cuberen

Ja, Apg kap 15. Der blir dette spm tatt opp i et møte direkte, hvor konkusjonen er at Kristne/disipler (da spess hedninger som er spm'et) ikke skal holde Moseloven for å bli frelst eller å fortsette å være frelst, dog er det nevnt noen få unntak. Og Galaterbrevet tar også opp problemstillingen, samt ting rundt det i Hebreerbrevet etc.. I den nye pakt er det to hoved grøfter. For jøder spessielt (men også andre folkeslag/hedninger som tiltrekkes) ved å prøve å bli godkjent og forbli godkjent av Gud ved å følge hele Moseloven (sålangt som mulig iallefall). Den andre grøften er å tro man er fri til å gjøre hva man vil, altså at man har lisens til å synde og nærmest ingen bud gjelder. Kristne faller ved forskjellige grader innenfor dette avhengi av tolkningskole og perspektiv på flere områder. Sannheten er som regel en slags balanse som alt her i livet. Den nye pakt er både mye mer fri enn Moseloven (Gamle Pakt), men det har også høyere moralsk standard som kristne skal kunne oppnå hvis de vandrer i Ånden som det kalles. Altså man klarer det ikke i egen kraft, men må få hjelp av Guds Hellige Ånd for å kunne etterleve. Når vi leser Paulus (som er Apostelen til hedningene primært) osv ser vi at han tar noe bokstavlig fra Moseloven og noe blir billedlig med en annen måte å utføre, eller noe var kun en skygge av det sanne som skulle komme med Jesus og man er fri til å ikke gjøre det. Feks, for flere Kristne så oppleves det urimelig når noen hevder feks: Hvorfor holder du ikke påskefeiringen som Jødene skulle holde til punkt å prikke i den Gamle pakt. Du er en kirsebærplukker med hva du holder og ikke holder av bud.. -Nei, fordi vi er ikke under det budet, Jesus oppfylte det ved å bli vårt påskelam og derfor oppfyller vi det gjennom å godta Jesus. Altså er vi fri fra dette, det pekte frem mot han, men Paulus bruker noe billedlig fra det også, feks at surdeig er synd. Mens visse andre lover står fortsatt ved mtp hvordan feks Paulus tar de frem direkte eller inndirekte. Absolutt, men i 1 Kor 5 siteres det delvis fra et sted i GT om stening, hvor Paulus siterer det som en utstøting fra en Menighet i NT, det var en mann der som hadde seg med kona til Faren hans. Han skulle utstøtes, men virker som han ble omvendt og tatt tilbake i 2 Kor brevet. Som er målet i en Menighet. Altså er det bokstavlige Moselover som billedlig blir omgjort på en annen måte. Ingen kristne skal steine noen.

Protest mot makt og skatt passer vel ikke helt med dette budskapet? Markus 12:13-17 "Så sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord. De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig. Du bryr deg ikke om hva noen sier, og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Si oss: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Skal vi betale eller ikke betale? Men han skjønte deres hykleri og sa til dem: Hvorfor frister dere meg? Kom hit med en denar så jeg får se på den! De ga ham da en. Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De sa til ham: Keiseren. Og Jesus sa til dem: Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! - Og de undret seg meget over ham." Rom 13:1 "Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg.." Rom 13:6-7 "Derfor betaler dere jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettopp tar vare på dette. Gi alle det dere er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer!"

"We who were filled with war, and mutual slaughter, and every wickedness, have each through the whole earth changed our warlike weapons – our swords into ploughshares, and our spears into implements of tillage – and we cultivate piety, righteousness, philanthropy, faith, and hope, which we have from the Father Himself through Him who was crucified". – Justin Martyr (A.D. 160) "Do not willingly use force and do not return force when it is used against you." – Commodianus (c. 240, W) "We have learned not to return blow for blow, nor to go to law with those who plunder and rob us. Not only that, but to those who strike us on one side of the face, we have learned to offer the other side also." – Athenagoras (c. 177, E) Christians are not allowed to use violence to correct the delinquencies of sins. – Clement of Alexandria (c. 195, E) The Christian has departed from rage and carnal contention as if from the hurricanes of the sea. He has already begun to be tranquil and meek in the harbor of Christ. Therefore, he should allow neither anger nor discord within his breath. For he must neither return evil for evil, nor bear hatred. – Cyprian (c. 250, W) Religion is to be defended—not by putting to death—but by dying. Not by cruelty, but by patient endurance. Not by guilt, but by good faith. For the former belongs to evil, but the latter to the good. . . . For if you wish to defend religion by bloodshed, tortures, and guilt, it will no longer be defended. Rather, it will be polluted and profaned. . . . And, therefore, when we suffer such impious things, we do not resist even in word. Rather, we leave vengeance to God. We do not act as those persons who would have it appear that they are defenders of their gods, who rage without restraint against those who do not worship them. – Lactantius (c. 304-313, W) The Christian does injury to no one. He does not desire the property of others. In fact, he does not even defend his own property if it is taken from him by violence. For he knows how to patiently bear an injury inflicted upon him. – Lactantius

"Vend deg bort fra slike folk" . Hvis Timoteus den gang skulle vende seg bort fra slike folk (som jeg i sammenheng mener er de som hevder seg Kristne og driver på slik), så må vel de siste dager være den gang også. Ja, det er nok blitt misbrukt eller misforstått, mer av noen enn andre.

