Nimrad

Definitivt gode nyheter! Jeg digger filmen. Tittelen er ikke så viktig. Fun fact, filmen hadde et manifest alle involverte måtte signere på:

TLDR: ny tittel er ikke offentliggjort.

Ser de har laget apper også, anbefaler å laste ned og gi tilbakemeldinger så algoritmene får en liten boost.

Lite bærekraftig hvordan da? Sammenlignet med å putte det på dynga og la det ligge?

Tror aldri jeg har opplevd det i noen biler at ikke auto også krever å bestemme hvor luften skal...

Hvordan finner man ut om kommunen har dette?

Er det bare jeg som irriterer meg over at det i automodus skal være umulig å velge hvor jeg vil ha luft? På kalde dager så nekter den å blåse i fjeset mitt hvor jeg definitivt ønsker noe luft for å varme både hender og fjes, men nei, da må jeg av med automodus. Jeg vil gjerne at vifte og varme basert på termostat skal styres av auto, men hvorfor kan jeg ikke velge hvor lufta skal?

De aller, aller færreste drap er profesjonelt utført. Det er oftest utført i affekt og da er det mye mer sannsynlig at gjøres feil underveis. Uansett om Hagen «bestilte» dette eller ikke virker det jo åpenbart profesjonelt utført. Da er det mye lettere. Og husk, det er en bortføring, ikke nødvendigvis drap på stedet.

Jeg skjønner ikke at folk bryr seg. Prisjakt og prisguiden har eksistert i årevis. Det er jo superlett å se hvor bra et tilbud faktisk er.

I tillegg til at du betaler en høyere skatt når du tar de ut igjen som pensjonist. Det skal en del til å slå avkastningen på 3300 ekstra kroner i året over mange år. I praksis får du en «umiddelbar» avkastning på 28% til å begynne med mot at du gir fra deg en del ekstra når disse har godgjort seg i mange år

En liten reduksjon fører jo ikke til krasj, det har jeg aldri påstått. Det kan da ikke være kontroversielt å si at kronekursen hadde vært verre med lavere rente? Det er det jo massevis av bevis på rundt hvert rentemøte når rentebanen blir oppdatert. Jeg skjønner ikke hva du tolker som noe personangrep, argumenter har jeg nok av og jeg mente det jeg sa. Det finnes ikke noe magisk oppskrift meg bekjent, så når du kritiserer det beste våpenet vi har som fungerer så må du nesten fortelle hva du heller vil vi skal gjøre. Det er ikke ideelt å heve renten så fort vi har gjort nå, men vi har ikke så mye valg for å bremse inflasjonen. Det går ut over folks økonomi, men vi har haugevis av safe guards som har fungert svært godt. Boliglånsforskriften virker tydeligvis ganske så bra, vi har gode lønnsoppgjør pga sterke fagforeninger. Det er jo super upopulært å si når folk sliter og har dårligere økonomi, men gitt dette inflasjonssjokket vi har fått har det jo egentlig gått ganske bra. Eller fra andre siden, det kunne vært betydelig verre.

Jeg tror alle verdens økonomer er veldig interessert i din magiske oppskrift på hva man heller skal gjøre. Vi har andre mekanismer for å prøve å unngå at det blir fullstendig ødeleggende. Blant annet skal du i Norge ikke få lov å låne penger til bolig hvis denne renteøkningen vil være fullstendig ødeleggende. Jo, det har den. Det hadde vært totalt krise hvis vi hadde droppet å heve rentene. Da hadde vi snakket inflasjon, da. Men kronekursen har vært en liten nøtt den siste tida også, det er ikke til å stikke under en stol. Ikke i praksis her til lands. Norges bank sier det selv rett ut. Vi ser lite tegn til at norske husholdninger går over ende. Bankene ser knapt noe tap på utlån. Det har satt svært lite begrensninger for hva Norges bank har valgt å gjøre.

Renteøkning treffer et bredt, stort spekter og har definitivt en påvirkning på inflasjon. Det treffer ikke perfekt, nei, og det du sier er jo riktig, men det betyr ikke at det ikke har god effekt. Man trenger ikke treffe alle. Man må bare treffe nok for å dempe inflasjonen. Det finnes en gigantisk gruppe midt i mellom de to gruppene du beskriver som har et passe nivå på lånet sitt som verken blir totalt ruinert av høyere rente eller kan fortsette å forbruke som før når rentene stiger. Boligprisene her til lands har ikke stupt, så her har det ikke blitt totalt katastrofe for en stor gruppe enda Jeg har ikke det. Da må man google, så du får heller ignorere meg hvis du ikke tror på det. Det sagt, hvis du er enig i premisset om at det faktisk finnes en del folk som får dårligere råd av høyere rente og må dempe forbruket så er jo resten ren logikk. Det er umulig å sammenligne kun på hvem som setter ned rentene først, for det er haugevis av andre faktorer involvert her.

