TAC-2

Jeg håper og tror fremdeles at dette skal gå Ukraina sin vei i det lengre løp men hovedmålet med offensiven var åpenbart å kutte landforbindelsen russerne har langs kysten. Det var grunnen til at de valgte å angripe der russerne var sterkest, og det at man har justert målet etter hvert endrer ikke på det. Slik sett er offensiven mislykket, med mindre russerne kollapser de nærmeste ukene. En skjønnmaling av dette hjelper ingen og vil være negativt for analysen med tanke på hva man bør gjøre videre. Putin har studert nazistenes propaganda og samfunnsbygging og prøver å lage en russisk kopi. Vesten må forberede seg på en potensielt ekstremt farlig politisk og militær situasjon i Europa når Russland kommer seg på bena etter denne krigen.

Jeg har ikke åpnet en matematikkbok på over 20 år og har glemt 99 % av det jeg en gang kunne, så det kan godt hende jeg har misforstått oppgaven. Men siden ingen andre har svart, så kan jeg gi et forslag: En linje beskrives som y = ax + b der a er stigningstallet (y stiger eller synker med a for hver økning av x med 1), b er konstant (skjæringspunktet med y-aksen). For å svare på de neste spørsmålene må du sette inn i formelen basert på hva hvert punkt sier om hva som er på linje. 2)) sier at x, ln y ligger på linje. D.v.s. at ln(y) = ax +b e^ på begge sider gir y = e^(ax+b) Gjenta for spørsmål 3 og 4 Ikke skyld på meg hvis jeg er på bærtur

Mulig jeg hadde for store forventninger men jeg er litt overrasket over vestens manglende evne til å avse mer enn en symbolsk mengde moderne og fungerende stridsvogner. Etter det jeg har fått med meg har i alle fall Norges donasjoner vært i funksjonsdyktig stand. Det er også misvisende at mange land annonserer donasjoner om igjen i månedsvis før det faktisk blir sendt noe utstyr til Ukraina. Man kan jo få inntrykk av at tusenvis av stridsvogner har blitt levert.

Det er en helt ekstrem endring, nesten over natten (linjene mine overdriver litt ved å skjule små variasjoner).

Dette kommer an på typen. Det @JK22 er inne på er at vesten har satset på bedre teknologi i mindre antall. Det er åpenbart det beste i en mindre operasjon, men i en stor konflikt forutsetter det at man har nødvendige lagre av ammunisjon og bærekraftig produksjonskapasitet. Det burde ha gått noen alarmbjeller senest i mars i fjor, og man burde allerede nå hatt en betydelig økning i produksjonskapasiteten. Det hjelper ikke så mye med 2000 himars/m270 hvis man ikke kan spa opp mer enn en håndfull gmlrs per enhet. Dessuten vet alle som har spilt civilization at sannshynligheten for at en spearman kan ta ut tanks (eller at en falanks tar ut et krigsskip ) er høyere enn man skulle tro, gitt gunstige forutsetninger.

Jeg ville ikke prøvd å forutsi EU-direktiver som ikke er vedtatt eller er endelig utarbeidet. Hva hvis man koster på mye nå men det endelige direktivet får en innretning som gir andre krav enn det man tror, og man får en ny runde med andre oppgraderinger innen noen år? Ett av alternativene som det stemmes over burde være man gjør det aller mest nødvendige og ikke mer. En avstemming over to alternativer hvor alternativene er omtrent de samme og begge innebærer store kostnader som ikke er nødvendige i dag fører vel bare til søksmål hvis noen i borettslaget er uenig, forøvrig et søksmål som styret fort kan tape selv hvis det egentlig er et flertall for å gjennomføre arbeidet. Hvis man prøver seg på dette fordi man tror at flertallet egentlig ikke ønsker det så bør styret spørre seg hvem de representerer.