144.000 er det riktige tallet de tenker på. Forsåvidt et tall som kommer fra Åpenbaringen som like gjerne kan være et symbolskt tall.

og i denne lignelsen sier Jesus, Mar 12:6 "Nå hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse seg for min sønn." Dette kan vanskelig tolkes å ikke være Gud/Faderen og Sønnen Jesus ut i fra sammenhengen. @Capitan Fracassa Ok. Takk for oppklaring. Mener du "Velsignedes sønn" ikke er Gud Faderen? Jeg bare lurer på hva du tenker om det. Eller om du forstår utsagnet anerledes? Enig at Guds sønn og Messias ikke betyr det samme ja. Jeg tenker at det er klart nok for min del at Jesus mener han er Guds sønn i Markus også, men det kunne vært skrevet enda mer med "to streker under svaret". Paulus nevner nattverden, hva Jesus skal ha sagt under hans jorde liv der. 1Kor 11:23 "For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød, takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere; gjør dette til minne om meg!".. osv i neste vers. Han nevner at Jesus ble født under loven, som da indirekte viser at han var en jøde. Han nevner at Jesus var/ble en tjener for de omskårene/jøder. Mark 10:45 "for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange." Nevner at Jesus hadde brødre i flertall og en ved navn, Jakob. Nevner at Jesus døde på korset. Og sikkert noe mer hvis en sjekker litt mer nøye. Men er enig at det er relativt lite direkte sitater og fortellinger/info fra Jesu liv i brevene hans. Men han hadde nok mer å si om det om det var viktig for han å stadfeste, da han både møtte Peter, Jakob og Johannes og trolig andre av de som levde med Jesus. Mange av de han skriver til har han møtt før og forkynt face2face med også.

Hei igjen. Har ikke sjekka Bart. Men mener du heller å si at Jesus ikke indikerte at han var "Gud"? "Guds sønn" eller med rette tydelig synonym/liggnende uttrykk finnes i klar tekst her mener jeg: Mar 14:61 "Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn? Jesus sa: Jeg er det, og dere skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer." 2Co 11:31 "Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver!" Paulus er også en som skriver tidligere enn Markus hevdes å være skrevet. Her sier bla 2Co 1:19 "For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt dere ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;" Gal 1:15 "Men da han (Gud) som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin vilje åpenbarte sin Sønn (Jesus) i meg, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene" Her la jeg til, men det er ganske så vanskelig å tolke inn noe annet enn utrykket "Gud" eller "Faderen" og deretter "Jesus" inn her. Galaterbrevet er vel også ett av de tidligeste breva Paulus skrev. Men for å stadfeste det enda mer. Gal 2:20 "jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og gav sig selv for meg." 1 Tessaloniker er vel også sett på som ett av de tidligeste breva 1Th 1:9 "for selv forteller de om oss hva inngang vi fikk hos dere, og hvorledes dere vendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud og vente på hans Sønn fra himlene som han opvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede" Hvis de to sistnevnte er skrevet rundt år 50 ad, så passer det ikke helt med at senere evangelier legger til mer om at Jesus er Guds sønn? Dette må ha vært en lære som er født frem før Paulus skrev dette og dermed nokså lenge før de senere evangeliene hevdes å være skrevet av flere, dvs etter år 70.

Tipper kanskje Capitan har det litt morro eller noe?

Pussig. Sjekka nå, på noe over 10 år har ikke jeg blitt automatisk innmeldt igjen iallefall.

Dette stemmer ikke med kristen lære. Dog er det grupper some tror på "Fri nåde" og "Hyper nåde". Men dette er ingen balansert lesning av NT som helhet. Tilgivelse er viktig og stort tema i NT, men det er ikke "bare å". Lever man som en kristen tyv feks så er det konsekvensen deretter. Om denne omvender seg og vil gjøre opp, da er det åpent for å bli tilgitt, siden man vil at folk skal forandre seg, men det er alltid en grense hvis man forherder seg og vil fortsette i samme spor. Bare så det er nevnt. Religiøse(kristne) kan være værre enn andre. Dette viser 1 Kor 5 bla. Og vi ser nok av såkalte Guds menn som manipulerer penger osv av god troende troende og mange andre ting. Ville bla lest Romerbrevet kap 2, det går litt direkte og inndirekte på ting.

