Nedward

Ja. En har så avgjort feil. Ny utregning viser at organisert uten fagbrev og 10 år erfaring i hotell går fra 187,94 til 198,44. Som er ~5,6%. Fortsatt bra, men ikke like bra som over 7. Har dem ikke lokal forhandlingsrett, får dem ytterligere en krone og lander garantert på ~6,1%

Det fine er jo at de som jobber for Petter Stordalen og de øvrige hotelbaronene får et godt løft. En ufaglært med 10 års fartstid i hotell og restaurant øker lønna fra 187.94 til 198.44 eller 199.44. Det er over 7%. Det vil dem merke. For min egen del var resultatet tragisk dårlig. Jeg har en arbeidsgiver som har systematisk gitt mindre enn KPI i lokale forhandlinger siden 2016. Det vil skje i år også. Så jævlig synd vi ikke har sanksjonsmuligheter i lokale forhandlinger.

Synes det er ganske spesielt at russiske (og alle andre nasjoners) fartøy kan drive å kjøre rundt i norske fjorder sånn helt uten mål og mening. Hvis dem ikke skal inn å hente proviant eller losse, så trenger dem ikke å være der. Los kan bringes inn i godt vær på åpent hav. Dette er naiv sikkerhetspolitikk. Ingenting annet.

Problemet er jo ikke at de HAR høy lønn i relativt til resten. Problemet er at den relative forskjellen øker hvert år. Det er egentlig en avsporing å hevde at høye lønninger i seg selv er et problem (selv om det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å forsvare).

Man forhandler strengt tatt ikke om fjoråret. Eller tidligere år for den saks skyld. Det vil si at det er et element i forhandlinger, men det blir mer som en argumentasjon der man sier at det har vært nedgang i kjøpekraften år etter år, nå må det være oppgang. Ikke at man krever kompensasjon for fjoråret i tillegg til året i år. Man starter på nytt hvert år.

Det er ikke en myte at økningen i lederlønninger generelt er høyere enn ellers. Det er et statistisk faktum. Heller er det ikke noen som bestrider at akkurat det har lite å si for inflasjonen. Det er heller ingen som syns det er vanskelig å forstå at det samfunnsøkonomisk er slik at lederlønninger øker dobbelt så mye som arbeiderlønningene. Det er blitt et etablert faktum. Men det som er problematisk er at NHO maler et bilde av et norsk næringsliv som sliter. Det bildet blir ikke spesielt troverdig når det samme næringslivet går bra nok til å gi noen få dobbelt så mye som øvrigheten får, år etter år. Hvis du i tillegg ser på grafen jeg postet tidligere, så ser du at bedriftene generelt putter mer i sin egen lomme enn det dem vanligvis har gjort. Arbeidsledigheten er også såpass lav at det har lite å si om de bedriftene som sliter verst går konkurs pga. lønnsøkningen. Helt ledige er nå under 2%, det var i 4. kvartal 115 000 ledige stillinger og ca. 55 000 ledig arbeidstakere som ikke er på tiltak. Det eneste argumentet mot økning i lønnen generelt, som har rot i fakta, er at det kan påvirke inflasjonen. Men igjen: Hvor mye av inflasjonen har vi importert på grunn av lav kronekurs? Sannsynligvis mye. Da har det lite å si om lønnen øker. Det har mer å si om Norges bank slutter å selge 1500-2000 millioner kroner HVER eneste dag.

Her var en interessant betraktning rundt hvordan det går med næringslivet generelt i landet og hvordan det går med lønnsnivået relativt til lønnsomheten.

Det verste er at det har virket. Ser ganske mye av det på Twitter. At Peggy er grådig som ikke godtar 5,2%. NHO framstår som kalkulerende. Blir ikke overrasket om det blir iverksatt lock-out på en måte som provoserer fram tvungen lønnsnemd. De har gjort det før...

Like sikker som Skatteetaten. https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/2021/gaver-og-tilskudd-i-arbeidsforhold-mv/G-2.022/G-2.023/

Du får dagpenger dersom du blir permittert, streikebidrag hvis du blir tatt ut i streik (streikebidrag er skattefritt) og telefon o.l. skal skatte i sin helhet siden det ikke er tjenestebehov. Forsikringer fra arbeidsgiver kan opphøre. Spesielt viktig for dem som har livsforsikringer osv. Ser at det kan bli ganske mye plunder med dette for min egen del.

Tilbudet er håpløst dårlig. Spesielt sett i lys av fjoråret. Når man i tillegg signaliserer at man ikke godtar økning på 10% i lederlønninger samtidig som ansatte blir avspist med halvparten. Jeg tenker at streiken ikke bare handler om økt kjøpekraft, men også en trussel mot lederlønninger som er galopperende. Signalene som arbeidsgiverne sender ut er tvetydige. Lederne gjør en god jobb, derfor får dem mer. Men jobben er ikke god nok til at alle kan få. Er jobben virkelig god nok da?

