rozon

Jeg har mikset litt på tegningen til TS for å tydeliggjøre hvordan jeg ser dette. I det rosa området er det ingen tvil om at det er dekket av unntaket fra allemannsretten. I det gjenværende grå feltet er vi i gråsonen, så la oss se på det. - Det vil uansett eksistere en rett for beboer innerst i eierseksjonsameiet til å kunne benytte det grå feltet til adkomst til bolig og garasje. - Denne retten vil også gis til andre ved et behov. Eksempel varelevering, taxi og besøkende. Slik som jeg ser det da har man ikke en forventning om beskyttelse av privatlivets fred i den grå sonen, et vern man ellers ville hatt i sitt eget gårdstun eller egen tomt der man kun får sin egen trafikk og besøkende. En opparbeidelse av området vil selvsagt kunne bidra til at det vurderes anderledes, men ut fra beskrivelsen til TS fremstår dette som en oppgruset vei. Det antas det at man har terrasse og uteplass mot de grønne flekkene, og følgelig vil dette området selvsagt være et område der man kan ha en forventning om privatlivets fred. Nå kommer ikke alt til sin rett i en Paint tegning, men det ser ut som den opparbeide stien bak garasjene er tettere på bygningsmassen enn å spasere i et område der det forventes trafikk, og man kan få inntrykk av at man "lusker" rundt garasjen til andre. Dette kan selvsagt være helt feil, derfor mente jeg at noen med lokal innsikt i forholdene burde se på saken. Nå må man se på den gule stien. Den er i hovedsak anlagt utenfor eierseksjonstomten og er i følge TS opparbeidet. Hvis man da kommer fra den brune stien og velger å gå inn på den gule stien vil man da ende opp på det som kan sees på som en oppgruset vei som leder til hovedveien. Vil det være naturlig for et forstandig menneske å anta at denne ruten ikke er tillatt? Så igjen. Det er mye bedre å drive folkeopplysning enn å sette opp forbudtskilt. Et skilt ved den offentlige veien som informerer om sti bak garasjen, og et skilt på den gule stien som sier "Til hovedvei" vil nok være smidigere enn et forbudskilt, spesielt da et forbudskilt ikke vil la seg håndheve i særlig grad. Helt riktig. Definisjonene for gårdsplass er at de som regel omfatter bygninger for landbruksvirksomhet eller lignende. Hustomt er også beskyttet, men i følge friluftsloven er det ikke det samme tomtebegrepet man bruker til vanlig som legges til grunn. Det skal visstnok utvises skjønn, og er ikke begrenset til området man faktisk eier på linje med at alt du eier ikke nødvendigvis blir hustomt. Ref https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-307-/id475481/:

Tror ikke det finnes noe fasit på det. Det er bare min oppfattelse av situasjonstegningen sammen med erfaring fra lignende rekkehusløsninger. Det faktiske svaret kommer først når et tiltak gjort av eier blir påklaget og avgjørelse fra tilsynsmyndighet er avgitt. Utfordringen for TS er at det en opparbeidet sti i enden, noe som taler for at allmenheten skal ha tilgang. Jeg tror det er en svak sak, og vedkommende blir sett på "som en sær gjøk" som noen sa tidligere.

Ikke utmark nei, men lovens bestemmelser er heller ikke begrenset dertil.

Allemannsretten allerede gir en rett til fri ferdsel på vei eller sti som fører til utmark. Når loven allerede gir en slik tillatelse, hvorfor skulle man da trenge en hjemmel for kommunen til å pålegge det samme? Området mellom garasje og hus kan neppe regnes som gårdsrom (den nærmeste plassen foran eller mellom hus), og står i beinveges samband med vei. Stien merket gult i tegningen er opparbeidet. Det er mye som taler for at et tiltak i form av stengsel vil komme i konflikt med friluftslova § 13, men det er fortsatt eiers rett til å sette opp stengsel - men den må da også tåle at det kan bli pålagt fjernet.

