Inge Rognmo

2500 for asfaltering er det ikke noe å si på i seg selv, selv om man kan spørre seg om det skulle vært inkludert i prisen. 4500 for 10-15m Ø100 kabelrør, derimot, det er helt borti natta, her har dere sikkert betalt for en hel kveil på 50m, minst. I motsetning til kabler, så er det null problem å skjøte slike trekkerør, så de 35 siste blir nok ikke kastet. 35m rest er uansett så mye at det er null problem for entreprenøren å få brukt den et (eller flere) annet sted, og sannsynligvis fakturere en hel lengde der også...

Så lenge han er installatør og eier hele firmaet, og ikke bare er ansatt elektriker som har jobbet svart/gratis vennetjenester uten å ha arbeidsgiver/ansvarlig installatør i ryggen, så burde det være enkelt for ham å rydde opp. Og hvis det er åpenbart at anlegget/deler av det er mye nyere enn ca. 1998-99 (når kravet om samsvarserklæringer ble innført) så ville/kunne definitivt DLE etterspørre dokumentasjonen uavhengig av innrømmelser fra huseier. Om han ikke vil du skal få inn noen andre til å ta en full NEK405-kontroll* og påvise (og rette) alt de eventuelt finner av feil, så må han faktisk ordne opp selv... *) dette er greit å gjøre uansett, selv om DLE har vært der. I landbruket, og sikkert andre deler av næringslivet, er det krav til full slik ekstern gjennomgang med termografering (varmesøkende kamera) så ofte som hvert tredje år.

Apple er veldig enkelt å fungere uten, for enhver som ikke er en del av "menigheten". Microsoft finnes det også alternativer til. (selv om det ikke er enkelt å bytte fra det man er vant til...) Men å unngå både Apple og Google (android) samtidig, det blir imidlertid mye verre. Europeiske mobiler/nettbrett som kjører linux eller tilsvarende ikke-amerikansk/kinesisk OS, anyone?

Jeg handler i likhet med de aller, aller, aller fleste norske bønder, gjødsel produsert i norge av et norsk selskap...

Hvis man først skal forutsette at man tåler et større terminbeløp, så er det jo fornuftig/nærliggende å forutsette at man tåler det beløpet hele tiden, ikke bare i begynnelsen av løpetiden, og da endrer det plutselig forutsetningen ganske dramatisk... Sammenligner man et serielån og et annuitetslån hvor terminbeløpet på sistnevnte holdes like stort som det man har råd til å betale i begynnelsen av serielånet, så er lånet nedbetalt flere år* tidligere, og til en langt lavere total rentekostnad. Øker man terminbeløpet (i takt med inflasjon og lønnsvekst) utover i løpetiden (i stedet for å redusere det, som skjer med serielånet) kommer man selvfølgelig enda gunstigere ut enn om man "bare" holder det like høyt hele tiden. Det er imidlertid ikke et produkt jeg har sett noen bank tilby, men man oppnår jo det samme med ekstraordinære innbetalinger/avdrag. *) Legger du inn f.eks. 1 million til 6% rente og 25 års nedbetaling her, så begynner det med et terminbeløp på 8333kr. Legger du inn et like stort annuitetslån må du justere ned løpetiden fra 25 til 15 år og 4 måneder(!) for å ende på omtrent samme terminbeløpet (8325kr), altså kan du nedbetale lånet på nesten 10 år kortere tid (og spare ca. 230.000 i renter totalt sett; 520k på annuitetslånet, 750k på serielånet...) ved å betale "mindre renter i begynnelsen", som bankene ville sagt... https://laanekalkulator.no/

En bil til 450.000 1999-kroner ville kostet ca 820.000 2024-kroner, ja, og den ville vært relativt mye billigere for deg enn for dem. I 1999 var en gjennomsnittlig årslønn på 270.000, og i fjor var den (ihht SSB, som har et lavere tall en Smarte Penger) på 705.000. Prisene har økt med ca. 80% på 25 år; lønningene har økt med 160%. Så ja, vi har det voldsomt mye verre nå... Så hadde åpenbart verken dem eller du en gjennomsnittlig lønn, men tydeligvis lavere. 550.000 er 78% av gjennomsnittslønna, og godt over halvparten av 2024-bilen, mens (altså om de, relativt sett, var like lavtlønnet som deg) 78% av 270.000 er ca. 210.000, eller under halvparten av 1999-bilen... Jeg har også mine tvil til at det var særlig mye enklere for to lavtlønte (med kanskje 400-450.000 til sammen??) å finansiere bolig til 4 millioner for 25 år siden enn det det er for et par i dag å finansiere bolig til 10 millioner. 4 millioner med 450.000 er ca. 9 ganger årslønna, 10 millioner med 1.1 (om vi regner to personer med 550.000 hver) er også ca. 9 årslønner, så boligpris i forhold til årslønn/betalingsevne er egentlig bemerkelsesverdig likt. Problemet er bare at bankene i dag stort sett ikke låner ut mer enn 5 årslønner, så du ikke får sjansen til å gjenoppleve hvor trang økonomien faktisk var med et så høyt lån i forhold til inntekt...

