Nedward

Det er faktisk feil at minst 1/7 skal være betalt. I loven står det at minst 1/7 skal inngå i den ordinære arbeidstiden. Så hvis du har 37,5/40 timers uke og vakt hele uka utenfor arbeidstid (128 timer vakt), så skal 18,3 timer regnes inn i dine 37,5 timer. Det betyr at du prinsipielt skal jobbe ca. 19,2 timer på dagtid den aktuelle uken. I praksis løses det ofte med avspasering før eller etter vaktuken. Betaling for vakt er IKKE regulert av AML. Det vil si at man hos enkelte arbeidsgivere ikke får betalt for vakt, men istedet får avspasere 1/7 av tiden man er på vakt. I tillegg har du ukentlig arbeidsfri i AML som også gjelder selv om du har vakt. Det vil si at om du har vakt i hele uka, inkludert helg (altså fra mandag ettermiddag til neste mandag morgen), så skal du i prinsippet ikke på jobb den neste mandagen. Du skal da avvikle din ukentlige arbeidsfrie periode på 35 timer. Det finnes dog en unntaksbestemmelse på 1/7-regelen for bedrifter bundet av tariffavtale. Det kan avtales en annen brøk. For min egen del betyr det at jeg får betalt for ca. 1/3 av tiden og får ca. 5% av vakttiden til avspasering. Arbeidsgiver har altså funnet ut at man er avhengig av vakt, men kan ikke gi så mye fri på dagtid pga. bemanning og ønske ikke å ansette flere da det ikke er behov for det. Det innebærer at dem betaler en god del ekstra i bytte mot mindre fritid. Jeg vil anbefale deg og dine kolleger å stille krav til den vaktordningen. 1/7 avspasering og ingen betaling er fryktelig dårlig. Ordningen jeg har er på en fabrikk med døgnkontinuerlig drift. Jeg jobber med vedlikehold. Så det er typisk ved feil at jeg må på jobb. Typisk i kommunalt brannvesen i mindre kommuner, så kan en beredskapsvakt fort utgjøre 200 000 i en deltidsstilling på noen få prosent. Og da har du en rotasjon med vakt 1 av 3 eller 1 av 4 uker, samtidig som du har en hovedarbeidsgiver som har godtatt at du er i brannvesenet. Da har du også plikt til å møte opp iløpet av få minutter. Når det gjelder spørsmålet om arbeidsgiver kan gjøre det, så er det korte svaret ja. Men det avhenger av hvilken arbeidsavtale du har. Hvis arbeidstiden din er regulert i kontrakten, så kan ikke arbeidsgiver uten videre utvide eller endre arbeidstiden din med en beredskapsvakt. Behovet må dessuten være saklig. Det er da en konkret vurdering. Men sannsynligvis er det vel saklig. Dere ansatte bør absolutt rådføre dere med en fagforening. Det er klart en skikkelig dårlig avtale med 1/7 avspasering hvis det er en vaktordning med strenge krav til responstid og mye utkalling. Arbeidstilsynet kan også fastsette en annen brøk enn 1/7 dersom det er åpenbart urimelig. Se forøvrig: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/beredskapsvakt-utenfor-arbeidsstedet/ Det jeg prøver å si er at det er fullt mulig å få til en vaktordning som faktisk er lukrativ, dersom man kjenner sin besøkelsestid og har en noenlunde OK ledelse. Hvis utgangspunktet ditt er at du ikke ønsker vakt uansett F, så må du se på hva arbeidsavtalen din sier om arbeidstid. Og selv da kan den fortsatt endres på visse vilkår.

Da har du svaret. Alt utenom oppsatt arbeidstid i skiftplanen din er overtid. Hvis du har 2-skift har du vanligvis 36,5t uke. Alt over dette er overtid og alt utover 12t på et skift er overtid. I praksis skal du jobbe ca. 2,5 skift i uka. Dog avhengig av om det er noe gjennomsnittsberegnet arbeidstid i bilde. Alt over dette er overtid uavhengig av om det står på planen eller ikke. Med forbehold om at alt du skriver stemmer. Men, ja. Det ser ut til at du har et betydelig antall timer overtid (har ikke regnet på det). Hvordan det blir med ukeskifte er jeg usikker på. Men det bør framkomme av arbeidsplanen. Også er det avhenger ting litt av nøyaktig hvilken tariffavtale du har. Noe kan være forskjøvet arbeidstid. Da er det ofte andre regler for overtid.

