Evig kveld

Du har rett, ingen grunn til å fortsette. Her er det bare drittsekker som liker å tråkke på folk som ligger nede uansett. Ha det!

Er ikke noe å hjelpe meg ut av? Jeg har venner og familie og kollegaer. Ingen har blitt støtt bort. De vet jo ingenting om dette. Men dette er visst hele personligheten min mener du, det eneste jeg har å snakke om eller bidra med i relasjoner? Tro det eller ei, men det nevnes ikke. Om noen spør hvorfor jeg er singel så sier jeg bare fordi jeg trives med det. Det er det.

Løgn. 90% av kommentarene i tråden her er bare tull, spesielt fra dere menn. Kunne ikke brydd dere mindre, men dere er livredd for at unge jenter skal lære av meg og ikke spre beina for løgnene deres. Det er derfor dere reagerer og svarer. Dere prøver å fremstå sympatiske og hjelpsomme. Klarer ikke manipulere meg. Jeg har blitt manipulert nok, og håper andre jenter slipper å gå i samme fella som meg. De får øynene opp akkurat som meg og andre kvinner heldigvis, takket være sosiale medier.

Men det er jo ikke et forvridd bilde av virkeligheten. Det er virkeligheten. Det er bare at jeg vet om det, og de fleste vet ikke helt hvordan virkeligheten fungerer. For eksempel at man blir overrasket over at partneren er utro. Det er jo virkeligheten, mange er sånn, mange gjør det. Det er ingen som hadde gått inn i et forhold om de kunne få hvem de vil ha, naturligvis. Det er min løsning. Jeg skjønner at dette er kjempe problematisk for enkelte, da spesielt det motsatte kjønn, for min jobb er å gifte meg med en mann, få drøssevis av barn og ofre hele livet mitt til å gjøre andre glad. Nå er det for sent for mange barn heldigvis, og hvordan samfunnet ser meg er deretter. Dette handler egentlig ikke bare om menn og forhold i det store og det hele, det handler om at man aldri strekker til, aldri blir bra nok, aldri kan være trygg på noe eller noen. Livet er uutholdelig ensomt og det ene som gjorde at jeg ikke følte meg ensom er virkelighetsfjernt og en drøm, en løgn jeg ikke lenger tror på. Jeg vet hvordan jeg takler tankene, jeg unngår de og fyller tiden min med andre ting. Men den siste uken har vært overveldende, men plutselig skriver jeg ikke her lenger nettopp fordi det går bedre.

Heller mot aseksuell også. Har ikke lyst på noen heller.

Bare ha der sånn? Og ja tro meg det vet jeg. Det er jo ikke noe jeg kan gjøre med det.

Du har nok rett.

Ja, så hvorfor reiser de ikke bare til Thailand? Sosialt stigma er det ikke, for det er mange menn som gjør det og har det fint i Norge både med kone og barn (eventuelt i Thailand i stedet). Har for det meste bare hørt menn klage over konene sine og når jeg var yngre så var det ikke sjeldent man fikk sultne blikk fra gifte menn. De hadde ikke nølt med å bli med til sengs om jeg hadde spurt de. Så og si ingen menn hadde sagt nei til sex med drømmejenta om de fikk muligheten, enten det ødela ekteskapet eller ikke. Begjæret serier alltid. Ekteskap er verdiløst. Merkelig at du antar at man er automatisk lykkelig i et ekteskap. Men her er den vesentlige forskjellen på menn og kvinner. Menn tjener på å være i et ekteskap, det gjør ikke kvinner og spesielt ikke med barn i bildet. Ja, barn som hun kan være glad i og som er glad i henne, det er greit nok, men et evig arbeid og mas fra alle parter. Antar at du er en av de mennene som mener at kvinner skal ofre alt i livet sitt for å gjøre andre lykkelige. Få unger, servere middag til mannen, ligge med mannen, trene og spise sunt for å være vakker, samtidig jobbe 100% for å ha råd til et fint hus og fin bil som hun for øvrig også må vaske, ungene som må ha hjelp til lekser, de må ha nye klær, alt må hun ta ansvar for. Hjelper mannen til? Sikkert litt, men i de aller fleste husholdninger gjør kvinnen utvilsomt mest. Velger alternativ nr. 2, men jeg skal ikke bli 84 år. Jeg har skjønt at om en mann viser interesse for meg så er det noe galt med han. Som jeg skrev, er han snill og god så er de åpenbart hva han vil ha. De "ærlige og gode" mennene kan gå andre steder å finne seg partner, jeg vil ikke ha de. Alle er ærlige og gode til de ikke er det lenger.

