Inge Rognmo

Du har ikke tapt noe annet enn i verste fall eventuelle påløpte renter og purregebyrer på det han hadde i gjeld, med mindre du har fortsatt å betale den i hans navn. (I motsatt fall, om det var gjeld av noen størrelse, så ville vel kreditor krevd offentlig skifte...) Det du må gjøre er følgende: 1) Fylle ut skjema om privat skifte av dødsbo og derved få utstedt skifteattest fra tingretten (den trenger du for å handle på vegne av dødsboet). Før du gjør det kan du evt vurdere å få utstedt et såkalt proklama for å få oversikt over gjeld du evt. ikke kjenner til, men når det er gått flere år uten at noen har tatt skritt for å inndrive den, så er det neppe noe ukjent/misligholdt... https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/skjema-for-arv-og-skifte/#privat-skifte 2) å fylle ut hjemmelserklæring og tinglyse overføring/overtakelse av boligen; https://www.kartverket.no/eiendom/skjema/hjemmelserkloring-arv---fast-eiendom 3) å gjennomføre omregistrering på bilen (herunder også å ordne bilforsikring i ditt navn) https://www.vegvesen.no/kjoretoy/kjop-og-salg/salgsmelding-og-omregistrering/dodsfall/ 4) ta kontakt med alle kreditorer (herunder kommunen. Usikker på om det går automatisk når boligen blir tinglyst i ditt navn.) og be om å avslutte, overta eller innfri gjelden/kundeforholdene.

Og da kan du (eller "rådgiverne", som stort sett ikke er rådgivere, men selgere...) like gjerne forutsette at du har råd til å fortsette med å betale et høyere terminbeløp. (Altså et annuitetslån med mye kortere løpetid enn serielånet; regnestykket mitt i den andre tråden jeg nettopp linket til resulterte i nesten 10 år (!) kortere løpetid...)

Bare å lese ditt eget "innlegg" (som ikke er et innlegg du har skrevet, men et sitat av meg, som du har uthevet poenget i, formodentlig fordi du var enig...) i denne tråden. Og matematikken er også i det samme innlegget du klippet ut poenget fra...

Det som er "direkte feil" er at om man har betalingsevne til å håndtere terminbeløpet i begynnelsen av serielånet, så lønner det seg mye bedre å sette opp en nedbetalingsplan hvor man fortsetter med samme terminbeløp hele løpetiden (bedre kjent som et annuitetslån...), og være ferdig med nedbetalingen mange år tidligere. Men sammenligner man kun ut fra samme løpetid, og ikke tar hensyn til at serielånet krever høyere betalingsevne (særlig i begynnelsen av løpetiden), så lønner et serielån (med samme nedbetalingstid som annuitetslånet, en meningsløs forutsetning) seg "på papiret" bedre.

Regnestykket ditt i seg selv er sikkert riktig, men det er ganske vanlig (avtalefestet) i kredittkortbransjen å kreve renter fra første dag (dvs kjøpsdato for de forskjellige kjøpene som utgjør totalgjelden) ved mislighold. Er det f.eks. et enkelt kjøp på 30.000 den 01/02 og forfallsdato er den 15/03 kan det dermed bli 43 dager, ikke 1, og 688kr i renter i stedet for 16.

Bare om man sammenligner lån med like lang løpetid. Sammenligner man derimot med et annuitetslån med samme terminbeløp som det du tydeligvis har råd til å betale i begynnelsen av serielånet, så blir svaret et helt annet. Da blir nemlig svaret at du med serielån betaler like høye avdrag i starten, men lavere avdrag (dvs konstante, men lavere relativt til annuitetslånet, hvor avdragene øker i takt med at rentene minker) utover i nedbetalingstiden. Ekstra innbetalinger (og evt ekstra uttak/opplåning) betyr i praksis at du behandler lånet omtrent som en "boligkreditt med nedbetalingsplan", noe som strengt tatt ikke eksisterer (etter det jeg kjenner til...); derimot finnes det noe som gir enda større handlefrihet enn et annuitetslån på 25-30 år, altså boligkreditt uten nedbetalingsplan.

Bare hvis man også forventer å få dårligere økonomi etter hvert. Ellers kan du like gjerne ta opp et annuitetslån på 10 år i stedet for et serielån på 15, og le hele veien til banken.

