Nedward

Det er helt vanlig at man må skatte av inntekt i Norge. Hva jeg mener har ingenting med at naboer får noe jeg ikke kan få. Jeg ser faktisk ikke noen grunn til at man skal slippe bare fordi det enten var dyrt å erverve denne inntekten (dyrt å kjøpe solcelleanlegg) eller fordi det står på hustaket ditt. Samtidig tenker jeg at det er noe urimelig å skulle skatte fra første krone hvis det er et ønske om å få folk til å dekke eget forbruk. Som jeg sier, så synes jeg det ikke blir riktig å beskatte den produksjonen som ikke overstiger det man bruker iløpet av året da det er et uttalt mål for staten å få flere til å montere slike anlegg på husene sine. Men overskuddsprosuksjon utover dette kan gjerne beskattes som inntekt.

Det var kraften som selges som var foreslått beskattet. Men jeg tenker at det må innføres noe alá fritaksmodellen for utleie. At så lenge man selger mindre enn man forbruker (altså faktisk forbruk, ikke bare det du kjøper, året sett under ett) så er det ikke skattepliktig. Eventuelt skattefritt så lenge installert effekt ikke er større enn et rimelig tall for enebolig (25 kW er eksempelvis 3 fas 63A, 230V inntak). På den måten så har du unntatt det store flertallet og har en skatt som rammer dem som bygger kraftverk på hustak. Jeg finner det i alle fall ikke rimelig at en enebolig som tar ut maksimalt 25kW fra strømnettet kan selge inntil 100 kW konsesjon -og skattefritt.

Et år ned i løypa med samme leietaker kan jeg si følgende: Det har gått over all forventning. Leietaker har skaffet seg bil, har jobb og betaler til forfall hver måned. Hilser og sier hei når vi treffes ute. Ikke noe tull. Bare helt vanlige folk. Så får jeg se om jeg gjør det samme på nytt eller ikke, hvis hen flytter ut. Jeg foretrekker jo å ha kontroll på hvem jeg leier ut til. Men erfaringen så langt er god. Men det er ikke sikkert at neste person er av samme kaliber.

Konsekvensene er allerede under oppseiling. USA har bedt blant annet Norge om å delta i en beskyttelsesoperasjon. https://www.nrk.no/nyheter/dagbladet_-usa-har-bedt-norge-bidra-i-maritim-beskyttelsesoperasjon-i-rodehavet-1.16682678 Konsekvensen i første omgang er at droner og raketter blir skutt ned i den grad det er mulig. I neste omgang blir sannsynligvis mål i Yemen beskutt. Etter det er det et åpent spørsmål. Det blir i alle fall et krav om å avslutte operasjonen i Gaza, kanskje Iran får noen sanksjonslettelser. Involverer Iran seg direkte militært kommer det til å bli stygt. Konsekvensene for oss er lengre fraktvei, som utgjør forsinkelser og økt fraktpris. Det vil kunne føre til en mangedobling av fraktprisene, i likhet med det som skjedde i 2021/2022.

Ja. Alt, feriepenger, lønn, bonus. I tillegg summen økes hvis du har dekket privat telefonbruk fra arbeidsgiver. Samme med internett hjemme, firmabil, aviser, gaver fra arbeidsgiver over en viss størrelse osv. Egentlig alt som er verdt penger.

Den er grei. Og takk og lov for at man ikke må gifte seg med leverandøren som arbeidsgiver velger lengre. Jeg tenker at forskjellen på å ha noe slikt som du blir satt opp med automatisk, aktivt forvaltning av aksjer og renter kombinert, gjerne med forvaltningshonorar på 1+% VS DNB/KLP Global indeks til ~0.2% og f.eks. 5% vs 6% innskudd. Det du får ekstra med en bedre innskukksordning blir fort oppspist av dårlige investeringsvalg.

Er det ikke 2x2 rør med NS1 og NS2? I så fall er det ikke veldig mye nytt stål som trengs heller 👍

540k på innskuddspensjon og 1 900 000 i Folketrygden. Har dessverre tapt ca. 1,5 - 2 år i innskuddspensjon pga. jobbytter. Er 35 år, jobbet siden jeg var 19 i privat sektor. Utfra det jeg ser, så er det ikke så ille. Man taper åpenbart veldig mye på å ta et dårlig investeringsvalgt på innskuddspensjon en i forhold til å ha en ordning som er dårlig.