Fra trusselvurderingen til PST: Det nevnes ikke palestinere i det hele tatt, men Iran er jo en palestina-sympatisør om man ser sånn på det. Om jødene ble plassert i Alaska, så ville de uansett med tid kommet til å erobret området det i dag krangles om. De mener deres rett til området strekker seg mye lengre bak i tid, og det er tvilsomt de vil gi opp dette. Så hvis det skal bli fred i området må alle parter svelge noen kameler og inngå kompromisser. Det vil være vanskelig når mye av den væpnede konflikten er påtent av en tredje aktør (Iran) hvis eneste hensikt i denne saken er å fordrive jødene til havet. Man kan ta et så lite bilde man vil og kalle dette et perspektiv. At ikke andre deler dette perspektivet betyr ikke nødvendigvis manglende innsikt. Israel har en rekke missilsystemer som kan lades med høyeksplosive stridshoder (i tillegg til kjernefysiske stridshoder). Rekkevidde er ikke noe utfordring for Israel. Og de ser ut til å ha veldig god kunnskap om motstanderne, så man må anta at et første-angrep fra Israel vil være knusende på Irans kapasiteter.

Alltid forunderlig at man skal gå raskeste vei... Man kan jo da korte det ned til å bli sittende i godstolen. Vil trafikken være til utilbørlig fortrengsel? Ordlyden "utilbørlig fortrengsel" tilsier at det må overskride en tålegrense. Av rettspraksis følger det at "utilbørlig fortrengsel" setter en svært høy terskel på ulempen for grunneier må tåle. Siden det er opparbeidet alternativ sti som dere helst ønsker at turgåere bruker så kan dere sette opp skilt der dere informerer om sti - det er viktig at dere ikke uten videre forbyr noe som helst (friluftsloven § 13). Hvis dette tiltaket ikke gir god nok effekt kan dere kontakte en advokat med bedre lokalkunnskap for å vurdere om ferdselen er utilbørlig fortrengsel. I samråd med advokat kan dere da vurdere et strengere skilt, og evt vurdere å fjerne stien som er rotårsaken til ferdselen.

Det er slik flertallsbeslutninger tas. Man kan velge å akseptere resultatet eller ikke. Arabernes svar var å gå til væpnet konflikt da det britiske mandatet utløp, en konflikt de tapte. Når man både har tapt diplomati og militær kamp, står man igjen med følelsen av urettferdighet. Men det kan virke som om noen alltid leter etter andre å klandre for utfallet.

Hvorfor gjør du det da?

Selv om intensjonen til Norge ikke er det, så er Hamas de facto myndigheten i Gaza på samme måte som PA er for Vestbredden. Støtte til staten Palestina vil derfor dryppe ned på Hamas også.

Det er ikke selvsagt at en person som blir tittulert som talsperson for internasjonale relasjoner i Hamas har null verdi for oss andre tror jeg. Korrekt. Å anerkjenne Palestina kan for noen være et uttrykk for å støtte en tostatsløsning og fredsforhandlinger, heller enn å støtte vold og terror, men tidspunktet og mangelen av avstandstaking fra voldshandlinger oppfattes som problematisk for mange, inkludert Israel.

