Inge Rognmo

Da må jo avsender ha oppgitt helt feil verdi også, i tillegg til å "glemme" VOEC-nummeret. (når gebyret mellom 500 og 3000 er på 78kr har du altså betalt 617kr i mva, tilsvarende en verdi på 2468kr, eller ca. det tidobbelte. Kanskje de hadde oppgitt det du betalte i NOK, ca 240-250kr, som beløp i dollar?? 🤔)

Her er det noe som enten ikke stemmer, eller du unnlater å nevne endel fakta, som at "endel ledninger" koster ganske mye mer enn sensoren... En pakke til 200kr koster 46kr i gebyr (og for pakker 500-3000kr er gebyret 78kr), ikke 500, pluss 25% av 200 i (ekstra/dobbel) mva, totalt under 100kr ekstra (fortsatt sure penger.), definitivt ikke i nærheten av "nesten 700kr i påslag hos Posten".

Da sender du den i en FORSIKRET pakke. Eller så får du sende den med personlig kurer. (les: reise ned selv, vente til den er ferdig, og reise hjem igjen.)

Ikke engang EU-forkjemperen Stoltenberg er naiv nok til å tro at EU er løsningen på Europas forsvars/sikkerhetsutfordringer. https://www.nyhetssaker.no/artikler/61c0c0df-2912-410a-8c41-f257e5e19b3c Og jeg gjentar gjerne mitt eget argument fra en annen tråd (den om "ETO") her; Jeg har ikke noe større tillit til at EU-landet XYZ skal stå ved sine forpliktelser enn det jeg har til NATO-landet XYZ. (sett inn nøyaktig hvilket land du vil...)

Riktig, og det er det de viser. Men en pengespillgevinst er naturligvis ikke fritatt for formuesskatt bare fordi den er fritatt for inntektsskatt, verken før eller etter du "investerer litt med gevinsten". https://www.nettavisen.no/okonomi/ble-milliardar-pa-eurojackpot-far-enorm-skatteregning/s/5-95-1586538

5) Avslutte bankkonto(-er) og overføre innestående til din egen konto. 6) Normalt må man også fylle ut/godkjenne selvangivelse for avdøde/dødsboet i dødsåret, men det er kanskje ikke lenger aktuelt om det har gått flere år allerede... 🤔

Du har ikke tapt noe annet enn i verste fall eventuelle påløpte renter og purregebyrer på det han hadde i gjeld, med mindre du har fortsatt å betale den i hans navn. (I motsatt fall, om det var gjeld av noen størrelse, så ville vel kreditor krevd offentlig skifte...) Det du må gjøre er følgende: 1) Fylle ut skjema om privat skifte av dødsbo og derved få utstedt skifteattest fra tingretten (den trenger du for å handle på vegne av dødsboet). Før du gjør det kan du evt vurdere å få utstedt et såkalt proklama for å få oversikt over gjeld du evt. ikke kjenner til, men når det er gått flere år uten at noen har tatt skritt for å inndrive den, så er det neppe noe ukjent/misligholdt... https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/skjema-for-arv-og-skifte/#privat-skifte 2) å fylle ut hjemmelserklæring og tinglyse overføring/overtakelse av boligen; https://www.kartverket.no/eiendom/skjema/hjemmelserkloring-arv---fast-eiendom 3) å gjennomføre omregistrering på bilen (herunder også å ordne bilforsikring i ditt navn) https://www.vegvesen.no/kjoretoy/kjop-og-salg/salgsmelding-og-omregistrering/dodsfall/ 4) ta kontakt med alle kreditorer (herunder kommunen. Usikker på om det går automatisk når boligen blir tinglyst i ditt navn.) og be om å avslutte, overta eller innfri gjelden/kundeforholdene.

Og da kan du (eller "rådgiverne", som stort sett ikke er rådgivere, men selgere...) like gjerne forutsette at du har råd til å fortsette med å betale et høyere terminbeløp. (Altså et annuitetslån med mye kortere løpetid enn serielånet; regnestykket mitt i den andre tråden jeg nettopp linket til resulterte i nesten 10 år (!) kortere løpetid...)

Bare å lese ditt eget "innlegg" (som ikke er et innlegg du har skrevet, men et sitat av meg, som du har uthevet poenget i, formodentlig fordi du var enig...) i denne tråden. Og matematikken er også i det samme innlegget du klippet ut poenget fra...

Det som er "direkte feil" er at om man har betalingsevne til å håndtere terminbeløpet i begynnelsen av serielånet, så lønner det seg mye bedre å sette opp en nedbetalingsplan hvor man fortsetter med samme terminbeløp hele løpetiden (bedre kjent som et annuitetslån...), og være ferdig med nedbetalingen mange år tidligere. Men sammenligner man kun ut fra samme løpetid, og ikke tar hensyn til at serielånet krever høyere betalingsevne (særlig i begynnelsen av løpetiden), så lønner et serielån (med samme nedbetalingstid som annuitetslånet, en meningsløs forutsetning) seg "på papiret" bedre.

