende kravene...)

Jeg skal si meg enig i at tollvernet er en form for indirekte subsidiering, vel så mye av sekundærnæring/foredlingsindustri, som av primærnæringen/landbruket. Derimot skal du strekke strikken ganske langt for å påstå at sekundærnæring/foredlingsbedrifter som stort sett betaler høyere innenlandske råvarepriser enn prisene på verdensmarkedet er "indirekte subsidiert" i den enden, selv om primærnæringen mottar subsidier. Mottar de støtte fra staten for å kompensere for at råvareprisene de betaler for norsk råvare er høyere (altså den nevnte RÅK-ordningen; jeg er usikker på hvor mye landbrukssamvirkene henter ut der, jeg tror det er mest de produsentene et hakk lenger ut i kjeden, altså f.eks. de som kjøper pizzaost og -kjøtt fra norske meierier og slakterier, som har noe å hente der, men enkelte av f.eks. Tine sine mest foredlede produkter kan nok være omfattet), så er det åpenbart subsidier.

Ja, det er jeg, det ville tatt deg ca. 10 sekunder på google og Brønnøysund å finne ut, siden jeg ikke skjuler meg bak et pseudonym; "Orion666". Og om du regner lavere kostpris på innsatsfaktorene som subsidier, så har du selvsagt rett. Så skal jeg ta selvkritikk på at jeg ikke husket RÅK-ordningen, det er åpenbart direkte subsidier; hvor mye av det som går til Tine, og hvor mye som går til de andre (f.eks. Orkla osv for å bruke norsk ost på pizza etc) næringsmiddelbedriftene har jeg ikke satt meg inn i.

Det er helt riktig at Tine (og Rørosmeieriet, og Q-meieriene, og Synnøve Finden) betaler mindre enn produksjonskostnadene/kostprisen for råvaren, ja. Om du vil kalle det subsidier, så gjerne for meg. De fire sistnevnte får også egen støtte for å klare å konkurrere med førstnevnte.

Markedsregulator, ja. Eksportsubsidier til Jarlsberg er det vel ca. 10 år siden det ble slutt på, noe Hegnar også godt vet. Så, fortell meg gjerne mer detaljert hvilke subsidier Tine får... Hvor Hegnar får det fra at "den norske melkeproduksjonen i år vil bli historisk lav" skulle jeg også visst, der er han nemlig (som vanlig, er jeg fristet til å si) helt på jordet. De siste to årene har produksjonen (og innenlands-etterspørselen, ettersom eksportmarkedet til EU og USA forsynes fra Irland) økt med i underkant av 10%. (120 millioner liter opp fra i underkant av 1400 millioner liter) https://www.bondebladet.no/okt-melkeproduksjon-i-norge-forholdstall-1-20-for-2025/s/5-150-96133 Det eneste Hegnar har rett i er at produksjonen ble kuttet (og det var etter min, og de fleste (men ikke alle...) andre bønders, mening en riktig beslutning, selv om det har tatt tid før Irland-satsingen går med overskudd) med ca 10-15% rundt 2020 pga bortfallet av eksporten, så nå er sannsynligvis volumet omtrent på nivået fra før det.

Tine og Nortura får etter det jeg kjenner til ikke en krone i subsidier. (Q-meieriene og Synnøve Finden derimot, får.)

Begge deler. Hvis kraftgata skal klausuleres i større bredde enn den allerede er, så skal åpenbart tapet for skogeier/grunneier som ikke lenger kan utnytte arealet som tidligere kompenseres. (Det gjøres normalt med et engangsbeløp på den måten at man tar utgangspunkt i det årlige tapet og "kapitaliserer" dette til et engangsbeløp, som om man investerer det til en gitt rente vil gi årlig avkastning tilsvarende det årlige tapet. En slik omregning fra en evigvarende årlig erstatning til et engangsbeløp er vanlig i mange sammenhenger, enten det gjelder kraftlinje, vei, jernbane eller annet.)