Ok. Det har jeg ikke sett på. Takk for tipset. Ja, hvis du har ting som du vet, så vil jeg gjerne se på det en gang for selv også å vite hvordan ståa ligger. Jeg har andre ting jeg vet baki hukommelsen, men husker ikke nok om det til å skrive noe vettugt. Bla med Apg så har vi manuskript som virker til å opphøye eller tillegge Peter mer, som kan minne om den vestlige kirke og pavedømme (katolsk) forståelse på en måte, men der har man vel også da andre manuskripter som ikke har dette. Men dette husker jeg ikke nok av og kan også huske delvis feil.

Hei. Netbible https://netbible.org/bible/John+7 bruker jeg litt å lese i blandt vedrørende disse tinga, da de virker objektive om manuskript fakta og setter kjøtt på beina på flere av disse eksemplene som er større enn bare ubetydelige "scribal errors" (som det er mange av) osv, med sine notater. Som du sier er det flere som denne - slutten av Markus evg, 1 Joh 5:7 og muligens noen til som er av litt større skala. I hodet kan jeg ikke huske så mange andre i NT som er av større skala. Muligens Apg 8:37 hvor det virker som noen har lagt til noe for å styrke en sak som de er redd kan misforståes eller som de sier under - viktigheten for dem av bekjennelse før dåp. Netbible Notatene sier: tc A few later mss (E 36 323 453 945 1739 1891) add, with minimal differences in wording, 8:37 “He said to him, ‘If you believe with your whole heart, you may.’ He replied, ‘I believe that Jesus Christ is the Son of God.’” Verse 37 is lacking in P א A B C 33 614 vg sy co. It is clearly not a part of the original text of Acts. The variant is significant in showing how some in the early church viewed the necessity of a confession of faith. The present translation follows NA in omitting the verse number, a procedure also followed by a number of other modern translations." Vidre er det vel type halve settninger og enkeltord, men mye av det er vel trygt sagt mindre skala og noe av det helt ubetydelig. Selvom noen ganger kan et ord også ha noe å si Alt kommer an på. Case by case basis. Limer inn notatet på "kvinnen grepet i hor" om noen vil lese: "This entire section, 7:53-8:11, traditionally known as the pericope adulterae, is not contained in the earliest and best mss and was almost certainly not an original part of the Gospel of John. Among modern commentators and textual critics, it is a foregone conclusion that the section is not original but represents a later addition to the text of the Gospel. B. M. Metzger summarizes: “the evidence for the non-Johannine origin of the pericope of the adulteress is overwhelming” (TCGNT 187). External evidence is as follows. For the omission of 7:53-8:11: P א B L N T W Δ Θ Ψ 0141 0211 33 565 1241 1424* 2768 al. In addition codices A and C are defective in this part of John, but it appears that neither contained the pericope because careful measurement shows that there would not have been enough space on the missing pages to include the pericope 7:53-8:11 along with the rest of the text. Among the mss that include 7:53-8:11 are D M lat. In addition E S Λ 1424 al include part or all of the passage with asterisks or obeli, 225 places the pericope after John 7:36, ƒ places it after John 21:25, 115 and a few others after John 8:12, ƒ after Luke 21:38, and the corrector of 1333 includes it after Luke 24:53. (For a more complete discussion of the locations where this “floating” text has ended up, as well as a minority opinion on the authenticity of the passage, see M. A. Robinson, “Preliminary Observations regarding the Pericope Adulterae Based upon Fresh Collations of nearly All Continuous-Text Manuscripts and All Lectionary Manuscripts containing the Passage,” Filologia Neotestamentaria 13 [2000]: 35-59, especially 41-42.) In evaluating this ms evidence, it should be remembered that in the Gospels A is considered to be Byzantine (unlike in the epistles and Revelation, where it is Alexandrian), as are E F G (mss with the same designation are Western in the epistles). This leaves D as the only major Western majuscule witness in the Gospels for the inclusion. Therefore the evidence could be summarized by saying that almost all early mss of the Alexandrian text-form omit the pericope, while most mss of the Western and Byzantine families include it. But it must be remembered that “Western mss” here refers only to D, a single witness (as far as Greek mss are concerned). Thus it can be seen that practically all of the earliest and best mss extant omit the pericope; it is found only in mss of secondary importance. But before one can conclude that the passage was not originally part of the Gospel of John, internal evidence needs to be considered as well. Internal evidence in favor of the inclusion of 8:1-11 (7:53-8:11 (1) 7:53 fits in the context. If the “last great day of the feast” (7:37) refers to the conclusion of the Feast of Tabernacles, then the statement refers to the pilgrims and worshipers going home after living in “booths” for the week while visiting Jerusalem. (2) There may be an allusion to Isa 9:1-2 behind this text: John 8:12 is the point when Jesus describes himself as the Light of the world. But the section in question mentions that Jesus returned to the temple at “early dawn” (῎Ορθρου, Orthrou, in 8:2). This is the “dawning” of the Light of the world (8:12) mentioned by Isa 9:2. (3) Furthermore, note the relationship to what follows: Just prior to presenting Jesus’ statement that he is the Light of the world, John presents the reader with an example that shows Jesus as the light. Here the woman “came to the light” while her accusers shrank away into the shadows because their deeds were evil (cf. 3:19-21). Internal evidence against the inclusion of 8:1-11 (7:53-8:11 (1) In reply to the claim that the introduction to the pericope, 7:53, fits the context, it should also be noted that the narrative reads well without the pericope, so that Jesus’ reply in 8:12 is directed against the charge of the Pharisees in 7:52 that no prophet comes from Galilee. (2) The assumption that the author “must” somehow work Isa 9:1-2 into the narrative is simply that—an assumption. The statement by the Pharisees in 7:52 about Jesus’ Galilean origins is allowed to stand without correction by the author, although one might have expected him to mention that Jesus was really born in Bethlehem. And 8:12 does directly mention Jesus’ claim to be the Light of the world. The author may well have presumed familiarity with Isa 9:1-2 on the part of his readers because of its widespread association with Jesus among early Christians. (3) The fact that the pericope deals with the light/darkness motif does not inherently strengthen its claim to authenticity because the motif is so prominent in the Fourth Gospel that it may well have been the reason why someone felt that the pericope, circulating as an independent tradition, fit so well here. (4) In general the style of the pericope is not Johannine either in vocabulary or grammar (see D. B. Wallace, “Reconsidering ‘The Story of the Woman Taken in Adultery Reconsidered’,” NTS 39 [1993]: 290-96). According to R. E. Brown it is closer stylistically to Lukan material (John [AB], 1:336). Interestingly one significant family of mss (ƒ) places the pericope after Luke 21:38. Conclusion: In the final analysis, the weight of evidence in this case must go with the external evidence. The earliest and best mss do not contain the pericope. It is true with regard to internal evidence that an attractive case can be made for inclusion, but this is by nature subjective (as evidenced by the fact that strong arguments can be given against such as well). In terms of internal factors like vocabulary and style, the pericope does not stand up very well. The question may be asked whether this incident, although not an original part of the Gospel of John, should be regarded as an authentic tradition about Jesus. It could well be that it is ancient and may indeed represent an unusual instance where such a tradition survived outside of the bounds of the canonical literature. However, even that needs to be nuanced (see B. D. Ehrman, “Jesus and the Adulteress,” NTS 34 [1988]: 24-44).sn Double brackets have been placed around this passage to indicate that most likely it was not part of the original text of the Gospel of John. In spite of this, the passage has an important role in the history of the transmission of the text, so it has been included in the translation."