Det er jo ikke krav til kystlinje mot Nord-Atlanteren for å bli medlem. Da ville bl.a. Tyskland, Italia, Finland, de baltiske landene, og en mengde andre NATO-land som kanskje ikke har kystlinje i det hele tatt vært utelukket. (med mindre man definerer middelhavet og det baltiske havet som deler av atlanteren?) Forøvrig, så er heller ikke ethvert angrep på et medlemsland regnet som et angrep på alliansen, med Falklandskrigen (hvor Storbritannia både var og er medlem, men hvor konflikten utspant seg utenfor traktatens geografiske virkeområde) som et eksempel. (og om angrep på noen av alliansens militære styrker uansett hvor i verden hadde utløst artikkel 5, så hadde vi hatt det veldig travelt med å støtte USA rundt om i verden...) Tilsvarende kan ikke vi regne med NATO-bistand for å forsvare Bouvetøya. (Svalbard, derimot...)

Poenget er at denne europeiske alliansen allerede eksisterer (noe du selv er inne på ved å lenger ned i tråden referere til "nyvinningen" som NATO v.2.0, og som jeg selv var inne på i forrige innlegg, så mener jeg det er videreutvikling av den (med mindre avhengighet av USA...) som er veien å gå, heller enn å bygge opp noe nytt fra bunnen av) ; selv om ett av de to ikke-europeiske medlemmene akkurat nå har en idiot som kanskje vil drite i å etterleve artikkel 5 til statsleder, så bør ikke det endre noe på forholdet/tilliten mellom de resterende medlemmene. Har du ikke tillit til at NATO-landet Frankrike vil etterleve Nato's artikkel 5, så har du ikke noe mer tillit til ETO-landet (eller EU-landet, for de som drømmer om at EU skulle ta ledelsen i en slik ny allianse) Frankrikes etterlevelse av en tilsvarende artikkel 5 i "ETO-charteret" heller. I alle fall har ikke JEG det. Det er tilliten til at medlemslandene vil stille opp militært som er relevant, ikke tilliten til NATO som organisasjon. NATO har vel ikke en eneste soldat eller våpen, de er det medlemslandene som stiller opp med, eller ikke. Og mistillit til det nye USA sin evne til å etterleve sine forpliktelser innebærer ikke (fortsatt for meg) en tilsvarende mistillit til de andre alliansepartnerene; den (mis-)tilliten er i tilfelle uavhengig av hvilken overordnet organisasjon det gjelder. Jeg har ikke mer (eller mindre) tillit til EU-landet Tyskland enn til NATO-landet Tyskland, enkelt sagt. Det man eventuelt kunne komme seg unna ved å "begynne på nytt" er at man kan starte med blanke ark når det tenkte ETO-charteret skrives, f.eks. at man kan gå bort fra konsensus-prinsippet (bl.a. ved opptak av nye medlemmer som f.eks. Ukraina, eller andre EU-land som ikke er med i NATO), men heller kunne forholde seg til ordinære flertallsavstemminger. Ulempen er at de militære ledelseselementene/hovedkvarterene som NATO har i Europa i dag ville måtte bygges opp mer eller mindre på nytt fra bunnen av. Og som tidligere nevnt, i alle fall for meg er det tilliten til alliansepartnerene som er vesentlig, ikke tilliten til selve allianse-organisasjonen.

EU klarer ikke stable på beina en militær ledelse tilsvarende NATO-hovedkvarteret på i alle fall 10 år. Europa (nei, riktignok ikke hele) utenom Ukraina ER allerede inkludert i en sterk allianse, med "egne" (franske & britiske) atomvåpen. Selv om USA skulle velge å ikke overholde artikkel 5 er den alliansen (inkludert Canada, Tyrkia og Storbritannia) militært sterkere (men imidlertid fortsatt alt for svak...) enn noe dagens EU kan stable på beina. Det vi heller kan vurdere (men uansett først etter at alle Europeiske NATO-land har rustet kraftig opp) er å kaste USA UT av den alliansen. Men før Europa har rustet opp nok til å stå på egne bein, så er nok Donald død og begravet, i alle fall ikke president lenger. Det betyr jo imidlertid ikke nødvendigvis at etterfølgeren blir mer "nordatlantisk" orientert, det kan godt hende de fortsetter å vende oppmerksomheten andre veien, dvs mot Stillehavet/Kina/Taiwan/Korea/Russland. Og jeg ser ikke helt bort fra muligheten for at den alliansen potensielt blir nødt til å forsvare Grønland (Danmark) mot USA...

