Inge Rognmo

Jeg skal si meg enig i at tollvernet er en form for indirekte subsidiering, vel så mye av sekundærnæring/foredlingsindustri, som av primærnæringen/landbruket. Derimot skal du strekke strikken ganske langt for å påstå at sekundærnæring/foredlingsbedrifter som stort sett betaler høyere innenlandske råvarepriser enn prisene på verdensmarkedet er "indirekte subsidiert" i den enden, selv om primærnæringen mottar subsidier. Mottar de støtte fra staten for å kompensere for at råvareprisene de betaler for norsk råvare er høyere (altså den nevnte RÅK-ordningen; jeg er usikker på hvor mye landbrukssamvirkene henter ut der, jeg tror det er mest de produsentene et hakk lenger ut i kjeden, altså f.eks. de som kjøper pizzaost og -kjøtt fra norske meierier og slakterier, som har noe å hente der, men enkelte av f.eks. Tine sine mest foredlede produkter kan nok være omfattet), så er det åpenbart subsidier.

Ja, det er jeg, det ville tatt deg ca. 10 sekunder på google og Brønnøysund å finne ut, siden jeg ikke skjuler meg bak et pseudonym; "Orion666". Og om du regner lavere kostpris på innsatsfaktorene som subsidier, så har du selvsagt rett. Så skal jeg ta selvkritikk på at jeg ikke husket RÅK-ordningen, det er åpenbart direkte subsidier; hvor mye av det som går til Tine, og hvor mye som går til de andre (f.eks. Orkla osv for å bruke norsk ost på pizza etc) næringsmiddelbedriftene har jeg ikke satt meg inn i.

Det er helt riktig at Tine (og Rørosmeieriet, og Q-meieriene, og Synnøve Finden) betaler mindre enn produksjonskostnadene/kostprisen for råvaren, ja. Om du vil kalle det subsidier, så gjerne for meg. De fire sistnevnte får også egen støtte for å klare å konkurrere med førstnevnte.

Markedsregulator, ja. Eksportsubsidier til Jarlsberg er det vel ca. 10 år siden det ble slutt på, noe Hegnar også godt vet. Så, fortell meg gjerne mer detaljert hvilke subsidier Tine får... Hvor Hegnar får det fra at "den norske melkeproduksjonen i år vil bli historisk lav" skulle jeg også visst, der er han nemlig (som vanlig, er jeg fristet til å si) helt på jordet. De siste to årene har produksjonen (og innenlands-etterspørselen, ettersom eksportmarkedet til EU og USA forsynes fra Irland) økt med i underkant av 10%. (120 millioner liter opp fra i underkant av 1400 millioner liter) https://www.bondebladet.no/okt-melkeproduksjon-i-norge-forholdstall-1-20-for-2025/s/5-150-96133 Det eneste Hegnar har rett i er at produksjonen ble kuttet (og det var etter min, og de fleste (men ikke alle...) andre bønders, mening en riktig beslutning, selv om det har tatt tid før Irland-satsingen går med overskudd) med ca 10-15% rundt 2020 pga bortfallet av eksporten, så nå er sannsynligvis volumet omtrent på nivået fra før det.

Tine og Nortura får etter det jeg kjenner til ikke en krone i subsidier. (Q-meieriene og Synnøve Finden derimot, får.)

Begge deler. Hvis kraftgata skal klausuleres i større bredde enn den allerede er, så skal åpenbart tapet for skogeier/grunneier som ikke lenger kan utnytte arealet som tidligere kompenseres. (Det gjøres normalt med et engangsbeløp på den måten at man tar utgangspunkt i det årlige tapet og "kapitaliserer" dette til et engangsbeløp, som om man investerer det til en gitt rente vil gi årlig avkastning tilsvarende det årlige tapet. En slik omregning fra en evigvarende årlig erstatning til et engangsbeløp er vanlig i mange sammenhenger, enten det gjelder kraftlinje, vei, jernbane eller annet.)

Unnslippe samfunnet? Tja, du kan jo ta med deg det du mener du trenger for å overleve ute i naturen resten av livet, og deretter ikke kjøpe noe (da tenker jeg ikke bare på mat, men også sånt som nye redskaper/våpen for å prøve å overleve på det du høster/fanger selv, når det du opprinnelig tok med deg er oppbrukt/ødelagt) fra noen, eller ha kontakt med noen andre overhodet, og se hvor lenge du klarer deg. Det er nemlig konsekvensen av å leve utenfor samfunnet...

Det faktum at lovverket i dag ikke tillater det. Du kan gjerne ta opp den hypotetiske diskusjonen igjen når noen foreslår en slik lovendring, inntil da foreslår jeg at du forholder deg til hva som gjelder i dag, og i overskuelig fremtid.

