Alix

Breaking Bad. Jeg gikk mange år med anbefalinger om å se den,men gjorde det ikke. Etter at jeg så den,har jeg sett den igjen og igjen. Har knapt sett noe bedre i mitt liv. Kan legge til at Better Call Saul som er en spin-off til Breaking Bad kommer sinnsykt nært,da skapt av samme folk. Jeg kan godt si at det finnes en meg FØR Breaking Bad og det finnes en meg ETTER. Er så god at jeg ser den gjerne igjen når som helst.

Du kan fint bli "før" igjen!:) Det er noe som heter pauseperiode, dvs hvis du får deg jobb så kan du jobbe FULLT,100% i noen år. Men etter den visse tidsrammen så blir du erklært arbeidsdyktig og mister da uføretrygd. Men da er du jo i jobb. Hvis det ikke går innen de åra så må du kaste inn håndkleet og gå tilbake til ufør. Da jeg ble etter mye motvilje gradert ufør 4 år siden sa legen min at "ingenting er hogget i stein",altså jeg kunne komme til å jobbe mer enn jeg trodde. Tiden ville vise.

Oi. Tankevekkende spørsmål. Jeg kjøpte hus med sambo i 2012,vi jobba begge 100%,han tjente ca dobbelt som meg. Vi bestemte at siden min inntekt var såpass lavere (men god), så skulle jeg betale 1/3 av lånet og 1/3 av fellesgjeld. Alt annet som strøm,tv,nett osv sånne utenomting deler vi likt. Deler også likt alt vi kjøper&handler. Til og med alle sydenferie,pluss/minus. Vi har separat økonomi,men er da gode med hverandre og kjøper ting til hverandre♡ Så da jeg ble 50% ufør pga sykdom for 4 år siden og tjente minimalt mens jeg stadig gikk på intervjuer for å få en 50% jobb innet mitt fag så betalte han alt. Det var tøft. Men så ser vi tilbake da,der jeg da barna var små og jeg kjøpte sydenturer av egne penger i arv,at hvis jeg fikk tilbake i skatt så gav jeg ham noen tusenlapper,altså å gi og ta. Så fant vi fort ut at det at jeg plutselig hadde blitt halvt ufør var ikke noe jeg kunne hjelpe for,slik var livet. Ingen forutså det. Men ingen ambisjoner? Da hadde ikke jeg giddet være sammen med han eller noen andre. Jeg jobber 50% og tar kurs og skoler og har mange fremtidsplaner,skulle gjerne jobbet 100%, men så går det ikke da jeg ikke er frisk nok. Men som legen min sa da vi først søkte om ufør,jeg ville nemlig ikke, at " ingenting er hogget i stein". Min største frykt er å bli helt ufør,hva pokker skulle jeg fylt dagene med da? Jeg MÅ jobbe. MÅ ha noe å gjøre som gir mening for meg og andre. Så vi har vært sammen i 20 år nå,og skulle han blitt ufør hadde jeg selvfølgelig blitt hos ham. Men å være i 100% stilling selv og møte noen man blir forelska i som er ufør..ja det kan jo skje. Men da er det vel noen tiltrekkende aspekter/sider ved personen som gjør at man vil satse ,men forstår hvis man så satser og ender opp med dårligere økonomi pga den man satser på er ufør,så er det kanskje ikke så aktuelt.