Det er definitivt ikke offisiell NATO-politikk, men det forårsaker spekulasjoner oom hva som er NATOS politikk bak lukkede dører og svekker NATOs og Ukrainas posisjon. Man må før eller senere forhandle med Russland, men hvis man allerede har gitt bort en femtedel av Ukraina i uoffisielle uttalelser så blir spørsmålet om Russland skal få 30 eller 40 prosent, ikke 5 eller 2.

Jeg snakket med noen svensker som ikke skjønte noe av norske drivstoffpriser. I Sverige var de vant med prisforskjeller på f.eks. 20 øre, men her så de at prisene gikk opp og ned med opptil 5 kroner fra en time til en annen, eller fra ett sted til et annet en mil unna.

Det er veldig lite nyttig å diskutere en fordeling av skyld, men man kan vanskelig klandre ukrainerne som gjør så godt de kan med det utstyret de har. De har altså fremdeles ikke fått en eneste stridsvogn fra USA, de utdaterte leopard 1 vognene som ble mye omtalt da det viste seg at europeiske land ikke kunne avse leopard 2 i annet enn symbolske antall lar seg i all hovedsak også fremdeles vente på seg. Ukraina har vel fått færre MBTer enn det russerne har tapt på en dag. Fly, som det var relativt åpenbart at Ukraina ville trenge da russernes forsøk på å ta Kyiv feilet er både ett år forsinket og kommer i et usikkert antall. Dette høres jo illevarslende ut inntil man leser videre og ser at dette har skjedd og trolig er mesteparten allerede ødelagt i Ukraina og de gjenværende er kanskje vrak som man f.eks. har strippet for å få i orden andre skadede kjøretøy.

Høres ut som utmerkede forhold for spesialstyrker som kan skyte ned helikoptre.

Hvor langt er det til flybasene der de strategiske bombeflyene holder til nå, er de utenfor rekkevidde? Hadde også hjulpet veldig hvis de kunne ta ut noen av de russiske helikoptrene.

Det er et tydelig tegn på at Putin ikke har tenkt å gi fra seg en meter. Budsjettet trenger ikke å være bærekraftig i lengden, spesielt hvis russerne klarer å øke produksjonstakten av missiler og artilleriammunisjon mer enn oss slik at Ukraina ikke vinner terreng men må gå på defensiven. Det kan tvinge frem en avtale der russerne gror fast der de står. Jeg vil ikke våge meg på en spådom om hvordan en krig mellom NATO og Russland ville utarte seg, jeg håper NATOs luftvåpen ville gjort det til en ganske skjev konflikt men hvis det ikke skulle skje så tror jeg vi som samfunn vil ha store problemer med å kjempe en langvarig og blodig krig. En konflikt om noen år vii kunne utarte seg helt annerledes etter at landene har tatt læring av den nåværende krigen og videreutviklet droner, dronebekjempende våpen og AI.

Russland dobler forsvarsbudsjettet. Jeg er urolig for at vesten har sovet i timen. Kan Biden på et eller annet vis ha unngått å forstå hva status i Ukraina har å si for valget til neste år? Har europeiske ledere tatt innover seg at vi sitter som nabo med et land som utvikler seg til en krysning mellom Nazi-Tyskland og Nord-Korea?

Det var overraskende lite oppmykning av de russiske stillingene før ukrainerne prøvde å forsere minefeltene. Det var enkelte spredte angrep på ammunisjonslagre og leire, men jeg hadde egentlig sett for meg et par måneder med uttak av russisk artilleri på forhånd. Det kan hende at det ikke kom noe klarsignal om å bruke HIMARS i tide, eller det skyldtes at ukrainerne hadde en prekær mangel på artilleriammunisjon.