Endrer jeg holdninger så vil det tjene den som får mulighet til å såre meg og det vil gjøre meg destruktiv. Dessverre. Jeg kan garantere at jeg vil oppleve det igjen med en ny mann, spørsmålet er bare når jeg får vite om det, om han klarer å skjule det osv. Har hørt så mange ganger at menn sier hva kvinner vil høre, du vil aldri få et ærlig svar og dette er ikke kvinner som sier. Det er jo menn selv som sier det om sine egne. Kunne da aldri falt meg inn å si om andre kvinner at alle er gold diggere og ute etter pengene til menn? For det stemmer jo ikke. Tror ærlig talt det ikke er meningen at menn og kvinner skal være kjærester. At forelskelse er et finere ord for begjær, og at noen bare velger å være sammen av praktiske årsaker og for å stifte familie. Det er jeg ganske overbevist om og jeg kommer nok ikke til å endre mening her.. Hvorfor er det for eksempel slik at mann kan lage barn hver eneste dag og har et behov for å få "tømt seg" veldig ofte? Den samme kvinnen kan ikke bli gravid hver dag. Det var aldri ment at mannen skulle være med kvinnen han gjorde gravid. Har hørt nok skrekkhistorier om kvinner som opplever utroskap mens de er gravide og rett etter fødsel. Det er bare trist alt sammen og jeg blir lei meg av å føle at jeg lever på en løgn og at alle rundt meg fôrer denne løgnen. Som jeg skrev så er det så utrolig meningsløst, og de få tingene jeg virkelig likte en gang her i livet for veldig lenge siden er faktisk ikke ekte. For eksempel følelsen av at noen virkelig er glad i deg og vil være med deg og liker å ha deg i armkroken. At noen lytter og bryr seg om deg, trøster og støtter. Det blir jo bare gjort for sex. Det blir bare gjort fordi han vet han får sex i retur, sex som han hadde hatt med så mange andre om han fikk lov. Selvsagt er det da umulig å føle at men er verdt noe for han, man er erstattelig på mange punkt.

Jeg vet og den muligheten vil jeg ikke gi til noen da jeg ikke syns det er verdt det. Et "godt" forhold er ødelagt og bortkastet om det ender med utroskap og bedrag. Vil ikke gi noen glede av å rote til livet mitt igjen. Jeg har mine tanker om de, ja. Men de er ikke basert på "bare noen svar".

Ja, det vet jeg, og statistisk sett er kvinner mye mindre voldelige og onde enn menn. Alle er opptatt av å nevne mørketall når dette nevnes men da kan jeg slenge ved at der er mørketall med menn også. Selv er jeg ikke det. Jeg får ingenting ut av å være det. Jeg bare griner liksom. Holdningene mine er ikke annerledes enn holdningene til mange menn her inne når de skriver om kvinner. Har du sett de andre trådene? Det blir ikke gjort noe med de. Angående mine holdninger så florerer disse også på sosiale medier og det er ikke lenge før unge kvinner flest plukker det opp. Og tro meg, dette blir vanskelig å reversere, for å dekke over løgner er vanskelig når de først er avslørt.

Det er ikke jeg, så det er irrelevant for meg. Holdningene mine er bare skadelige for meg selv. Husk at jeg er kvinne. Jeg er verken voldelig eller ond, og det ville aldri falt meg inn å skade noen eller være slem mot noen. Selvsagt er ikke dette noe jeg snakker med noen i virkeligheten om heller. Hadde jeg vært mann derimot hadde det vært grunn til bekymringer, man ser jo hva menn som hater kvinner gjør.