Selvfølgelig har Staten muligheten til å bruke pisk, akkurat som de både har, og ikke minst, har benyttet seg av muligheten til å bruke pisk for å forby videre bruk av eksisterende båsfjøs fra 01/01/34. Eller når de har benyttet seg av muligheten til å forby eiere av visse lovlig ervervede halvautomatiske våpen å fortsette å eie dem. Eller når f.eks. Oslo kommune vedtar at fra en bestemt dato skal det kun brukes elektriske/utslippsfrie anleggsmaskiner på offentlige byggeplasser/anlegg, eller (tenkt fremtidig eksempel) det skal bli forbudt med fossilbiler innenfor ring 1/2/3. Har ingenting med tilbakevirkende kraft å gjøre. (At det vil være et politisk selvmord, som ikke innbyr til gjenvalg, for en regjering å gå til et slikt angrep på en større gruppe som ikke er en liten minoritet som bønder, våpeneiere eller bygg/anleggsnæring, er en annen sak. Men da får vi bare en ny regjering utgått fra opposisjonen, som heller ikke (ettersom vi bare veksler mellom to såkalte "styringspartier" som begge sier ja til alt av EU-direktiver) kommer til å reversere vedtaket, så går det en regjeringsperiode eller i verste fall to, så er alt glemt,Ola Nordmann er blitt misfornøyd med den nye regjeringen og går derfor tilbake til det første "styringspartiet" igjen. Manns politiske minne er kort. Se bare på kuvendingen FrP har gjort angående strømpriser; at energiminister Tord Lien ville ha økte strømpriser slik at utbygging av vindkraft skulle bli bedriftsøkonomisk lønnsomt er plutselig glemt og tilgitt.) Jeg vil bare minne om at Staten (Stortinget) kan vedta lovendringer (og Regjeringen kan endre eller fastsette nye forskrifter) når de vil (bortsett fra grunnlovsendringer som er litt mer begrenset på når og hvordan), og at det ikke er regnet som tilbakevirkende kraft i grunnlovens forstand når man vedtar en lov eller forskrift som sier at fra f.eks. 01/01/34 må du gjøre X for å fortsatt kunne bruke bygning Y lovlig til samme bruksområde som den har vært brukt i 50-100 år, eller at du fra en dato jeg ikke husker ikke lenger kan eie et bestemt våpen, men er nødt å enten selge (om det finnes kjøpere som kan erverve det lovlig; i verste fall til utlandet...) eller alternativt destruere/levere det til politiet.

Det er jo en ganske åpenbar logisk konsekvens av både det sameieloven og Krikkert (som refererer til den) sier? Kjøper du en 50% andel av noe som noen andre (bare) eier de resterende 50% av, så kan du naturligvis "nytta sameigetingen til det han er etla eller vanleg brukt til", men ikke "i større mon enn det som svarar til hans part" (dvs din, på samme måte som den andre eieren heller ikke kan bruke mer enn sin 50%) Nøyaktig hvordan man fordeler bruken, om man bytter på å bruke hele tingen halvparten av tiden, eller begge kan bruke 50 av tingen hele tiden, er opp til sameierene å bli enige om. Så er det riktignok et lite unntak til slutt der; om "såleis at det uturvande eller urimeleg er til meins (regner med det betyr ulempe, men var litt uvanlig nynorsk...) for nokon medeigar." Det som nok kan komme på bane i trådstarters tilfelle her etterhvert er (tvangs-)oppløsning av sameiet, jfr sameieloven §15, enten at søster krever å kjøpe ut trådstarter om hun har økonomi til det, eller at dere blir enige om å selge til noen andre og dele salgssummen ihht eierbrøken.

Det kan man i utgangspunktet ikke bevise -med mindre avsender innrømmer at fakturaen lå inne i pakken som beviselig aldri ble hentet ut på posten. Om man har fått originalfakturaen eller ikke er egentlig irrelevant; er kravet reellt, altså at du faktisk har bestilt varen/påtatt deg en betalingsforpliktelse, så skal den åpenbart betales, men om du påpeker at fakturaen aldri er mottatt frafaller kreditor normalt purregebyr/forsinkelserenter, så lenge du betaler hovedkravet. Men har du ikke bestilt noe, så har de selvsagt ikke noe hovedkrav. Dette (dvs noe ganske tilsvarende) har jeg opplevd flere ganger de siste årene; UPS er en gjenganger, de sender papirfaktura med B-post fra Malta, og med så kort kredittid at betalingsfristen er utløpt (og purring sendt på SMS...) flere dager før brevet er kommet frem. Så lenge kravet er reellt, altså at de faktisk har fortollet en pakke for meg, så får de naturligvis betalt -men jeg kan godt ta meg like lang tid (fra jeg faktisk mottar kravet...) med det som den tiden de bruker på å sende det ut...