Bulk i døra er sånt som kan skje (med enkelte, selv har jeg aldri klart å bulke en dør og tror nok jeg unngår det resten av livet også, men greit nok). Manglende avriming, er det er gammelt lite kjøleskap med liten kjøleboks inni? Jeg leier ut en del hytter og den gang vi ikke hadde nofrost kombiskap så kunne jeg av og til finne kjøleskap der justeringen var skrudd på maks effekt og fryseboksen var så full av is at det ikke var mulig å presse inn en finger. Det har nok en negativ effekt på levetiden men du kan ikke krevet et nytt skap for dette. Hvis det er en separat fryser så nei, det kan nok gå inn under vaskekostnad men det blir en mindre detalj... Ødelagt håndtak er ikke ok, men gjorde du et forsøk på å få byttet det eller ville du heller bytte ut et gammelt skap på leietakers regning?

Hvordan skal denne knusingen foregå? Russerne har mange av de samme problemene, bare bytt ut enorme minefelt med vestlig overvåkning og bedre radar og artilleripresisjon. Russerne har ifølge Ukraina lidd store tap av artilleri siden offensiven begynte. Bare synd at ikke mer av disse tapene kom før på året.

Vi er ikke automatisk i krig med et land selv ved visse hendelser som objektivt sett burde utløse artikkel 5. Det er nesten alltid et rom for tolkning, og det må finnes en vilje til å sette makt bak prinsippene. Er Svartehavet en del av Europa? Wikipedia sier det ligger på grensen mellom Europa og Asia, betyr det at angrep på NATO-medlemmers skip i den vestlige delen er et angrep på NATO mens et angrep lengre øst ikke er det? Som sagt, det finnes en ganske stor gråsone der det avhenger av politisk vilje. Er et terrorangrep på USA nok? Hva med et terrorangrep i Tyrkia? Hvis disse skipene som er på vei har politisk ryggdekning så er det symbolsk viktige land. Du har Hellas og Tyrkia, som representerer to av de mest uenige NATO-landene, Tyrkia har også egeninteresse av at Svartehavet ikke skal kunne blokkeres av Russland. I tillegg har du Israel som ikke er medlem i NATO men har en egen posisjon i verden.

Som så mangt avhenger dette av politisk vilje. Hvis ledelsen i NATO-landene ønsker det så kan de si at det er et angrep på NATO, hvis de helst vil ignorere det så kan de si at det er et unntak p.g.a. en eller annen teknikalitet. Men, det at det er skip fra akkurat disse tre landene som tester russerne er nok ikke tilfeldig. Hvis man ønsket å utføre en test men litt mer som å dyppe tåen i kaldt vann kunne man sendt et skip som seilte under flagget til et eller annet uviktig skatteparadis med besetning fra og tilknytning til et mindre viktig land.

Det er fullt mulig å være grunneier uten på ha noe med veilag eller kostnader å gjøre. Det er flere slike tilfeller på veiene jeg har interesser i. Så kan det bli litt problemer hvis veien må utbedres på en slik måte at grunneierne må gi tillatelse ... Mange har veldig lite kunnskap om hvordan lover og regler er rundt dette. I og med at det slik jeg forstår det ikke finnes et etablert veilag med vedtekter, møter og styre så vil jeg anbefale at du ikke tar opp noe om veilag i det hele tatt slik situasjonen er nå, bare sier at du ikke har noe med kostnadene på "vei 1" fordi du ikke er bruker av den veien. Dette er korrekt, og du kan om nødvendig referer til veiloven: Etablering av et formelt veilag vil være enklere å se for seg etter at denne veibiten er brakt opp til samme standard som resten av veien, men jeg ville bare ikke nevnt veilag i det hele tatt akkurat nå.

Reglene er uansett i prinsippet enkle, du betaler ikke for vei du ikke bruker. Dersom det skulle etableres kun ett veilag så måtte veiandelene justeres slik at trådstarter får mindre andel p.g.a. "vei 1" mens de to andre får mindre veiandel p.g.a. "vei 2", hvis veilaget skal dekke en eller begge av disse strekningene. Men beregningen av prosentandeler blir i praksis umulig å få rettferdig på både kort og lang sikt hvis veiene i utgangspunktet har en tilstand som varierer mye fra normalen. Da bør det eventuelt inn at de to huseierne skal ta kostnaden med å reetablere "vei 1" før den inngår i den vanlige kostnadsfordelingen.