Er det med vilje du bruker Hamas og ikke Palestina i denne sammenhengen? Hamas er en militant og politisk organisasjon, som av mange land, inkludert EU og USA, regnes som en terrororganisasjon. Palestina, på den annen side, er en stat under anerkjennelse av FN, men med begrenset effektiv styring, spesielt i Gaza hvor Hamas har kontroll. I det du sier, nemlig Israel mot Hamas, er det naturlig å forvente mer av Israel fordi det er en anerkjent stat med et etablert rettssystem og internasjonale forpliktelser. Hamas derimot, opererer som en ikke-statlig væpnet aktør som bruker vold mot sivile. Derfor blir det naturlig å kritisere Israel for handlinger som bryter med internasjonal lov og menneskerettigheter, mens Hamas bør fordømmes for terrorisme og brudd på folkeretten. Problemet ligger kanskje ikke bare i kritikken av Israel, men i mangelen på tydelig fordømmelse av Hamas. Det er riktig at noen av Hamas' handlinger er blitt kritisert, men ikke alle land, inkludert Norge, har gjort det klart at Hamas' angrep den 7. oktober er et klart brudd på folkeretten. Samtidig er det viktig å anerkjenne at den palestinske staten, gjennom det palestinske selvstyret (PA), ikke har tatt klare grep for å distansere seg fra Hamas' handlinger i Gaza. Dette forsterker inntrykket av dysfunksjonalitet. Dersom Palestina hadde ønsket å bli sett som en fungerende og ansvarlig stat, ville de enten ha fordømt Hamas' handlinger etter 7. oktober, eller tatt ansvar for dem. Den manglende fordømmelsen, både fra Gaza og Vestbredden, bidrar til den nåværende oppfatningen av en politisk og institusjonell dysfunksjon i palestinske områder. Og løsningen ble til FN-resolusjon 181, som ble vedtatt av følgende land: Australia, Belgia, Bolivia, Brasil, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk, Canada, Costa Rica, Tsjekkoslovakia, Danmark, Den dominikanske republikk, Ecuador, Frankrike, Guatemala, Haiti, Island, Liberia, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Nicaragua, Norge, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Polen, Sverige, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen, Sør-Afrika, USA, Uruguay og Venezuela. Araberne og palestinerne avviste denne planen, som foreslo en deling av området, og i stedet mistet palestinerne muligheten til å opprette en egen stat. I etterkant erklærte flere arabiske land krig mot Israel i 1948, med mål om å fjerne den nyopprettede staten. Deretter, i 1967, førte Egypts aggressive militære bevegelser til Seksdagerskrigen. Krigen resulterte i at Israel tok kontroll over Vestbredden (fra Jordan) og Gaza samt Sinai (fra Egypt). Det kan virke som om du argumenterer for at området bør være muslimsk-dominert, men dette overser det faktum at det har vært en jødisk tilstedeværelse i regionen i flere tusen år, lenge før islam oppstod. Muslimenes inntog skjedde hovedsakelig etter erobringen i 637. Hvordan veier du jødenes historiske tilknytning til området opp mot kravene om muslimsk kontroll? Både jøder, muslimer og kristne har sterke bånd til dette området, noe som gjør konflikten særlig kompleks og vanskelig å løse.

Du må være tidenes mest tålmodige kunde.

Tror at hvis du må sortere ut mindre deler av et angrep som lovlig så vil det være best å samle alt under paraplyen terrorisme - for alle parter.

Nei. 7. oktober var et rent terrorangrep. I et militært angrep er sivile tap en kollateral skade ved f.eks. bombing av antatt legitime mål, mens å gå inn på en musikkfestival med machete er sivile tap en kausalitet av et terrorangrep. Et av kravene til en milits i folkeretten er at de skiller seg fra sivilbefolkningen. Ønsket om å minimere kollateral skade skal være like sterkt på begge sider av konflikten. Ulovlig stridende er den korrekte betegnelsen på disse terroristene, og de har ikke samme rett til beskyttelse som regulære stridende nettopp fordi de selv ikke følger folkeretten og dens krav. Nå er det rimelig opplagt at den palestinske staten ikke kontrollerer disse ulovlig stridende, så kravet om at staten skal selv ta ansvar for disse er urimelig. Det er derfor lite sannsynlig at den palestinske staten vil bli tiltalt for krigsforbrytelsen det er å bruke ulovlig stridende styrker. Vi har da det. Dersom en soldat utfører det vi vanligvis vil kalle terrorisme under en væpnet konflikt, vil uansett være brudd på folkeretten og kan dermed være en krigsforbrytelse. Vi har ikke en klar definisjon på hva terrorisme er, men vanligvis finner vi ut av det. Nei, det er brudd på folkeretten. Hvorvidt det er krigsforbrytelser eller kollateral skade er en totalvurdering for noen andre å gjøre. Men det er ikke terrorisme da det er utført av lovlig stridende i en væpnet konflikt. Å skape frykt som hensikt alene er ikke alltid terrorisme. Krig i seg selv skaper frykt i en befolkning, men er ikke nødvendigvis terror.