Hvilken tariffavtale har du? Det fleste tariffavtaler har andre bestemmelser om overtid enn AML. Hvis det er AML som gjelder og kun det, så skal du ha overtid for alt arbeid utover 9 timer den aktuelle dagen og 38 timer den aktuelle uken. Og der gir da kun 40% tillegg.

Det er litt vanskelig å si hva som blir riktig her. Hva sier kontrakten din om arbeidstid og har dere tariffavtale? Utgangspunktet for de fleste i 100% stilling er 37,5 eller 40 timers uke, avhengig av om lunsjpausen er betalt eller ikke. Det vil isolert sett innebære at hvis du starter 06:45, så er du ferdig 14:45. Men du kan jo ha noe som heter gjennomsnittsberegnet arbeidstid. Da har du en eller flere dager som er mer 7,5/8 timer og en eller flere dager som er lengre iløpet av en periode (det kan være opp til flere uker) Er utgangspunktet ditt i arbeidsavtalen din ikke slik og det er 7,5/8 timers dag som gjelder, så er det slik at å komme på jobb 15 minutter før oppstart - av egen fri vilje, er å anse som mertid. Det gir ikke overtid. Blir du derimot bedt om å komme så tidlig, så skal du enten ha betalt for det eller så skal arbeidsdagen din være tilsvarende kortere. Utgangspunktet er at overtid skal avtales. Men alle skjønner jo at det er vanskelig i din situasjon. Alternativet er avspasering i slike tilfeller (5 minutter her og 10 minutter der). Den siste ordningen har jeg selv i en flekstidsordning. Og det er som du sier - fort en del timer iløpet av året når man utøver normal høflighet og ikke slipper alt man har og løper til døra idet klokka er der. Hvis det ikke nytter å snakke med sjefen er det ikke så mye annet å gjøre enn å holde deg til avtalen din på punkt og prikke. Det vil si at du låser opp døra 07:00 og avslutter samtalen med foreldrene slik at du kan gå hjem til riktig tid. Arbeidsgiver betaler for en tilmålt tid. Verken mer eller mindre. Stolene får du sette ned etter 07:00. Alternativet er du finner deg en annen jobb. Litt avhengig av hvor du bor, så kan det være svært enkelt å få seg samme stilling i en annen barnehage.

Et annet alternativ til USG-4 er Cloud Gateway Max med SSD. Hva som er lønnsomt har jeg ikke satt meg inn i. Men den løser så vidt jeg vet de samme oppgavene som ditt nåværende oppsett løser og en Dream Machine Pro. Det er en egen tråd om å koble fiber rett i Dream Machine Pro. Virker som det er relativt greit. Antar du er fortrolig med litt fikling når du har det utstyret du har. 🙂

https://www.nrk.no/nordland/datasenter-la-ned-driften-_-na-far-innbyggerne-sjokkregning-1.17042643 Jeg tenker at dette er et godt eksempel på hva som ikke fungerer særlig bra med strømnettet. Bortfall av en enkelt kunde sender nettleien opp ca. 20%. Det synliggjør behovet for større enheter på netteiersiden. Ironisk nok har nettselskapet her nylig slått seg sammen med to andre selskap. Men det er tre forskjellige konsesjonsområder. Dermed er pengene også "isolert". Stordriftsfordelen for sluttkundene uteble altså. Nå er det jo slik at det samme stedet har store begrensninger på hvor mye effekt som kan hentes inn, så i et litt lengre perspektiv er det bra for samfunnet. I det korte perspektivet forsterker det "dyrtiden" ytterligere for folk og bedrifter.

Meld avvik til DLE i ditt område. Forskriften sier at elektrofirma SKAL utlevere samsvarserklæring. Faktisk har dem ikke anledning til å nekte å utlevere den selv om du ikke har betalt.

Den må jo være treffende. Sikkert en eller annen grunn til at det ikke går. Men jeg tar den sorgen når den tid kommer. Leietaker har helt klart oppgitt leieforholdet.

Jeg er litt nysgjerrig på hvilken militær teknologi Russland har i dag, som Kina ikke har. Har et inntrykk av at Kina, som før ikke klarte å lage jetmotorer selv, har forbigått Russland på alle områder.

