Torbjørn.

Mobb Deep, Alchemist - Win or Lose (2004)

Første gang jeg hørte Jedi Mind Tricks (Violent by design, ikke the Psychosocial, jeg var ikke like pioner som deg) i 2001 var det helt sykt, kompleksiteten og melodiene i Stoupe sine beats, og hvor konsekvent bra de var utover et helt album, flowene, det var noe nytt, et nytt nivå i rapmusikk. Bestilte albummet fra undergroundhiphop.com (magi fra waybackmachine: https://web.archive.org/web/20040729101624/http://www.ughh.com/) så snart jeg kunne; jeg må ha jeg spilt "Sacrifice" tusen ganger. Dette var virkelig noen gullår hva gjaldt underground-hiphop.. Reks - Along came the chosen ble også sluppet i 2001, jeg kjøpte det, også. Non Phixion slapp greier som var helt ville; Black Helicopters var bare "hva faaaaen" da den slapp. Husker jeg var i London på klassetur og var jævli excited for der kunne jeg dra på HMV eller Virgin Megastore for å bare plukke opp albummet. Men de hadde det faen ikke der, heller; de bare så rart på meg. "-Non fiction...? -No, Non Phixion, Landspeed Records! -Sorry, mate, that's import only" Så da ble det ughh.com igjen da jeg kom hjem. Jeg kunne ikke forstå at folk ikke hørte på dette, at dette var underground og ikke ble spilt på radioen osv; det var jo mye bedre enn mye av radiohiphopen. For øvrig var noe litt nytt eller i hvert fall uvant og uventet på den tiden at så jævli fet musikk kom fra hvite mennesker; det var et lite sjokk da jeg oppdaget at både Ikon the verbal hologram og gutta i Non Phixion var hvite, for det kunne man jo ikke høre på stemmene og flowen deres (og det kunne man ikke så sjeldent med hvite rappere før den tiden). En siste liten anekdote ang. Gravediggaz: En av medlemmene i gruppen brukte navnet Grym Reaper, men gikk som regel under Too Poetic. Det er samme Too Poetic som noen år senere legger et sterkt/følelesladd siste vers på Last Emperor sin One Life før han gikk bort som følge av tykktarmskreft.