Det er egentlig ikke et problem dette. Jeg savner noe som ikke finnes, blir som å drømme om å gå på Hogwarts. Jeg er forelsket i en fantasi. I virkeligheten er det å finne en partner et spill, og der er ingen garanti for lojalitet eller at personen faktisk liker det. For meg er det høy sannsynlighet for at jeg ender opp med en mann som faktisk ikke liker meg og ville valgt mange andre enn meg. For å overleve trenger jeg ikke en partner og når jeg blir gammel og syk er ikke en mann der for å ta vare på meg likevel, for før den tid har vi enten skilt oss, han er død (fordi menn lever kortere) eller gir meg opp ganske lett. Jeg klarer å ha vanlige relasjoner til menn i form av både bekjentskap og vennskap, jeg har kollegaer som er menn og det går helt greit. Har mange menn i familien, ikke noe problem å komme overens med noen. Det er det romantiske og intime aspektet som er kjempe vanskelig. Så kan jeg heller være takknemlig for at jeg har vært forelsket, jeg har erfart rusen og det er fint når det står på men man vet jo at den rosa skyen man sitter på ikke er ekte. Eller det vet jeg nå, jeg visste det ikke da, det var nok det som gjorde forelskelsen så fin. Nå virker det tvert imot skummelt, men igjen, det kan nok ikke skje meg lenger.

Nei, for de andre er sterkt formet av hva samfunnet forteller dem og det vi lærer om at "personlighet teller mest" og andre ting som menn fra tidenes morgen helt ærlig har gitt faen i. Ja, mange gode svar hvor jeg tror enkelte lyver litt for seg selv og prøver å manipulere meg til å tro noe annet enn det som faktisk er sant. Det er slik jeg ser det.

Er ikke seksuelt tiltrukket kvinner, nei, men nå syns jeg ikke menn er tiltalende lenger heller og det har jeg ikke følt på et par år. Så jeg vet ikke om jeg beveger meg over til å bli aseksuell kanskje.

Lufte tankene, se hvilken respons man får. Mange andre deler sine mørkeste tanker på nettet, er da ingenting i veien for at jeg også skal få gjøre det. Kanskje jeg får et svar som utfordrer eller som gir håp, men har vel skjønt nå at det ikke skjer. Så kan det vel kanskje også stå som et eksempel for hvor ille utroskap faktisk kan såre og ødelegge. Noen takler det selvsagt fint og kommer seg over det, men enkelte av oss prøver aldri igjen.

Nei, jeg vet. Er allergisk mot katt, men hund kunne vært et alternativ. KG vil jeg ikke ha så mye med å gjøre. Nei, jeg skjønner at toget har gått fordi uansett hva folk sier eller gjør så klarer jeg ikke overbevises. Flere som har svart utfyllende og saklig, men jeg rister bare på hodet. Klarer ikke forstå eller tro på det. Det er håpløst.

Ja, dette var drømmen en gang for lenge siden. Men det er urealistisk og kravstort, sies det. Og biologisk umulig.

På ingen måte. Vedkommende har ikke forstått problemet og tror visst at det ikke eksisterer om jeg forstår at kvinner også er utro. Selvsagt vet jeg at de er det. Og.......?

Hehe. Det har jeg jo allerede. Han var som alle andre, han også. Hvordan skal en mann kunne gi meg ekte kjærlighet og gjenopprette min tillit, når jeg vet at han lyver om for eksempel å synes at de fleste kvinner er mer attraktiv enn meg? Om han fikk velge en 20-åring i stedet for meg, hadde han gjort det. Ser du ikke at det ikke går an å stole på noen da? For hver dag som går er jeg ikke pen lenger. Menn er visuelle, utseende er viktigst. Jeg kan da ikke være med noen som syns jeg er stygg? Så er han kanskje utro og finner noen andre når jeg er sånn 40 eller noe. Da sitter jeg der. Alene, og kastet bort meg og livet mitt til noen. Jeg taper, han vinner, en konkurranse jeg ikke visste eksisterte. Du har rett, jeg er dypt nede og ingenting får meg opp. Jeg vet det jeg vet og det kan jeg ikke glemme. Ekte kjærlighet? Det finnes ikke. Det er fiksjon, bare i romaner og filmer. Begjær driver mennesker i dag og det er det som har fått oss hit. Ikke kjærlighet. Det positive er at jeg kan leve hver dag som om det er min siste, for jeg trenger ikke å bli gammel. Trenger ikke være redd for noe, for der er ikke noe å tape. Det er vel frihet, det?