Jeg ville holdt meg unna varmepumpe fra Jula. Har du Obs Bygg i nærheten, så får du denne rimeligere ferdig montert i motsetning til den Jula-varmepumpen som er stor nok. https://www.obsbygg.no/varme/varmepumpe/2793664?v=ObsBygg-20252 Det er også et poeng i å unngå å ta en som er alt for stor. Da kan du få problemer med at det blir for varmt og dårlig regulering når du har typiske høst -og vårtemperaturer.

Jeg stiller meg bak forslaget om at dem som sitter igjen med en haug på tallerkenen må betale for matsvinnet. Hadde løst problemet med grådigheten tvert.

Jo. Det meste. Men ikke alt. Kommer til å mangle en måned i tillegg til strøm hvis jeg forholder meg til spillets regler. Jeg har prøvd dette. Får se om jeg får respons. Virker ikke så lovende. Det har gått noen dager nå. Men jeg tenker at jeg bare kjører på og leier ut om en måneds tid - hvis jeg ikke hører noe annet. Virker som at vedkommende tror at ting forsvinner hvis man ikke responderer. Så jeg er ikke veldig bekymret for at jeg havner i en situasjon hvor jeg har to leietakere som gjør krav på å få bo der. Alternativet er at jeg ikke tar inn ny leietaker før oppsigelsestiden har løpt eller beløpet som er stilt til sikkerhet er oppbrukt. Da har jeg i alle fall ryggen dekket.

Det meste står på viljen. Det tok bra mange år fra nettbank og BankID var en ting til at man kunne få saldo fra kontoer i andre banker inn i nettbanken. Eller noe så enkelt som at man får push-varsel hvis saldo er under x kroner eller penger kommer inn på konto. De klarer å sende sms til 3 kr stykk for den informasjonen. Men altså ikke push-varsel fra appen. Helt utrolig.

Depositum, eller garanti for å være korrekt, er på plass. Så det er egentlig bare husleien som har uteblitt og leietakers oppsigelse. Det er uansett tidlig. Men vedkommende svarer altså ikke på henvendelser. Jeg ser at man regner de som vesentlig mislighold når det har gått 3 måneder. Så det er kanskje ikke så veldig aktuelt.

Det er ikke på grunn av kriminalitet i seg selv hun er sykemeldt, men fordi det medfører et voldsomt stress. Det er sykemeldingsgrunn. På en annen side så trakk hun seg med umiddelbar virkning, så hun har strengt tatt ikke noe å være sykemeldt fra. Jeg er dog enig. Dette er en uting som vanlige folk bare kan drømme om å få gjøre. Stjålet i butikken og fikk sparken? Sykemelding? Nei!!! Heter du Moxnes, da er det sykemeldingsgrunn.

Har en leietaker som sendte oppsigelse samme dag som hen skulle flytte inn. Greit nok. Men vedkommende har også funnet ut at husleien er frivillig å betale. Dermed har jeg sendt purring uten å få repons (i form av betaling). Neste steg er helst å få annullert avtalen på et vis slik at jeg kan leie ut til noen andre uten å risikere at vedkommende plutselig betaler og gjør krav på å få bo der i oppsigelsestiden. Under mer normale forhold ville vel fravikelse vært veien å gå. Men det er jo ingen å kaste ut? Dog antar jeg at fravikelse omfatter retten til å bo et sted, ikke hva som fysisk er tilfellet. Hvor finner jeg hans postadresse? 1881.no gir dessverre ingen svar. Folkeregisteret er såvidt jeg har skjønt ikke søkbart for meg. Og det heter at man må (eller bør?) sende kravet om fravikelse rekommandert. Jeg har bare mail og digipost til vedkommende. I kontrakten er e-post avtalt som kommunikasjonsform, om det har betydning. Og til slutt, dersom jeg gjennomfører fravikelse, mister jeg leieinntektene i den tiden av oppsigelsestiden som gjenstår? Det er jo ikke gitt at jeg finner en nye leietaker i tide.

Den skjermen du foreslår har markant dårligere oppløsning. Det kommer du til å merke. Du kommer også til å merke 240 Hz vs 144 Hz. Min mening og livserfaring tilsier at hoppet ned i oppløsning er en større ulempe enn økningen i oppdateringsfrekvens. Prøv å finn en 1440p med 144 Hz istedenfor en 240 Hz 1080p. Du er uansett vant til 144 Hz og 1440p. Ser ut som at det er mulig å finne noe (annet enn Asus) i samme prisklasse som er kurvet.