Nei, nettleie er ikke selvkost. Det er derimot vedtatt (av Stortinget, ikke den enkelte kommune eller netteier) en grense for hvor stort utbytte netteier kan ta ut. Og på eksempelvis VA er den grensen null. Side 7 her lister opp hvilke lover som hjemler selvkostprinsippet på en mengde kommunale tjenester, ingen av dem tillater noen avkastning/utbytte, men derimot sier de i enkelte tilfeller at det ikke er "pålagt full kostnadsdekning", noe som altså betyr at VA kan drives med underskudd som dekkes inn fra kommunekassa, men ikke andre veien. https://www.regjeringen.no/contentassets/49a22f4aa18f424abac7fd93c2a079be/opphevet_retningslinjer_selvkost_betalingstjenester.pdf

Hvis vi snakker om mat, eller hvilken som helst annen forbruksvare hvor utsalgsprisen til forbruker ikke settes etter en kostpriskalkyle, men etter kundens betalingsevne/vilje, så ville prisen mye sannsynlig endt opp med å være den samme, ja. Men ikke der selvkostprinsippet er lovpålagt og kontrolleres av kommunens revisor sammen med resten av regnskapet...

Busser, og bussjåfører, er ikke unntatt fra kravet til å ha med minst tre kjettinger som skal passe til dekkene, og til å bruke dem "dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig veigrep". Og er det ett sted det er ekstra viktig å bruke kjetting når det er nødvendig, så er det i bygater med fotgjengere "over alt" rundt deg, enten bussen veier 15 eller 25 tonn...

Det spørsmålet svarte jeg på på side 28. Og jeg gjentar; Nei, det finnes sannsynligvis ingen database hos Skatteetaten/Tollvesenet/Posten som viser hvilke fysiske pakker/sporingsnr det er innkrevd mva på. Og skulle en slik database eksistere, så er den uansett avhengig av at Aliexpress melder inn både sporingsnr og VOEC-ID på riktig måte, dvs digitalt.

Dette var det fysisk minste jeg fant på kort tid, og det skal tåle 250V/16A ohmsk belastning (cos phi=1) som varmeelementer, men av en for meg ukjent grunn er det "ikke beregnet på forbrukere"... Det finnes sikkert flere merker av tilsvarende, hvor "innstillingshjulet" er en ring rundt stikkontakten, i stedet for et ekstra hjul ved siden av (som tar mye mere plass...) https://no.rs-online.com/web/p/plug-in-timers/1385674?cm_mmc=NO-PLA-DS3A-_-google-_-CSS_NO_EN_Pmax_Test-_--_-1385674&matchtype=&&gad_source=1&gclid=Cj0KCQiAj9m7BhD1ARIsANsIIvCHoFOUy_aub_RXDVrNhvznWD68UUgcbCC2arjtvFSnfGhhaMSZCIsaAqdiEALw_wcB&gclsrc=aw.ds Edit: samme uret (Theben 026) finnes også her, men da uten omtale av den noe pussige begrensningen "not for general use by consumers" 🤔 https://www.berggardamundsen.no/catalog/category/ur-timer-med-stikkontakt?categoryId=3074457345616702264&pageNumber=1

"Fyllestasjonene" er allerede ubemannet/selvbetjente; det har de vært helt siden det ble mulig å fylle når som helst uten å gå inn. Det "gatekjøkkenet" som kanskje ligger i umiddelbar tilknytning til stasjonen har heller ikke nødvendigvis noen tilknytning til firmaet som driver tankene, det er rett som det er at det er forskjellige firma; selv om stasjonsbygget er drevet av en franchise-tager og profilert med tilknytning til kjede X, så kan det godt være kjede X (og ikke franchise-driveren) selv som driver tankanlegget. Om din erfaring (det er ikke min...) er at det blir færre utsalgssteder som selger mat, vinduspussere og lyspærer, men fortsetter å selge drivstoff (altså, at gatekjøkkenet legger ned, og tankanlegget består...) , så er det åpenbart ikke på grunn av redusert etterspørsel etter bil-drivstoff at den utviklingen skjer, da er det etterspørselen etter junk-food som svikter.

Bortsett fra at tankene er nedgravde, sånn at bilene kan kjøre over dem, så er det akkurat sånn alle bensinstasjoner er i dag... Mange har riktignok et betjent gatekjøkken/vinduspusser-og-lyspære-utsalg i tilknytning, med kortere åpningstid enn tankene, som over alt er døgnåpne (så lenge du ikke insisterer på å betale med kontanter) og ubemannede. Det er selvfølgelig mulig det finnes stasjoner uten kortautomat på pumpene, men jeg har aldri sett en de siste 25 årene...