Bilfører skal definitivt IKKE være uaktsom, tvert imot. (ja, jeg skjønner nok at du mente det motsatte av det du skrev.) I land (f.eks. USA...) hvor man kan saksøke noen for erstatning langt utover det økonomiske tapet du lider som følge av et blåmerke på leggen, så kan det nok spekuleres i sånt. Men i Norge er ikke det noe som skjer...

Nja, jeg vil ikke helt si det. Whataboutism er når du forsvarer det du gjør med at andre land gjør akkurat det samme (eller noe enda verre og kanskje helt urelatert til dine handlinger), uten årsakssammenheng, og en form for avsporing av debatten. I denne diskusjonen er det en veldig klar årsakssammenheng som vi godt kan referere til som "NIMBY", altså det velkjente "not in my back yard", eller mer korrekt i dette tilfellet "not in my country", hvor produktet er tillatt, men vi ikke ønsker ulempene som følger med produksjonen i nærheten av oss. Om premisset er at alt pelsdyroppdrett er dyremishandling, så er det altså fremdeles helt greit for oss bare det skjer i landet vi importerer fra, og ikke her i landet. Er det da også greit med slave- eller barnearbeid, bare de som utfører det for oss (dvs med de importerte produktene vi kjøper) er langt nok borte? Er det greit med seksuelle overgrep mot barn/ungdom (som kan være over den seksuelle lavalder i landet de befinner seg) bare det skjer på bestilling over landegrensene via internett/webkamera? (Jeg håper svarene på mine spissede retoriske spørsmål er "nei"...) Det er vel den som mener det er galt/irrelevant for diskusjonen å kritisere (mis-)handlinger som skjer mer eller mindre på bestilling fra oss (enten det vi importerer er varer eller tjenester...) i utlandet som er hykleren her...

Om partiet i løpet av en periode endrer politikk fra det programmet du sto inne for (og som velgerene var kjent med) da du ble valgt, til noe helt annet (f.eks. som følge av en hestehandel...), så er det du som bør bli sittende og resten av partiet som egentlig burde forlatt sine plasser. Om det er du som har endret mening på tvers av det politiske grunnlaget du ble valgt inn på, derimot...

Nei, heller ikke på byggeplasser*, eller som supplement til primærkilde om det er kaldere enn sistnevnte er dimensjonert for, bare om primærkilden er ute av drift, ref. §7 i forskriften det allerede er lenket til. Men det er som sagt avhengig av hvilket drivstoff det fyres med. Olje som ikke er mineralsk (det vil vel i praksis si det samme som fossil) er lov. (se §3) *) https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/kutte-utslipp-av-klimagasser/klima-og-energitiltak/bygg-og-anlegg/oljeforbud-pa-byggeplasser/

Det er ikke tillatt. Ikke med mindre de fyres på 100% biodiesel/bio-fyringsolje. Apropos det, prisen på ren HVO til anleggsbruk (dvs uten km-avgift for veibruk) ligger på 24,38 hos Circle K nå, kontra 18,64 for den anleggsdieselen som ikke er lov å bruke til oppvarming. Hvor stor tank du må ha for å få levert hjem er usikkert; det er svært få stasjoner som har HVO100 på pumpe, verken til vei eller anleggsbruk... https://www.circlek.no/bedrift/drivstoff/drivstoffpriser Til beredskapsbruk når primæroppvarmingskilden (strøm, varmepumper, fjernvarme etc.) faller bort, så er det nok fortsatt lov å bruke fossile fyringsoljer, tror jeg. 🤔 Edit: ser hytter og beredskap var avklart tidligere, ja.

Skatten er egentlig irrelevant. Skattefradrag på lånerenter går opp i opp med skatt på innskuddsrenter (rettere sagt MER enn opp i opp, om du får større rentefradrag enn skattbar renteinntekt. Det betyr imidlertid ikke at det lønner seg å låne, du betaler jo fortsatt de siste 78% av rentedifferansen etter å ha fått fradrag for 22% skatt... Det er bare rentedifferansen/-marginen, altså forskjellen mellom lånerente og innskuddsrente/avkastning (om man har investert i noe annet enn sparekonto...) som er relevant. Er den positiv i betydningen at avkastningen er høyest, så lønner det seg å låne/beholde lånet, er den negativ lønner det seg å betale ned lånet med innskuddet.