Unnslippe samfunnet? Tja, du kan jo ta med deg det du mener du trenger for å overleve ute i naturen resten av livet, og deretter ikke kjøpe noe (da tenker jeg ikke bare på mat, men også sånt som nye redskaper/våpen for å prøve å overleve på det du høster/fanger selv, når det du opprinnelig tok med deg er oppbrukt/ødelagt) fra noen, eller ha kontakt med noen andre overhodet, og se hvor lenge du klarer deg. Det er nemlig konsekvensen av å leve utenfor samfunnet...

Det faktum at lovverket i dag ikke tillater det. Du kan gjerne ta opp den hypotetiske diskusjonen igjen når noen foreslår en slik lovendring, inntil da foreslår jeg at du forholder deg til hva som gjelder i dag, og i overskuelig fremtid.

Nei, nettleie er ikke selvkost. Det er derimot vedtatt (av Stortinget, ikke den enkelte kommune eller netteier) en grense for hvor stort utbytte netteier kan ta ut. Og på eksempelvis VA er den grensen null. Side 7 her lister opp hvilke lover som hjemler selvkostprinsippet på en mengde kommunale tjenester, ingen av dem tillater noen avkastning/utbytte, men derimot sier de i enkelte tilfeller at det ikke er "pålagt full kostnadsdekning", noe som altså betyr at VA kan drives med underskudd som dekkes inn fra kommunekassa, men ikke andre veien. https://www.regjeringen.no/contentassets/49a22f4aa18f424abac7fd93c2a079be/opphevet_retningslinjer_selvkost_betalingstjenester.pdf

Hvis vi snakker om mat, eller hvilken som helst annen forbruksvare hvor utsalgsprisen til forbruker ikke settes etter en kostpriskalkyle, men etter kundens betalingsevne/vilje, så ville prisen mye sannsynlig endt opp med å være den samme, ja. Men ikke der selvkostprinsippet er lovpålagt og kontrolleres av kommunens revisor sammen med resten av regnskapet...

Busser, og bussjåfører, er ikke unntatt fra kravet til å ha med minst tre kjettinger som skal passe til dekkene, og til å bruke dem "dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig veigrep". Og er det ett sted det er ekstra viktig å bruke kjetting når det er nødvendig, så er det i bygater med fotgjengere "over alt" rundt deg, enten bussen veier 15 eller 25 tonn...

Det spørsmålet svarte jeg på på side 28. Og jeg gjentar; Nei, det finnes sannsynligvis ingen database hos Skatteetaten/Tollvesenet/Posten som viser hvilke fysiske pakker/sporingsnr det er innkrevd mva på. Og skulle en slik database eksistere, så er den uansett avhengig av at Aliexpress melder inn både sporingsnr og VOEC-ID på riktig måte, dvs digitalt.

Dette var det fysisk minste jeg fant på kort tid, og det skal tåle 250V/16A ohmsk belastning (cos phi=1) som varmeelementer, men av en for meg ukjent grunn er det "ikke beregnet på forbrukere"... Det finnes sikkert flere merker av tilsvarende, hvor "innstillingshjulet" er en ring rundt stikkontakten, i stedet for et ekstra hjul ved siden av (som tar mye mere plass...) https://no.rs-online.com/web/p/plug-in-timers/1385674?cm_mmc=NO-PLA-DS3A-_-google-_-CSS_NO_EN_Pmax_Test-_--_-1385674&matchtype=&&gad_source=1&gclid=Cj0KCQiAj9m7BhD1ARIsANsIIvCHoFOUy_aub_RXDVrNhvznWD68UUgcbCC2arjtvFSnfGhhaMSZCIsaAqdiEALw_wcB&gclsrc=aw.ds Edit: samme uret (Theben 026) finnes også her, men da uten omtale av den noe pussige begrensningen "not for general use by consumers" 🤔 https://www.berggardamundsen.no/catalog/category/ur-timer-med-stikkontakt?categoryId=3074457345616702264&pageNumber=1