Jordskifteretten er stedet for slike uenigheter. Det skjer ikke så sjelden, det kan jo være snakk om store summer. Før i tiden kunne kommuner, landbrukskontor og skogsamvirker eventuelt være litt inne i bildet for å skissere løsninger og andelsfordeling men det vil de generelt ikke lenger på private veier, selv der kommunene er med i veilaget. Hvis det allerede finnes et veilag med vedtekter kan vedtektene spesifisere en annen måte å diskutere uenigheter på, men hvis man ikke blir enige så ender det fremdeles i jordskifteretten.

De kan si det, men du kan jo også si at det ikke bør være slik (hvis du mener det). Så må dere i praksis bli enige eller sende det til jordskifteretten. Jeg tror det blir vanskelig for dem å få gjennomslag for å tvinge deg til å inkludere en strekning som du ikke bruker i et felles veilag, det kan antagelig bare skje hvis du/dere blir enige om at det er hensiktsmessig. Det vil eventuelt endre kostnadsfordelingen, hvilke veistrekninger du og de andre har bestemmelsesrett over, og hvordan vedlikehold og annet gjøres. Hvis alt ligger under ett veilag så kan det f.eks. gjøre vedlikehold litt mer optimalt ved at man gruser hele strekningen i en omgang. I teorien vil du ende opp med å betale omtrent det samme på lengre sikt hvis andelene regnes ut helt riktig uansett hvordan veiene deles opp i veilag. Det er ikke nødvendigvis enkelt å beregne korrekte andeler for de forskjellige alternativene som @krikkert skisserer i sitt første innlegg her, og hvis tilstanden til veistrekningene ikke er den samme så kan det bli en fordeling de første årene som ikke oppleves rettferdig. For deg i dette tilfellet vil det kunne være at du allerede har kostet på vei 2 og 3 slik at de er i god stand, mens du nå må tas store kostnader på vei 1 som du ikke har noe bruk for mens eierne av de to husene slipper billigere unna fordi de har latt "vei 1" forfalle og ikke har betalt på "vei 3". Personlig ville jeg argumentert sterkt mot å etablere et felles veiag før "vei 1" oppgraderes til samme stand som resten av veinettet.

Så eierne av de to husene betalte ikke noe for oppgraderingen av vei 3? De burde vel være veldig fornøyd med å ha sluppet unna det. Det er i alle fall et punkt som gjør det vanskeligere for dem å argumentere for at vei 1 skal behandles som en del av den lengre veien. Men, det er jo ikke nødvendigvis så bra for deg hvis det i fremtiden skulle bli store kostnader på vei 3 at du tidligere har akseptert at de slipper unna å dele på disse kostnadene. I min erfaring er det veldig nyttig å ha papirer på kostnadsfordeling, spesielt ved eierskifte. Det kan også gjøre det klarere hva som skal skje med oppgraderinger og vedlikehold hvis et hus står ubrukt i en periode for så å bli tatt i bruk igjen.

Min personlige mening er at dette delvis er innført for å skape mer jobb for elektrikere. Jeg har elektronisk utstyr (motorer, etc) som krever 3-fas 60 amp sikringer og er koblet med kontakter, ikke fast. Riktignok ikke schuko. Hvis man synes det er et problem med schuko på varmtvannsbereder så påby en bedre type kontakt. Det ville eliminert problemet med varmtvannsbereder som blir koblet til skrøpelig gammelt elektrisk opplegg som kan gi varmgang og samtidig gjort det mulig å bytte en varmtvannsbereder uten å enten bryte loven eller å kaste bort penger på å dra ut en elektriker.