Taylor

Nei, det mentalt syke mennesker trenger er behandling, ikke å bli drept.

Kan ikke snakke for andre, men for min del er jeg ufør og uten fast bopel, har ikke råd til å leie eller eie noe sted å bo (ike lengere kvalifisert til kommunal bolig i følge loven). dermed har jeg til tider sovet på sofaen til venner av meg, men for det meste av tiden bor jeg i en lavvo ute i skogen å flytter fra sted til sted, også nå på vinteren. Lever på under fattigdomsgrensen og må prioriter mat og regninger (har ikke mange av dem nå om dagen)

Det er nok heller at jeg ikke ønsker å møte noen, For noen år siden ble jeg kjent med en kvinne som jeg forelsket meg i, og etter det har jeg ikke kjent på ønske om å finne noen, hun gikk videre i livet, men jeg har ikke klart dette. så for min del kan man jo si at jeg er skyldig selv i at jeg er singel.

Vel, jeg drar ikke på byen, og ikke kan jeg danse...

Det å ikke lengere ha tro på kjærligheten er ingen god følelse. for meg personlig har jeg som trans kjønnet kvinne innsett at det å finne kjærligheten lengere, så i en alder av 47 så lever jeg alene, samtidig er jeg hjemløs og bor i en lavvo ute i skogen (noe jeg trives med) men mitt spørsmål er som følger. Hva har skjedd med kjærligheten i verden?

Dette kommer av at det finnes flere retninger innen Buddhisme, og ikke alle retningene er fra en og samme Buddha. Det vi i dag kjenner som Buddhisme kommer fra Buddha Sakyamuni, mens Tibetansk buddhisme kommer fra en annen Buddha (buddha betyr opplyst eller oppvåknet person. Så ja Buddhisme er en mye mer personlig retting for hvert menneske som går på denne veien av tro og hvert menneske når forskjellige opplyste nivåer innen Buddhisme

Om man er kristen så tror man på Gud som beskrevet i Bibelen. Om andre mennesker tror og følger andre guder eller Buddha'er må da være opp til dem? Det gir ikke en rett til å trakassere andre religioner eller relugiøse mennesker fra andre trosamfunn

Dette er veldig sant, å være i en minoritet er jeg vant til, som buddhist og transkjønnet kvinne i Norge, så den stigmatiseringen har jeg følt på kroppen kan man si.

Dette er også min forståelse av den kristne lære om syndene til mennesker og hva Jesus gjorde for de kristne

Jeg kommer ikke med påstander, men snakker ut i fra min forståelse av læren. Har jeg alltid rett? nei så klart ikke, men jeg trenger som sagt ikke de fysiske bevisene som mange ateister sier de må ha

Det er nok både viktig å riktig å skille dem som praktiserer sin tro i det stille, og de som er ekstremister. men å "kverke" andre i Guds/religionens navn er faktisk ikke lov, og de bryter med Gud sine ord. dermd er de ikke rettroende uti fra hva læren sier

Er du sikker på at Jesus døde på korset å tok all fremtidig synd vekk fra menneske?

Jeg skal ikke gå i mot din tolkning, det er det du har kommet frem til i din praksis. og da jeg er Buddhist og ikke kristen så må jeg passe på så jeg ikke gjør feilen med å fortelle hva som er rett for andre.

I kristent sammenheng så er det ny testamentet som gjelder, ikke gamle testamentet som var læren før Jesus, så for de som bruker gamle testamentet mot de kristen har faktisk feil i å kritisere de kristne for noe som står i gamle testamentet

Jeg sier ikke at min er "den rette" men man ser på handlinger ord og gjerninger at de som er ekstremister handler feil. deres praksis er å skade andre, noe religion faktisisk sier at man ikke skal gjøre (husk at kristendommen er ny testamentet og ikke gamle testamentet som er mer en jødisk bok

Personlig etter å ha praktisert Buddhisme i mer en 20 år trenger jeg ikke ytre "bevis" for at religiøs praksis fungerer. fordi det er en indre vei, og ikke en som man ser fysiske bevis for i denne verdenen, utenom at de menneskene som praktiserer på et høyt nivå skjelden tar del i denne verdenen

Jeg fikk ikke mye ut av den andre tråden så ja, jeg valgte å åpne min egen. Den negative påvirkningen kommer fortsatt fra mennesker som praktiserer en ekstrem for for religion, og ikke religion i seg selv. det er her så mange mennesker forveksler religion med utøvelsen av den. mange mennesker praktiserer en veldig god form for religiøs praksis, mens andre som følger samme lære har et forvridd syn og forståelse av samme tekst. dette skaper ekstremisme, som igjen ødelegger for all religion. Man kan ikke ta ekstremistenes syn å si "dette er religion kristendom" eller dette er "religion Islam" det er menneskets utøvelse av en religiøs tekst på et ekstremt plan.

Da jeg selv har et familie medlem som er narsissist så forstår jeg tanken din. men det er ikke religionen sin feil at disse menneskene kan finne på å bruke læren mot andre mennesker

Vis du ikke har praktisert denne formen for spirituell praksis selv, hvordan kan du være så sikker på at det ikke fungerer?

Hvorfor kritisere en annens familie sin oppdragelse bare fordi den er strengere en hva vi i Norge er vant til? Så lenge det ikke er fysisk avstraffelse så tar jo ikke barn skade av å bli rettet på. Selvsagt er det mange måter å oppdra barn på.

Hva har min tid i dette forumet med svaret jeg ga? I religiøs/spirituell praksis er ikke lidelse en negativ, lidelse i dette livet forbereder oss og renser oss som menneske, i buddhisme er karma ofte brukt til å forklare dette, dette finnes også i kristendommen men er ikke så ofte snakket om.

Grunnen til dette er at om vi lider i dette fysiske livet vil vi oppleve at vi ikke lider i himmelen eller som det sies i Buddhismen, når vi oppnår opplysthet og oppnår nirvana

Ja, dermed er det mest riktige å vende det andre kinn til om man skulle bli snakket stygt om som troende

Vet du da meningen bak det sitatet du ga? hvorfor sies det at man skal ikke ta igjen som en kristen (eller andre religiøse) hvorfor skal man velge å tie om noen kritiserer oss som troende?

Er det feil å "forvente" å bli respektert som menneske? uansett hvilke religiøse tro man har?