Jeg sliter litt med å forstå. Jeg blir ikke tiltrukket av menn mer og tror det toget har gått for alltid. Så med andre ord blir det aldri et kjærlighetsliv på meg igjen. Alle mennesker viser røde flagg på en eller annen måte, inkludert menn. Det vil være svært vanskelig å si hvem som vil være utro eller ikke. Så jeg tar ikke sjansen der. Litt motgang? Skjønner at du mener at menn skal få fortsette å utnytte meg og mine goder til jeg blir gammel, men det er da måte på. Det tillater jeg ikke. Hvordan blir du ikke ensom? Kunne vi skrevet sammen på PM? Takk. ❤️

Men utroskapen handler da ikke om å bli kjærester, men bare tilfeldig sex, som oftest. Nå skal jeg stille et ubehagelig spørsmål. Hadde du kunne vært utro da, om du ville? Eller hadde det vært vanskelig å finne noen villige? Jeg spør fordi jeg har også et inntrykk av at menn som ikke har problemer med å ro i havn en dame, har lettere for å faktisk være utro. Menn som ikke har det, lar være eller tyr mer til for eksempel internett og seksuell kontakt med kvinner der. Jeg har vurdert å spørre pappa. Han har vært utro. Hvorfor, hvordan, og om han mener det er lurt av meg å være i et forhold, når så mange er det. Men tør ikke, vi snakker aldri om sånt. Han vet ikke at jeg vet heller.

Det tror jeg ikke. Han er ikke representativ for majoriteten av menn. På ingen måte. Jeg ser innleggshistorikken din og det krasjer veldig med det du skriver her. Så dessverre, dette tror jeg ikke på. Trodde det kom tydelig frem at jeg på ingen måte er naiv.

