Tastaturkriger

Jeg tror du fort kan bli utsatt for mye ubehagelig ved å være utenfor mainstream, ja. Spesielt hvis du kommer borti noen som ser på deg som et isolert og lett bytte. Men flertallet vil deg ikke noe vondt, de er bare likegyldige eller ser på deg som rar, spesielt hvis du hopper litt for mye i resonnementene dine. Det er mye press på å følge strømmen, men det siste tiåret har spesielt meninger fått større plass. Det er blitt så jævla viktig å mene noe, og hva du mener, og folk grupperes etter meningene sine. Virtue signalling florerer.

Vi aksepterer dødsfall i trafikken. Vi kan redusere de med lavere hastighet, men bekvemmelighet og nytteverdien av høyere fartsgrenser, gjør at vi aksepterer dødsfall. På samme måte kan man resonnere rundt uskyldig henrettede. Å redusere dette, vil være et resultat av beviskrav, det er bare å skru opp beviskravet så høyt at sikkerheten for gjennomført gjerning gjør uskyldig henrettede så lavt at vi aksepterer det.

Jo lengre straff, helt opp til minuttet før man dør, jo mer verdiløs er erstatningen. Så igjen, det er en gråsone, og en feilaktig forestilling at erstatning økonomisk kan erstatte livet, når det ikke er noe igjen. Og innvendingen med pårørendes behov, må kunne bruke om alle pårørendes behov, ikke bare behovet for tilgivelse, men også om behovet for hevn, ellers skifter du premisser internt i argumentet ditt.

Det du egentlig beskriver, er et system hvor legen er en byråkrat, og vi har bare et dyrt system som skal sørge for at en siler ut hvem som skal få penger for sykdom. Du har rett i det du sier. Jeg kan gi mange gode eksempler på lidelser hvor symptomer er det eneste en har å gå etter. En vet ikke hva symptomene skyldes, men når tilstrekkelig mange kommuniserer liknende plager, så får de et navn. Som f.eks fibromyalgi. Vondt i muskler og ledd, men aldri noen relasjon til biokjemi (CRP, senkning, leukocytter, antistoffer, CK, ASAT), aldri noen relasjon til nevrografi, ultralyd av ledd, biokjemi av muskulatur (evt MR, men ikke indisert annet enn for å lokalisere biopsisted) - de får en "diagnose" - men det er ikke en diagnose i ordets rette forstand, for en har ingen årsak, en vet ikke hva dette er. Samme kan sies om hodepiner og om ME. Ryggsmerte kan også vanskelig måles, gitt at en har noe slitasje og noe skivebukning. Det er altså lett å fake sykdom. No problemo.

I og med at det er en sjeldenhet at politikere kommuniserer åpent hvilke hensyn de egentlig ivaretar, ettersom noen hensyn er mer sosialt akseptable enn andre, hvordan kan du være så sikker på at du kjenner intensjonen bak alle lover? Hva slags tankeleser er du?

Ad 1, hvorfor skulle dødstraff, altså å ta fra noen 100% av livet, være prinsipielt forskjellig fra å frata noen 20% av livet sitt, ved feilaktig frihetsfrarøvelse. Er det ikke bare en forskjell i størrelsesorden på feil? Da er det ingen prinsipiell forskjell. Ad 2, skulle en åpnet opp for at pårørendes behov, og ikke samfunnets behov, er viktigere å ivareta, da det er pårørende som lider mest, og deres hevnbehov eller forsonelsesbehov oversees. Det går i så fall begge veier. En kunne tillat pårørende å sørge for mildere straff, om det dekket pårørendes behov, eller offeret selv, om offeret lever - men andre veien, så kunne en tillatt pårørende å torturere gjerningsmannen for å dekke hevnbehovet. Jo verre kriminalitet, jo mer tid får de med gjerningsmann, og jo flere organer får de lov til å kappe av/jo mer skade får de gjøre. Det er en logisk konsekvens av argumentet ditt - at pårørendes behov skulle oppjusteres. Det er en radikal tanke. Jeg tror ikke du får gehør, det virker for ekstremt.

Det er ingen grunn til at leger skal skrive sykmeldinger. Det blir ikke nødvendigvis objektivt om en lege skriver sykmelding, i hvert fall ikke en lege som har økonomisk incentiv av å gjøre det. En kollega postet link til Kaveh Rashidi sin artikkel om mer egenmelding og dette synspunktet på facebook-gruppa "leger i Norge". Det var ca ingen likes overhodet. Det sier alt om fastlegenes økonomiske interesser - de har hoppet av medisin som fag, og er velferdsportvoktere først og fremst.

Den diskusjonen er nok punktert. Det er for mange ulemper med å tillate tilbakevendene kraft for lovendringer. Det er heller ikke spesielt rasjonelt å lage lover spesialtilpasset helt spesielle tilfeller. ABB må nok bare råtne i fengsel.

Rapportert. Hersketeknikk. Ad hominem. Ta argumenter ikke personen. Hva du blir skremt av, sier nok mer om deg.

Kunne man ikke hatt en liste over spesielt ondskapsfulle handlinger, bestialske drap, og en liste over beviskrav, vitner osv, om denne lista er oppfylt, så holder det med en tingrettsdom, så sparer man penger? Vi bør ikke ha mennesker som er skruppelløse og dreper for vinning, vi bør ikke ha mennesker som dreper spesielt bestialsk, det kan være at vi kunne beholdt drapsmenn og kvinner som dreper i affekt, eller konflikt som eskalerer, at rehabiliteringspotensialet er bedre der, men skruppelløse, syke, psykopatiske, kronisk ustabile osv, de bør vi bare knerte. Vekk med dem. Søppel.

Å pålegge folk behandling som i utgangspunktet ikke ønsker det selv, har dårlig suksessrate. Har du folk med psykiatriske lidelser som dreper, så er det enda større grunn til å bli kvitt dem fra jordas overflate.

Forhindre videre drap.

Etikk varierer fra samfunn til samfunn, fra årstall til årstall, så hvorfor skulle ikke mennesker i Norge se på dødsstraff som etisk. Feilprosent er en ulempe. Økonomi er en potensiell ulempe. Ulempe-argumentene er rasjonelle, men spørsmålet er om ikke ulempen ved å ha slike folk i livet er større enn de ulempene du lister opp. Du må gjerne linke til studier, men at det er høyere kostnad for dødsstraff i et land, er ikke det samme som at det behøver være høyere kostnad for dødsstraff i Norge.

De som er født her, ikke utfører voldskriminalitet og vinningskriminalitet, og de som ikke er født her, men bidrar positivt til økonomien og levestandarden vår. Back to topic?

https://www.vg.no/nyheter/i/Oo0B2O/statsadvokaten-mann-tiltalt-for-to-drap Hvorfor samler vi på sånt avskum i samfunnet?