1. Hvis du og en annen eier et hus i lag, altså halvparten hver. Så er din "andel av formuesverdi i prosent" 50%. 2. Lønnsinntekt er lønnen du har fått fra en arbeidsgiver. Har du jobb og fått penger for jobben du gjør, er det lønnsinntekt.

I utgangspunktet er jeg helt enig. Problemet er bare at vi ikke kan opprette en haug med meningsløse stillinger. Hvis man f.eks. gjør slik at sykepleiere over 62 år ikke skal jobbe natt, så flytter du en større byrde over på dem som er yngre. Det er nok ikke veldig enkelt å få dette til noe som fungerer for alle. Jeg ser også du nevner sliterne. Det er ikke bare folk som har brukt opp kroppen sin på fysisk tungt arbeid. Jeg jobber sammen med folk som sitter på kontrollrom (døgnkontinuerlig skiftordning), men etter en viss alder er mange som enten ser seg nødt til å finne annen jobb eller forsøker å få tilrettelegging mht. arbeidstid. De klarer rett og slett ikke å bytte mellom dag, kveld og nattarbeid. Arbeidet er likevel fysisk lett. De som ikke lykkes med å finne noe annet eller ikke får tilrettelegging har en tendens til å forsvinne fra arbeidslivet. Det er ikke deres feil at det generelt er vanskeligere å finne seg ny jobb etter fylte 50.

Det er irrelevant. Utslipp og energiforbruk er ikke det samme. Det viktige er at det kom en baseline inn. Og det er ikke nødvendigvis snakk om energiklasse, men reduksjon i energibruk. For min del trenger jeg ikke å gjøre noe som helst på lang tid. Jeg kuttet forbruket med 30% fra 2021 til 2022. Baseline er 2020. Men i 2050 blir det vanskeligere.

Nja. Du så bildet jeg la ved antar jeg. Fra et snitt på ca. 25 euro/tonn Co2 i 2019 til over 70 euro/tonn har du en økning på nesten 3x. Så jeg bommet på prosentregntregningen. Tidligere i år var det enda høyere og i 2022 var det på ca. samme høye nivå. Bare der går du fra ca. 12,5 øre/kWh til 35 øre/kWh i klimakvoter for strømmen som produseres fra naturgass. Poenget består. Det er mer enn én faktor som er årsaken til at strøm har blitt dyrt. Jeg synes dette er en fin måte å spore av en ellers saklig diskusjon på. Jeg antar du kan lese. Skriver jeg at "ingenting er Putins feil"? Insiniuerer jeg det? Eller er dette noe du og flere andre bare slenger ut for å diskreditere meningsmotstandere? Du er ikke den første... Det er ikke særlig interessant i kontekst av dyr strøm hvorvidt Putin er en medvirkende årsak eller ikke. Alle vet jo at Russland manipulerte gassmarkedet i Europa i forkant av av invasjonen for å forsøke å knekke motstanden. Men: Det er ikke Putin som har skyld i at Tyskland har lagt ned atomkraft, at Frankrike har slitt med oppetid på atomkraft, at klimakvoter har blitt dyrere, at vi har fått større overføringskapasitet mot utlandet osv. Det er så ufattelig mange flere mekanismer som avgjør hva strømmen koster enn bare gassprisen. Jeg har listet opp noen av de viktigste.

Men gassen er ikke over 100% dyrere. Så det forklarer langt fra alt. Hva koster det å slippe ut Co2 i dag, kontra 2019? Jo. Mye mer. Det er ikke én faktor som driver prisen alene. I tillegg kommer valutaen inn. Energi handles i euro. Så vi har tapt ~20%-30 på kronekurs, ca. 250-300% på klimakvoter og 15-30% på gassprisen slik bildet er i dag. Kull har også økt i pris, det samme har uran (dog har drivstoffprisen svært liten innvirkning på kostnadene ved atomkraft). Samt at man også betaler for effekt, som det tidvis er knapphet på og dermed driver strømprisen opp. Det er i beste fall en grov forenkling å skylde på at gassprisen er skyld i at strømmen har blitt dyr i Norge og Europa. Egentlig er det feil å si det. Saken er svært sammensatt.