"Fyllestasjonene" er allerede ubemannet/selvbetjente; det har de vært helt siden det ble mulig å fylle når som helst uten å gå inn. Det "gatekjøkkenet" som kanskje ligger i umiddelbar tilknytning til stasjonen har heller ikke nødvendigvis noen tilknytning til firmaet som driver tankene, det er rett som det er at det er forskjellige firma; selv om stasjonsbygget er drevet av en franchise-tager og profilert med tilknytning til kjede X, så kan det godt være kjede X (og ikke franchise-driveren) selv som driver tankanlegget. Om din erfaring (det er ikke min...) er at det blir færre utsalgssteder som selger mat, vinduspussere og lyspærer, men fortsetter å selge drivstoff (altså, at gatekjøkkenet legger ned, og tankanlegget består...) , så er det åpenbart ikke på grunn av redusert etterspørsel etter bil-drivstoff at den utviklingen skjer, da er det etterspørselen etter junk-food som svikter.

Bortsett fra at tankene er nedgravde, sånn at bilene kan kjøre over dem, så er det akkurat sånn alle bensinstasjoner er i dag... Mange har riktignok et betjent gatekjøkken/vinduspusser-og-lyspære-utsalg i tilknytning, med kortere åpningstid enn tankene, som over alt er døgnåpne (så lenge du ikke insisterer på å betale med kontanter) og ubemannede. Det er selvfølgelig mulig det finnes stasjoner uten kortautomat på pumpene, men jeg har aldri sett en de siste 25 årene...

Det er normalt ikke Staten som avslår klagene, det er Posten (evt Postnord, Helthjem, DHL, Fedex, UPS etc). Det finnes sannsynligvis* ingen gigantisk database som forteller at "denne pakken med dette sporingsnummeret er det allerede betalt mva på", like lite som det er mulig for Skatteetaten på et øyeblikk å sjekke om det faktisk er betalt (fra butikken til Skatteetaten) mva på kassalappen din fra nærbutikken, eller om det bare står på lappen at det er betalt. Norske butikker sender inn samlemeldinger annenhver måned hvor det bare står den totale omsetningen i løpet av den siste to-måneders-perioden, og det totale mva-beløpet som betales inn (etter at bedriften har trukket fra det som allerede er betalt når de kjøpte inn varene). Det besvarer forsåvidt det siste spørsmålet ditt, det må bedriften ha kontroll på selv. Men det kommer feilmeldinger om beløpene på mva-postene i oppgaven ikke stemmer med grunnlaget og satsen, f.eks. om du skriver 100.000 i omsetning med 25% mva, og 30.000 i mva når det da skulle stått 25.000. Det betyr også at det er et etterslep på maksimalt drøyt tre måneder fra mva blir innkrevd til den faktisk blir betalt til Staten; fristen for innsending og innbetaling av mva for perioden januar-februar er først 10. april, helt frem til da er det butikken som har hånd om merverdiavgiften på det du handlet i begynnelsen av januar. Hvis Skatteetaten skal sjekke opp akkurat din konkrete kvittering, så må de (uansett om de gjør det før eller etter 10.april) dykke ned i opplysninger som bare finnes registrert i regnskapsbøkene til din nærbutikk, også kalt bokettersyn. Det forundrer meg ikke om det samme vil gjelde for utenlandsk netthandel, at Aliexpress kun sender inn totalsummene for alt de har solgt (og krevd inn mva på) til norge i løpet av en periode, sammen med innbetalingen av totalsummen. Du kan jo da tenke deg hvor umulig det er å ettergå. *) Det er jo mulig det finnes en slik database, men da ville den være avhengig av at VOEC-nummeret på avsenderen er registrert digitalt på riktig måte (det er ikke alle pakker fra Aliexpress som har Ali som avsenderadresse på pakken, altså må VOEC-nummeret være med som entydig identifisering...), sammen med sporingsnummeret på pakkene, og da er man like langt; om nummeret var registrert riktig ville man ikke hatt problemer til å begynne med.