Regnestykket ditt i seg selv er sikkert riktig, men det er ganske vanlig (avtalefestet) i kredittkortbransjen å kreve renter fra første dag (dvs kjøpsdato for de forskjellige kjøpene som utgjør totalgjelden) ved mislighold. Er det f.eks. et enkelt kjøp på 30.000 den 01/02 og forfallsdato er den 15/03 kan det dermed bli 43 dager, ikke 1, og 688kr i renter i stedet for 16.

Bare om man sammenligner lån med like lang løpetid. Sammenligner man derimot med et annuitetslån med samme terminbeløp som det du tydeligvis har råd til å betale i begynnelsen av serielånet, så blir svaret et helt annet. Da blir nemlig svaret at du med serielån betaler like høye avdrag i starten, men lavere avdrag (dvs konstante, men lavere relativt til annuitetslånet, hvor avdragene øker i takt med at rentene minker) utover i nedbetalingstiden. Ekstra innbetalinger (og evt ekstra uttak/opplåning) betyr i praksis at du behandler lånet omtrent som en "boligkreditt med nedbetalingsplan", noe som strengt tatt ikke eksisterer (etter det jeg kjenner til...); derimot finnes det noe som gir enda større handlefrihet enn et annuitetslån på 25-30 år, altså boligkreditt uten nedbetalingsplan.

Bare hvis man også forventer å få dårligere økonomi etter hvert. Ellers kan du like gjerne ta opp et annuitetslån på 10 år i stedet for et serielån på 15, og le hele veien til banken.

Det er jo ikke krav til kystlinje mot Nord-Atlanteren for å bli medlem. Da ville bl.a. Tyskland, Italia, Finland, de baltiske landene, og en mengde andre NATO-land som kanskje ikke har kystlinje i det hele tatt vært utelukket. (med mindre man definerer middelhavet og det baltiske havet som deler av atlanteren?) Forøvrig, så er heller ikke ethvert angrep på et medlemsland regnet som et angrep på alliansen, med Falklandskrigen (hvor Storbritannia både var og er medlem, men hvor konflikten utspant seg utenfor traktatens geografiske virkeområde) som et eksempel. (og om angrep på noen av alliansens militære styrker uansett hvor i verden hadde utløst artikkel 5, så hadde vi hatt det veldig travelt med å støtte USA rundt om i verden...) Tilsvarende kan ikke vi regne med NATO-bistand for å forsvare Bouvetøya. (Svalbard, derimot...)

Poenget er at denne europeiske alliansen allerede eksisterer (noe du selv er inne på ved å lenger ned i tråden referere til "nyvinningen" som NATO v.2.0, og som jeg selv var inne på i forrige innlegg, så mener jeg det er videreutvikling av den (med mindre avhengighet av USA...) som er veien å gå, heller enn å bygge opp noe nytt fra bunnen av) ; selv om ett av de to ikke-europeiske medlemmene akkurat nå har en idiot som kanskje vil drite i å etterleve artikkel 5 til statsleder, så bør ikke det endre noe på forholdet/tilliten mellom de resterende medlemmene. Har du ikke tillit til at NATO-landet Frankrike vil etterleve Nato's artikkel 5, så har du ikke noe mer tillit til ETO-landet (eller EU-landet, for de som drømmer om at EU skulle ta ledelsen i en slik ny allianse) Frankrikes etterlevelse av en tilsvarende artikkel 5 i "ETO-charteret" heller. I alle fall har ikke JEG det. Det er tilliten til at medlemslandene vil stille opp militært som er relevant, ikke tilliten til NATO som organisasjon. NATO har vel ikke en eneste soldat eller våpen, de er det medlemslandene som stiller opp med, eller ikke. Og mistillit til det nye USA sin evne til å etterleve sine forpliktelser innebærer ikke (fortsatt for meg) en tilsvarende mistillit til de andre alliansepartnerene; den (mis-)tilliten er i tilfelle uavhengig av hvilken overordnet organisasjon det gjelder. Jeg har ikke mer (eller mindre) tillit til EU-landet Tyskland enn til NATO-landet Tyskland, enkelt sagt. Det man eventuelt kunne komme seg unna ved å "begynne på nytt" er at man kan starte med blanke ark når det tenkte ETO-charteret skrives, f.eks. at man kan gå bort fra konsensus-prinsippet (bl.a. ved opptak av nye medlemmer som f.eks. Ukraina, eller andre EU-land som ikke er med i NATO), men heller kunne forholde seg til ordinære flertallsavstemminger. Ulempen er at de militære ledelseselementene/hovedkvarterene som NATO har i Europa i dag ville måtte bygges opp mer eller mindre på nytt fra bunnen av. Og som tidligere nevnt, i alle fall for meg er det tilliten til alliansepartnerene som er vesentlig, ikke tilliten til selve allianse-organisasjonen.