Ja, for Norge trenger ikke datasentere. Vi går jo i lusekofte og spiser Kvikklunch i skogen og sier "Hei" til alle vi ikke kjenner. Og selv om politikerne våre er på TikTok og andre SoMe så er det vel litt drøyt å gi dem æren for at vi trenger datasentre? Enig. Har liten tro på verken land- eller havvind som primærenergikilde. Ser på det å ha tilgang til det indre marked som en positiv ting jeg. At vi har et sted å selge varene våre liksom. Du vet at elektrifiseringen førte til at lampeføreryrket forsvant. Det var sikkert stor oppstandelse på julebordene til lampeførerne, men er sikkert på at de fleste taklet denne omstillingen helt greit på lang sikt. Sånn er det med næringslivet, det må omstilles og tilpasses de til enhver tid gjeldene forutsetninger. En ting som er skummelt er andelen av yrkesaktive i prosent av befolkningen som jevnt og trutt går nedover.

Dessverre er fortsatt strømmen for billig til at det investeres nok i utbygging av ny kraft. Forstå meg rett, jeg synes ikke strømmen skal være dyrere men allikevel er det behov for mer strøm i fremtiden. For å kunne bygge opp denne kapasiteten må det være en realistisk pris i forhold til investeringen, og der sliter man litt nå. Rent individuelt og på kort sikt føler jeg med deg. Og for å toppe det, når strømprisen er for lav og folk bruker for lite strøm så stiger nettleia. Kanskje en rettferdig løsning kunne vært x antall kWt som garanti til hver innbygger til kostpris fra vannkraft...? Kablene går begge veier, så kalle dem eksportkabler er litt misvisende. Jepp. Det samme kan vel sies om de fleste religioner - eller mer korrekt folkene som praktiserer dem. En religion gjør ingen skade alene, det må et menneske til - og vi som art er ganske jævlige til tider. Nja, du kutter svingene her. Ja, et fritt marked ønsker nok de fleste i FrP, men det må være konkurranse i markedet. For å oppnå dette kan det være nødvendig å sette rammer slik at baronene ikke blir tyranner. Når det gjelder bonden så er vel alle enige om hen skal ha betalt for varene sine? Målprisen fra Tine på melk er per 01.07.24 på 6.54 kroner per liter og man kan vel på en måte si at det ikke tilføres særlig verdi i leddene etter som tilsvarer utsalgspris på over 20 kroner per liter? Jeg tror det er rom for å gjøre endringer til fordel for bonden og forbrukeren, og samtidig fremme god konkurranse på dagligvaremarkedet. Må nesten legge til at jeg ikke representerer FrP på noe måte. Dette er mine meninger og konklusjoner. Korrekt. Ingen vil ha storforbrukere av kraft i sin nærhet, men alle vil ha utbygging av linjer. Ingen vil ha en motorvei i hagen, men alle vil kjøre til jobb uten kø. Det å være stat er ikke alltid like greit, og da må man ha langsiktige planer slik som vi har historie på med Nasjonal Transport Plan som ikke skal endres hvert 4. år. Kanskje en Nasjonal Kraft Plan ville vært noe? Og ja... Stem gjerne FrP, eller det du ellers måtte føle for. Men gjør din plikt for pokker - stem ved neste valg!

Hva du synes er vel egentlig knekkende likegyldig, og siden det meste av anbefalinger går mot dette vil en slik regel lett kunne bli betraktet som urimelig og dermed ikke gyldig. https://dinside.dagbladet.no/bolig/ikke-skyll-forst/80111620 https://sunoppvask.no/tips/skylle-eller-ikke-skylle/ https://www.kk.no/livet/ikke-gjor-dette/81114745 https://www.finishinfo.no/ultimate-oppvask/lasting/slik-fyller-du/ https://www.nrk.no/livsstil/_-ikke-skyll-oppvasken-pa-forhand-1.11947048 https://www.ranablad.no/eksperter-advarer-derfor-bor-du-ikke-skylle-oppvasken-for-den-settes-i-oppvaskmaskinen/s/5-42-617135 Hva sier kontrakten? Det skal være avtalt at du skal betale strøm og andre kostnader for at du skal plikte å betale dem jmf husleieloven § 3-1 og § 3-4. Jeg forstår skaden og sånn, men så lenge personen hadde tillatelse til å bruke dette rommet av en annen leier, så er det depositum til den som leier dette området, ikke den som har fått midlertidig låne området, som det eventuelt skal trekkes fra. Mellom leier og låner - en annen sak. Enig i at det virker litt merkelig, og kanskje TS betaler for noe annet siden det også er snakk om tilbakebetaling av depositum? Mer om leiegaranti her: https://www.husleie.no/ordbok-for-boligutleie/leiegaranti/