Ja, det er stor prinsioiell forskjell på toll og moms; toll ilegges bare på importerte varer (og man kan både ha forskjellige satser for import av forskjellige varer, eller for import av samme vare fra forskjellige land), mens moms ilegges med samme sats på både importerte og egenproduserte varer og tjenester. Den store forskjellen er altså at momsen, i motsetning til tollen (hele poenget med toll er jo å gjøre egen industri mer konkurransedyktig i forhold til utenlandsk...), er helt konkurransenøytral (noe Trump tydeligvis ikke har klart å forstå, alternativt ikke vil forstå...) Tilsvarende for USA sin variant med "sales tax" - men i og med at den ikke bestemmes på nasjonalt nivå, men i stedet bestemmes (og innkreves) av den enkelte delstat, så er deres varierende satser og regler* også konkurransevridende internt i landet, altså mellom de enkelte delstatene. *)Det var nettopp derfor Jetcarrier for noen år siden flyttet sitt USA-kontor/pakkemottak fra en delstat til en annen.

så... hva? Det er ikke sånn at matvarebutikkene (eller FK Agri, for den del...) betaler Mondelez (Freia) for å "få lov til" å selge produktene deres, det er omvendt. (betaling for hylleplassering, "joint marketing", osv osv.) Kjøper du ikke produktene deres, så tjener ikke Mondelez/Freia/Monsanto penger på deg, med mindre du regner med "kryss-subsidieringen" matkjedene driver med; men den går utelukkende fra etablerte merkevarer til deres egne merkevarer (EMV), ikke andre veien. Snakker vi veldig populær elektronikk (som f.eks. Iphone etc) og biler, så kan det nok være slik at forhandler/importør må betale en form for "lisensavgift" for å få lov å være "autorisert forhandler", men noe så elementært som f.eks. sjokolade fra Freia er ikke der, som tidligere nevnt, tvert imot.

Jeg har stilt meg selv spørsmålet om det regnes som "interacting" (hva nå det oversettes til på norsk? Samhandel?) når man blokkerer slike spam-profiler/sider. Det blir i alle fall ikke mindre av det generelt, selv om den konkrete siden/posteren forsvinner fra feeden... Og helt urelatert til USA-valget, så har det jo også direkte eksplodert med såkalte "digitale skapere" som poster enten AI-generert vrøvl eller falske bilder, alternativt reposting av ekte innhold de imidlertid ikke har lagd selv, utelukkende for å generere "klikk" eller provosere frem kommentarer.

2500 for asfaltering er det ikke noe å si på i seg selv, selv om man kan spørre seg om det skulle vært inkludert i prisen. 4500 for 10-15m Ø100 kabelrør, derimot, det er helt borti natta, her har dere sikkert betalt for en hel kveil på 50m, minst. I motsetning til kabler, så er det null problem å skjøte slike trekkerør, så de 35 siste blir nok ikke kastet. 35m rest er uansett så mye at det er null problem for entreprenøren å få brukt den et (eller flere) annet sted, og sannsynligvis fakturere en hel lengde der også...

Så lenge han er installatør og eier hele firmaet, og ikke bare er ansatt elektriker som har jobbet svart/gratis vennetjenester uten å ha arbeidsgiver/ansvarlig installatør i ryggen, så burde det være enkelt for ham å rydde opp. Og hvis det er åpenbart at anlegget/deler av det er mye nyere enn ca. 1998-99 (når kravet om samsvarserklæringer ble innført) så ville/kunne definitivt DLE etterspørre dokumentasjonen uavhengig av innrømmelser fra huseier. Om han ikke vil du skal få inn noen andre til å ta en full NEK405-kontroll* og påvise (og rette) alt de eventuelt finner av feil, så må han faktisk ordne opp selv... *) dette er greit å gjøre uansett, selv om DLE har vært der. I landbruket, og sikkert andre deler av næringslivet, er det krav til full slik ekstern gjennomgang med termografering (varmesøkende kamera) så ofte som hvert tredje år.