Alt vi lærer er ikke nødvendigvis riktig, ting bør sjekkes for seg selv. Mye jeg har lært, som jeg måtte ta et oppgjør med. Ikke noe fra de versene sier at dette er huset til Maria og du kan ikke dra ting ut fra dette uten å ta versene jeg sendte i Joh evg i beregningen. Dette er ingen stor sak altså, men mener det er viktig å ikke dra ting for langt, det viser litt hvordan vi forholder oss til data og om vi sjekker selv. Her gjør vi alle sikkert feil i blandt. Du må gjerne prøve å legge noe ut hvis du fortsatt mener det er det.

Hei. Det stemmer nok ikke basert på Bibelen alene. Maria var med, men ingenting sies om at det var hennes hjem i Apg. I Joh evg tok også disippelen henne til sitt eget som virker til å støtte at Maria ikke hadde eget hjem.. Slutten av Joh evg og Apg kap 1 er nokså nærme i tid.. innenfor 50 dager. Joh 19:26 Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn; derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg" (ikke nødvendigvis "hjem/hus" på gresk, men kan tolkes sånn, men mer bokstavelig er - "til sitt eget".

Vil bare skyte inn at jeg er glad ingen tok med dette "Simon Peter sa til dem. La Maria gå fra oss, kvinner er ikke verdige til livet. Jesus sa: Se, jeg skal lede henne så jeg vil anse henne for mann, for hun skal også være en levende ånd slik som dere menn. For enhver kvinne som anser seg selv som mann, skal gå inn i himmelens rike." Her er et sitat fra en av dem, ganske langt fra 1 Peter, og Jesus i de 4 evg i NT samt Paulus hvor han priser hans trossøster Føbe og Priskvilla feks. Jesus helbreder og frelser/tilbyr frelse både menn og kvinner i NT evangeliene. 1 Peter "På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er den svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret." Lukas "Men han (Jesus) sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå bort i fred!"