Jeg er ganske sikker på at det ikke blir benyttet kjernevåpen uten et ultimatum fra Putin personlig på forhånd. Altså "Hvis ikke [...] så kommer jeg til å ta i bruk atomvåpen". Det må plasseres en konkret trussel om det og den må gjennomføres hvis det går dit. Hvorfor skulle dem på toppen av det plassere dem på Krim? Der kan dem nås på bakken. Mer logisk ville vært å skyte fra et annet sted lengre unna. Alle vet jo hvem som har sprengt et atomstridshode uansett, Putin kan ikke skylde på en overivrig general i den situasjonen. Utover det, så er dette lastebiler og registreringsnummer. Det trenger ikke å bety noe som helst. 39 tilhører Kaliningrad oblast. Så dem har kanskje bare gravd dypt i lagrene sine for å få tak i biler.

Målpris for egg er ca. 25,50 pr. kg nå. I butikken koster en 18pk hos coop 54 kr pr. kg. I 2019-2020 var det 19,50. Tør noen gjette hva kilosprisen i butikken var da? Butikkprisen har utvilsomt økt mer enn kostprisen, selv om man tar hensyn til økt pris på frakt og emballasje. Og hva angår marginene til Norgesgruppen, så er ikke det nødvendigvis hele bildet. Se heller på egenkapitalsavkastningen. Den er betydelig mer enn 3%. Nærmere 10%.

Har identisk bil og hadde identisk problem for noen uker siden. Kjøpte det første og det funket fjell. Husk å ta vare på kvitteringen hvis du ønsker å bruke garantien.

Vi har mye innovasjon i norsk prosessindustri også. Kjernekraft er kjent teknologi og vi har samarbeidspartnere rundt oss. Jeg ser faktisk ikke problemet. At det 3. forsøket er 25 år fram i tid er irrelevant. Kjernekraft har vi etter det 1. forsøket, som følgelig kommer til å ta mindre tid enn 25 år. Og uansett er det et spor som bør følges. Vindkraft bidrar ikke med roterende masse i strømnettet. Det er vi avhengig av for å ha frekvensstabilitet. Spesielt i perioder med stort forbruk og plutselig utfall av generatorkapasitet. Det eneste jeg kjøper av argumentasjon er at norsk forvaltning aldri har forholdt seg til kjernekraft. Men det betyr ikke at det er umulig. Bare at det må hentes erfaring fra våre naboer som har atomkraft.

Det betyr ikke at man ikke kan erstatte en del av dette med elektrisitet. For det er jo dit vi ønsker oss, eller? Sementprosuksjon, div. industrielle tørkeprosesser, dampproduksjon... Mye av dette er fossilt og kan erstattes med elektrisitet.

Kostnadene svenskene ser for seg er mildt sagt betydelig. Ønsket der er 4-6 GW fordelt på 4-5 reaktorer. Prisen? 400 milliarder SEK. For å få levelige strømpriser må den svenske staten bli med på spleiselaget og ta lån på vegne av kraftselskapene. https://e24.no/energi-og-klima/i/25v1my/svensk-atomkraft-vil-garantere-pris-paa-80-oere Løsningen er ikke idiotisk. For strømkundene er ikke kostnaden enorm. Industri kommer til å nyte godt av mer stabile strømpriser. Men saken setter ting i perspektiv: Kjernekraft er ikke kommersielt lønnsomt uten ekstreme strømpriser. Av alle tullete ting vi bruker penger på i Norge, ville ikke 400 milliarder på ~45-50 TWh ekstra være det verste.

Konsensus? Nei. Jeg trodde innen sommeren da det startet. Nå tror jeg vi ser at 2025 går. Men det er litt vanskelig, for jeg tror at en av partene kommer til å nå en slags kritisk masse, og at derfra og til fred er sluttet kommer til å gå veldig fort. Russland er tilsynelatende veldig sterk. Men det er ingen reelle støttespillere. Ingen står klar til å ta imot fallet. Så den dagen sprekkene i materien (økonomisk, militært og sosialt) blir litt for store kommer det til å rakne hardt, brutalt og hurtig. Jeg ser for meg at det etter en sort svane-hendelse i Russland kommer til å gå typ mindre enn en måned før at dem trekker seg ut i et gigantisk kaos. For Ukraina, så vil en tilsvarende hendelse være at det forhandles fram en dårlig fredsavtale med avståelse av Donbass og Krim. Hvis det rakner der først that is. Mao. Jeg tror, eller tipper, at det blir en slags fred i 2026.

Akkurat det tenker jeg også.