Det forutsetter at man ikke ville sett en preventiv effekt av 21 års fengsel for en joint. Noe jeg absolutt tror ville vært tilfellet. Men samfunnsnytten av så strenge straffer, for det som i beste fall er en forseelse, den er absolutt udiskutabel. Som noen nevnte tidligere: De fleste som bruker rusmidler er ikke et samfunnsproblem i form av at dem begår alvorlig kriminalitet som en følge av rusmiddelbruk. Det eneste man oppnår er å straffe folk for straffen sin skyld. Og enden på visen er at det ikke finnes penger til antibiotikadoser som koster 14 000.

Hvis du har jobb og klarer å studere på egenhånd vil det være økonomisk lønnsomt å ta dem selv, uten skole. Omgjøring av lån til stipend får du kun hvis du tjener under inntektsgrensen. Du kan også søke deg inn på en offentlig videregående skole og ta påbygging. Det er gratis, men du er søker uten rett. Dermed havner du bak alle med rett i køen. Dvs. Du får kun plass dersom det ikke er søkere til alle plassene.

Jeg tror det tryggeste er å spørre den aktuelle fagskolen om de har samarbeid med en høyskole, eventuelt spørre den aktuelle høyskolen om de anerkjenner studiepoeng fra den fagskolen man har gått/går/skal gå. Det er i alle fall på det rene at det ikke er noe automatikk i dette.

Du har helt rett i at man får studiepoeng fra fagskolen. Men i praksis betyr det bare at staten har endret navn på det. Fagskolepoeng og studiepoeng fra fagskole har samme status. Ergo kan man ikke regne med (det er opp til universitetene og høyskolene å avgjøre om de vil anerkjenne hele eller deler av en fagskoleutdanning som del av en grad) å kunne unnagjøre 2/3 av en høyskole/universitetsgrad på fagskolen. I tillegg, i alle for teknisk fagskole er en del av studieløpet fag man mangler for å få generell studiekompetanse. For å komme inn på høyere utdanning er det en forutsetning av man har dette fra før. Så det skal vel holde hardt å få argumentert med at man har unnagjort 2/3 av en grad, når du umulig kunne hatt nok emner. Kilde: https://www.nokut.no/fagskule--hogare-yrkesfagleg-utdanning/ofte-stilte-sporsmal/ Uten at jeg har sjekket så mye opp i dette selv, så kan jeg tenke meg til at man f.eks. kan slippe unna grunnleggende emner i en høyskolegrad dersom man har relevant fagskoleutdanning. Et eksempel vil være at man kan slippe elektrisitetslære i et utdanningsløp for elektroingeniør dersom man har en fagskolegrad innen elektro. Det ville i såfall vært 3. gang man har elektrisitetslære, om man har gått VGS->Fagbrev->Fagskole->Høyskole. Da kaster man jo bort tiden til alle. Men som sagt, det er helt og holdent opp til utdanningstedet å avgjøre dette. Det står ingen steder.

Det beste med slik gjengjeldelse er at konsekvensene med stor sannsynlighet kommer til å være betydelig mye større i Russland. Russland har ikke preppet strømnettet for krig i to år og funnet løsninger, redusert belastning osv. slik som dem har måttet gjort i Ukraina. Jeg håper Ukrainas hevn blir nådeløs. For det kaoset som kommer til å oppstå i Russland hvis det blir blackout kommer til å være betydelig. Det er noe som alle kommer til å merke.

@quantum Jeg har ikke planer om å bruke noe dataene til noe kommersielle greier. Kun personlig bruk. Det er snakk om et titalls annonser jeg skal hente data fra. Jeg vet dem tilbyr API-tilgang, men kun til bedriftskunder. @Comma Chameleon var inne på noe, jeg har et utvalg biler jeg er interessert i og skulle samle sammen alt (pris, km-stand osv.) i et regneark. Så slo det meg at det måtte være mulig å automatisere det, slik at jeg slipper å trykke alt inn manuelt. Bryr meg ærlig talt ikke om vilkårene til Finn. Og helt ærlig tviler jeg sterkt på at dem kommer til å bry seg om meg. @Dan-Levi takk for tips. Skal sjekke ut hva jeg får til.