Men det viktigste argumentet blir ikke sjekket; er det bruk for deg i landet? Å ta opp borgere på måfå er jo nasjonal selvskading. Å bli en landsborger er ikke som å melde seg inn i en bokklubb. Dog kan det være mildere krav for norsk statsborgerskap enn for å få båtplass i en båtforening.

Diskutere var kanskje litt vidt begrep her, og mediumet vi snakker om her er såvidt jeg forstår TikTok så... Vet ikke om det er her dere henter erfaringene deres? Uansett ser jeg ikke "Stem FrP" som noe verre enn videoer som blir tagget ned med "Rasist" - begge deler er en uting men hva skal man gjøre? Det hjelper vertfall ikke å slå det opp i media, for vann på mølla...

Det som er trist er at det ikke er mulig å diskutere innvandring uten å bli stemplet som rasist. Det er mange som mener innvandring bør begrenses til våre behov (for arbeidskraft eksempelvis) uavhengig av andre faktorer som etnisitet, religion, kjønn eller annet. Selv da får man rasist stempel i panna. Og når det er umulig å diskutere saklig, så blir "Stem FrP" et akkurat like saklig svar. Det tenker nå jeg, uten at jeg bruker uttrykket selv.

Interessant. Jeg klipper litt fra husleieloven § 3-5 for deg: For meg høres det ut som den mest tvingende måten å gjøre dette på, der utleier må forholde seg til banken og dens frister istedet for "lille deg". Men ikke alltid bulldoser metoder er de beste...

Hva bedriften har interesse av er uvesentlig da de fortsatt må følge retningslinjene for rapportering av avvik, ref artikkel 33 i personopplysningsloven. Det kommer litt ann på situasjonen, men hvis du er ansatt i bedriften det gjelder så er det naturlig med intern varsling til nærmeste leder, tillitsvalgt, verneombud eller personvernombudet. Ref https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/personvern-pa-arbeidsplassen/varsling/

Som sagt, uten et skriftlig tilbud om stilling som inkluderer de punktene som er vesentlig for meg så hadde ikke jeg heller gjort noe. Mitt siste tilbud var på omtrent 30 sider, og inkluderte også krav fra arbeidsgiver i perioden før ansettelsen mtp ting som taushetsplikt, opptreden på sosiale media og så videre, som ikke alltid er like lett å skille når man går mellom konkurrerende bedrifter. Etter jeg har tiltrått dekkes disse i stor grad av lojalitetsplikten, og det er da ikke en del av arbeidsavtalen min. At noe blir "antydet" på et intervju ville ikke holdt stikk for meg.

Nå vet jeg ikke helt sikkert hva du mener med kontrakt. Det vanlige er at man får et (bindende) tilbud om stilling, der man svarer skriftlig innen utløpsfristen. I enkle tilfeller vil da en arbeidsavtale være vedlagt, men i de vanligste forhold er arbeidsavtale ikke klar på dette tidspunktet, og arbeidsgiver har inntil 7 dager etter oppstart å fikse dette. Tilbud om stilling vil normalt være dekkende for å dokumentere en ansettelse og vil inneholde informasjon om oppsigelse av avtalen for begge parter. Hvis du med kontrakt mener et formelt tilbud om stilling så forstår jeg at du ikke vil si opp jobben før du har dette, men hvis du mener en arbeidsavtale så er som sagt ikke dette et krav før senest 7 dager etter oppstart (eller samme dag for kortvarige ansettelser).

Kan ikke se at friluftsloven § 3a har relevans da veien ikke leder til utmark og ei heller inneholder paragrafen noe forbud om skilting. § 13 derimot forbyr ulovlige forbudsskilt, og i det henseende er skiltet problematisk da eiendommen helt eller delvis er tilgjengelig for almennheten i deler av året.