Jeg har aldri prøvd med det motsatte kjønn, slet med angst fra slutten av barneskolen og gjennom ungdomskolen, gikk til bup for å finne ut av hvorfor jeg hadde så mye angst som gjorde at jeg ikke ville gå på skolen og hadde en del fravær, fikk til slutt en asperger diagnose etter ett år med samtaler der da de vel ikke klarte å finne ut av det, vet ennå ikke hva som var problemet mitt egentlig. jeg var godt likt av alle det forblir ett mysterium.
jeg gjorde ingenting etter ungdomskolen kuttet gradvis av kontakt med mine to hoved venner innen tenårene var omme. og så bare omgikk jeg min ganske store familie fra da av. hadde kontakt med hun som tok seg av de med asperger i kommunen frem til jeg var 19 som besto av at hun kom på besøk til barndomshjemmet mitt, snakket til meg som om jeg var 10 år, og snakket om strikking eller no med mamma mesteparten av tiden. jeg flyttet i en leilighet når jeg var 21, utenom handleturer gjør jeg ingenting. er nå 27, blir snart 28.
Jeg har ekstremt dårlig selvtillit og ønsker ikke å påføre kvinner meg fordi jeg liker dem.
det er hvorfor jeg er ensom.