Jeg er novice på webutvikling, men er såpass kompetent at jeg vanligvis klarer å få til enkle ting. Men nå har jeg støtt på et problem: Når jeg bruker det innebygde verktøyet i Excel får jeg ingenting. Det er som en blank side. Antar Finn har gjort noe lurt for å unngå at hvem som helst får tilgang til å automatisere datafangst. Spørsmålet er det finnes (pun intended) en vei rundt begrensningene til Finn?

En annen ting som gjør store transformatorer til veldig gode mål for sabotasje er at det ikke er så veldig enkelt å skifte dem. Når du kommer opp på transformatorer som brukes i sentralnettet vil det være vanskelig å erstatte noe mer enn noen få (under 10 stk. i Norge). Leveringstiden på slike er år. De er ekstremt tunge, de største i Norge veier opp mot 400 tonn. Det er ingen rask operasjon å sette inn en beredskapstrafo, og det kan godt være at en er i bruk allerede. Skal man ødelegge noe i lang tid framover, så er det de største transformatorene i sentralnettet som må ødelegges. Dog kan det tenkes at Russland har større muligheter for segmentering av strømnettet og en annen grad av redundans enn vi har i Norge, eller bare rett og slett bygd nettet slik at man har iboende sikkerhet, slik at denne type sabotasje ikke er like enkel. En trafo på en fabrikk vil dog kun lamme den aktuelle fabrikken. Så jeg tror målet her var å sette den aktuelle fabrikken ut av drift.

En av de beste lederutdanningene, men det krever enten svært gode karakterer eller kjønnskifte https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kjonnsskifte-blant-studenter-skaper-reaksjoner-folk-har-vaert-desperate/15915287/

Det har aldri vært arbeidsgivers plikt å utdanne noen. Jeg ser at det arrangeres div. utdanningsmesser for både videregående skoler og universitet/høyskole for å bidra til rekruttering. Bedrifter sørger for at elever på videregående skoler får læreplasser for å lære seg yrke. Så de påvirker der de kan. Jeg har sett at busselskapet i området her tilbyr ordninger for at man kan ta busserterfikat uten å måtte vrenge lommeboken i bytte mot at du jobber der. Ytre motivasjon (lønn f.eks.) er ikke et veldig effektiv virkemiddel sett opp mot indre motivasjon. Og det er begrenset hvor mye en bedrift kan betale for ansatte. Når det gjelder muligheten for streik blant lærere, helsepersonell m.m. Så er det leit for dem, at de blir beordret tilbake. Men det er jo også en av grunnene til at disse områdene sliter med å få nytt blod - ingen gidder det der når man har andre valg. Uansett, alt dette underbygger det jeg påstår: Det er mangel på arbeidskraft i flere sektorer - bare ikke kassa på Kiwi.

Når det gjelder mangel på arbeidskraft, så er det ikke snakk om kassejobber på Kiwi. Det er snakk om kvalifiserte arbeidstakere til stillinger som krever formell kompetanse. Det er det lite av i enkelte fagområder. Se på sykehus, barnehager, skoler og eldreomsorg f.eks. Tror du enkelte kommuner tilbyr 10 års ansiennitet for nyutdannede og rekrutteringsbonus på flere titalls tusen fordi dem ønsker å være snill? Statistikken til både NAV og SSB underbygger dette. Ledigheten i Norge er svært lav. Følgelig vil det være vanskelig å få tak i (kvalifiserte) ansatte.

Vi får en halvering i august 24, men så får vi en til. Så da er vi oppe på 3000 igjen fra 2025. Men jeg tar det for det er - billigere barnehage. Bare synd det ikke er avgiftsfrihet på store biler, tilskudd til å bygge ut hus og slike tiltak som virkelig er dyre når man får like mange barn som normen var på 50-tallet 🥺