Dette er ikke akkurat noe man kan snakke med venner om heller. Har vært singel i noen år. Det har hatt sine grunner, et forhold ville vært vanskelig på grunn av krevende livssituasjon. Hadde også et stygt brudd med han jeg hadde vært sammen med i en del år, så jeg så egentlig ikke for meg å involvere meg med noen med det første. Jeg er delvis aktiv i sosiale medier og på forumer og lignende. Har fått med meg en del debatter om dating, kvinner og menn og de store forskjellene i tiltrekning og lignende. Fulgt med på det som har blitt sagt om markedsverdi, menn sine uttalelser i sosiale media og ellers på nettet (ingen sier noe høyt). Funnet lignende tråder om dette på andre forumer. Av kvinner. Jeg er ikke alene om dette. Fyller snart 29 år og jeg klarer faktisk ikke bli tiltrukket av menn lenger. Det føles rart, men jeg føler en slags avsky når jeg tenker på å involvere meg romantisk? Årsaken er jo enkel, nå har jeg lært at vi er ikke attraktive når vi har bikket 25 år eller hva det nå er, at menn på for eksempel 40+ vil aldri finne en kvinne på sin egen alder attraktiv. Jeg tenkte jo i begynnelsen at dette må da være tull? Er jo mange eldre kvinner og menn som er kjærester? Når jeg ser meg i speilet så ser jeg ikke noe galt. Joda, ser ikke ut som en instagrammodell eller pornostjerne. For et par år siden fant jeg en kul i brystet, husker jeg ble lei meg for tenk om jeg måtte fjerne de. Brystene som jeg har vært usikker over siden tenårene ble plutselig flotte å se på og gode å ta på. Kulen var heldigvis ufarlig, men jeg fikk meg en oppvekker. Hvor mye kroppen min betyr for meg og hvor mye jeg har veid dens verdi i hva menn synes - for bra nok blir man jo aldri. Så la jeg to og to sammen da, hvor mange som er utro, hvor mange som følger unge jenter på sosiale media osv. Så har jeg også skjønt at menn vil heller være i et dårlig forhold med noen de ikke liker enn alene. Enkelte kvinner vil heller være singel enn i et dårlig forhold. Jeg vet jeg har mye å gi i et forhold. Jeg er veldig lojal, en god støttespiller, jeg bryr meg veldig om de jeg er glad i og gjør det jeg kan for at de skal ha det bra. Min forrige eks satte ofte pris på meg og sa han var takknemlig for hvem jeg var. Er ryddig i konflikter og det er viktig for meg med en god og trygg relasjon. Dessverre var han utro, ironisk nok med en kvinne som var eldre enn meg. Ikke nok med at det knuste selvtilliten min, men jeg innser jo også i dag at det har da ingenting å si hvor ung du er. Utroskap kan du bli utsatt for uansett. Det skremmer meg at jeg kan gi så mye av meg selv og det er stor risiko for at mannen jeg velger er utro mot meg eller holder på med emosjonelt utroskap og lignende i skjul. Jeg syns det er urettferdig at menn har øye for alle andre kvinner selv om de har en partner. Ville aldri falt meg inn å ligge med eller flørte med en annen mann når jeg er i et forhold. Men menn sin atferd aksepteres fordi det er sånn de er. Jeg tror ikke jeg liker menn da, når de er sånn? Det er jo ikke trygt. Det føles ikke godt. Alle kvinner er en trussel. Det verste er jo at jeg ville ikke vært redd for at han går ifra meg, for det gjør han kanskje ikke. Men utroskap sårer og jeg vil ikke leve med det. Når min eks var utro gråt han og tryglet når jeg gjorde det slutt. Jeg vet han ble lei seg fordi jeg oppdaget det. Han angret jo ikke. Han levde drømmen - en kjæreste han var fornøyd med hjemme og en heit dame på si. Jeg har prøvd å utfordre meg selv. Møtt noen menn, som jeg syns er attraktive og som får meg til å le. Men alle har gitt meg dårlig magefølelse. Ikke hatt sex med noen. Jeg liker litt nerdete, rare menn, de som skiller seg litt ut. Så jeg fikk raskt en del matcher på tinder og to av de sa faktisk at de ikke har fått matcher før. Helt ok det. Men jeg fikk følelsen av at de er ikke bedre enn andre. De sviker de også, en av de fulgte også over 1000 lettkledde damer på instagram. Har også opplevd å bli sjekket opp av gifte menn. En venninne av meg sa en gang at det er lettere å ligge med en gift mann enn en singel mann. Dette ble sagt på et vorspiel. Kvinnene rundt nikket. Den venninnen gikk hjem med en gift mann den kvelden. Husker jeg ble lei meg, er jo ikke sånn det skal være, og jeg tenkte på om det kunne skje meg om jeg giftet meg, at min mann også var så enkel. Jeg klarer det bare ikke. Deres biologiske natur, at det er normalt at dere begjærer hvem som helst, har øynene låst på mobilskjermen fordi det er attraktive kvinner over alt der. Jeg kan ikke ha sex med eller lage middag for en mann som lett hadde valgt noen andre enn meg, om han kunne. Dette har blitt en slags sorg for meg. Føler jeg har innsett noe jeg ikke burde. Jeg skulle ikke visst alt dette, jeg ville vært lykkelig om jeg ikke visste. Men jeg ser det jo. Det rare er at jeg er ikke redd for å bli eldre eller noe slikt, for igjen, jeg opplevde utroskap i mine beste år. Jeg vet om samtlige kvinner som opplevde utroskap svært tidlig. Så på en måte så betyr det jo heller ikke noe at dere er skrudd sammen slik - heller blir sex og kjærlighet med dere meningsløst, ubetydelig og tomt. Jeg trodde jeg var alt for min eks når vi lå sammen. At han valgte meg, følte meg heldig. Men han ville jo valgt så mange andre også. Jeg var ikke spesiell i det hele tatt, og kan aldri være det. Ingen kan da heller være spesiell for meg. Og med dette forstår jeg mer hvorfor flere kvinner velger singellivet. Livet er brutalt, dessverre. En del av meg er sint og skuffet for at der ikke finnes en mannlig versjon av meg selv. Det er jo biologisk umulig.