Det er et veldig tenkt scenario som man ikke ser i praksis i en svært ulik befolkning. Land med høy andel på fastrente sliter mer enn andre fordi effekten tar lenger tid. Det er jo som å si at privatpersoner ikke bidrar til inflasjon. Tatt mye gode valg der. Jeg bandt Lånekassen på rundt 2% i 10 år, men i etterpåklokskapens navn burde jeg jo gjort det samme på boligen.

Nei. Du kan ikke bare ignorere at Norge har valgt å putte en (større) del av skatten på toppen og ikke som fratrekk fra bruttolønn.

Selvfølgelig. Hvis man flytter til et land med høyere bruttolønn så gjør man det. Men din tullete argumentasjon om at det er samme lønn bare fordi du ignorerer en avgift ville fått deg ledd ut av et ganske basic samfunnsøkonomikurs.

Fordi han er dyrere i Norge. Så da blir det jo helt rart å sammenligne. I et tenkt tilfelle der vi flytter all skattebelastning over som AGA, da ville det jo blitt sinnsykt mye bedre å bo i Norge i følge deg, for du driter i faktisk skattebelastning, og snevrer inn til hva du ser på lønnsslippen.

Apropos CGI, helt fantastisk scene i Rings of Power dette spør du meg. Beklager mobilformat.

Nei, du misforstår litt. Du trenger ikke foreta deg noe. Alt går automatisk og du får så og si 100% ferdig utfylt skattemelding. Det at det er ulike regler for ulike ting er riktig, og det er gjort med viten og vilje for å stimulere til riktige og gode valg. Man gir fradrag for sparing til bolig i BSU f.eks. og du er selvfølgelig nødt til å forholde deg til alle disse reglene. Det er ikke vanlig å ha et så godt system for automatisk innberetting av lønn, renter osv. Så og si alt som påvirker din private skatt meldes inn helt automatisk. Det du vil ha er andre skatteregler. Det er et politisk spørsmål og ikke noe skatteetaten styrer. Det jeg snakker om er hvor smidig skatteetaten har lagt opp dette for privatpersoner. Der har de vært svært frempå og svært flinke.

Det er feil. Elektrikeren er dyrere i Norge og betales brutto mer fordi vi har en avgift på 14 % på toppen av det du påstår er brutto (som jo er feil fordi du nekter å forholde deg til det).

Du har ikke samme dekning av innbo. Grovt sett dekker elkjøp og power sine forsikringer uhell. Det gjør ikke innbo, det må være en plutselig uforutsett ytre påvirkning. Dersom du bare mister mobilen i bakken får du ingenting igjen på innbo, men det får du av power/elkjøp. Det er en grunn til at man gjerne har "verdisakforsikring" i tillegg til innbo/reise. Ikke at jeg nødvendigvis anbefaler forsikring. Jeg kjøper det aldri, men det er mest fordi de er så ekstremt pågående på å selge det. Det jeg har hørt av inside info er at marginene er blitt ekstremt lave på "alt" utenom hvitevarer/kjøkken, så det er forsikringssalg de tjener på.

Man kommer ikke utenom en viss kompleksitet hvis man skal tette urettferdige smutthull. Men det norske skattesystemet er ekstremt effektivt. Som privatperson trenger man knapt gjøre noenting. Det har svært lenge vært utrolig langt frempå mtp digitalisering og automatisering. Jeg har jobbet med integrasjoner mot Altinn/Skatteetaten API-er og mine kolleger i våre naboland får helt bakoversveis når jeg forteller hvordan det fungerer i Norge. Spesielt for privatpersoner er det jo knapt nok noenting man trenger å gjøre selv. Prinsipielt er jeg hjertens enig, men i praksis umulig uten å ødelegge svært mye. Vi er jo faktisk så og si der at skatteadvokater/revisorer er ubrukelige for privatpersoner. I praksis er det knapt en eneste privatperson som trenger hjelp, mens i USA er det så og si påkrevd med hjelp for å gjøre det riktig.

Gøy når lekfolk skal synse. Vi ligger på 9.plass av 64 rangerte skattesystemer på kompleksitet. https://www.taxcomplexity.org/ 17.plass av 38 i OECD på konkurransedyktighet https://taxfoundation.org/research/all/global/2023-international-tax-competitiveness-index/

Du ignorerer totalt AGA altså. En bruttolønn på 600k NOK gir deg ca 450k NOK etter skatt. Det tilsvarer 283k DKK netto eller 423k DKK brutto. Det betyr at for å få utbetalt ca 450k NOK i danmark så koster det bedriften 423 922 DKK (686 222 NOK). For å få utbetalt det samme i Norge så koster det bedriften 684 600 NOK. En forskjell på 1622 NOK. Du må sammenligne epler og epler her. Det er direkte feil at skatten er 7 prosentpoeng høyere. Danmark har bare valgt å vise mesteparten på lønnsslippen.

Det er Tesla som sitter på bevisbyrden her for øvrig, så den der ville jeg ikke godtatt sånn uten videre.