kulspinosaurus

Slik som jeg forstår det er jeg ganske enig med at man har ensomhet og kommer på et eller annet tidspunkt føle se ensom/alene/forlatt. Kort sagt ble jeg utestengt av vennegjengen og istedenfor å gripe meg fast på at min lykke/eksistens beror på andre og finne andre venner for å kompensere, valgte jeg å heller sitte i aleneheten sånn at jeg kunne heller lære mer om meg selv/verden omkring. Det har vært ekstremt givende og jeg vet nå at voksne ikke har rett (lol) Når samfunnet sier at du ikke skal føle deg så ensom og at du heller "er god nok" osv. Tenker jeg at det ikke er for ditt beste. Jeg vet ikke helt hvordan å si det men det kjennes ut som en stor blender av en gjemt ideologi (jeg antar neoliberalisme) som vil at du skal føle deg dårlig når du er ensom- på en usunn måte. Som en restaurang som selger junk food med dop i sånn at du skal fortsette å handle der og prøver å holde deg unna sunnere valg. Jeg tror det er ganske likt med hvordan mediene mater oss med dårlig og bortkastet informasjon hvis man ikke er forsiktig nok. Man leser korte oppsumeringer av store klassikere men uten å fått i seg dybden av det og som resultat blir man "bevistløs". Jeg er ganske enig. Skole-systemet gjør dette også med elever. Det er ganske tragisk fordi jeg trodde man kom til å trenge folk i fremtiden med gode kunnskaper og nyskjerrighet. Jeg leser en bok nå som heter "Capitalist realism" av Mark fisher (kanskje litt utdatert, men relevant) som minner meg en del på dette.