Det er jo en teoretisk mulighet. Det skal noe til for man at sitter i klisteret fordi man lånte penger og kjøpte indeksfond som taper seg vesentlig i verdi, samtidig som man blir fri for jobb. For folk med ordnet økonomi er det ikke et problem. Og de som har så uordnet økonomi at de står i fare for å måtte selge huset, de får neppe ta opp ytterligere gjeld uansett. Svaret er at det er serdeles usannsynlig at man mister boligen. Poenget mitt var i bunn og grunn at illusjonen om at det kun er mislighold av boliglånet som fører til tvangssalg av bolig er feil. Jeg er rimelig sikker på at Bank Norwegian, Komplett bank og andre kredittkortbanker tvangsselger flere boliger enn de tradisjonelle boliglpnsbankene.

Hvis man uansett skal investere belånte midler, så framstår lån med sikkerhet i boligen som et av de beste alternativene. Du får ikke så lav rente på et rent verdipapirlån i dag. Er du innenfor 60% belåning på boligen kan du ha flex-lån, avdragsfrihet m.m. Slik at du står helt fritt til å styre som du vil. Verdipapirlån hos f.eks. Nordnet begrenser belåningsgraden på verdipapirene du kjøper, mao. må du også bruke EK. Det trenger du ikke å forholde deg til på samme måte når du bruker boliglånet. I tillegg vil du løpe en risiko for tvangssalg av verdipapirene dine hvis du låner hos aksjemegleren. Om det er en fordel eller ulempe må du nesten avgjøre selv. Og til slutt: Du risikerer uansett boligen din. Om du ikke klarer å betale verdipapirlånet kommer det til syvende og sist til å bli boligen din som blir tvangasolgt. Så om du uansett skal låne penger for å investere: Gjør det på de beste mulige vilkår.

Den er vi kvitt allerede. Nå kommer relativt moderne utstyr Ukraina til unnsetning. Heldigvis.

Ja. Men det er ikke så enkelt når skatteregime er bygget for å motvirke det. Du fikk det til å se ut som at skatten ikke kom til å bli inndrevet fordi dem kommer til å kanalisere overskuddet bort. Det er vel nettopp derfor grunnrente ikke er en overskuddskatt, var poenget mitt.

Maksimalt tillatt biomasse og årstonn er to forskjellige ting. En konsesjon på 780 tonn MTB kan iløpet av et produsere vesentlig mye mer enn 780 tonn. MTB er en grense for hvor mye fisk dem har lov til å hai havet til enhver tid. Har du 780 tonn, slakter ut 50 tonn, sitter du med 730. De 730 tonnene vokser igjen. Så, 5000 tonn MTB er noe annet enn de 5000 tonnene med produsert fisk. Bunnfradraget gjelder solgt fisk, ikke MTB. Men du beviste egentlig poenget mitt. Denne skatten rammer ikke de største. Den rammer de fleste. Bare litt flere enn du antar.

5000 tonn er lite. Det er ca. 4 konsesjoner med MTB på 780 tonn. Avhengig av hvor effektive man er på utforing og lokale forhold som temperatur m.m.

Dette er fri fantasi. Grunnrenteskatten for vannkraft er innført som en kontantstrømsskatt hvor det ikke gis fradrag i grunnrenteskatten for finanskostnader, omkostninger ved salg og overføring av strøm. Samt at det ikke gis fradrag for utgifter til eventuell leie av fallrettigheter. Hvorfor tror du at kontantstrømskatten for oppdrett ikke kommer til å ha de samme reglene som andre kontantstrømsskatteordninger i Norge har?

De "bruker". Konsesjonene som ble gitt fram til 80-tallet var praktisk talt verdiløs. I starten var det en betydelig risiko knyttet til å drive oppdrett og mange har gått konkurs. De siste årene har oppdretterne betalt for å få konsesjoner. Jeg vil ikke si at dem ikke har betalt, for det har dem. De betaler selskapsskatten slik alle andre. Eierne betaler eventuell formueskatt. Så å kaste på en ekstra skatt fordi det er spesielt lønnsomt akkurat nå og argumentere for at dem "skal betale for seg" fordi dem bruker naturressurser blir bare dumt. Ti år tilbake i tid, så var det ikke superprofitt. Superprofitten kom etter at staten begrenset tilbudsveksten ved å tildele for få konsesjoner. Riktig nok på grunnlag av biologiske forhold, men det er fortsatt staten som har utløst dette. Det er vel ingen som argumenterer for redusert skatt til næringer som er marginalt lønnsomme? Regnestykkene er forsåvidt reelle. Permitteringer og salg av eiendeler kanskje ikke like mye. Nå har de i alle fall gitt seg på at det er normpris som skal være utgangspunkt. Og det er kanskje den viktigste endringen. Man må kunne selge på kontrakter som er lavere enn spotpris uten å måtte skatte som om du solgte til spotpris.