Kassalapp; ja. Kontantkvittering; ja. I praksis det samme som over. Kontantfaktura; ja. (dvs en faktura i A4-størrelse hvor det fremkommer at det er betalt kontant og ikke skal betales i bank) Kontantlapp; nei, aldri hørt, men åpenbart en sammenblanding av (dialekt for) begrepene over.

Å fjerne moms på strøm gjør nøyaktig ingen forskjell for bedriftene.

Selv om det blir annerledes, så er faktisk ikke svaret så svart/hvitt som du innbiller deg. Vi har også (minst) en annen "Iraner" (som helt sikkert, på lik linje med Gharahkhani, har fått norsk statsborgerskap) på Stortinget, som har vært ikke bare i Forsvaret, men offiser i Etterretningstjenesten, og sannsynligvis klarert minst ett hakk høyere en en ordinær menig vernepliktig. https://www.vg.no/nyheter/i/EQ51JG/delte-ikke-alt-med-pst-man-deler-minst-mulig Så har vi denne saken med to fra Kosovo, hvor far har vært X år i TmBn og Heimevernet, mens sønnen (som åpenbart har svakere tilknytning til Kosovo enn faren, noe som også VG poengterer...) ikke blir klarert pga sin tilknytning til utlandet. https://www.vg.no/nyheter/i/wgVE7n/far-farouk-brahimi-tjenestegjorde-for-norge-soennen-edrinn-brahimi-nektes-foeler-oss-fullstendig-diskriminert Så er det åpenbart riktig som Forsvaret antyder i den siste saken, at "den til enhver tid gjeldende sikkerhetspolitiske situasjon" kan ha endret seg, men når det gjelder akkurat Iran kan jeg egentlig ikke helt se at situasjonen er vesentlig endret de siste 20 årene. For ungdom med opprinnelse fra diverse øst-europeiske land, i Baltikum eller lenger sør, som kanskje har levende besteforeldre i Russland, så kan man nok si at situasjonen har endret seg, særlig fra 2014 og utover.

Jeg vet ikke om jeg egentlig ville kalt 12% for "mange". Sammenholdt med tallene som er postet tidligere i tråden (side 21-25), som viser at hver arbeidstaker i gjennomsnitt er borte 1,12% av tiden, eller 2,5 arbeidsdager i året pga egenmelding, så betyr det at 12% av de 2,5 dagene er skulk/skoft, eller ca en tredjedels arbeidsdag (edit: tilsvarer 1.35 promille av arbeidstiden). Ja, virkelig et stort problem. Man burde kanskje heller prøve å luke ut de som skak bruke opp alle egenmeldingsdagene de har hvert år, heller enn å gjøre ordningen dårligere for alle de 87-88% som ikke miskbruker den...

Riktig, men jeg forsto det slik at kandidaten var kommet et stykke ut i gata (og kanskje også passert noen av de parkerte bilene?) før han møtte bilen som først da kom til "den andre enden" av den parkerte bilrekka. Men det er som du sier også et argument for at kandidaten her hadde vikeplikt og burde rygget tilbake inn på parkeringsplassen/sideveien.

Det der står ikke i §7 punkt 2 den utgaven av trafikkreglene jeg leser og har sitert, men noe tilsvarende står i punkt 6.

Dette ligner jo den erketypiske Fleksnes-situasjonen, men det er altså etter reglene (Trafikkreglene §7, 6. ledd: "Er en del av vegen sperret, har den vikeplikt som har sperringen på sin side.") den som har hindringen/innsnevringen i sin kjørebane som har vikeplikt. Og det kan innebære å måtte rygge til nærmeste møteplass/tilsvarende. Er veien innsnevret "på begge sider" må man bruke sunn fornuft, sånn at enten den som har kortest vei, eller den som ikke har tilhenger/dårlig sikt bakover, er den som rygger.

Det eneste det indikerer er at det går fortere for kunden å scanne strekkoden gjentatte ganger på 3-4-5 eksemplarer av samme vare enn å scanne en gang for så å måtte trykke seg inn på "endre antall" på touch-skjermen.