Jeg ser at ChatGPT kan spytte ut kode, den kan kommentere kode. Og gitt tid kan man sikkert klare å få den til å lage mer sammensatte programmer. Men: det vil alltid være behov for noen som har dypere forståelse. Du har sikkert selv prøvd ChatGPT og du har sikkert vært innom Stack overflow. Veien derifra til å lage fungerende programvare er foreløpig lang, så slik jeg ser det, så er det kanskje enkelte funksjoner som blir automatisert, men det vil uansett være nødvendig med en 3. Part kontroll og oversikt. Fåreløpig må man ha en veldig konkret og snever problemstilling for å få et vettugt svar. I framtiden kan man garantert ha mer komplekse problemstillinger, men den må nødvendigvis være veldig presis for å få ønsket resultat. Det kommer til å kreve teknisk kunnskap. Så jeg tror på bakgrunn av det, at programvareutvikler som yrke ikke forsvinner, men at det kommer til å endre seg. Uten tvil.

Du kan trøste deg med at hvis vi ikke har denne innvandringen, og lønningene hadde blitt presset opp, så ville resultatet blitt omtrent det samme. Bedrifter hadde flyttet ut av Norge og etablert seg i lavkostland. Bare se på shipping og godstransport. Det er så uthulet som de får det. Innen shipping har kappløpet mot bunnen pågått i et par-tre ti-år. Nå er skip eid av norske rederier registrert i land som Guinea, Liberia, Mongolia (som forøvrig ikke har kystlinje). Besetningen er fra Filippinene, India og lignende. Det gjenstår å se om de faktisk har midler til de når enden av livet sitt. Dette avhenger av finansformuer, antatt fremtidig avkastning og generelt god styring av inntekter og utgifter. Det er fylkesmannen (nå statsforvalteren) du tenker på. Det er en statlig funksjon. Har ingenting med fylkeskommunen å gjøre. Se over. Ellers har du stort sett rett. Det er ikke noe fylkeskommunene gjør som ikke kunne vært overført til staten og kommunene.

Det er vilje til å gjøre vurderinger og prioritere tilknytning basert på modenhet. Det er f.eks. i min kommune reservert kapasitet til en kryptofabrikk som er ikke er halvt utbygd av det bestillingen tilsa. Andre aktører ble satt bak dem i køen fordi dem søkte senere, men har nå ferdige anlegg som de ikke får utnyttet fullt. Det som det skrives om er fremtidige endringer i loven, som riktignok gjør akkurat det samme i praksis. Det tildeles kapasitet på siden av en FIFO-kø, men i strukturerte former. Nettopp for å unngå det jeg skriver om i første avsnitt. Lovendringer rundt tildeling må på høring, det skal behandles og voteres. Vi snakker år. Og det vil ikke ha tilbakevirkende kraft heller. TikTok har, slik jeg forsto det, allerede fått tildeling. Den vil de beholde med en lovendring. Hvis Forsvaret henvender seg til regjeringen og ber dem i å anvende Sikkerhetsloven, så er det ikke etter forhåndsdefinerte regler og gir ikke noe som kan kalles forutsigbare rammevilkår. Da omgjøres isåfall tildelingen av effekt til TikToks datasenter. Jeg ser for meg medieoppslag i hele verden. Det er det ikke helt det samme, selv om man oppnår omtrent det samme - prioritering av effekt.

Jeg tipper at sikkerhetsloven paragraf 2-5 kan komme til anvendelse dersom det er politisk vilje. Paragrafen har blitt brukt én gang før, i forbindelse med en bro i nærheten av PST sine lokaler. Da på bakgrunn av terrortrussel. Paragrafen gjør det mulig for staten å sette forvaltningsloven til side og omgjøre et vedtak uavhengig av hva som tidligere har blitt bestemt og gitt tillatelse til. Med andre ord: Tildeling av kapasitet i strømnettet kan trekkes tilbake dersom det i vesentlig grad truer rikets sikkerhet at NAMMO ikke får det. Hvorvidt det er politisk vilje til det. Det vet jeg sannelig ikke. Sannsynligvis finner man andre måter, for det er veldig inngripende å gjøre noe slikt.

Det er faktisk ganske fornuftig. Mineryddere er ikke noe vi EGENTLIG trenger for å ha en avskrekkende styrke. Og det vil ikke gå veldig utover vår egen sikkerhet om de sendes bort og vi må skaffe nye. I Ukraina vil de derimot gjøre en enorm forskjell for både sivile og militære formål.

Territoriell integritet kan bety mye. All den tid Russland hevder at deler av Ukraina er russisk, så må i såfall Kina være tydelig på hva de faktisk mener. Akkurat nå er dem tvetydig.